Gå til innhold
Hundesonen.no

Utekatt?


swimzy

Recommended Posts

jeg må nok ærlig innrømme jeg har kun 1 av kattene mine ute litt om dagen! vi har nemlig motorvei rett nedenfor så er redd for at de skal bli påkjørt!! men når vi flytter til ett større hus, så skal jeg sørge for at vi flyttet ett sted det er trygt å ha kattene ute!! er så glad i pusene å er redd for å miste dem! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det katter ut og inn hele dagen :o

Kan nesten bli lei av å være dørvakt siden det er 6katter som skal ut og inn. jeg har aldri reine ruter lenger heller for Nicodemus skraper med labba på vinduet når han vil inn. Dette har yngstemann snappa opp. Når det har regna å di skraper på rutene blir jeg nesten gal, en forferdelig lyd altså! Så slipper vi jo hunden inn og ut, så det er trafikk hele dagen i terassedøra. På vinteren er det ikke så mye trafikk da for da vil jo hele bølingen være inne i varmen :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har to innepuser. de er egentlig vant med å være ute men her vi bor nå er det en veldig trafikert vei så jeg tar ikke sjansen.

jeg leker med de hver dag og flere gang for dagen.

tror det går greit. de maser ikke på å gå ut.

de har et kjempe klatrestativ som går opp til taket som de bruker mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utekatt og innekatt vil jeg vel kalle han... han er inne og purker i sofaen om dagen, og om natta må han være ute=)

Mine er omvendt! Jeg har de inne om natten (av hensyn til naboer og dem selv) og så er de ute om dagen (i fullt lys for å minske sjansen for påkjørsler... jeg er hønemor..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hann-kattunge på 13uker...som såvidt har begynt å gå ut av seg selv ;)

Litt bekymret...fordi vi bor ved en veldig traffikert vei..men han lærer ikke om vi stenger han inne hele livet, og det er ikke aktuelt engang :P

Katten til onkel og tante er innekatt...den tør ikke jeg SE på engang..mannevond..

Han flyr på alt&alle, uten grunn...tante har vært på legevakta flere ganger...

Men,men...

Men han min, er for det meste inne...han har blitt govenn med no naboer som forer han.... :)

Dumme teite gamle kjerringer... ;)

Men...han kommer alltid inn igjen...og om natta er det ikke snakk om at han skal være ute...

Stakkars lille pusen :P thihi...

Men han blir nok både inne & ute pus... :(

Godt for bikkja når han er ute...hehe... ;)

For han er skikkelig plagsom ovenfor henne ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har to innepuser. de er egentlig vant med å være ute men her vi bor nå er det en veldig trafikert vei så jeg tar ikke sjansen.

jeg leker med de hver dag og flere gang for dagen.

tror det går greit. de maser ikke på å gå ut.

de har et kjempe klatrestativ som går opp til taket som de bruker mye.

samme her! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mildur min går ut og inn som hun vil (bortsett fra på natta).

Jeg ser ikke noe galt i å ha innekatt så lenge den får være ute i bånd eller luftegård nå og da. Noe som provoserer meg så inni huttiheita er når folk (mener ikke dere..) sier at de som ikke har kattene alene ute er fæle mot kattene - mens de selv ikke engang gidder å kjøpe ordentlig fôr og vaksinere pusen. Jaujau.

Ps. så skjønner jeg ikke hvorfor folk er nødt til å ha _kattungene_ sine alene ute. En katt har ikke utviklet retningssansen før i 9 mnd alder el når det nå var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sniken min er inne når han,vil når jeg er hjemme. Når jeg kommer fra jobb kommer han alltid løpende med halen i været og mjauer og koser, for da skal han bli med å ha middag. Så vil han gjerne ligge på sofaen å få kos og hvile litt. Når kvelden siger på og det begynner å bli sent sier han fra at han vil ha kveldsmat. Så er det ut og snike til natta. På morgenen tømmer jeg litt for i skåla før jeg drar på jobb, og som regel er han i nærheten og kommer løpende når han hører det klirre i skåla.. Det er nok av plasser ute som han kan ligge i skjul for vær og vind og andre skapninger/folk, så jeg tror han trives mye bedre ute enn inne. Er så mye mer spennende ute også, og frisk luft. Det hender han vil være ute selv om jeg er inne også, så han trives med det. Enda han er kastrert så er han ganske aktiv, er nøye med at han ikke skal bli feit for da synker vel aktiviteten også. Tykk pels har han også. Snart flytter jeg i eget hus, og da lurer jeg på å installere kattedør. :huh: Tror den katten hadde kjedet vettet av seg om han skulle vært inne hele tiden. MEN han er heldigvis flink å passe seg for biler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge kattene våre går inn og ut som de vil. De har katteluke. Vi har den enkleste modellen, så heldigvis har vi ikke hatt besøk av katter som ikke er våres.

Vi har nå hatt hankatten i 1 år. Han har vært mye mer ute nå i sommer enn i fjor høst og vinter.

Hunkatten vår er snart 1 år og hun er ikke ute så lenge om gangen som storebroren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår katt har alltid vert ute/inne katt. Hun liker best å vere inne, ligge i fange og kose, hun sier alltid fra om hun må ut, og liker veldi godt å vere ute når det er fint ver. Har ofte snudd i døra om vere ikke har vert fint nok :P Men hun er alltid ute om natta, det er fordi mamma ikke gidder jobben med kattedo. Men da hun var ung nok til ha kattunger (hun er 15 nå) fikk hun vere inne om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si mg enig med Mia Cavalier her... Folk klager på innekatter og at de ikke kan ha et nomalt liv eller ha det bra, men se på alle de kattene som er ute overalt og ikke får stell da. Ukastrerte/steriliserte som går rundt og lager x antall flere kattunger som skal vokse opp til et dårlig liv.

De som bor i nærheten av trafikkert vei, kan ende opp halvdøde og pines de siste minuttene (timene??? dagene??) til de dør fordi den som kjørte på dem ikke stoppet, eller eier for den del bare tror at katten er ute å "streifer noen dager".

Eller de som lever på dårlig mat, kan slite med urinstein lenge lenge og plages fordi eier kanskje aldri ser at katten er på do og faktisk har smerter med det..

osv osv osv. jeg kan nevn opp grunner i fleng, men lar det være.

Gidder heller ikke henge ut folk her inne, men føler noen seg truffet av det jeg sier, så er det sikkert helt sant. ;) (nei, sier ikke at noen her inne er sånn, bare for å understreke det atterengang fordi jeg veit åssen ting er her på sonen)

Så, takke meg til mine innekatter som slipper å dra med lopper inn til meg om sommern, som ikke kommer med halvdaue fugler eller mus som jeg må ta livet av fordi katta syns det er gøy å leke med dem, som ikke er så utsatt for sykdommer de kan bli smittet av ute, som ikke kommer hjem arrete og jævelige fordi de atter engang ikke gikk sammen med nabokatta, eller som blir kidnappet av naboens katt (ja, det har skjedd meg faktisk), eller som regelrett blir jaget opp i en busk, tisset på og angrepet så den faller ned for å knuse bekkenet så eneste alternativ er å avlive. (de to siste hendelsene var det samme nabokatt som forårsaket hos meg). Ellers som ikke blir skutt av en eller annen nabo som er drittlei av at katta driter i blomster bedet, eller eller eller...

Takke meg til mine innekatter som hører på det jeg har å si til dem, som alltid er der om jeg trenger dem, som sier fra da de trenger meg, og som er med meg i tykt og tynt.

Så det så! :rolleyes: B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mildur min går ut og inn som hun vil (bortsett fra på natta).

Jeg ser ikke noe galt i å ha innekatt så lenge den får være ute i bånd eller luftegård nå og da. Noe som provoserer meg så inni huttiheita er når folk (mener ikke dere..) sier at de som ikke har kattene alene ute er fæle mot kattene - mens de selv ikke engang gidder å kjøpe ordentlig fôr og vaksinere pusen. Jaujau.

Ps. så skjønner jeg ikke hvorfor folk er nødt til å ha _kattungene_ sine alene ute. En katt har ikke utviklet retningssansen før i 9 mnd alder el når det nå var.

Det siste du sier der er faktisk fullstendig feil... Kattungen vet godt hvor den bor om den er 15 uker eller 9mnd. Jeg hadde ingen betenkeligheter med å slippe ut Lillith når hun var 18 uker (da hadde hun allerede vært utekatt hos forrige eier).

Min familie har hatt katter i alle år og vi har bare mistet tre av de. Den ene var en godt voksen hunkatt som bare forsvant en dag og var borte i et helt år før hun kom tilbake alvorlig syk (en slags magekatarr), en annen ble påkjørt på en vei som førte opp til et hus og en gård..Altså en helt vanlig innkjørsel.. den tredje døde når den tygde over en ledning som kattunge.

Allikevel har jeg gamlemor og kattunge ute ved en halveis traffikert vei og jeg bruker ikke bur på kattungen om natten og når jeg er borte *fysjom*

Men de får royal canine, er strerilisert/skal steriliseres og kommer til dyrlegen er de syke så da er jeg vel ikke så ille allikevel :P (selv om Lotte er overvektig.. men hun får tross alt diettfòr så jeg prøver!)

Mulig jeg er litt gammeldags, men jeg er oppvokst med stallkatter og gårdskatter rundt meg - de var aldri hos vetten og spiste det de fikk (friskies og matrester med ujevne mellomrom)- og jommen var de ikke friske, kjælne og lykkelige alle man. Gamle ble de og, bortsett fra ei som gikk med i treskeren av alle ting..

Tror det handler om hva man har erfart selv..min erfaring med innekatt er utelukkende negativ og jeg kommer aldri til å føle at det er en naturlig måte å ha katt på like lite som jeg synes det er naturlig å bruke bur dag og natt på hund.Jeg er oppvokst med dyr rundt meg og har erfart fra jeg var pitteliten at valper kan tygge på ting, tisse her og der og katter kommer inn med mus og fugl. Og noen ganger dør de.Kattene våre dro aldri på "ferie" slik noen av nabobarna sine gjorde. Katten døde fordi den levde og alt levende skal dø. Enkelt og greit..

På grunn av de erfaringene føler jeg at det riktigste er å gi dyrene et mest mulig naturlig liv og hvis jeg ikke klarer det så har jeg ikke de dyrene. For å si det sånn: dere som ikke får sove hvis katten er ute å kan skade seg, jeg får ikke sove hvis katten min er innesperret. For meg er en katt... en katt som skal oppføre seg og leve som en katt. Om det betyr at den ender sitt liv flat i asfalten so be it.. jeg kommer ikke til å ha dårlig samvittighet hvis det skjer. Jeg ville blitt lei meg selvfølgelig, men slik er nå livets gang.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...