Gå til innhold
Hundesonen.no

å dø for sin tro


Kristina

Recommended Posts

Kunne dere dødd for noe dere trodde på? Samme om det er religion, politikk eller lignende.

Hadde du dødd for noe du trodde på, om det ville hjelpe resten av verden (etter din mening)?

Hvis din mening/tro ble forbudt, og du kunne blitt arrestert/drept ved å vise det offentlig, hadde du latt deg bli arrestert/drept eller hadde du 'gått i sjul'?

Er det feigt å ikke stå for det en mener for en hver pris?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke gått i skjul eller noe, for å si det sånn.

Men altså. Det kommer an på hva det gjelder. Jeg ville ikke dødd for religion (men så er jeg overhodet ikke religiøs heller). Vennene mine og jeg snakka om det her en dag faktisk, om det å dø for ting osv (den ene av dem hadde drømt at Trøndelag ble innvadert av ny-nazister). Jeg hadde overhodet ikke feiga ut om det hadde vært noe så viktig å kjempe mot her, selv om jeg hadde blitt drept. Pf, for å ikke gjøre innlegget mitt for langt svarer jeg heller på spørsmålene dine:

Kunne dere dødd for noe dere trodde på? Samme om det er religion, politikk eller lignende. Ja.

Hadde du dødd for noe du trodde på, om det ville hjelpe resten av verden (etter din mening)? Ja.

Hvis din mening/tro ble forbudt, og du kunne blitt arrestert/drept ved å vise det offentlig, hadde du latt deg bli arrestert/drept eller hadde du 'gått i sjul'? Kjempa til jeg døde eller ble arrestert, om det forbudte jeg mente eller trodde på var så sterkt for meg.

Er det feigt å ikke stå for det en mener for en hver pris? Det kommer an på hvor sterk meningen din er om det. Jeg ville ikke dødd for å få bussprisene billigere, selv om jeg mener at det burde vært billigere (og det er jo faktisk politikk). Derimot kunne jeg ha dødd for å prøve å f.eks. få slutt på vold mot kvinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske enig med wesminster.

Det skal være noe alvorlig for at jeg skulle dø for det.

Men eks: 2.verdenskrig. Jeg hadde ikke latt meg kue av tyskerene da de okuperte Norge. Jeg hadde kjempet. Jeg er veldig nasjonalistisk og ville kjempet til døden for Norge.

Men min tro er også viktig.... Om en annen religion ble norsk statsreligion og min egen kristendom ble forbudt, ville jeg gått under jorden og kjempet for min religionsfrihet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville aldri dødd for noe jeg virkelig trodde på, eller for noe jeg er imot. For jeg har såpass med vett at jeg skjønner at det ikke løser noe som helst :D

Jeg tror ikke vi snakker om samme måte å dø på. Jeg ville ikke ha spidda meg sjæl for å få bort nazisme, i håp om at de skulle tenke "oi, nå begynner uskyldige mennesker å drepe seg selv, så da skal vi kanskje slutte med det her?" eller noe sånt, men jeg ville ha kjempet for det jeg trodde på eller for å få bort det jeg var imot - om jeg mente det sterkt nok selvsagt - selv om det var stor risiko for at jeg ville endt livet mitt på den måten. Og med kjempet mener jeg - for å ta eksempler med hva som ble gjort under 2. verdenskrig, å f.eks. hjelpe jøder over grensa fra Norge til Sverige osv. Det ville jeg ha gjort, til tross for at det hadde vært stor sannsynlighet for at jeg ble arrestert eller drept.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang hjelpe jøder så er ikke det å bli arrestert eller drept som skremmer meg, men det at en kunne risikere å bli torturet til døde...Sorry jeg er ego, men jeg hadde ikke maktet tanken på å bli torturert........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke vi snakker om samme måte å dø på. Jeg ville ikke ha spidda meg sjæl for å få bort nazisme, i håp om at de skulle tenke "oi, nå begynner uskyldige mennesker å drepe seg selv, så da skal vi kanskje slutte med det her?" eller noe sånt, men jeg ville ha kjempet for det jeg trodde på eller for å få bort det jeg var imot - om jeg mente det sterkt nok selvsagt - selv om det var stor risiko for at jeg ville endt livet mitt på den måten. Og med kjempet mener jeg - for å ta eksempler med hva som ble gjort under 2. verdenskrig, å f.eks. hjelpe jøder over grensa fra Norge til Sverige osv. Det ville jeg ha gjort, til tross for at det hadde vært stor sannsynlighet for at jeg ble arrestert eller drept.

skjønte det da, men nå var det snakk om ting man ville kjempet for, og ting som kan gjøre det bedre for andr,jeg tok dette som et eksempel, men kan lese rett under her hva jeg mener.

Ang hjelpe jøder så er ikke det å bli arrestert eller drept som skremmer meg, men det at en kunne risikere å bli torturet til døde...Sorry jeg er ego, men jeg hadde ikke maktet tanken på å bli torturert........

Signerer den. Virker egoistisk. men pytt pytt :D

men kan si at jeg tenker ikke over ting fra fortiden eller fremtiden, jeg setter meg hvertfall ikke inn i det, og i nåtiden så er det ikke noe jeg ville risikert livet mitt for :D (ego*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur det er veldig vanskelig å sitte i gode gamle Norge, og vurdere om en sak man trur på er verdt å dø for eller ikke. Busspriser, bensinpriser, håpløse politikere og dårlige veier er liksom ikke kampsaker man akkurat ofrer liv og lemmer for (men et par blåmerker for bomringene, ofrer jeg gjerne... :D ).

Men, jeg er ganske sikker på at mange av oss hadde stått på vollene om landet vårt ble invadert, og at det var friheten vår vi hadde kjempet for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur det er veldig vanskelig å sitte i gode gamle Norge, og vurdere om en sak man trur på er verdt å dø for eller ikke. Busspriser, bensinpriser, håpløse politikere og dårlige veier er liksom ikke kampsaker man akkurat ofrer liv og lemmer for (men et par blåmerker for bomringene, ofrer jeg gjerne... :) ).

Men, jeg er ganske sikker på at mange av oss hadde stått på vollene om landet vårt ble invadert, og at det var friheten vår vi hadde kjempet for.

Enig.

Det er umulig for meg å si om jeg ville gått i døden for noe eller ikke, siden jeg aldri har vært i en situasjon som kan minne om noe slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...