Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller du din hund?


Anettex

Recommended Posts

Skrevet

Venninnen min spiller fotball, de har vunnet en kamp og bør vel egentlig bare stoppe med å spille da? Siden de allerede har vunnet...

Dette blir for dumt. Tråden heter HVORFOR STILLER DU DIN HUND?

Ikke: liker du utstilling? Hvorfor skal dere rakke ned på vår hundesport, fritidsproblemer? Blir bare så irritert.

Synes denne tråden har sklidd altfor mye over på OT, men siden en moderator er med i diskusjonen er det vel greit eller?

Og btw: Pirill er stygg som bare det og kan aldri vinne noenting på utstilling (mulig vi prøver å få en gul sløyfe en gang ;) ) Men hun ELSKER å være med på hundeutstilling og halen går i ett sett. Om deres hund ikke liker utstilling er det vel ikke sånn at ingen hunder gjør det.. Noen gang sett for eks flat coated i ringen? Mulig jeg tar grundig feil, men den stopper ikke logre...

Back to topic: Stiller ut for spenningens skyld og fordi jeg i det siste har blitt bortskjemt med gode resultater og mye poeng :)

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg stiller ikke min hund lenger, for hun ryker bare ut med rød. Hun er for kortbeint og slank til å bli plassert i vinnerklassen.

Jeg syns det er god sosialisering for hunden, og det er tydelig at hun liker det ganske godt. Hun vet nok ikke noen forskjell på å stå inni ringen eller utenfor, men så lenge hun får masse godbiter i ringen er hun fornøyd.

Selv om jeg ikke stiller henne lenger, tar jeg henne allikevel med. Hun ligger sjelden i bur, og er med på å hilse på mennesker og dyr, og spise masse pølser og vafler.

Jeg stiller andres hunder fordi det er spennende å bli kjent med nye individer, og man lærer faktisk en del etter hvert individ. Både om individet selv og rasen.

Ellers tror jeg det er spenningen som driver mange. Forberedelsene før utstilling, forventningene, nedturene, oppturene, dommere som elsker hunden din, dommere som ikke liker hunden din like godt, kampen om certet osv...

Skrevet

Jeg stiller min hund for å se hvordan hun "ligger ann" eksteriør-messig, for at hun skal få med seg treningen, for at vi begge skal være sosiale med hunder av egen rase og andre og for showet sin del!! Pluss at hvis hun skal ha valper engang er det en fordel med papirene i orden :icon_redface:

Det er jo kjekt å gjøre det bra, men også spennende og se hva de ulike dommerne synes. Men det føles av og til som å spille lotto. Kommer ann på dagen til Ginara, hva dommeren liker og selvfølgelig hvilken konkurranse man har! :D

Vi har dratt på utstilling enten når det er i nærheten, eller har lyst på en tur med eller uten oppdretter.

Sammendrag: kjekt, sosialt, trening og man får noe igjen for det!

Skrevet

Jeg stiller min hund for å se hvordan hun "ligger ann" eksteriør-messig, for at hun skal få med seg treningen, for at vi begge skal være sosiale med hunder av egen rase og andre og for showet sin del! Pluss at hvis hun skal ha valper engang er det en fordel med papirene i orden :D

Det er jo kjekt å gjøre det bra, men også spennende og se hva de ulike dommerne synes. Men det føles av og til som å spille lotto. Kommer ann på dagen til Ginara, hva dommeren liker og selvfølgelig hvilken konkurranse man har! ;)

Vi har dratt på utstilling enten når det er i nærheten, eller har lyst på en tur med eller uten oppdretter.

Sammendrag: kjekt, sosialt, trening og man får noe igjen for det!

Du snakker for meg også ;) dessuten vil jeg si det å stille hund er en vikig når det gjelder avlsarbeid innen rasene. Greit nok at man ikke kun skal avle utseende osv, mentalitet og egenskaper kommer jo minst like høyt, men standarden må holdes for å kunne drive godt avlsarbeid, og uten utstillinger som plukker gode og dårlige hunder, blir det vanskelig. :icon_redface:

Skrevet

Dyktige oppdrettere trenger ikke utstillingsbedømmelsene til x antall tilfeldige dommere, som bare har tatt med seg den aktuelle rasen for å få "nok" raser til å bli invitert som dommer. Dommerne du møter rundt på vanlige utstillinger, inklusive NKKs, er sjelden rasespesialister - det ville jo ikke gått an. De dømmer fra ganske mange raser innen én gruppe opp til ALLE raser, og da er det klart:

De "kan" ikke hver enkelt rase på samme måte, men dømmer den ut fra sitt "hundeøye" - som kan være nokså varierende, og sin kunnskap og erfaring, som også kan være nokså varierende. For én ting er å se hunden i ringen der og da, se de grunnleggende tingene om den i forhold til standarden, og deretter konkurranseplassere den. Raser kan også variere fra land til land, hva man foretrekker og hva som er "trender".

Derfor er det relativt lite interessant å se hva 10 ulike dommere fra alskens kanter av verden mener om hunden, i forhold til for eksempel å stille for rasespesialister. Det sistnevnte kan være litt mindre tilfredsstillende det også, siden de kan henge seg litt opp i typer - hvis de ikke klarer å se videre enn det.

Raseklubber prøver jo å avholde raseseminarer, der de oppdaterer dommere - men ikke alle er like flittige deltagere.

De gode oppdretterne jeg kjenner, de har sitt syn på rasen - de vet hvordan den bør være, og trenger ingen tilfeldig dommer til å si om denne hunden er bra NOK eller ikke. De vet det allerede - og velger dommere som enten deler dette synet, eller de har beholdt den suverent beste hunden som vil gå opp for de aller fleste dommere, simpelthen fordi den er så god. Men dette vet de jo allerede...

De halvgode, halvdårlige oppdretterne... de stiller ivei, får litt hist, litt pist, nok til å skrape sammen til et championat, og så avler de, for da har hunden tittel. Men hva slags kunnskap ligger i det? Ser man ikke SELV om hunden holder mål, og trenger en dommer til å "bevise" det - ja, da står det ikke helt bra til.

Utstilling er egentlig reinspikka moro. Skulle det vært brukt som avlsverktøy, tja, da burde man kanskje gjort noen grep - som å ha en kvalitetsbedømming på et noe annet plan, der flere dommere går over rasen, ser på det, noe a la en mønstring eller en årlig greie. Er det ikke en av klubbene for en stor dogge/mastiff som gjør noe lignende?

Og min personlige erfaring... er at de beste, ofte ganske strenge, dommerne med et utrolig bra hundesyn... de er ikke så populære å stille for, de trekker ikke så mange påmeldte, fordi de tar ting altfor godt på kornet. Og så blir de ikke så ofte invitert etterhvert :)

Men jepp... det er gøy, det er gøy å stille... men som noe "bevis" på kvalitet? Joda, for enkelthunden. Men avlsverdien dens... vil avhenge av atskillig flere ting. Jeg ville for eksempel vært mer interessert i hvordan søsknene ser ut, om de er bælstygge, og den pene er det ene unntaket, enn om den har fått 15 cert på rappen..... Dersom dette er fjortende kvalitetshunden som samme oppdretter har levert på straken, så blir det også mer interessant i lengden enn om det er det ene unntaket...

Det er ikke få storvinnere som ikke akkurat har gitt sakene videre. For ikke å henge ut noen, så hva med hesteverdenen - og Rex Rodney som ble slaktet, bokstavelig talt, fordi han ikke leverte varen så og si, til avkommet...

Det ER gøy med utstilling, men gøy er gøy - det er ok å være realistisk om verdien og hvorfor.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det er ikke få storvinnere som ikke akkurat har gitt sakene videre. For ikke å henge ut noen, så hva med hesteverdenen - og Rex Rodney som ble slaktet, bokstavelig talt, fordi han ikke leverte varen så og si, til avkommet...

Det ER gøy med utstilling, men gøy er gøy - det er ok å være realistisk om verdien og hvorfor.

Det er jeg helt enig i - verdien av utstilling kan man diskutere og personlig i alle fall for egen rase skulle jeg gjerne sett langt høyere avlskrav enn hva vi har i dag, eksempelvis kunne det nok vært en god ide om f.eks. NKK innførte brukskrav for championat - eventuelt gjør som svenskene å dele ut cert i bruksklasse.

Nå er jeg imidlertid ikke så sikker på om jeg nødvendigvis er enig i at en hund som skal få cert må kunne gå spor eller rundering, for min del så kan "brukskrav" også være eksempelvis opprykk til Elite lydighet, klasse III agility, godkjent redningshund osv. Men siden det aldri kommer til å skje i Norge så er det bortkastet tid å spekulere i det.

Ad storvinnere som ikke leverer - hihi - jeg vet det meste om akkurat det............ gamlefar her er ingen dominant hund i avlen, neida - han har ikke "dårlige" avkom - de ser ok ut og funker mentalt, men de har liksom ikke fått det man ønsker at han skal videreføre - unntaket er to kull hvor han er brukt på tisper man visste ikke var dominante - dvs. tisper som hadde kull fra før med andre hanner hvor hannene har slått gjennom.......

Jeg synes jo det er trist - og det er antagelig ikke bare jeg som mener det, verden hadde trengt flere belgere som min gamle mann...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...