Gå til innhold
Hundesonen.no

Uheldige hunder


Recommended Posts

Freya har nå rukket å bli drøyt 6 måneder. I løpet av denne tiden har hun hatt:

Valpefurunkulose - betennelser i bløtvev (behandling: antibiotika og kortison samt en operasjon for å fjerne betent vev)

Tette tårekanaler (to ganger inn til skylling, første gang med lokalbedøvelse, andre gang i narkose i tilfelle de måtte snitte opp tårekanalene - noe hun slapp)

Forstoppelse - sannsynligvis pga noe hun hadde funnet og tygd i seg (vanlig røntgen og kontrastrøntgen, næringspasta og for for irritert mage)

En lite ulykkesfugl med andre ord - og dyr i drift med tredje ord :angry:

Hva med dyrene deres, andre ulykkesfugler her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja vet ikke om jeg kan si at han er det, men det ble litt i vinter.

Det hele begynte med kennelhoste, 42 i feber :P orket ingenting, (han som vanligvis løper og er gal), hos vetrinæren orket han så vidt å gå ut av bilen. Det hadde også satt seg i lungene, fikk febernedsettende og antibiotika. (dette skjedde selvfølgelig på en søndagskveld *host-dyrt)

Så var det betennelse på øyet, hovnet opp skikkelig rundt, masse gørr, og måtte bruke salve om natta og øyedråper 4-6 ganger daglig

Litt etter blusset det opp igjen, men hadde igjen salve og dråper på resepten, så slapp den veterinær regninga

Så etter et år så hadde fortsatt ikke testikkelen kommet ned, og han måtte desverre fjerne steinene (den ene lå langt oppi buken). Så måtte gå på smertestillende og antibiotika en liten stund.

Så fikk han jo betennelse på tissen ved påsketider, av et lite sår. blødde og væska litt. Dette ble behandlet med antibiotika.

(ble en dyr vinter, men heldigvis at vi har forsikring :angry: )

Nå har det ikke hvert noe siden påsken :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, heldigvis ikke. Det eneste Cita har vært plaget med på hennes 4 år er en lett ørebetennelse som vi behandlet med akupunktur.

Balder var det derimot verre med. Når han var noen mnd gammel hoppet han rett opp og ned (tror han skulle hilse på noen), men landet skjevt og brakk av en liten del på foten. Det ble en veldig dyr operasjon, og skaden forkortet livet hans (han hadde albueleddsatrose også). Det var også masse våteksem og ørebetennelse på den stakkars karen, og sikkert enda mer som jeg ikke kommer på i farta. Det er desverre veldig vanlig at newfoundlandshunder plages av lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg vil kalle Kito en ulykkesfugl, men noe har det vært i løpet av hans 3 år ja.

6 mnd gammel var vi på valpeutstilling med ham, og der fant de ut at han hadde en knekt tann. Dette fikk vi sjekket opp, og de gjorde et lite inngrep for å fjerne det som stod igjen.

Og for et par måneder siden klarte han det kunststykke å spise 5 strømper, kaste opp 4, mens den siste satt seg fast i tarmene. Han måtte da operere og der fant de strømpen samt spolorm.

Ellers har han hatt litt rennende øyne, betennelse i ørene (tror jeg det var), og litt spolorm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nana har det aldri vært noe med.. hun er over et år og vi har bare vært hos dyrlegen med henne for å vaksinere, heldigvis :angry:

Simba.. ikke så mye men litt:

han har stadig ørebetennelser

urinveisinfeksjon

leppefolbetennelse

får ofte sår, som jeg må til dyrlegen med. Da han ikke er så forsiktig av seg :o Løper på alt <_<

skadet foten

Såre poter

Betennelse ved tissen

Nå har han ørebetennelse igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste uheldige med santoz er kjeften hans og de klørne som er på litt oppe på fram potene hvis dere skjønner. Han klarer ofte å tygge leppen eller tungen under lek og blør da ofte fra kjeften. Han klarer altfor ofte å sprekke den de klørene eg snakker om. Tror det kalles for "declaw" på engelsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neii jeg vil heller ikke si Gizmo er en ulykkes fugl, men for ca 5 dager siden så greide han å få hull på den ene kloa..... Han har slipt klørna så langt ned til nerva at det gikk hull og han blødde en del...Men det gikk jo over av seg selv da heldigvis :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gamle hunden min var en ulykkesfugl. Falt utfor et parkeringsbygg, 9 meter rett i asfalten. Brakk bekkenbenet på 4 steder og røk diverse muskelfester. Dette resulterte i 4 operasjoner hvorav den lengste på 7 timer. Ett år, en plate og et par skruer så var han så god som ny igjen! :angry: (Men det var ikke lommeboken, forsikring hadde vi ikke...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vel, vet ikke om det er bikkjene eller vi som er mest uheldig - men vi har hatt ett helvetes halvår her i huset i alle fall.

Det begynte med beinbrudd på en valp i januar, men påfølgende skinne, bandasjeskift og opptrening.

I mai røyk rottisen korsbåndet, i juni fikk hun innstallert litt stål og skruer og er på vei til å bli som før, vi har imidlertid mange ukers opptrening igjen før alt er vel.......

For halvannen uke siden røyk korsbånd nummer to i heimen, en av tervetottene - hun ble operert i forgårs og nå er vi igang med mosjonsregime nummer to.......

To av disse hundene var ikke forsikret - så nå er pengebuka veldig veldig veldig tom......... og vi er bittelitt klare for å hive alle bikkjene ut å begynne med gullfisk - de kan man tross alt bare skylle ned i do om noe skulle gå galt.... :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, vet ikke om det er bikkjene eller vi som er mest uheldig - men vi har hatt ett helvetes halvår her i huset i alle fall.

Det begynte med beinbrudd på en valp i januar, men påfølgende skinne, bandasjeskift og opptrening.

I mai røyk rottisen korsbåndet, i juni fikk hun innstallert litt stål og skruer og er på vei til å bli som før, vi har imidlertid mange ukers opptrening igjen før alt er vel.......

For halvannen uke siden røyk korsbånd nummer to i heimen, en av tervetottene - hun ble operert i forgårs og nå er vi igang med mosjonsregime nummer to.......

To av disse hundene var ikke forsikret - så nå er pengebuka veldig veldig veldig tom......... og vi er bittelitt klare for å hive alle bikkjene ut å begynne med gullfisk - de kan man tross alt bare skylle ned i do om noe skulle gå galt.... :unsure:

Det var da voldsomt? Høres både slitsomt, trist og dyrt ut dette her BP, men jeg blir også nysgjerrig, fordi jeg har forstått (trodd?) at korsbåndsskader ofte henger sammen med eksteriør (dårlige bakbensvinkler gjerne kombinert med stor vekt?) på hund, men terven er vel generelt hverken særlig tung eller rak bak... Har du noen tanker om årsaken til skadene, eller mener vet'en noe om dem?

Hur så, lykke til!

Lotta

PS: Ja, jeg mener det finnes "ulykkesfugler" og erfaringsmessig vil de ofte vise sine "rette farger" og store potensiale for utgifter, bekymringer og nattlige veterinærbesøk lenge før de runder året! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, kan vel kanskje si at Aiko er det ja. Iallefall om noen andre passer ham ...

En venninne av meg passet ham en gang for to år siden og da fikk jeg ham tilbake med en kul rett over øyet. Han hadde da løpt rett i en benk. :rolleyes:

I påsken i år, var det en jeg trener med som passet ham. Da fikk jeg ham haltende tilbake med en sprekk i den ene poten.

Dagen før vi skulle reise på ferie nå, var hundene ute hos min far mens jeg var på jobb. Da jeg kom ut igjen der om kvelden, kom han haltende mot meg med bandasje på poten. Da hadde han kuttet seg på en glassbit. De hadde ikke tatt ham til veterinæren og da jeg kom tilbake fra jobb, var det forseint å sy ettersom det hadde gått over 6 timer siden han kuttet seg :) Så nå har jeg holdt ham i ro i 4 uker snart og såret er nesten grodd, men i dag da jeg skulle skifte på såret, ser jeg enda et sår på foten. Han har da fått gnagsår av bandasjen :P Blir snart gal av alle disse sårene!

Og så kan det jo også nevnes at gutten har klart å løpe rett i et gjerde og har hatt en god del øyebetennelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det var da voldsomt? Høres både slitsomt, trist og dyrt ut dette her BP, men jeg blir også nysgjerrig, fordi jeg har forstått (trodd?) at korsbåndsskader ofte henger sammen med eksteriør (dårlige bakbensvinkler gjerne kombinert med stor vekt?) på hund, men terven er vel generelt hverken særlig tung eller rak bak... Har du noen tanker om årsaken til skadene, eller mener vet'en noe om dem?

Hur så, lykke til!

Lotta

PS: Ja, jeg mener det finnes "ulykkesfugler" og erfaringsmessig vil de ofte vise sine "rette farger" og store potensiale for utgifter, bekymringer og nattlige veterinærbesøk lenge før de runder året! :)

Tja.......... akkurat det er jo det mest hysteriske midt oppi galskapen.......... INGEN av hundene er store, tunge eller spesielt feil i vinklene liksom............

Rottisen har fantastiske bakbeinsvinkler, hun er liten og relativt nett - hun holdes dessuten mye slankere enn hva som foretrekkes på rasen - såpass slank at til og med oppdretter mener hun er litt for tynn (og han har ikke feite bikkjer han heller) - hos vetten fikk vi skryt for kondisjonen hun var i og beskjed om at de likte å se så slanke rottiser............. så hvorfor ryker da korsbåndet? Se det kunne ingen gi svar på, men siden det er en vanlig skade på rottis (ble det oss fortalt når skaden var skjedd) - så var det visst bare noe som skjedde............. og det skjedde på flatmark i skogen .........

Tervetotten er av størrelse xtra small og nett, fotballskade kaller vi vel det egentlig - hun skled på gresset og fikk en vridning og snapp så var den av. Også henne fikk vi svært skryt av for kondisjonen med beskjed om å fortsette sånn - så skadene kommer helt klart ikke av overvekt.

Men dyrt er det, trist er det og greit nok - med fireåringen så går det greit med 24 timer i bur og lufting i fem minutter hver time - men rottisen er på randen av sammenbrudd - vi er oppe i tre timer tur hver dag - fortelt på ett kvarter hver gang.... greit å være arbeidsledig når sånn drit skjer.......

"bank i bordet" - jeg har brukt mer penger på veterinær i år enn jeg har gjort tilsammen i de 16 årene jeg har hatt hund - så jeg kan jo ikke egentlig klage - men jeg er jo litt spent på hva som venter oss fremover da - valper på gang til uka........... og da kan jo mer gå galt........ og gjør det det - ja, da går jeg over til gullfisk helt seriøst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, føler med BP og håper at det ikke skjer mer ulykker nå.

Har selv en 5 år gammel tispe som har holdt seg ganske frisk. Har vel vært to ganger hos vet'n

Den ene gangen fant jeg en kul som heldigvis "bare" var lymfe infeksjon og ikke kreft. Og andre gangen var nå i sommer hvor hun sluttet å spise ( noe som er svært unormalt for min hund som alltid spiser. Selv etter 2 uker med intensiv jakt spiser hun bra og holder vekta ). Men er pigg igjen nå.

Er i grunn forundret over at det ikke skjer mer skader når man ser den farta og terrenget hun løper i 200km i skogen når det ikke er båndtvang.

*bank i bordet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ja..Har hatt flere episoder hvor han kan ha mistet livet.

Han har satt fast pinner langt oppe i ganen, bena har sviktet, falt hardt ned fra stigen(er jo en del som har det. Men nå er Ag banen litt skummel)

Og en hel del...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulykkesfugl?? Hvem da? :P

Nei, i sommer har Solo hatt så langvarig og kraftig diare at hun ble lagt i drypp en dag + medisinering noen dager. Pillene var gedigne, men hun trodde det var godbiter, så det gikk greit (ifølge Ane). Så fikk hun ørebetennelse og det var full pakke med antibiotika og øredråper!

Fibi har gravd opp et jordvepsebol og ble kjørt i "ambulanse" (drosje) fra skogen til dyrlegen og fikk sprøyte med prednisolon og lå til observasjon ut dagen (de stenger kl sju). Hun hadde stikk over hele kroppen, til og med inni øret!

Begge hundene har hatt innbildt svangerskap i sommer, men bare Fibi trengte behandling.

I går kom hundene hjem fra kennel og Solo har et stort rundt skrubbsår/brannsår på brystet som vi nok må få sjekket opp.... Prøver å ringe kennelfolka for å høre hva som har skjedd, men de tar ikke telefonen ;) .

Altså en vanlig sommer her uten de store hendelsene av noe slag :P !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Det eneste uheldige med santoz er kjeften hans og de klørne som er på litt oppe på fram potene hvis dere skjønner. Han klarer ofte å tygge leppen eller tungen under lek og blør da ofte fra kjeften. Han klarer altfor ofte å sprekke den de klørene eg snakker om. Tror det kalles for "declaw" på engelsk.

Som sagt så skader han alltid de klørne der. 3dager siden skjedde det igjen. Blir lite gøyt på han i hvertfall 2uker. :)

Her med bandasje og "syns synd på seg selv" ansikt.

Santoz_skadet.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tini har hatt en del nedturer hun å..

Hun har slitt en del med betennelser rundt om i kroppen..

Hun har hatt litt puste problemer.

Hun holdte jo på å drukne i fjor sommer.

Men har endelig fått noe svar på betennelsene og puste problemer.

Jenta mi har dårlig imunforsvar og Hus støv allergi..

Og jeg som ikke er så glad i å støvesuge..( hater det)

Så nå må jeg gifte meg med støvesuger og vaske klut for å holde hunden min frisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja.. har vært litt...

-Måtte trekke to tenner, i full narkose.. det gikk bra det..

-måtte" kastreres

- reagerte med kraftig oppkast og diare, ente opp med å lgge md drypp pågrunn av dehydrering

mens vi var hos dyrlegen så hun på beina hans og konstanterte patella lukasjon i begge bakbeina.

så nå har han operert den ene, og skal ta stingene på fredag. så er det ro i 6 uker. når det benet er fiskt, skal det andre opereres.. så stakkar gutten skal være i ro i 12 uker tilsammen..

nå venter jeg spent på svar fra banken ang. om vi får igjen noe på forsikringa..

Patella lux. operasjonene kommer på litt over 20 000 kr..... så krysser fingrene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...