Gå til innhold
Hundesonen.no

Som hund og katt..


MarieR

Recommended Posts

Ble litt inapirert av tråden under, og lurer på hvordan deres hunden reagerer på å plutselig dumpe borti katt på tur, se katt på avstand, katt som plutselig hopper frem like før hunden osv. har du en hund som blir helt "gal" og som det tar en stund før roer seg? har du en slik hund som stopper opp, ser litt, men rusler raskt like? Eller gir hunden din blaffen? ;)

Ask har endelig roet seg litt når det gjelder katter! Før hev han seg i båndet, og kom med frustrerte bjeffeklynk. Men nå kan han stramme båndet litt, men han roer seg utrolig fort om jeg roer han ned med stemmen, og er rolig selv. Om vi ser katter på avstand er reaksjonen enda mindre. Om det derimot plutselig hopper fram en katt fra en busk like forran snuten på pelsen, får jeg en kradtig reaksjon som ligner den han hadde før han roet seg med katter.

Er storfornøyd med å ha en hund som ikke mister hodet over å se en katt! Har nok en del å gjøre med at vi har katt selv, men han vet hvilken katt som er vår, og hvilke som er fremmede, Disse reagerer han på som beskrevet over, vår egen katt sover han sammen med i hundehuset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke var en kattejager av rang når han kom..han er forsåvidt en kattejager av rang enda *ler* Alt som løper skal jages.Ser han noe som ligner på en fremmed katt et sted så går han på tobein og blir fullstendig tulling.Før pleide han å ta helt av hvis det sto sko på trammen vår for det kunne jo være Lotte :rolleyes: Han jager derimot ikke Lotte lenger med mindre hun innbyr til det, Lillith derimot er fortsatt morsom å jage ute. B) Tror aldri han kommert il å bli helt kul med fremmede katter vi møter på tur. Det er rett og slett for morsomt å jage og har man fått jagd en gang, vel da glemmer man det aldri :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, her har naboen nettopp fått seg en ny voksen katt. Og Luke har oppdaget sporten kattejaging <_<

Den første dagen nabokatten var på eiendommen vår, satte han etter den og endte opp hos naboen (naboen er ikke vidre begeistret for hunder) Heldigvis var ikke naboen hjemme, så jeg trampet over dit og hentet bikkja som lå på magen med hodet under naboens trapp der katten gjemte seg. Jeg ga han noen saftige gloser og sendte han hjem. Både i går og i dag har katten spradet over på vårs eiendom og Luke har lukket ørene og flydd etter, men har da heldigvis stoppet akkurat på grensen mellom oss og naboen og kommet tilbake til meg super lykkelig. Det er akkurat som han sier "se så flink jeg var som jaget den ekle katten bort fra vårs hage". Jeg er ikke sikker på hva jeg skal gjøre, jeg kan jo ikke bli sint på han når han snur og kommer tilbake til meg :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er veldig nysgjerrig på Pus. Tror nok hun har lyst til å leke/jage henne. Men Pus er redd og sint.. sitter og freser.

Så jeg kan ikke si mine to går så godt overens. :)

Slik var Ask og pusen her også, da katten kom i hus. men etter en del tilvenning og tilfeldige møter med de to, ligger de sammen i hundehuset i dag.

trur mange er litt redde for å la hund og katt bli vant til hverandre, fordi katten kan gå på hunden og omvendt for den del, men om man aldri lar dem være sammen, bli jo heller ikke forholdet dem imellom bedre..ingen av dem dør av at den andre setter seg i respekt, tvert i mot, men selfølgelig under oppsyn. Blind hund etter påvenning til katt vil vi jo ikke ha, og pus kan jo få beholde halen lenger enn de første ukene feks ;) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det litt delte meninger om katter.

Bogar synes de er moro å løpe etter så lenge de løper. Han bjeffer på de på avstand, men løper kun etter de som prøver å bosette seg i hagen (dvs de som har bosatt seg her til hundenes forargelse...). Men han synes det er enda festeligere å få Vida til å løpe etter de, og så løpe etter selv...

Nirm. Han synes at katter er litt skrekkblantet fryd. Etter at Pingos Sigurd satte sin signatur i øyeeplet hans, så har de liksom vært best å vurdere på avstand. Han jager de ekstremt sjeldent, og om han mot all formodning skulle starte å løpe etter, så er han rask å stoppe. Bryr seg ikke så voldsomt om de på avstand heller.

Vida derimot, er nabokattenes store skrekk. Hu virkelig jager de, og går inn med liv og lyst i jakta. Hu har en helt egen evne å få tak på de, og da trur jeg nok de risikerer å miste et av sine 9 liv i ren skrekk. Heldigvis slipper hu de på kommando, og har ikke bitt hull i de. Bare tygger og lugger litt liksom.

Og det tar opp til flere minutter får pusen er dum nok til å komme inn i hagen igjen.... (hvem sa at katter var kloke???).

Bare litt om en av gamlehundene...

Da jeg var liten, så hadde familien en stor blandingshannhund. Dennis. Han likte alt av dyr som kunne krype og gå, og var eneste hund som fikk være løs i dyrebutikken (han satt musestille og titta på kaninene bare). Kom han inntil dyr, uansett art, så bare snuste han på de. En gang han fant måkeunge, så stod han og snusa i fjæra dens med lukkede øyne...

Han adopterte en kattunge vi fant ute. Den patta i pelsen hans, lå over nakken og sov på han og kunne ikke gå ut uten han. Dessverre har jeg ingen av bildene som ble tatt (forsvunnet i flytting...).

Hadde en katt til. Denne var nok overbevist om at alle hunder var greie, og spankulerte rett bort til en rottweiler tispe som var beryktet for å drepe katter. Skal ikke legge noe menneskelig egenskaper til hva som skjedde, men det som skjedde var at i det rottisen heiv seg etter katta, så hoppa Dennis imellom, og hu beit han i sida. Først jaga han katta opp en lyktestolpe, og etterpå fløy han på dennne tispa. Etter dette kunne han ikke kjøre forbi denne tispa uten å klikke i vinkel... Og han starta ALDRI en slosskamp, bortsett fra denne ene gangen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atheo digger pusen vår, men han digger ikke Atheo. Han er nok litt for voldsom! :rolleyes:

Han kjenner pusene til svigers, så de har han et avslappa forhold til, men nabokatta her - den HATER han dypt og inderlig virker det som.

Men jeg tror nok det henger sammen med at den katta har vært her og gitt Lurifaks juling gang på gang. Og Atheo har sett det. Det tåler han ikke! For Lurifaks er jo hans "plagedyr"! :) Men det er bare den katta han utagerer noe så nifst mot! Da er vi grop i målet altså! :rolleyes:;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka jager katter om hun har muligheten. Er hun i bånd, så stivner hun helt først, for så å legge seg framover i båndet. Er lett å få henne med videre da, og hun glemmer fort at hun så en katt når vi har begynt å gå forbi den.

I gata bor det en gigantisk, oransje katt (seriøst, den er større enn cockeren til venninna mi), og den ble Tinka helt krakilsk av å møte på en gang vi gjorde det. Hang seg framover i båndet, peste og styrte på. Men hun glemte den katten fort når vi hadde gått noen meter etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten, så hadde familien en stor blandingshannhund. Dennis. Han likte alt av dyr som kunne krype og gå, og var eneste hund som fikk være løs i dyrebutikken (han satt musestille og titta på kaninene bare). Kom han inntil dyr, uansett art, så bare snuste han på de. En gang han fant måkeunge, så stod han og snusa i fjæra dens med lukkede øyne...

Han adopterte en kattunge vi fant ute. Den patta i pelsen hans, lå over nakken og sov på han og kunne ikke gå ut uten han. Dessverre har jeg ingen av bildene som ble tatt (forsvunnet i flytting...).

Hadde en katt til. Denne var nok overbevist om at alle hunder var greie, og spankulerte rett bort til en rottweiler tispe som var beryktet for å drepe katter. Skal ikke legge noe menneskelig egenskaper til hva som skjedde, men det som skjedde var at i det rottisen heiv seg etter katta, så hoppa Dennis imellom, og hu beit han i sida. Først jaga han katta opp en lyktestolpe, og etterpå fløy han på dennne tispa. Etter dette kunne han ikke kjøre forbi denne tispa uten å klikke i vinkel... Og han starta ALDRI en slosskamp, bortsett fra denne ene gangen...

:) Han hørtes skjønn ut! Minner litt om langhårscollien vi hadde når jeg bodde hjemme. Hun var venner med absolutt alt og det virket nesten som de andre dyrene skjønte hun var ufarlig noen ganger. Hun er det nærmeste jeg har kommet en "Lassie" bortsett fra at hun var dum som et stykke brød ;)

Loke er og en snuser..Etter at kattungen kom i hus har storekatten begynnt å overgå seg selv i å ta med dyr inn. Daglig er det levende mus og fugl her inne som jeg må få ut på et vis. Loke er med på "jakten" og når han får tak i en liten skremt mus eller fugl så blir de behørig undersøkt og får et lite belgernuss ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Katter ute jaktes på om hundene har vært løse, katter inne har aldri vært et problem.. Ikke for hundene ihvertfall ;) Pusen derimot, syns hunder er oppskrytt.. Og hun vil slettes ikke bo sammen med en - Mari-katten - det er bare teit.. Jeg aner ikke helt hvorfor, for Gubbelille gjorde sitt beste for å overse det lille dyret, som anstrengte seg sånn for å få oppmerksomheten hans.. Hun sneik i matskåla hans, la seg på plassene "hans", la seg mellom han og meg, spaserte omtrent over nesa hans osv.. Og når Gubbelille ikke gadd å bry seg om den lille grå saken, så flyttet hun like gjerne en etasje opp..

Der lever hun som en dronning, de reiser til Sverige for å kjøpe boksmat til henne, for hun liker den bedre enn den man får kjøpt i Norge :rolleyes: Hun tigger som en hund av han som aldri skulle ha seg katt - hun har trent han godt og får alltid smake på det han spiser - og hjertet hans blør når onde 2ne kommer og børster floker, for da piper hun såååå sårt.. Jeg tror ikke hun har det så vondt jeg, hun sier ingenting om ikke matfar er hjemme, så frøkna har tydeligvis lært seg hvem av de som er lettpåvirkelig og ikke.. Hun kommer løpende når hun hører bilen hans, og piper så ynkelig som bare hun kan når han spør om hun er sulten.. De er egentlig ganske søte, gamlingen og katta hans :)

Hun tolererer at det bor hunder i huset, men hun liker ikke å ha de på besøk i slottet hennes, da pisker hun med halen og sniker seg rundt med olmt blikk. Ute rømmer hun når hun ser bikkjedyra, noe som trigger jaktlysten hos belgerdyrene ;) Jeg kan vel egentlig forstå at hun ikke har helt sansen, det er litt vanskelig å forklare henne at hun ikke må løpe, liksom.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.... Som hund og katt ja.

Knerten er verdens snilleste gutt, med verdens største morsinstinkt. Han passer på alle katter( og alle andre dyr og mennesker), og våre katter kan hente mat ut av munnen hans. Både pusi og Vipsi elsker Knerten. :)

Felix synes katter er kule, men litt skummle. Har lyst å leke med dem, men tørr ikke gå for nært. Så her lever katter i skjønneste fred. ;)

Vel Vipsi bare må frese til Felix med jevne mellomrom.

Av og til kommer nabokatten Ad inn, og han er bare god å snill, og han vil så gjerne kose med hundene her.

Nå sover Ad i kurven til Felix, men Felix ligger bak ryggen min. Så her lever vi i sus og dus ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chica er ganske rolig når det gjelder katter egentlig. Om hun ser dem, stopper hun opp, og kanskje drar litt i båndet, men det gir seg fort :)

Faktisk er hun venn med en katt. På gården til onkelen min har de en sort katt som Chica pleier å leke med. Noen ganger blir de så ivrige at vi må "ta dem fra hverandre", sånn at ikke Chica skal bli klort eller katten skadet..

Det er litt moro å se at hun kommer overens med andre dyr ;) (katt, kanin, sau)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hera blir helt paralysert når hun ser katter. Så lenge de sitter stille går det noenlunde greit. Da står hunden somregel bare å stirrer. Men løper katten så trigges instinktet og hun blir ivrig og vil løpe etter. Best å holde henne godt fast, for jeg vet ikke hva som skjer hvis hun skulle fått tak i den. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Hunden min er veldig nysgjerrig på Pus. Tror nok hun har lyst til å leke/jage henne. Men Pus er redd og sint.. sitter og freser.

Så jeg kan ikke si mine to går så godt overens. :)

Akkurat sånn er det her og. Men tror egentlig at Pus aldri kommer til å godta Archie, hun vet hun er sjefen uansett ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis han ser en katt på lang avstand bryr han seg ikke. er katten noen meter unna, og den løper, vil han jage den. men vis vi viser katten til han er han bare nysgjerrig å vil undersøke litt(ikke jage).. hvis han jager en katt og katten stopper opp og freser, stopper han opp og kikker litt rundt og snur seg og later som ingenting! hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset lever 3 bikkjer og 1 katt side om side i paradis :huh: . Det er nokså artig å se katta når hun skal inn om morningen og det står et ivrig trekløver i døra og sperrer veien for henne. Hun bare kaster et blikk på dem før hun smetter mellom beina på polartispa og begynner å gni seg oppetter beina på eldstehunden mens hun småprater med henne. Yngstemann synes kattehaler og poter er megafestlig, så han og katta ligger stort sett side ved side på gulvet og skyggebokser.

Katten skal hilse først på bikkjene - SÅ meg <_< Tror de er svært glade i hverandre faktisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldar reagerer ikke på katter (han bor jo med 6stk). Hvis han er løs ute så kan han jage kattene på gøy, men så får jo også kattene jage han. Yngste pusen og Eldar har jo et veldig spesielt forhold. Di leker jo mye sammen. Koser og kan sove sammen. Jeg har vel skrevet det i et innlegg før, men det ser veldig dumt ut når di jager hverandre, særlig når katta løper etter den digre 90kg bikkja :huh:

Hvis det kommer en ukjent katt inn på eiendommen så blir den fort jaget ut igjen, særlig hvis jeg ber ham å jage den. Ble litt grinete her en tid før vi fikk Eldar, det var en hann-katt som banka mine katter å gikk og markerte ute her og den tissa i barnevogna. Men etter jeg fikk Eldar til å løpe etter den har den ikke kommet hit igjen (karnsje ikke så rart).

Når vi går tur er han ikke intressert i katter, da er nesa godt planta i bakken for å se om han finner noe spennende lukter. Så markerer han jo ørten steder herfra til postkassa (det er 1km). Han er ingen rask turgåer, han blir ofte hengende litt bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:huh: Han hørtes skjønn ut! Minner litt om langhårscollien vi hadde når jeg bodde hjemme. Hun var venner med absolutt alt og det virket nesten som de andre dyrene skjønte hun var ufarlig noen ganger. Hun er det nærmeste jeg har kommet en "Lassie" bortsett fra at hun var dum som et stykke brød :)

Loke er og en snuser..Etter at kattungen kom i hus har storekatten begynnt å overgå seg selv i å ta med dyr inn. Daglig er det levende mus og fugl her inne som jeg må få ut på et vis. Loke er med på "jakten" og når han får tak i en liten skremt mus eller fugl så blir de behørig undersøkt og får et lite belgernuss :D

Ja, nå ER jeg nysgjerrig, hva skjedde med denne villkatten som kom i huset? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...