Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå har jeg dessverre blitt splitter pine gal


Symra&Pippin

Recommended Posts

For noen dager siden så jeg noen bilder av en kurase som heter Scottish highland (tror jeg). Ble så betatt! Hvis jeg hadde hatt plass skulle jeg kjøpt en, bare fordi den er så fin. Mannen min ser litt sånn rart på meg når jeg nevner det, så jeg viser disse bildene til dere istedet. Se så nydelig da!

scot_babycoo.jpg

scot_cooface2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med deg. Kuer er bare herlige, og særlig den rasen... :)

Når jeg var yngre var drømmen å bli budeie... :rolleyes: Husker folk skrev i disse skoledagbøkene at de skulle bli frisører, butikkdamer osv, jeg skulle bli budeie....

De to bøndene jeg visste om som hadde kuer, het begge Ola, så jeg var overbevist om at jeg kom til å finne meg en odelsgutt ved navn Ola. Da jeg i fjerde klasse fikk en ny gutt i klassen som het nettopp Ola, hadde jeg stjerner i øya og så for meg fremtiden allerede før han begynte. Skufelsen ble stor da jeg fikk vite at han verken var odelsgutt eller hadde kuer.... :P

Men selv om jeg har lagt fra meg "drømmen" om å bli budeie, har jeg fortsatt lidenskapen til kuene. Hadde en periode i livet hvor alt skulle ha med kuer å gjøre, og ser ennå rester av det langt inne i skapene her... :P Servise med kuer, kumønstret kjøkkenhåndklær, grytekluter osv...

Drømmen om å bo på gård er vel fortsatt til stede, men å bli melkebonde e.l er vel ikke noe jeg ønsker, men å ha en trivelig ku på en grønn eng hadde vært stas. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med deg. Kuer er bare herlige, og særlig den rasen... :P

Når jeg var yngre var drømmen å bli budeie... :rolleyes: Husker folk skrev i disse skoledagbøkene at de skulle bli frisører, butikkdamer osv, jeg skulle bli budeie....

De to bøndene jeg visste om som hadde kuer, het begge Ola, så jeg var overbevist om at jeg kom til å finne meg en odelsgutt ved navn Ola. Da jeg i fjerde klasse fikk en ny gutt i klassen som het nettopp Ola, hadde jeg stjerner i øya og så for meg fremtiden allerede før han begynte. Skufelsen ble stor da jeg fikk vite at han verken var odelsgutt eller hadde kuer.... :P

Men selv om jeg har lagt fra meg "drømmen" om å bli budeie, har jeg fortsatt lidenskapen til kuene. Hadde en periode i livet hvor alt skulle ha med kuer å gjøre, og ser ennå rester av det langt inne i skapene her... :P Servise med kuer, kumønstret kjøkkenhåndklær, grytekluter osv...

Drømmen om å bo på gård er vel fortsatt til stede, men å bli melkebonde e.l er vel ikke noe jeg ønsker, men å ha en trivelig ku på en grønn eng hadde vært stas. :P

Hehe, Ja, jeg vet akkurat hva du mener!! Men jeg ville bare være budeie om sommeren jeg da. Skulle passe på kyrne og bo i en liten hytte-hvor en sjarmerende fyr skulle komme og beile meg :):P

Leste kanskje en smule for mange romantiske bøker i ungdommen jah...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
For noen dager siden så jeg noen bilder av en kurase som heter Scottish highland (tror jeg). Ble så betatt! Hvis jeg hadde hatt plass skulle jeg kjøpt en, bare fordi den er så fin.
Har du ikke en garasje, eller kanskje du kan få låne naboens hvis han har. Jeg synes ikke at du skal la deg stoppe bare fordi mannen din ser rart på deg. Det kan jo ha helt andre årsaker vettu :wub:

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skotsk Høylandsfe hadde de da jeg var på leirskole på Langedrag. Da fikk vi se en ku føde en slik kalv. Den var bare så nydelig etter et par dager, da den nettop hadde lært å gå..! Herlige dyra.. :)

Men de har noen enorme og spisse horn! På langedrag hadde de fått sånne plastkuler i enden av hornene, så de ikke skulle kunne skade hverandre og mennesker.

http://www.blueoxfarms.com/images/Finnian-Apr99.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen dager siden så jeg noen bilder av en kurase som heter Scottish highland (tror jeg). Ble så betatt! Hvis jeg hadde hatt plass skulle jeg kjøpt en, bare fordi den er så fin. Mannen min ser litt sånn rart på meg når jeg nevner det, så jeg viser disse bildene til dere istedet. Se så nydelig da!

scot_babycoo.jpg

scot_cooface2.jpg

For det første, det er ikke litt rart engang at man blir "stormforelsket" i en sånn useendemessig ku... Men, altså, må bare flire litt. På en fest igår så møtte jeg ikke mindre enn to menn (!) som faktisk er redd for kyr! Jeg tror ikke jeg har ledd mer på mange måneder! Noe av det de var mest redd for var øynene, fordi de var så "farlige i øynene". Og det var faktisk seriøst altså, men liksom, hvor skummel er en ku som ligger og tygger drøv mens den ser på deg? Noen her som får lyst til å ta bena fatt?

:):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, det er ikke litt rart engang at man blir "stormforelsket" i en sånn useendemessig ku... Men, altså, må bare flire litt. På en fest igår så møtte jeg ikke mindre enn to menn (!) som faktisk er redd for kyr! Jeg tror ikke jeg har ledd mer på mange måneder! Noe av det de var mest redd for var øynene, fordi de var så "farlige i øynene". Og det var faktisk seriøst altså, men liksom, hvor skummel er en ku som ligger og tygger drøv mens den ser på deg? Noen her som får lyst til å ta bena fatt?

:):)

Kremt.. Jeg er livredd kyr.. Men jeg må jo innrømme de der var pene da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...