Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer din hund på TV`n


belgerac

Recommended Posts

Skrevet

Reagerer din hund spesielt på TV`n? Er det bilder eller lyder den reagerer mest på?

Min reagerer bare på lyder, og aldri på bilder. Hvis hun hører hunder som bjeffer på TV`n, våkner vaktinstinket så til de grader. Hun knurrer og bjeffer tilbake, og er veldig opprørt fordi hun ikke skjønner hvor det kommer fra.

Og hvis det er skummel musikk på film, snikende grøssermusikk særlig, må hun spisse ørene ekstra, og av og til knurre littegrann. Men ellers er det lite hun reagerer på, og det virker heller ikke som om hun er i stand til å se skikkelser på skjermen. Min hund er en hørehund, og reagerer kun på disse to nevnte tingene.

Hvordan er din hund?

Skrevet

Ero reagerer ikke på tven noe særlig, annet enn hvis vi har lyden ganske høyt og man hører en ringeklokke på tven.

Skrevet

Pointeren bryr seg aldri om tv'en mens vorsteheren, som jo har vaktinstinkter, reagerer ganske likt som Belgerac sin hund. Hun varsler med boffing, til tider bjeffing. Hun også virker litt frustert over at hun ikke skjønner hvor det kommer fra. Hun varsler kun på lyder, ikke bilder.

Skrevet

Simba reagerer bare på lyder, om vi ser på animal planet og det er noen hunder som piper eller en valp lager noen lyder så skakker han på hodet sitt ;)

Nana hun bjeffer om noen på tv'en bjeffer, hun hopper opp og skal se på tv'en om hun ser en hund :huh:

Skrevet

Felix reagerer på både lyd og bilde, og følger som regel godt med på skjermen. Sprangridning er favoritten, da minner han veldig om den ene lille valpen i 101 dalmatinere, som alltid står foran tv'en.

Skrevet

Mira reagerer også på både lyd og bilde. Sitter og boffer og tipper på hodet dersom det er bjeffing/piping eller barnegråt. Følger spent med dersom det er hunder på tven, knurrer dersom det er katter! :rolleyes:

Skrevet

Atheo bryr seg slettes ikke om TVn. Men Gordonsetteren jeg hadde før var TVslave! Han satt der døgnet rundt. Fulgte spes med naturprogram! :huh:

Skrevet

Bajas reager mest på lyder, spesielt hvis vi setter på Animal Planet. Også ser han på fotballkamp. Hvis det er nærbilde av en som tar straffe eller frispark, sitter han klar til sprang :huh:

Skrevet

Han har reagert på bildet noen ganger, men er som oftest lyden.

Når en hund bjeffer på tv'en, så bjeffer og knurrer han tilbake, og hvis det kommer skummel musikk og brå lyder kan han hoppe opp i fanget mitt for å "beskytte" meg :huh:

Skrevet

Dersom Freya hører hunder på tv'n så setter hun seg opp og ser på. Så fort hundene forsvinner fra skjermen forsvinner også interessen.

Sånn er det med Kito også.

Skrevet

Tussie reagerer på bilder eller lyd av hunder. Hun kan ligge ved siden av meg å se på tv. Kommer det en reklame med hund (f.eks reklamene for donald pocket, hvor det ikke er lyd av hund) spretter hun opp og skakker på hodet. Vi kan også sitte å se på dyreprogrammer sammen :huh:

Skrevet

De gangene noen har bjeffet på Tven har Prince reist seg opp, og stirret forvirret rundt seg ;) Ellers er det ikke noe særlig han reagerer på fra tven. Foreløpig :huh:

Skrevet

Teebee er egentlig ikke så interessert i tv. Men det hender i blandt at hun knurrer litt hvis det er hunder som bjeffer på tv'en. Da må hun også følge intenst med en stund, liksom som for å passe på at dette tullet slutter...

Skrevet

Tispa jeg nylig mistet så på tv. un regarte på bilder, ikke særlig på lyden, for det testet vi ut ved å skru den av. Men, bildene - skjedde det noe på tv'n så satt hun klistret foran skjermen. Hun og snnen satt sammen i senga på hotellet og så på Gråtass. De var like hekta begge to.

Skrevet

Noen ganger løper Maja til vinduet og bjeffer hvis hunder bjeffer på tv'en, og hvis en ringeklokke ringer sjekker hun i trappa om noen kommer, og står og venter på at vi skal komme og åpne.

Skrevet

mine pleier å reagere hvis hunder piper på tv'n! da setter de seg opp og lurer på hva som skjer! men ikke no mer enn det!

stakkars Rikke da, var såå frustrert en gang! hihi! plutselig begynte hun å boffe og kikke rart på meg, og skjønte ingenting! da var det noen som hadde ringt på en dør på tv'n! :rolleyes:

Skrevet

Tv? Hvilken tv? Den boksen matmor glor på og som jeg visstnok alltid står i veien for eller ligger og promper under? Den bryr meg ikke....

Hilsen Loke-stueteppe.

Skrevet

Enkelte ganger, hvis der er spesielle lyder/bilder på TV'en, boffer Chessea så enormt høyt, og knurrer til Tv'en. Helt utrolig. Den står jo mye på, men kun noen ganger oppdager hun den. Hun bjeffer spesielt mye hvis det er dyr på skjermen..

Skrevet

Husker første gang jeg intoduserte Ask for Lassie på TV ;) Først lå han foran TV`en mens han skakket så enormt på hode at jeg trudde det skulle falle av, så boffet han en gang, spratt opp, og løp ut i gangen. Så løp han bort til TV`en å ble stående noen cm fra skjermen skakket igjenn voldsomt på hodet, og logret så halen holdt på å falle av den også :huh:

Så han reagerer på lyder på TV ja ;) spesielt Lyder han er "trent" til å huske, eller lyder han forbinder med noe annet. Dette gjelder ikke bare TV, og han er ikke så flink til å skjeldne ord (han er jo en hund..) så da noen topte "taika" på festivalen i går, var han sikker på at noen ropte "tinka" og hver gang jeg roper "tinka" for jeg den samme letende reaksonen. Han kan ikke gå videre før han har ståt å speidet en good stund ;) Får så dårlig samvittighet at jeg hr sltittet å mobbe han med det...

Skrevet

Knerten reagerer forskjellig. Han både hører og ser. Visst det er hunder som bjeffer, klynker eller uler springer han rett bort til tv skjermen og studerer dem, han kan også en velldig sjelden gang være med å ule. Men stort sett sitter han bare og studerer dem på skjermen. Leter litt for å prøve å finne dem.

:huh:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...