Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke Hunderaser liker du?


pappasito

Recommended Posts

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Har en ganske lang liste, men dette er favorittene:

- Groenendael

- Lapsk Vallhund

- Toller

- Tervueren

- American Akita

- Portugisisk Vannhund

- Parson Russell Terrier

- Mudi

- Mops

- Beauceron

- Flatcoated retriever

- strihåret Dachs

- Laekenois

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forandrer seg hele tiden men...

- Flatcoated retriever (kommer alltid til å være favoritten!)

- Boxer

- Toller

- Australsk gjeterhund

- Landseer

- Berner sennenhund

Sånn bruksmessig er flaten en sikker vinner.. den kan jo brukes til alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji :) -Den er virkelig mitt hjerte nær, og jeg håper og tror at jeg vil leve resten av mitt liv med disse fantastiske sjelene.

Ellers er det jo mange raser som jeg er fascinert av:

-Whippet

-Shiba Inu

-Faraohund

Samt en stor del av myndene.

Det viktigste for meg er at det er en anatomisk korrekt hund, slik at den fungerer godt helsemessig. (Ingen hunder som har "løpt på en murvegg" eller er dobbelt så lang i rygg som i ben) I tillegg foretrekker jeg en hund som er grasiøs, korthåret og mellomstor med tonnevis av personlighet. Jeg liker også hunder som Grand Danios og Ridgebackene, men disse blir for store til at jeg kunne hatt dem selv. De rasene jeg liker utenom mine kriterier er Sheltien og Corgien. Simpelthen fordi jeg kjenner endel herlige individer av disse slagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er endel raser jeg liker veldig godt, så skriver bare opp de jeg kunne tenkt meg å hatt:

1. Toller (får til våren :) )

2. Flat coated retriever.

3. Golden og Labbis (jaktversjonene)

4. Korthåret vorsthe

Er vel ganske så tydelig hvilket felt jeg interesserer meg for B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

off, det er så mange. Men her er et lite utvalg:

Korthåret vorsteh

Engelsk springer spaniel

stor puddel

lanacaster heeler

dansk/svensk gårdshund

doberman

golden retriver

labrador

tror bare jeg må avslutte, eller så blir jeg sittende å skrive resten av natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er å blir gruppe 1 menneske. Har noen favoritter der:

Australsk Kelpie

Tervueren

Schäfer

Welsh Corgy Cardigan

Det er vell kun en hund som sniker seg inn uten å være i den gruppen som jeg kunne tenkt meg å ha i huset nå og det er glatthåret Spansk Galgo.

Ellers fins det mange fine hunder der ute, men det er ikke alle jeg tror passer meg akkurat nå. Bla så liker jeg veldig godt Border Terrier, men jeg tror det blir en personlighets kræsj a v sterke meninger. Working Springer er også hunder jeg har sansen for, men jeg blir så stresset selv av å trene dem (samboer har det), hadde fått sammenbrudd. Lapsk Vallhund er muligens på vei opp på "kan ha i hus" listen, men så grøsser jeg når jeg treffer hunder av lapphund rasen som bare bjeffer-bjeffer og bjeffet (generelt mange av gruppe 5 hundene faller ut her for meg). Boxer har jeg også sansen for, men blir avskrekket av alle sykdommene. Jeg får komme tilbake til den rasen når dem har kommet lengre i forebyggingen av sykdommet. Briard har jeg også sansen for, men da vil jeg først trappe ned mine høye mål og glede meg over pelsstell.

Jeg kan sikkert fortsette i en evighet, men jeg stopper her jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grand Danois

Beagel

Lekland Terrier

Parson russel terrier

Grand Danois: Dette er en herlig hunderase med et god gemytt og en kjemep fin familiehund som kan ta livet med ro. Har ingen spesielle kjente bruksegenskaper og det var viktig for meg.

Beagel: Denne rasen liker jeg veldig godt fordi jeg er oppvokst med slike siden mine besteforeldre drev oppdrett da jeg var liten. Liker spesielt den flotte fargene med sort sal og det utrolig søte ansikte med de store ørene som henger ned.

Lekland Terrier: Virker som en sunn og liten rase. Er som terriere flest AKTIVE. Blir nok ikke den slik på meg men om jeg ville hatt terrier og hadde hatt energi og tid til å tatt meg av den med aktivisering og trening ville nok denne vært en av to.

Parson russel terrier: Mye av samme grunn som Lekland terrier. Ivrige hunder som elsker å jobbe og som det går ann å bruke til masse. Parson isteden for jack på grunn av fasongen egentlig og jeg ville hatt den som er strihåret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å velge, for jeg liker masse forskjellige raser. :D Men aller mest liker jeg nok de forskjellige Spanielsene, spesiellt Cockeren da. :) Og jaktcockeren, Springeren, Field Spanielen og Amrisene. Ellers har jeg sansen for Border Collie, Bearded Collie, Riesenschnauzer, Grand Danois, Finsk Lapphund, Tibetansk Terrier osv osv.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tre er de rasene som jeg liker aller best.. men bestest av de beste må jeg nok se Shetland Sheepdog og Border Collie :) Hehe.. men er sånn at jeg liker omtrent alle hunderaser.. men foretrekker litt størrelse på dem da.. dachs og pomerian etc. blir litt forlite for meg liksom :D hehe

klem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spisshunder :) Buhund, shiba og lundehund topper listen.

gjeterrasene :D De mellomstore gjeterne, samt de små, som schipper og sheltie (vet det ikke er gjeterraser mer, men de går under den gruppen)

er så utroooooolig mange...mange fler, men disse topper listene til stadighet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...