Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer din hund på TV`n


belgerac

Recommended Posts

Reagerer din hund spesielt på TV`n? Er det bilder eller lyder den reagerer mest på?

Min reagerer bare på lyder, og aldri på bilder. Hvis hun hører hunder som bjeffer på TV`n, våkner vaktinstinket så til de grader. Hun knurrer og bjeffer tilbake, og er veldig opprørt fordi hun ikke skjønner hvor det kommer fra.

Og hvis det er skummel musikk på film, snikende grøssermusikk særlig, må hun spisse ørene ekstra, og av og til knurre littegrann. Men ellers er det lite hun reagerer på, og det virker heller ikke som om hun er i stand til å se skikkelser på skjermen. Min hund er en hørehund, og reagerer kun på disse to nevnte tingene.

Hvordan er din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pointeren bryr seg aldri om tv'en mens vorsteheren, som jo har vaktinstinkter, reagerer ganske likt som Belgerac sin hund. Hun varsler med boffing, til tider bjeffing. Hun også virker litt frustert over at hun ikke skjønner hvor det kommer fra. Hun varsler kun på lyder, ikke bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felix reagerer på både lyd og bilde, og følger som regel godt med på skjermen. Sprangridning er favoritten, da minner han veldig om den ene lille valpen i 101 dalmatinere, som alltid står foran tv'en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tussie reagerer på bilder eller lyd av hunder. Hun kan ligge ved siden av meg å se på tv. Kommer det en reklame med hund (f.eks reklamene for donald pocket, hvor det ikke er lyd av hund) spretter hun opp og skakker på hodet. Vi kan også sitte å se på dyreprogrammer sammen :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa jeg nylig mistet så på tv. un regarte på bilder, ikke særlig på lyden, for det testet vi ut ved å skru den av. Men, bildene - skjedde det noe på tv'n så satt hun klistret foran skjermen. Hun og snnen satt sammen i senga på hotellet og så på Gråtass. De var like hekta begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine pleier å reagere hvis hunder piper på tv'n! da setter de seg opp og lurer på hva som skjer! men ikke no mer enn det!

stakkars Rikke da, var såå frustrert en gang! hihi! plutselig begynte hun å boffe og kikke rart på meg, og skjønte ingenting! da var det noen som hadde ringt på en dør på tv'n! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte ganger, hvis der er spesielle lyder/bilder på TV'en, boffer Chessea så enormt høyt, og knurrer til Tv'en. Helt utrolig. Den står jo mye på, men kun noen ganger oppdager hun den. Hun bjeffer spesielt mye hvis det er dyr på skjermen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker første gang jeg intoduserte Ask for Lassie på TV ;) Først lå han foran TV`en mens han skakket så enormt på hode at jeg trudde det skulle falle av, så boffet han en gang, spratt opp, og løp ut i gangen. Så løp han bort til TV`en å ble stående noen cm fra skjermen skakket igjenn voldsomt på hodet, og logret så halen holdt på å falle av den også :huh:

Så han reagerer på lyder på TV ja ;) spesielt Lyder han er "trent" til å huske, eller lyder han forbinder med noe annet. Dette gjelder ikke bare TV, og han er ikke så flink til å skjeldne ord (han er jo en hund..) så da noen topte "taika" på festivalen i går, var han sikker på at noen ropte "tinka" og hver gang jeg roper "tinka" for jeg den samme letende reaksonen. Han kan ikke gå videre før han har ståt å speidet en good stund ;) Får så dårlig samvittighet at jeg hr sltittet å mobbe han med det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knerten reagerer forskjellig. Han både hører og ser. Visst det er hunder som bjeffer, klynker eller uler springer han rett bort til tv skjermen og studerer dem, han kan også en velldig sjelden gang være med å ule. Men stort sett sitter han bare og studerer dem på skjermen. Leter litt for å prøve å finne dem.

:huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...