Tenkende hunder

[belgerac]

Sitter og leser om gjeter- og vokterrasen Beauceron. Dette er i følge beskrivelsen "en reflektert hund -en hund som tenker" (!)

Hvordan i all verden kan man si at en hund er reflektert?? *lure veldig på hvordan lære en Reflektert hund å sitte bamse *

Er hunden din en Sokrates?

Min rase er både lettlært og intelligent (til hund å være), men har ikke inntrykk av at de er så reflekterte akkurat.. I grunnen ganske impulsive -på godt&vondt

[Mud]

Nå har vi samme rase, så mulig jeg ikke bør svare, men nei..overhodet ikke..

Loke er så langt fra en filosof som man kan komme. Eller kanskje ikke...han har jo en uslåelig livsfilosofi..Alt er grisekult helt til det motsatte er grundig bevist, men vi hopper av glede uansett

Men det å sette seg ned å gruble er nok ikke hans stil

[Huldra]

Jeg har fått høre av både oppdretter og adferdsterapeut at Tulla er en "tenker". Har dessverre ikke merket så mye til akkurat det.. <_< Men så var det kanskje ikke Sokrates de tenkte på da de sa det..

[Fillerya]

Tussie er nok ingen filosof. Nå er hun ikke så gammel og har fortsatt en ubekymret og spontan oppførsel. Likevel kan hun fint sitte lenge og se ut av vinduet og speide mot skogen, ser på fuglene og folk som går forbi, hvem vet hva hun tenker på da..

[Argyr]

Den ene er defintivt en tenker, og har vært det siden han var liten. Jeg skulle gitt veldig, veldig mye for å få vite hva som foregår i hodet hans til tider (kanskje han bare lurer oss?)!

[Moghrebi]

Mitt lille sloughi-monster er nok heller en drømmer enn en tenker. Han sover mye, og drømmer med masse småboffing og rykninger i beina. Jeg lurer på hva det er han løper etter i drømmene sine. Noen ganger boffer han advarende (drømmer han om naboens katt?) men for det meste er det lekeboff. Han er en utrolig leken hund. :-)

Noen filosof er han definitivt ikke. Overgangen fra mastiff (Boerboel) til mynde (Sloughi) var stor i så måte. Boerboelen min var en tenker, mens Sloughien definitivt er av typen "handle først, tenke etterpå". Det beste ordet for å beskrive ham er vel "HÆ?". Han handler utifra impulser heller enn innlæring, og uansett hvor ofte jeg terper på at han ikke skal gå ned fra fortauskanten så MÅ han bare avsted fordi han er interessert i noe på motsatt side av gata. At en 40 tonns Oslotrikk er i ferd med å skulle passere oss er liksom uvesentlig i den forbindelse. "Jeg så da virkelig en kjenning på andre sida av gata?" er langt viktigere enn allverdens trikker, busser, trailere, brannbiler og andre digre ting som dundrer forbi.

[MarieR]

Ask "tenker" vel mer slik: Tenke og reflektere kan man om høyst nødvendig gjøre når man er ferdig med det man burde tenkt over. og når jeg da er ferdig med det, er ikke tenking og reflektering nødvendig lenger..!

Så nei, han er nok ingen sokrates. Men. Hunder må faktisk tenke. "Tenke" blir nok ikke riktig ord, men de er slett ikke dumme, noe er faktisk på jobb oppe i nøtte demses..det ser jo hundeeiere hver dag..

[Tonje]

Jeg har ikke fått inntrykk av at Ike er noen tenker,men instruktøren på kurset vi går mener at han er det.Han hiver seg ikke ut i ting(hun skulle sett han når han løper villmann innover skogen )før han har tenkt seg litt om sier hun

[belgerac]

Vel... min hund kan også være litt vel-kalkulert, til tider... Hun kaster seg ikke uten videre inn i ting. F.eks når vi sparker fotball ute i hagen ser hun ut som hun får el-støt dersom ballen havner på den faste bæsje-plassen hennes Er veldig nøye slik. Kan også være litt nøye på å hive seg utpå diverse utfordringer etter kommando fra meg (høh?!) Men om hun får velge HELT på egen hånd, lar hun seg sjelden vippe av pinnnen - og går på med krumm hals. Særlig om det har med instinkter å gjøre... Det meste med bevegelser skal sjekkes ut, IHVERTFALL!

Men jeg har store vansker med å kalle bikkja "Reflektert", uansett

[TonjeM]

Vel, dette med tenkende hunder - jeg synes jeg har 2 helt motsatte hunderaser. Flatcoaten er befriende tom for enhver tankevirksomhet virker det som.. Litt ironisk, da han var liten hadde han veldig fluffy valpepels på ørene sine, slik at forfra så han ut som en liten sort Einstein med den "øresveisen". Han er desidert den mest kørka hunden jeg noen gang har hatt - til gjengjeld tar han det igjen i entusiasme, glede og iver. Han er vel en av de mest elskelige vesener på jord tror jeg. La gå at han er glemsk - helt vanvittig glemsk men han er dog blitt bedre, så nå kan han - i en alder av 3 år - hold dere fast - faktisk lært seg sitt! (Ikke lett å dressere en hund som ikke husker hva han fikk belønning for..) Og han sitter som en avlvorstung prest - tydelig at det krever alt av han!

Basenjien derimot... oj oj oj. Veloverveid beskriver nok henne. Hun er en ordentlig liten filosof - men hennes filosofi er ikke så high fly som Sokrates eller Kant, ei heller spesielt sympatisk etter menneskelig målestokk - hennes livsfilosofi er i et nøtteskall "Whats in it for me?". Er det ikke lønnsomt for henne, så er det bare uinteressant... Og hun lar seg ikke presse av slike ting som flokk eller hierarki, ei heller lar hun seg kjøpe med mat (!) så en slags integritet har hun også. Alt sjekkes ut i forkant om det kan utgjøre en fare - og mye er farlig i hennes verden. Utspekulert synes hun å være også - da vi kastet hennes personlige lenestol da vi flyttet, kjørte hun et voldsomt, langvarig opplegg for å overta gubbens lenestol (long story, men himmel som jeg moret meg! Gubben hadde ikke sjans..) Enden på visa var at vi måtte kjøpe en lenestol til til gubben, så stua ble overfylt og er til dags dato som enslags komprimert agility-bane (om bikkja er bortskjemt? Å neida, må jo være gubben som er bortskjemt!). Hvordan hun oppfører seg for å oppnå goder til seg selv, gjennomsyrer hele hennes vesen og er virkelig interessant å observere. Hun kan virke stokkdum, men jeg vet at det er ikke tilfelle - her er det en slags hunde-einstein ute og går - men i ondskapens tjeneste!