Gå til innhold
Hundesonen.no

å dø for sin tro


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Kunne dere dødd for noe dere trodde på? Samme om det er religion, politikk eller lignende.

Hadde du dødd for noe du trodde på, om det ville hjelpe resten av verden (etter din mening)?

Hvis din mening/tro ble forbudt, og du kunne blitt arrestert/drept ved å vise det offentlig, hadde du latt deg bli arrestert/drept eller hadde du 'gått i sjul'?

Er det feigt å ikke stå for det en mener for en hver pris?

Skrevet

Jeg hadde ikke gått i skjul eller noe, for å si det sånn.

Men altså. Det kommer an på hva det gjelder. Jeg ville ikke dødd for religion (men så er jeg overhodet ikke religiøs heller). Vennene mine og jeg snakka om det her en dag faktisk, om det å dø for ting osv (den ene av dem hadde drømt at Trøndelag ble innvadert av ny-nazister). Jeg hadde overhodet ikke feiga ut om det hadde vært noe så viktig å kjempe mot her, selv om jeg hadde blitt drept. Pf, for å ikke gjøre innlegget mitt for langt svarer jeg heller på spørsmålene dine:

Kunne dere dødd for noe dere trodde på? Samme om det er religion, politikk eller lignende. Ja.

Hadde du dødd for noe du trodde på, om det ville hjelpe resten av verden (etter din mening)? Ja.

Hvis din mening/tro ble forbudt, og du kunne blitt arrestert/drept ved å vise det offentlig, hadde du latt deg bli arrestert/drept eller hadde du 'gått i sjul'? Kjempa til jeg døde eller ble arrestert, om det forbudte jeg mente eller trodde på var så sterkt for meg.

Er det feigt å ikke stå for det en mener for en hver pris? Det kommer an på hvor sterk meningen din er om det. Jeg ville ikke dødd for å få bussprisene billigere, selv om jeg mener at det burde vært billigere (og det er jo faktisk politikk). Derimot kunne jeg ha dødd for å prøve å f.eks. få slutt på vold mot kvinner.

Skrevet

Jeg er ganske enig med wesminster.

Det skal være noe alvorlig for at jeg skulle dø for det.

Men eks: 2.verdenskrig. Jeg hadde ikke latt meg kue av tyskerene da de okuperte Norge. Jeg hadde kjempet. Jeg er veldig nasjonalistisk og ville kjempet til døden for Norge.

Men min tro er også viktig.... Om en annen religion ble norsk statsreligion og min egen kristendom ble forbudt, ville jeg gått under jorden og kjempet for min religionsfrihet.

Skrevet

hmm jeg ville så absolutt ikke død for noe :angry: det er helt sikkert og visst. Men jeg vet at mannen min han ville ha dødd for sin tro om det var noe han virkelig levde og ondet for

Skrevet

I dag (ikke under 2. verdenskrig), og mine meninger i dag ville jeg ikke dødd før. Jeg har ikke så sterke meninger om ting som debateres rundt omkring. Jeg er lett å "vende om".

Skrevet

jeg ville aldri dødd for noe jeg virkelig trodde på, eller for noe jeg er imot. For jeg har såpass med vett at jeg skjønner at det ikke løser noe som helst :D

Skrevet

jeg ville aldri dødd for noe jeg virkelig trodde på, eller for noe jeg er imot. For jeg har såpass med vett at jeg skjønner at det ikke løser noe som helst :D

Jeg tror ikke vi snakker om samme måte å dø på. Jeg ville ikke ha spidda meg sjæl for å få bort nazisme, i håp om at de skulle tenke "oi, nå begynner uskyldige mennesker å drepe seg selv, så da skal vi kanskje slutte med det her?" eller noe sånt, men jeg ville ha kjempet for det jeg trodde på eller for å få bort det jeg var imot - om jeg mente det sterkt nok selvsagt - selv om det var stor risiko for at jeg ville endt livet mitt på den måten. Og med kjempet mener jeg - for å ta eksempler med hva som ble gjort under 2. verdenskrig, å f.eks. hjelpe jøder over grensa fra Norge til Sverige osv. Det ville jeg ha gjort, til tross for at det hadde vært stor sannsynlighet for at jeg ble arrestert eller drept.

Skrevet

Ang hjelpe jøder så er ikke det å bli arrestert eller drept som skremmer meg, men det at en kunne risikere å bli torturet til døde...Sorry jeg er ego, men jeg hadde ikke maktet tanken på å bli torturert........

Skrevet
Jeg tror ikke vi snakker om samme måte å dø på. Jeg ville ikke ha spidda meg sjæl for å få bort nazisme, i håp om at de skulle tenke "oi, nå begynner uskyldige mennesker å drepe seg selv, så da skal vi kanskje slutte med det her?" eller noe sånt, men jeg ville ha kjempet for det jeg trodde på eller for å få bort det jeg var imot - om jeg mente det sterkt nok selvsagt - selv om det var stor risiko for at jeg ville endt livet mitt på den måten. Og med kjempet mener jeg - for å ta eksempler med hva som ble gjort under 2. verdenskrig, å f.eks. hjelpe jøder over grensa fra Norge til Sverige osv. Det ville jeg ha gjort, til tross for at det hadde vært stor sannsynlighet for at jeg ble arrestert eller drept.

skjønte det da, men nå var det snakk om ting man ville kjempet for, og ting som kan gjøre det bedre for andr,jeg tok dette som et eksempel, men kan lese rett under her hva jeg mener.

Ang hjelpe jøder så er ikke det å bli arrestert eller drept som skremmer meg, men det at en kunne risikere å bli torturet til døde...Sorry jeg er ego, men jeg hadde ikke maktet tanken på å bli torturert........

Signerer den. Virker egoistisk. men pytt pytt :D

men kan si at jeg tenker ikke over ting fra fortiden eller fremtiden, jeg setter meg hvertfall ikke inn i det, og i nåtiden så er det ikke noe jeg ville risikert livet mitt for :D (ego*)

Skrevet

Trur det er veldig vanskelig å sitte i gode gamle Norge, og vurdere om en sak man trur på er verdt å dø for eller ikke. Busspriser, bensinpriser, håpløse politikere og dårlige veier er liksom ikke kampsaker man akkurat ofrer liv og lemmer for (men et par blåmerker for bomringene, ofrer jeg gjerne... :D ).

Men, jeg er ganske sikker på at mange av oss hadde stått på vollene om landet vårt ble invadert, og at det var friheten vår vi hadde kjempet for.

Skrevet

*kremt*

Det er litt vanskelig å sette seg inn i slikt, når vi lever i norge og det ikke er så mye å kjempe for her av den alvorlige graden...

Jeg må rett og slett si at jeg ikke vet hva jeg vill gjort *tenke* :unsure:

Skrevet

Trur det er veldig vanskelig å sitte i gode gamle Norge, og vurdere om en sak man trur på er verdt å dø for eller ikke. Busspriser, bensinpriser, håpløse politikere og dårlige veier er liksom ikke kampsaker man akkurat ofrer liv og lemmer for (men et par blåmerker for bomringene, ofrer jeg gjerne... :) ).

Men, jeg er ganske sikker på at mange av oss hadde stått på vollene om landet vårt ble invadert, og at det var friheten vår vi hadde kjempet for.

Enig.

Det er umulig for meg å si om jeg ville gått i døden for noe eller ikke, siden jeg aldri har vært i en situasjon som kan minne om noe slikt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...