Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller du din hund?


Anettex

Recommended Posts

Hvorfor stiller du hunden din? bare fordi du syns den er penest eller fordi du vill avle på den og få en flott stamtavle? Selv velger jeg sist nevnte.. jeg syns ikke at det er noe kjekt og stille egentlig.. kåring av vakreste hund, som en hvem som helst avgjør.. egentlig er det bare teit...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Grunnen til at jeg stiller Elwira er at hun alltid har vært en usikker hund og jeg vil få henne til å tollerere at fremmede (dommere i denne sammenhengen) tar på henne. På den aller første ordentlige hundeutstillingen jeg stilte henne på fikk vi KIB fordi hun ikke ville la dommeren ta på henne. Etter det ville jeg trene på dette, men da gikk jeg over fra NKK til NHL (fordi Elwira har møtt de fleste dommerene det ettersom farmoren min har dømt der). Da gikk det sakte men sikkert bedre, og Elwira lar dommere ta på henne nå. Det er grunnen til at vi stiller. Utstilling har vært en fin måte for oss å trene på :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes utstilling er den aller morsomste hundesporten :huh: Ikke bare får du en bedømmelse på hunden din, men det er kjempe sosialt og et flott sted å få gode kontakter med for eks oppdrettere og/eller andre hundefolk :) Og det at hunden min møter mange eksemplarer av sin egen rase er en enda større bonus. Trives hunden min, trives jeg!

De fleste stiller ut fordi de har interessen. Enten har du den, eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stilte Freya for å se hvordan hun trivdes med det. Ante meg at dette var noe hun kom til å like siden hun er så glad i folk og andre hunder, og det fikk jeg rett i. Derfor blir det også flere utstillinger på henne, men kun innen rimelig nærhet av Trondheim. Gidder ikke farte land og strand rundt :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er som Guro, jeg liker utrolig godt og stille. Også er det utrolig sosialt! :huh:

Men nå stiller jeg vår yngste fordi vi ønsker og bruke han i avl, foreløpig har han ikke mer enn 2VK CK og 3BHK som beste resultat, men han har jo et halvt år igjen i Unghundklassen og da.

På en såpass stor rase som flatcoated må man ha ganske gode resultater, i og med at det er såpass mange og gode hunder, derfor stilles han veldig masse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på grunn av at oppdretter setter pris på det, litt fordi man treffer mange andre med samme rase, og litt fordi jeg selv synes det er spennende å få henne bedømt.

Men jeg er ikke blitt bitt av noen basill, og synes egentlig hele greia er ganske masete. Hunden har så langt vært av samme mening, og dersom det ikke endrer seg tror jeg vi kutter (å stille - artig å se på uansett). Tror nok det er langt opp og fram til et evt. championat, så da er det liten vits dersom vi ikke synes det er rasende festlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller fordi jeg synes det er utrolig moro, sosialt og spennende! :huh:

Premieringen er ikke den viktigste for meg, men synes det er gøy å se så mange hunder av samme rase, samt vakre hunder av andre raser på et sted, og å bli kjent med mange hyggelige folk. Selvfølgelig er det også spennende å se hva dommeren mener om min og andres hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi stiller fordi det er det nesten det eneste stedet vi treffer andre med samme rase. Det er veldig sosialt og vi trives med med. Da vi kjøpte Tussie skulle vi ikke ha noen utstillingshund, men vi har blitt bitt litt av basillen. For oss er det ganske slitsomt også, fordi det tar lang tid å børste og vaske den lille dotten vår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En skulle jo tro at man dro på utstilling for å kvalitetsteste hunden sin, for å få dommerkritikk på hvordan hunden eksteriør ser ut i forhold til rasestandarden med tanke på avl eller interesse for anatomi. Før var det bare en del av avlsgrunnlaget, nå kaller folk det for en "sport" og kjøper seg hund for å "bruke den til utstilling", akkurat som hundene presterer noe voldsomt ved å trave rundt i en ring og tilfeldigvis være korrekt i forhold til standarden. Er det bare jeg som ser ironien i det? De fleste som driver med dette som om det var en sport sier jo selv at de er trofejegere og elsker å få titler. Jeg ser virkelig ikke lykken i å stille ut hunden sin flere ganger i året i mange av hundens leveår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En skulle jo tro at man dro på utstilling for å kvalitetsteste hunden sin, for å få dommerkritikk på hvordan hunden eksteriør ser ut i forhold til rasestandarden med tanke på avl eller interesse for anatomi. Før var det bare en del av avlsgrunnlaget, nå kaller folk det for en "sport" og kjøper seg hund for å "bruke den til utstilling", akkurat som hundene presterer noe voldsomt ved å trave rundt i en ring og tilfeldigvis være korrekt i forhold til standarden. Er det bare jeg som ser ironien i det? De fleste som driver med dette som om det var en sport sier jo selv at de er trofejegere og elsker å få titler. Jeg ser virkelig ikke lykken i å stille ut hunden sin flere ganger i året i mange av hundens leveår.

Jeg ser virkelig ikke vitsen i å drive jakt for morroskyld.. Drepe et dyr for morroskyld.. Bare min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg ser virkelig ikke vitsen i å drive jakt for morroskyld.. Drepe et dyr for morroskyld.. Bare min mening.

Har du noen sinne dratt på jakt med en jakthund og sett den fantastiske jobbinga den har? Sett en ordentlig jakthund i sitt rette element- Standen?

Det tviler jeg egentlig på.

Det å dra på jakt handler faktisk ikke bare om å skyte et dyr. Samholdet mellom deg og hunden blir sterkere og. Mange flotte naturminner og opplevelser. Se hunden jobbe for deg, skyte dyret og få dyret apportert inn av hunden. Gleden, kjærligheten og samspillet+ den Norske(eller svenske) natur..Er ikke jakt herlig? :)

For meg høres det ut som om du ikke har fått gleden av å dra på jakt...

Og helt klart- jakt trenger mye mer trening og erfaringer enn et man trenger i ringen...

Og til topic:

Fordi jeg vil høre en som kan mye om rasen's syn på han, treffe andre osv :)

Edit: Det er jo ikke alltid man treffer på dyret man jakter på heller da...Jakt er en herlig ting, selvom man kommer tomhendt hjem..-Dog litt skuffende ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atheo stilles for at oppdretterne gjerne vil det! :) Han var/er den beste hannhunden i kullet, så de vil gjerne at han stilles.

Og så synes vi det er litt moro da! Men vi kommer nok ikke til å dra hit og dit for å stille han for enhver pris, dersom han ikke er champion-materiale da. (Noe han nok ikke er! :) ) Det har vi ikke økonomi til, og heller ikke tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstilling?? Nei, det er ikke noe våre hunder syns noe om i det hele tatt! Jeg må innrømme at jeg syns det er ganske kjedelig å vente og vente for to minutters framsyning! Det som er gøy med utsilling, er jo at man treffer mange andre som er opptatt av akkurat den samme rasen du har, selv, men selve arrangementet er ikke noe for oss! Nå har Solo sine tre røde sløyfer, men skal ikke ha flere kull. Fibi skal vi ikke avle på i det hele tatt, så da gidder jeg ikke å utsette henne eller oss for det stresset!

Vi kommer gjerne en tur på utstilling for å miljøtrene og hilse på oppdretter og andre tollere og tollerentusiaster, men så drar vi igjen når vi ikke gidder å være der lenger! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En skulle jo tro at man dro på utstilling for å kvalitetsteste hunden sin, for å få dommerkritikk på hvordan hunden eksteriør ser ut i forhold til rasestandarden med tanke på avl eller interesse for anatomi. Før var det bare en del av avlsgrunnlaget, nå kaller folk det for en "sport" og kjøper seg hund for å "bruke den til utstilling", akkurat som hundene presterer noe voldsomt ved å trave rundt i en ring og tilfeldigvis være korrekt i forhold til standarden. Er det bare jeg som ser ironien i det? De fleste som driver med dette som om det var en sport sier jo selv at de er trofejegere og elsker å få titler. Jeg ser virkelig ikke lykken i å stille ut hunden sin flere ganger i året i mange av hundens leveår.

Er litt på linje med deg her Charlotte. Har ikke noe prinsipielt mot utstilling, men reagerer også på at det blir kalt en hundesport. Greit nok, man må jo trene bittelitt på å "showe" - men i bunn og grunn er jo hunden "født sånn", og man kan ikke gjøre gull av gråstein heller. Jeg føler i alle fall en helt annen glede og stolthet over hunden når den lærer noe og utfører noe krevende vi har jobbet lenge for å få til - enn når den blir positivt bedømt i utstillingsringen. Det er ingen prestasjon, liksom...

Som nevnt tidligere har jeg stilt mye på grunn av oppdretter, som selvsagt ønsker å få svar på hvor vellykket kombinasjonen var.

Men å avle på min tispe er 99% uaktuelt, så da ser jeg ikke grunnen til å fortsette i særlig grad - hun er et godt (plukker HP'er, men lite mer så langt) eksemplar av rasen, og det er alt jeg og oppdretter trenger å vite IMO. Vil nok stille av og til dersom det er utstilling her i byen på grunn av det sosiale, men pakker ikke bilen akkurat.

Dersom jeg hadde dratt land og strand rundt og i mange år, kunne jeg sikkert truffet på mange nok dommere som hadde vektlagt hennes gode og oversett hennes dårlige sider - slik at hun til slutt ble champion. Men er nå det egentlig en prestasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

En skulle jo tro at man dro på utstilling for å kvalitetsteste hunden sin, for å få dommerkritikk på hvordan hunden eksteriør ser ut i forhold til rasestandarden med tanke på avl eller interesse for anatomi. Før var det bare en del av avlsgrunnlaget, nå kaller folk det for en "sport" og kjøper seg hund for å "bruke den til utstilling", akkurat som hundene presterer noe voldsomt ved å trave rundt i en ring og tilfeldigvis være korrekt i forhold til standarden. Er det bare jeg som ser ironien i det? De fleste som driver med dette som om det var en sport sier jo selv at de er trofejegere og elsker å få titler. Jeg ser virkelig ikke lykken i å stille ut hunden sin flere ganger i året i mange av hundens leveår.

Tja...... det sier vel litt om hva du vet kanskje?

Nå skal jeg innrømme at jeg ikke aner hva folk med ankelgnagere gjør med sine "utstillingshunder" - men i alle fall for min rase så er en utstillingshund langt mer enn en hund som sitter på pidestall alle andre dager enn de dagene den er i ringen og som du sier - ikke gjør annet enn å trave pent rundt.........

Jeg kjenner jeg blir skikkelig irritert når folk påberoper seg å kunne si at det ikke er noe jobb med en utstillingshund og at den ikke presterer.

Neida - jeg er ikke bare innbitt utstiller, jeg har også konkurrert i lydighet - og skal igang igjen nå med en yngre hund som er under opplæring - men jeg stiller - og jeg stiller tidvis mye, og har gjort det de siste 10 årene - og jeg har stilt samme hunden de siste 10 årene......

Til å begynne med for å promotere han som avlshund, de siste årene bare for moro. Og det er moro for både meg og hunden - men om du innbiller deg at det ikke ligger noe jobb bak det å ha en 11 år gammel hannhund som fortsatt blir best i rasen, blir plassert i gruppen osv. - så kan jeg fortelle deg at du tar sørgelig feil. En hund som skal gjøre det godt på utstilling (i alle fall hunder over en viss størrelse, jeg har ingen erfaring med småhunder) må være i topp kondisjon både fysisk og psykisk. Og de krever kanskje mer trening enn andre - i alle fall fysisk.

Hva er det som er så psykisk? Vel, en hund som skal gjøre det godt må like det den gjør - den må ha det lille ekstra og vise at den faktisk synes det er gøy å være der, den må være tilstede - og det er faktisk ingen enkel sak å få en hund til å "trives" i utstillingsringen. Og tro det eller ei, det er faktisk en påkjenning for hunder å skulle forholde seg til eier på ett område hvor det er borti 1000 hunder av ymse slag.

Det krever MYE trening å få en hund til å være avslappet og showig i en sånn setting.

Psykisk svake hunder gjør det ikke bra på utstilling - i alle fall skjelden - uansett hvor pene de er. Man må vise det liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor stiller du hunden din?

Min hund er ikke noen "pen" hund og er en blå hund.

Derfor ikke stilt så mye heller. Hovedgrunnen til at jeg har dratt på utstilling er for å få en bedømmelse og at denne kritikken sammen med jaktprøvene gir en samlet sum/avlsgrunnlag. Skal ikke avle på henne, men morsomt å kunne få henne godkjent likevel.

Hadde jeg hatt en hund som hevdet seg så hadde jeg kanskje dratt på noen flere utstillinger, nettopp fordi det er gøy å kunne konkurrere litt. Men når jeg har en hund som ikke gjør det, så dropper vi det.

For meg er det jakta og jaktprøvene som er viktigst. Deretter kommer utstillingen som noe man må gjennom for å få hunden godkjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å reise på utstilling. Det er der jeg "startet" mitt hundeliv og det er der jeg treffer kjente fra land og strand.

Jeg liker selv å vise hund og syns det er morro. Har nå en hund som virkelig shower i ringen og da er det faktisk en fantastisk følese å vise henne. Kommer ikke til å stille henne på den minste utstillingene framover ettersom hun har oppnådd det hun kan der, men jeg må ærligtalt si at jeg syns det er gøy å samle tittler :) Jeg er nok blitt en liten tittel jeger :)

Men det betyr ikke at hunden ikke brukes! Vi har kommet langt på den arenaen også, utstilling er faktisk en slags avkobling fra bruks, dem dagene er Blaze dronningen og jeg tripper med henne ;)

Men jeg skulle gjerne hatt innført brukskrav i Norge også (på flere raser enn min egen) for å konkurrere om cert/champion-eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...... det sier vel litt om hva du vet kanskje?

Nå skal jeg innrømme at jeg ikke aner hva folk med ankelgnagere gjør med sine "utstillingshunder" - men i alle fall for min rase så er en utstillingshund langt mer enn en hund som sitter på pidestall alle andre dager enn de dagene den er i ringen og som du sier - ikke gjør annet enn å trave pent rundt.........

Jeg kjenner jeg blir skikkelig irritert når folk påberoper seg å kunne si at det ikke er noe jobb med en utstillingshund og at den ikke presterer.

Neida - jeg er ikke bare innbitt utstiller, jeg har også konkurrert i lydighet - og skal igang igjen nå med en yngre hund som er under opplæring - men jeg stiller - og jeg stiller tidvis mye, og har gjort det de siste 10 årene - og jeg har stilt samme hunden de siste 10 årene......

Til å begynne med for å promotere han som avlshund, de siste årene bare for moro. Og det er moro for både meg og hunden - men om du innbiller deg at det ikke ligger noe jobb bak det å ha en 11 år gammel hannhund som fortsatt blir best i rasen, blir plassert i gruppen osv. - så kan jeg fortelle deg at du tar sørgelig feil. En hund som skal gjøre det godt på utstilling (i alle fall hunder over en viss størrelse, jeg har ingen erfaring med småhunder) må være i topp kondisjon både fysisk og psykisk. Og de krever kanskje mer trening enn andre - i alle fall fysisk.

Hva er det som er så psykisk? Vel, en hund som skal gjøre det godt må like det den gjør - den må ha det lille ekstra og vise at den faktisk synes det er gøy å være der, den må være tilstede - og det er faktisk ingen enkel sak å få en hund til å "trives" i utstillingsringen. Og tro det eller ei, det er faktisk en påkjenning for hunder å skulle forholde seg til eier på ett område hvor det er borti 1000 hunder av ymse slag.

Det krever MYE trening å få en hund til å være avslappet og showig i en sånn setting.

Psykisk svake hunder gjør det ikke bra på utstilling - i alle fall skjelden - uansett hvor pene de er. Man må vise det liksom.

For det første så lønner det seg kanskje å lese igjennom ordentlig før man kommer med den "det viser hvor mye du vet". Tolker det som at du ble truffet av ett eller annet, aner ikke hva. Jeg har aldri påstått at utstillingshunder ikke kan noe annet enn å trave pent i ringen, at de ikke kan brukes til noe aktivt eller at de sitter på en pidestall hele livet med børsting og spray hver 2. time. Jeg tviler heller ikke på at mange hunder synes det er artig å bli stilt ut, hvor ellers skal de få holdningen fra? Nei, det jeg sa var at man i "gamle dager" stilte ut hunden for avlsgrunnlaget, mens man i dag omtaler det som en sport å ha en hund som tilfeldigvis er pen, og stiller ut den samme hunden 30 ganger når man allerede har fått flere dommerkritikker. Jeg skjønner ikke gleden ved å stille ut hunden når man ikke er interessert i avl, det har vel lite å gjøre med hva jeg vet og ikke vet - eller?

Jeg ser virkelig ikke vitsen i å drive jakt for morroskyld.. Drepe et dyr for morroskyld.. Bare min mening.

Oj, så voksent :rolleyes:

Nok et menneske som følte seg truffet og måtte skyte ut med ett eller annet.

Det er ingen seriøse jaktfolk som driver med jakt for moro skyld, eller synes det er moro å drepe dyr. De synes derimot at det er viktig å holde balansen i naturen ved å minske bestanden av enkelte dyr som overformerer seg, og å holde liv i viktige egenskaper hos hunderaser og å trene hunder til å gjøre det de er avlet frem for.

*Dobbelpost, slått sammen av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En skulle jo tro at man dro på utstilling for å kvalitetsteste hunden sin, for å få dommerkritikk på hvordan hunden eksteriør ser ut i forhold til rasestandarden med tanke på avl eller interesse for anatomi. Før var det bare en del av avlsgrunnlaget, nå kaller folk det for en "sport" og kjøper seg hund for å "bruke den til utstilling", akkurat som hundene presterer noe voldsomt ved å trave rundt i en ring og tilfeldigvis være korrekt i forhold til standarden. Er det bare jeg som ser ironien i det? De fleste som driver med dette som om det var en sport sier jo selv at de er trofejegere og elsker å få titler. Jeg ser virkelig ikke lykken i å stille ut hunden sin flere ganger i året i mange av hundens leveår.

Ja, tidene forandrer seg jo på alle områder, sånn er det nå engang. Mennesker har forskjellige interesserer, derav vokser mange ulike grener ut. Noen liker det ene og noen liker det andre. Selv om noen liker å fly rundt i skauen på jakt, mens andre liker å vise hunden sin på utstilling, betyr jo ikke det at noen av aktivitene er mindre verdt enn andre? Det krever absolutt ikke lite å trene opp en bra utstillingshund. Ikke nok med at hunden skal være i topp fysisk kondisjon, den skal også kunne stå og løpe korrekt i ringen, og viktigst av alt, den skal takle det sannsynligvis største presset og stresset en hund kan bli utsatt for. Den skal takle og være rundt hundre eller tusenvis av andre hunder, presset sammen i en mølje, den skal bli kjent og klemt på av vilt fremmede mennesker, og den skal prestere sitt aller beste under disse forholdene, samtidig skal den aller helst elske alt dette! Tror du virkelig det er enkelt å få til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det krever absolutt ikke lite å trene opp en bra utstillingshund. Ikke nok med at hunden skal være i topp fysisk kondisjon, den skal også kunne stå og løpe korrekt i ringen, og viktigst av alt, den skal takle det sannsynligvis største presset og stresset en hund kan bli utsatt for. Den skal takle og være rundt hundre eller tusenvis av andre hunder, presset sammen i en mølje, den skal bli kjent og klemt på av vilt fremmede mennesker, og den skal prestere sitt aller beste under disse forholdene, samtidig skal den aller helst elske alt dette! Tror du virkelig det er enkelt å få til?

Den trenger turer og miljøtrening med andre ord? ;)

Sorry, det var satt litt på spissen...

Men at utstilling skal være "det største presset en hund kan bli utsatt for"? Nja... De som går lydighet i de samme trange innendørshallene som utstillingene er i (og en del andre) vil vel kanskje være uenige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den trenger turer og miljøtrening med andre ord? ;)

Sorry, det var satt litt på spissen...

Men at utstilling skal være "det største presset en hund kan bli utsatt for"? Nja... De som går lydighet i de samme trange innendørshallene som utstillingene er i (og en del andre) vil vel kanskje være uenige?

Om LP foregår under samme omstendigheter, blir de vel utsatt for samme press i begge grener? Jeg forstår ikke hvorfor alt skal måles opp mot hverandre, det er to forskjellige aktiviteter, hvorfor må en være best eller verst? Vi er forskjellige, og vi liker forskjellige ting, hvorfor ikke bare godta det?

PS: Hvor mange hunder har du trent til og stilt til f.eks. utstillingschampionat? Jeg bare lurer, siden du åpenbart vet alt om hva som kreves.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tidene forandrer seg jo på alle områder, sånn er det nå engang. Mennesker har forskjellige interesserer, derav vokser mange ulike grener ut. Noen liker det ene og noen liker det andre. Selv om noen liker å fly rundt i skauen på jakt, mens andre liker å vise hunden sin på utstilling, betyr jo ikke det at noen av aktivitene er mindre verdt enn andre? Det krever absolutt ikke lite å trene opp en bra utstillingshund. Ikke nok med at hunden skal være i topp fysisk kondisjon, den skal også kunne stå og løpe korrekt i ringen, og viktigst av alt, den skal takle det sannsynligvis største presset og stresset en hund kan bli utsatt for. Den skal takle og være rundt hundre eller tusenvis av andre hunder, presset sammen i en mølje, den skal bli kjent og klemt på av vilt fremmede mennesker, og den skal prestere sitt aller beste under disse forholdene, samtidig skal den aller helst elske alt dette! Tror du virkelig det er enkelt å få til?

Tviler ikke på at det er mye jobb med en utstillingshund jeg, for å få den til å trives på sånne plasser, i sol og regn og med fremmede mennesker. Det er det at folk stiller ut hunden 30 ganger på rad når de allerede har fått flere dommerkritikker fra før - det er jeg ikke forstår! Hvorfor få det samme resultatet, eller tilnærmet samme resultatet 30 ganger? Etter et flere BIR, eller 1.premieringer så vet man jo at hunden er en god representant for rasen ekesteriørmessig! Er det gøy å få sløyfer? Forklar meg, de som kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meget interessant diskusjon... Er det bedre å være pen eller flink (Pamela Anderson kontra Liv Ullman)? Lettere å bli det ene eller det andre (Paris Hilton eller Carolina Klüft)? Hvem vil man egentlig være "manager"/personlig assistent til?

Jeg har null, nix og nada interesse for jakt - og kan ikke under noen omstendighet se at det ikke er mulig å få den samme opplevelsen samarbeidet, samholdet, gleden etc i skogen, UTEN å måtte drepe et dyr for å få det til..

Men jeg respekterer at folk har forskjellige interesser og synes det er for dumt å påstå at det ene er "bedre" enn det andre, uansett interesseområde.

Av psykiske påkjenninger er det ikke lite en utst.hund skal kunne takle, og det kreves mye av en aktiv hund innen denne grenen også. Mosjon, stell har allerede blitt nevnt, i tillegg kommer det jo høyklasse fôring, og en omtanke om hundens sunnhet og helhet inn som gjør at slike hunder ofte også har en helse som er meget velfungerende.

Kanskje ikke "for ingenting" at det faktisk kreves utst.premiering på flere brukshunder - enn bruksprøver på utstillingshundene for å oppnå sine titler. Man kan ikke få det ene uten å godta det andre - men man kan være uinteressert i det for egen del - men ikke for rasens del.

Utstillinger er moro, sosialt, hyggelig - også er det noe som praktisk talt ALLE kan være med på, OG få fremgang på - hvis bare hunden er (nogenlunde) god nok!

Man kan komme på sin aller første utstilling og få hederlig omtale, kanskje til og med noen premier - og i tillegg møte masse folk med akkurat den samme interessen som deg selv - sin egen hund.

Man må ikke være innenfor noen klubb, trene masse, etc for å bare "prøve" seg i starten. Så der er det jo veldig forskjellig fra f.eks. jakt/bruksprøver. Der er det liksom ikke bare å "dukke opp og se hvordan det går" uten trening... (tror jeg)

Ergo - en "lett" aktivitet å komme inn i. MEN mye lettere å lå langt hvis man legger inn mere trening, jobb, stell, etc.

Også er det jo moro at "min er finere enn din, så" i så mye annet her i livet - hvorfor ikke hunden også?

Jeg har stilt alt for mye til at jeg bryr meg noe om hva dommeren egentlig synes - det er kun plasseringen som er interessant. (Selvsagt finnes det unntak her - og mange dommere man virkelig respekterer, og faktisk leser kritikkene fra også).

Men det betyr jo ikke at hunden i seg selv merker noen forskjell om den vinner cert'et eller får en blåsløyfe. Den blåser jo langt i om dommeren synes den er trang bak, tynn, har for store ører eller for høy hale..

Ang. det å vurdere hund utifra avl så stoler jeg da langt, langt mere på meg selv og mine kunnskaper om min rase enn en eller annen dommer fra et eller annet "ugga-land" som kanskje ikke engang har sett noen av rasen min... Så oppdrettere som bruker tilfeldige utstillings-dommere som hjelp for å vurdere avlskvalitet ville i alle fall jeg styrt langt unna.

Dessuten er hele det norske utstillingssystemet bygget opp rundt at det vurderer TIDLIGERE generasjoners avl - ikke de kommende. Det er også en av grunnene til at man utmerket godt kan stille ut hunder med allskens arvelige sykdommer, som f.eks. HD, AA, etc.

Det å stille ut en hund, kanskje til og med vinne noe, er IKKE ensbetydende med at hunden bør gå i avl. Avl er så mye, mye mer enn å bare se pen ut, jakte godt, spore langt, etc..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler ikke på at det er mye jobb med en utstillingshund jeg, for å få den til å trives på sånne plasser, i sol og regn og med fremmede mennesker. Det er det at folk stiller ut hunden 30 ganger på rad når de allerede har fått flere dommerkritikker fra før - det er jeg ikke forstår! Hvorfor få det samme resultatet, eller tilnærmet samme resultatet 30 ganger? Etter et flere BIR, eller 1.premieringer så vet man jo at hunden er en god representant for rasen ekesteriørmessig! Er det gøy å få sløyfer? Forklar meg, de som kan.

Som sagt, man har forskjellige interesserer. For meg er ikke det viktigste å få sløyfer, men jeg synes det er sosialt og moro å være på utstilling. Jeg liker å bli kjent med andre raseentusiaster, jeg liker å se andre hunder av samme rase, jeg liker å se hvordan de gjør det, jeg liker å utveksle erfaringer med andre, jeg liker til og med å gå å se på alt hundestæsjet man kan kjøpe på et sted . Jeg blir også kjent med folk som jeg senere besøker ved andre anledninger, og jeg og andre bor hos hverandre når det er utstillinger i nærheten o.l., kort sagt, man får venner. Du har helt rett i at utstilling har forandret seg, men er det egentlig til det verre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...