Gå til innhold
Hundesonen.no

verdens tristeste sang?


MarieR

Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

time to say godbye fra sarah brightman (har ikke peiling hvordan set staves) Det er vel en av de tristeste sangene. det ble alltid spilt da noen døde |på det sykehjemmet jeg jobbet på. Det var vel mest trist da en dame døde som jeg satt fast vakt for. Og midt under sangen kom datteren hennes for å takke meg at jeg tilbrakte den siste kvelden med moren sin. begynner å grine bare jeg tenker på det. Det må også sies at damen var klar i hodet helt til hun døde. :) og det gjorde det ekstra vanskelig og tungt for meg å sitte der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

You'll be in my heart- Phil Collins (vet ikke hvorfor, men den hørte jeg på når hunden min døde=( )

Lullaby-Maria Mena, vet jeg heller egentlig ikke hvorfor.

Det er noen flere, men de kommer jeg ikke på nå...=(

Oooh, ja, at jeg kunne glemme Phil Collins med I can`t stop loving you! Fine, triste sangen... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

The Rasmus - Keep Your Heart Broken

The Rasmus - Funeral Song

HIM - Dark Light

Sonata Arctica - The Misery

In Flames - Metaphor

In Flames - Dawn Of A New Day

Soilwork - If Possible

Soilwork - Departure Plan

Farmer Boys - Where the Sun Never Shines

Kamelot - Forever

Kamelot - Don't You Cry

oisann..det var noen det ^__^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

What A Wonderful World med Louis Armstrong.

Det var favoritt sangen og musikeren til bestefaren min, og vi spilte den sangen i begravelsen hans i juni. Jeg begynner aldri å gråte av sanger, men jeg kjenner at jeg blir trist når jeg hører denne sangen nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

What A Wonderful World med Louis Armstrong.

Det var favoritt sangen og musikeren til bestefaren min, og vi spilte den sangen i begravelsen hans i juni. Jeg begynner aldri å gråte av sanger, men jeg kjenner at jeg blir trist når jeg hører denne sangen nå.

ja, den sangen blir jeg også trist av siden den spilte de i begravelsen til mormor :)

Jeg blir trist av sanger, men begynner ikke å gråte.=P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sangen jeg får klump i magen og hjertet og over alt ellers, og tårer i øynene bare jeg tenker på den, eller hører en liten strofe i hodet mitt (som nå), er Madrugada og Ane Brun med Lift Me. Sangen, melodien og teksten, er i seg selv ufattelig trist, men i tiden da vi skulle avlive Casper, kom den alltid, ALLTID på radioen. Og når vi kjørte han til dyrlegen den siste dagen, var den der, og når vi kjørte tilbake var den der, og de sluttet jo aldri å sende den forbaska sangen, og hver gang jeg hører at den kommer på radioen må jeg skifte kanal, eller bite meg til blods i leppe og vri tærne under hælen for jeg begynner bare å tute, og får jeg den på radioen når jeg skal ha oppkjøring kommer jeg til å kjøre av veien..! Jaja.. nok om det..

Spesielt trist synes jeg det er med en strofe som er ca sånn;

Even though you don't want me

I'm yours, I'm yours right now...

Kan noen forestille seg hva man føler i et slikt øyeblikk? Man sitter i bilen på vei for å avlive hunden sin, og så synger noen noe slikt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs veldig på humøret hos meg. Men gråter nesten ALLTID av "Friends forever" av Vitamin C... Ikke så mange som har hørt om den regner jeg med, men gråter sånn av den fordi den minner meg veldig om meg og bestevenninen min...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den tristeste sangen for meg er "goodbye my lover" med James Blunt.

den sangen minner meg om venninda mi som ble drept i november. hørte på den da vi kjørte hjem etter å ha lakt ned blomster ved huset hennes..

får tårer i øya hver gang jeg hører den..

og "a whiter shade of pale" er en utrolig trist sang...*gråte* den er fin den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...