Gå til innhold
Hundesonen.no

Som hund og katt..


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Ble litt inapirert av tråden under, og lurer på hvordan deres hunden reagerer på å plutselig dumpe borti katt på tur, se katt på avstand, katt som plutselig hopper frem like før hunden osv. har du en hund som blir helt "gal" og som det tar en stund før roer seg? har du en slik hund som stopper opp, ser litt, men rusler raskt like? Eller gir hunden din blaffen? ;)

Ask har endelig roet seg litt når det gjelder katter! Før hev han seg i båndet, og kom med frustrerte bjeffeklynk. Men nå kan han stramme båndet litt, men han roer seg utrolig fort om jeg roer han ned med stemmen, og er rolig selv. Om vi ser katter på avstand er reaksjonen enda mindre. Om det derimot plutselig hopper fram en katt fra en busk like forran snuten på pelsen, får jeg en kradtig reaksjon som ligner den han hadde før han roet seg med katter.

Er storfornøyd med å ha en hund som ikke mister hodet over å se en katt! Har nok en del å gjøre med at vi har katt selv, men han vet hvilken katt som er vår, og hvilke som er fremmede, Disse reagerer han på som beskrevet over, vår egen katt sover han sammen med i hundehuset.

Skrevet

Loke var en kattejager av rang når han kom..han er forsåvidt en kattejager av rang enda *ler* Alt som løper skal jages.Ser han noe som ligner på en fremmed katt et sted så går han på tobein og blir fullstendig tulling.Før pleide han å ta helt av hvis det sto sko på trammen vår for det kunne jo være Lotte :rolleyes: Han jager derimot ikke Lotte lenger med mindre hun innbyr til det, Lillith derimot er fortsatt morsom å jage ute. B) Tror aldri han kommert il å bli helt kul med fremmede katter vi møter på tur. Det er rett og slett for morsomt å jage og har man fått jagd en gang, vel da glemmer man det aldri :)

Skrevet

Bernerne mine elsker katter :)

Spesielt Albin.

Albinkattogkattunge012.jpg

Albinoglillepus002.jpg

Albinoglillepus027.jpg

Albinogkatt005.jpg

Tyson derimot mener at katter til for å jages.

Fremmede katter på tur er det ingen som bryr seg om.

Skrevet

joda, her har naboen nettopp fått seg en ny voksen katt. Og Luke har oppdaget sporten kattejaging <_<

Den første dagen nabokatten var på eiendommen vår, satte han etter den og endte opp hos naboen (naboen er ikke vidre begeistret for hunder) Heldigvis var ikke naboen hjemme, så jeg trampet over dit og hentet bikkja som lå på magen med hodet under naboens trapp der katten gjemte seg. Jeg ga han noen saftige gloser og sendte han hjem. Både i går og i dag har katten spradet over på vårs eiendom og Luke har lukket ørene og flydd etter, men har da heldigvis stoppet akkurat på grensen mellom oss og naboen og kommet tilbake til meg super lykkelig. Det er akkurat som han sier "se så flink jeg var som jaget den ekle katten bort fra vårs hage". Jeg er ikke sikker på hva jeg skal gjøre, jeg kan jo ikke bli sint på han når han snur og kommer tilbake til meg :unsure:

Skrevet

Hunden min er veldig nysgjerrig på Pus. Tror nok hun har lyst til å leke/jage henne. Men Pus er redd og sint.. sitter og freser.

Så jeg kan ikke si mine to går så godt overens. :)

Skrevet

Hunden min er veldig nysgjerrig på Pus. Tror nok hun har lyst til å leke/jage henne. Men Pus er redd og sint.. sitter og freser.

Så jeg kan ikke si mine to går så godt overens. :)

Slik var Ask og pusen her også, da katten kom i hus. men etter en del tilvenning og tilfeldige møter med de to, ligger de sammen i hundehuset i dag.

trur mange er litt redde for å la hund og katt bli vant til hverandre, fordi katten kan gå på hunden og omvendt for den del, men om man aldri lar dem være sammen, bli jo heller ikke forholdet dem imellom bedre..ingen av dem dør av at den andre setter seg i respekt, tvert i mot, men selfølgelig under oppsyn. Blind hund etter påvenning til katt vil vi jo ikke ha, og pus kan jo få beholde halen lenger enn de første ukene feks ;) ;)

Skrevet

Her i huset er det litt delte meninger om katter.

Bogar synes de er moro å løpe etter så lenge de løper. Han bjeffer på de på avstand, men løper kun etter de som prøver å bosette seg i hagen (dvs de som har bosatt seg her til hundenes forargelse...). Men han synes det er enda festeligere å få Vida til å løpe etter de, og så løpe etter selv...

Nirm. Han synes at katter er litt skrekkblantet fryd. Etter at Pingos Sigurd satte sin signatur i øyeeplet hans, så har de liksom vært best å vurdere på avstand. Han jager de ekstremt sjeldent, og om han mot all formodning skulle starte å løpe etter, så er han rask å stoppe. Bryr seg ikke så voldsomt om de på avstand heller.

Vida derimot, er nabokattenes store skrekk. Hu virkelig jager de, og går inn med liv og lyst i jakta. Hu har en helt egen evne å få tak på de, og da trur jeg nok de risikerer å miste et av sine 9 liv i ren skrekk. Heldigvis slipper hu de på kommando, og har ikke bitt hull i de. Bare tygger og lugger litt liksom.

Og det tar opp til flere minutter får pusen er dum nok til å komme inn i hagen igjen.... (hvem sa at katter var kloke???).

Bare litt om en av gamlehundene...

Da jeg var liten, så hadde familien en stor blandingshannhund. Dennis. Han likte alt av dyr som kunne krype og gå, og var eneste hund som fikk være løs i dyrebutikken (han satt musestille og titta på kaninene bare). Kom han inntil dyr, uansett art, så bare snuste han på de. En gang han fant måkeunge, så stod han og snusa i fjæra dens med lukkede øyne...

Han adopterte en kattunge vi fant ute. Den patta i pelsen hans, lå over nakken og sov på han og kunne ikke gå ut uten han. Dessverre har jeg ingen av bildene som ble tatt (forsvunnet i flytting...).

Hadde en katt til. Denne var nok overbevist om at alle hunder var greie, og spankulerte rett bort til en rottweiler tispe som var beryktet for å drepe katter. Skal ikke legge noe menneskelig egenskaper til hva som skjedde, men det som skjedde var at i det rottisen heiv seg etter katta, så hoppa Dennis imellom, og hu beit han i sida. Først jaga han katta opp en lyktestolpe, og etterpå fløy han på dennne tispa. Etter dette kunne han ikke kjøre forbi denne tispa uten å klikke i vinkel... Og han starta ALDRI en slosskamp, bortsett fra denne ene gangen...

Skrevet

Atheo digger pusen vår, men han digger ikke Atheo. Han er nok litt for voldsom! :rolleyes:

Han kjenner pusene til svigers, så de har han et avslappa forhold til, men nabokatta her - den HATER han dypt og inderlig virker det som.

Men jeg tror nok det henger sammen med at den katta har vært her og gitt Lurifaks juling gang på gang. Og Atheo har sett det. Det tåler han ikke! For Lurifaks er jo hans "plagedyr"! :) Men det er bare den katta han utagerer noe så nifst mot! Da er vi grop i målet altså! :rolleyes:;)

Skrevet

Tinka jager katter om hun har muligheten. Er hun i bånd, så stivner hun helt først, for så å legge seg framover i båndet. Er lett å få henne med videre da, og hun glemmer fort at hun så en katt når vi har begynt å gå forbi den.

I gata bor det en gigantisk, oransje katt (seriøst, den er større enn cockeren til venninna mi), og den ble Tinka helt krakilsk av å møte på en gang vi gjorde det. Hang seg framover i båndet, peste og styrte på. Men hun glemte den katten fort når vi hadde gått noen meter etterpå.

Skrevet

Da jeg var liten, så hadde familien en stor blandingshannhund. Dennis. Han likte alt av dyr som kunne krype og gå, og var eneste hund som fikk være løs i dyrebutikken (han satt musestille og titta på kaninene bare). Kom han inntil dyr, uansett art, så bare snuste han på de. En gang han fant måkeunge, så stod han og snusa i fjæra dens med lukkede øyne...

Han adopterte en kattunge vi fant ute. Den patta i pelsen hans, lå over nakken og sov på han og kunne ikke gå ut uten han. Dessverre har jeg ingen av bildene som ble tatt (forsvunnet i flytting...).

Hadde en katt til. Denne var nok overbevist om at alle hunder var greie, og spankulerte rett bort til en rottweiler tispe som var beryktet for å drepe katter. Skal ikke legge noe menneskelig egenskaper til hva som skjedde, men det som skjedde var at i det rottisen heiv seg etter katta, så hoppa Dennis imellom, og hu beit han i sida. Først jaga han katta opp en lyktestolpe, og etterpå fløy han på dennne tispa. Etter dette kunne han ikke kjøre forbi denne tispa uten å klikke i vinkel... Og han starta ALDRI en slosskamp, bortsett fra denne ene gangen...

:) Han hørtes skjønn ut! Minner litt om langhårscollien vi hadde når jeg bodde hjemme. Hun var venner med absolutt alt og det virket nesten som de andre dyrene skjønte hun var ufarlig noen ganger. Hun er det nærmeste jeg har kommet en "Lassie" bortsett fra at hun var dum som et stykke brød ;)

Loke er og en snuser..Etter at kattungen kom i hus har storekatten begynnt å overgå seg selv i å ta med dyr inn. Daglig er det levende mus og fugl her inne som jeg må få ut på et vis. Loke er med på "jakten" og når han får tak i en liten skremt mus eller fugl så blir de behørig undersøkt og får et lite belgernuss ;)

Skrevet

Tja.. Katter ute jaktes på om hundene har vært løse, katter inne har aldri vært et problem.. Ikke for hundene ihvertfall ;) Pusen derimot, syns hunder er oppskrytt.. Og hun vil slettes ikke bo sammen med en - Mari-katten - det er bare teit.. Jeg aner ikke helt hvorfor, for Gubbelille gjorde sitt beste for å overse det lille dyret, som anstrengte seg sånn for å få oppmerksomheten hans.. Hun sneik i matskåla hans, la seg på plassene "hans", la seg mellom han og meg, spaserte omtrent over nesa hans osv.. Og når Gubbelille ikke gadd å bry seg om den lille grå saken, så flyttet hun like gjerne en etasje opp..

Der lever hun som en dronning, de reiser til Sverige for å kjøpe boksmat til henne, for hun liker den bedre enn den man får kjøpt i Norge :rolleyes: Hun tigger som en hund av han som aldri skulle ha seg katt - hun har trent han godt og får alltid smake på det han spiser - og hjertet hans blør når onde 2ne kommer og børster floker, for da piper hun såååå sårt.. Jeg tror ikke hun har det så vondt jeg, hun sier ingenting om ikke matfar er hjemme, så frøkna har tydeligvis lært seg hvem av de som er lettpåvirkelig og ikke.. Hun kommer løpende når hun hører bilen hans, og piper så ynkelig som bare hun kan når han spør om hun er sulten.. De er egentlig ganske søte, gamlingen og katta hans :)

Hun tolererer at det bor hunder i huset, men hun liker ikke å ha de på besøk i slottet hennes, da pisker hun med halen og sniker seg rundt med olmt blikk. Ute rømmer hun når hun ser bikkjedyra, noe som trigger jaktlysten hos belgerdyrene ;) Jeg kan vel egentlig forstå at hun ikke har helt sansen, det er litt vanskelig å forklare henne at hun ikke må løpe, liksom.. ;)

Skrevet

Hehe.... Som hund og katt ja.

Knerten er verdens snilleste gutt, med verdens største morsinstinkt. Han passer på alle katter( og alle andre dyr og mennesker), og våre katter kan hente mat ut av munnen hans. Både pusi og Vipsi elsker Knerten. :)

Felix synes katter er kule, men litt skummle. Har lyst å leke med dem, men tørr ikke gå for nært. Så her lever katter i skjønneste fred. ;)

Vel Vipsi bare må frese til Felix med jevne mellomrom.

Av og til kommer nabokatten Ad inn, og han er bare god å snill, og han vil så gjerne kose med hundene her.

Nå sover Ad i kurven til Felix, men Felix ligger bak ryggen min. Så her lever vi i sus og dus ;)

Skrevet

Chica er ganske rolig når det gjelder katter egentlig. Om hun ser dem, stopper hun opp, og kanskje drar litt i båndet, men det gir seg fort :)

Faktisk er hun venn med en katt. På gården til onkelen min har de en sort katt som Chica pleier å leke med. Noen ganger blir de så ivrige at vi må "ta dem fra hverandre", sånn at ikke Chica skal bli klort eller katten skadet..

Det er litt moro å se at hun kommer overens med andre dyr ;) (katt, kanin, sau)

Skrevet

Hera blir helt paralysert når hun ser katter. Så lenge de sitter stille går det noenlunde greit. Da står hunden somregel bare å stirrer. Men løper katten så trigges instinktet og hun blir ivrig og vil løpe etter. Best å holde henne godt fast, for jeg vet ikke hva som skjer hvis hun skulle fått tak i den. :)

Guest Just me!!
Skrevet

Hunden min er veldig nysgjerrig på Pus. Tror nok hun har lyst til å leke/jage henne. Men Pus er redd og sint.. sitter og freser.

Så jeg kan ikke si mine to går så godt overens. :)

Akkurat sånn er det her og. Men tror egentlig at Pus aldri kommer til å godta Archie, hun vet hun er sjefen uansett ;)

Skrevet

hvis han ser en katt på lang avstand bryr han seg ikke. er katten noen meter unna, og den løper, vil han jage den. men vis vi viser katten til han er han bare nysgjerrig å vil undersøke litt(ikke jage).. hvis han jager en katt og katten stopper opp og freser, stopper han opp og kikker litt rundt og snur seg og later som ingenting! hehe...

Skrevet

hvis Mike ser en katt som løper, så flyra han etter og driter i alt som er i veien, men står katten stille, så stirrer han litt og vil bort og hilse på... men ender opp med at katten løper og han beiner etter, men han rører dem aldri, han stopper når de stopper :huh:

Skrevet

Her i huset lever 3 bikkjer og 1 katt side om side i paradis :huh: . Det er nokså artig å se katta når hun skal inn om morningen og det står et ivrig trekløver i døra og sperrer veien for henne. Hun bare kaster et blikk på dem før hun smetter mellom beina på polartispa og begynner å gni seg oppetter beina på eldstehunden mens hun småprater med henne. Yngstemann synes kattehaler og poter er megafestlig, så han og katta ligger stort sett side ved side på gulvet og skyggebokser.

Katten skal hilse først på bikkjene - SÅ meg <_< Tror de er svært glade i hverandre faktisk!

Skrevet

Eldar reagerer ikke på katter (han bor jo med 6stk). Hvis han er løs ute så kan han jage kattene på gøy, men så får jo også kattene jage han. Yngste pusen og Eldar har jo et veldig spesielt forhold. Di leker jo mye sammen. Koser og kan sove sammen. Jeg har vel skrevet det i et innlegg før, men det ser veldig dumt ut når di jager hverandre, særlig når katta løper etter den digre 90kg bikkja :huh:

Hvis det kommer en ukjent katt inn på eiendommen så blir den fort jaget ut igjen, særlig hvis jeg ber ham å jage den. Ble litt grinete her en tid før vi fikk Eldar, det var en hann-katt som banka mine katter å gikk og markerte ute her og den tissa i barnevogna. Men etter jeg fikk Eldar til å løpe etter den har den ikke kommet hit igjen (karnsje ikke så rart).

Når vi går tur er han ikke intressert i katter, da er nesa godt planta i bakken for å se om han finner noe spennende lukter. Så markerer han jo ørten steder herfra til postkassa (det er 1km). Han er ingen rask turgåer, han blir ofte hengende litt bak.

Skrevet

:huh: Han hørtes skjønn ut! Minner litt om langhårscollien vi hadde når jeg bodde hjemme. Hun var venner med absolutt alt og det virket nesten som de andre dyrene skjønte hun var ufarlig noen ganger. Hun er det nærmeste jeg har kommet en "Lassie" bortsett fra at hun var dum som et stykke brød :)

Loke er og en snuser..Etter at kattungen kom i hus har storekatten begynnt å overgå seg selv i å ta med dyr inn. Daglig er det levende mus og fugl her inne som jeg må få ut på et vis. Loke er med på "jakten" og når han får tak i en liten skremt mus eller fugl så blir de behørig undersøkt og får et lite belgernuss :D

Ja, nå ER jeg nysgjerrig, hva skjedde med denne villkatten som kom i huset? :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...