Gå til innhold
Hundesonen.no

Tinka skal opereres


Ingvild

Recommended Posts

Forrige mandag (da var jeg bortreist, foreldrene mine tok seg av Tinka) hadde Tinka tydeligvis fått tak i en kaviartube eller noe tilsvarende som noen hadde kastet fra seg ute et sted. Mamma hadde ikke greid å ta fra henne tuben, så det endte med at Tinka spiste hele tuben! Onkelen min (som er sykepleier og stakk tilfeldigvis innom senere på dagen) mente at det antageligvis ikke var noe farlig - hadde metallet i tuben gjort at det gikk hull på noen organer så hadde vi merket det med en gang. Tinka kastet opp litt og sånn, men ellers var hun i fin form så vi bestemte oss for å vente og se. På lørdagen kastet hun opp to ganger (oppkast med gress), og på i går en gang. Hun fortsatte å spise gress og det var tydelig at hun ville prøve å få opp noe, så i dag tok mamma med Tinka til veterinæren. Hun ringte meg midt på dagen, men da var jeg fremdeles på skolen, så jeg fikk ikke blitt med. De tok røntgen av Tinka, og bildene viste at det var tydelig igjen den delen av en kaviartube som er på toppen (ikke selve toppa, men metallet der kaviaren kommer ut - det metallet er ekstra hardt). Hun hadde litt feber, og veterinæren mente - etter å ha ringt og forhørt seg med en kollega for å være helt sikker - at det lureste ville være å operere så vi var sikre på at metallbiten var ute av magen og ute av stand til å skjære opp organene hennes.

Så i morgen skal Tinka på operasjonsbordet. Heldigvis har vi forsikring! Operasjonen kommer på 8000 - 10 000, også har vi betalt 1900 for røntgen ++ i dag. Nå er Tinka pjusk og slapp, det var bare så vidt hun gadd å gå inn i bilen (hun fikk sitte ved beina mine), og hun stod nærmest og svaiet mens hun ventet på at vi låste opp døra. Det er ikke alltid bare bare å ha en matglad og glupsk labrador...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Huff, stakkars Tinka ;) * Sende en leverbit, som hu likte så godt i går*

Bra dere har forsikring da, et godt eksempel på hvor dumt det er uten ;)

Vi kan ikke annet enn og ønske hu lykke til på Operasjonen(må fortelle oss hvordan det går da. )

Milo sender et lite slikk til Tinka, men han er egnetlig litt snurt for at hu ikke kan komme på treff i morgen.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hei! Noe så uheldig! Det er noe med disse "glupske" hundene.. vi som ikke har det ønsker oss jo det til tider bare for å få fokus av våre egne. Men nå ser man jo ulempene.

Stakkars Tinka! Supert at dere hadde forsikring da!

Skal krysse fingrene under operasjonen og hold oss oppdatert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det går nok bra. Vi er vanvittig glad for at vi har forsikring på henne, ellers så veit jeg ikke om vi hadde hatt råd til operasjonen. Da hadde isåfall mye av sparepengene mine gått... Ekkelt med sånne plutselige, uforutsette utgifter.

Hun er litt sjaber fremdeles, men jeg tror det verste for henne er at hun ikke får spise. Tinka tenker jo ikke på noe annet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren var veldig fornøyd med operasjonen, men de hadde måttet ta et litt større snitt en det som var vanlig, så nå har hun sting og plaster oppover hele magen.

Hun skal ha spesialbehandling framover nå, mye å passe på... Boksmat fire ganger om dagen to dager, spesialtørrfor fire ganger om dagen en uke etterpå, antibiotika tre ganger om dagen, smertestillende to ganger om dagen og litt vann ca hver time. Hun skal ha på lampeskjerm døgnet rundt i ca to uker, så da var det takk og farvel til utstillinga vi har meldt oss på.

Foreløpig er hun svært klossete med lampeskjermen - den setter seg fast i vegger, skap osv og hun ser like betuttet ut hver gang det skjer. Hun kommer seg ikke opp trappa (skjermen setter seg fast i det andre trappetrinnet), og hver gang hun snuser utendørs setter skjermen seg fast i bakken så vi må hjelpe henne videre igjen. Pga plaster oppover hele magen (som sagt) syns hun det er ubehagelig å sitte, men nå har hun heldigvis lagt seg ned. I hele ettermiddag har hun egentlig bare stått stille og klynket hele tiden.

Godbiter skal hun ikke ha de nærmeste dagene, så nå blir det stort sett bare små lufteturer på henne framover. For øyeblikket virker det ikke som om hun orker stort mer, men så skal hun jo få narkosen helt ut av kroppen også (hun har tross alt fått bedøvelse og full narkose to dager på rad nå, det tærer sikkert litt på henne det også).

Hun hadde visst både feber, betent magesekk og en del gass i tarmene osv, så det var bra vi fikk operert ut metallbiten. Hun viser ikke smerte så veldig godt, den hunden...

Misfornøyd Tinka:

IMG_5689.jpg

IMG_5690.jpg

Første av tre ganger hun har lagt seg ned i dag, blir ikke liggende noe lenge av gangen - er vel kanskje ikke så komfortabelt:

IMG_5693.jpg

Magen med plaster, tatt bakfra:

IMG_5698.jpg

Metallbiten de tok ut:

IMG_5701.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, liten bekymring fra min side... Tinka er nokså akrobatisk og har ingen problemer med å klø seg på såret med den ene bakfoten mens hun står stille på de tre andre bena. Er det sannsynlig at hun kan klare å klore opp stingene når hun klør seg?

Hittil når hun har klødd seg har jeg kremta og sett på henne, og da har hun slutta. Men hun slutter jo ikke nødvendigvis å klø seg når jeg ikke ser på for det om hun slutter når jeg kremter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...