Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


Recommended Posts

I dag måtte jeg ta med boxeren vår Akela til dyrlegen. Det har vokst ut en bylle av tannkjøttet, den er hard og har vokst fort i det siste.

Hun tåler dessverre ikke narkose, da hun bare så vidt våknet igjen sist gang. Da var hun 4, nå er hun 12 og tviler på at det vil gå noe bedre nå. Jeg håpte det var mulig at de bare kunne sette inn lokalbedøvelse og fjerne den! Men dyrlegen ville ta tannstenen hennes, og gjøre opp ordentlig inni munnen hennes. Da må hun sove. Dyrlegen mente dette er det riktige å gjøre. Så nå sitter jeg her, med en dyrlegetime kl 12.30 på onsdag, uvitende om jeg kommer hjem med jenta mi eller ikke.

Er utrolig vanskelig for har mistet en hund før pga dyrlegen's feilteori. Og dette er en hund jeg har vokst opp med og kan ikke tenke meg at hun skal bli borte!

Hva synes dere ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt - så klart hunden må dopes! Skal hun liksom behandles med masse smerter og angst? Ingen bisk fortjener det vel? Samt at jeg tviler på at noen dyrlege ville gå med på noe slikt. Skal man la være å behandle? Hva slags livskvalitet skal hunden da få fordi man er egoistisk?

Når det gjelder narkosen, så er det slik at det finnes en rekke typer narkoser og måter å gå frem på. Avhengig av inngrepet så har man "lette" saker og tyngre saker, om en hund ikke tåler en type narkose kan den fint tåle noe annet.

Dyrlegen vet at den har reagert på narkose før og kan ta en del forholdsregler. Selv har jeg basenji og de har også en tendens til å "aldri våkne opp igjen". Derfor dopes de ned etter samme oppsett man har for mynder (mynder tåler visstnok heller ikke vanlige narkoser for de har så lite kroppsfett).

Når det er sagt, la hunden få behandlingen hun behøver. Uansett ville også jeg vært inderlig nervøs og engstelig - føler så absolutt med deg der (svetter tran når basenjien min må dopes ned, skal ikke legge skjul på det. Hun har hatt problemer et par ganger, men det har gått bra. Det stopper meg iallikevel kke fra å sørge for at hun får behandlingen hun må ha). Selvfølgelig er det en risiko for at det går galt, det vil det alltid være - men det behøver ikke gå galt. Det viktigste er at bisken har det bra - så tvi tvi med imorgen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også legge til at det er ganske mange år siden sist - og legevitenskapen (også på dyresiden) går fremover. Ting som var farlig for 5-6 år siden er ikke det lenger, osv.

Jeg hører ofte mer på dyrlegen enn på magefølelsen min, for magen min er veldig dramatisk av seg :) Jeg er en litt overbeskyttende mamma, for å si det sånn.

Du kan selvsagt også gå til en annen dyrlege og få en second opinion.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det dyrlegen sa også, at legemidlene har forandret seg fra den tid. Ringte å snakket med dyrlegen i dag, hun sa hun ikke ville gi henne full narkose, bare gi henne litt så hun ble liggende rolig, og deretter ta lokalbedøvelse i munnen.

Vet jo at dyrlegen kan det hun driver med, men alikevel så er jeg så redd for å miste Akela. Men det viktigste er vel at hun får den behandlingen hun trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal faktisk til dyrlegen selv! Theo ôg har fått tannbyll som vokser! Han ser ikke ut til å ha vondt, men de er jaggumeg flink å skjule ting disse dyra vår!

Spørsmålet mitt er:

Kan jeg gå til "vanlig" dyrlege, eller en tannspesiallist? Hva hadde dere gjort

jeg må reise et godt stykke isåfall ser dere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal faktisk til dyrlegen selv! Theo ôg har fått tannbyll som vokser! Han ser ikke ut til å ha vondt, men de er jaggumeg flink å skjule ting disse dyra vår!

Spørsmålet mitt er:

Kan jeg gå til "vanlig" dyrlege, eller en tannspesiallist? Hva hadde dere gjort

jeg må reise et godt stykke isåfall ser dere...

Vi har hatt hund med tannproblemer før, og det gikk helt fint å gå til dyrlegen med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...