Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


Recommended Posts

Skrevet

I dag måtte jeg ta med boxeren vår Akela til dyrlegen. Det har vokst ut en bylle av tannkjøttet, den er hard og har vokst fort i det siste.

Hun tåler dessverre ikke narkose, da hun bare så vidt våknet igjen sist gang. Da var hun 4, nå er hun 12 og tviler på at det vil gå noe bedre nå. Jeg håpte det var mulig at de bare kunne sette inn lokalbedøvelse og fjerne den! Men dyrlegen ville ta tannstenen hennes, og gjøre opp ordentlig inni munnen hennes. Da må hun sove. Dyrlegen mente dette er det riktige å gjøre. Så nå sitter jeg her, med en dyrlegetime kl 12.30 på onsdag, uvitende om jeg kommer hjem med jenta mi eller ikke.

Er utrolig vanskelig for har mistet en hund før pga dyrlegen's feilteori. Og dette er en hund jeg har vokst opp med og kan ikke tenke meg at hun skal bli borte!

Hva synes dere ?

Skrevet

Dersom det hadde vært min hund som ikke tålte å bli bedøvet og sove, så hadde ingen veterinær fått lov til å dope den.

Var jeg deg ville jeg kontaktet en annen veterinær og fortalt om redselen og problemet med at hun nesten ikke våknet forrige gang.

Skrevet

Jeg ville kontaktet en annen veterinær, en smådyrspesialist, om din ikke er det, og forklart situasjonen.

Skrevet

Ærlig talt - så klart hunden må dopes! Skal hun liksom behandles med masse smerter og angst? Ingen bisk fortjener det vel? Samt at jeg tviler på at noen dyrlege ville gå med på noe slikt. Skal man la være å behandle? Hva slags livskvalitet skal hunden da få fordi man er egoistisk?

Når det gjelder narkosen, så er det slik at det finnes en rekke typer narkoser og måter å gå frem på. Avhengig av inngrepet så har man "lette" saker og tyngre saker, om en hund ikke tåler en type narkose kan den fint tåle noe annet.

Dyrlegen vet at den har reagert på narkose før og kan ta en del forholdsregler. Selv har jeg basenji og de har også en tendens til å "aldri våkne opp igjen". Derfor dopes de ned etter samme oppsett man har for mynder (mynder tåler visstnok heller ikke vanlige narkoser for de har så lite kroppsfett).

Når det er sagt, la hunden få behandlingen hun behøver. Uansett ville også jeg vært inderlig nervøs og engstelig - føler så absolutt med deg der (svetter tran når basenjien min må dopes ned, skal ikke legge skjul på det. Hun har hatt problemer et par ganger, men det har gått bra. Det stopper meg iallikevel kke fra å sørge for at hun får behandlingen hun må ha). Selvfølgelig er det en risiko for at det går galt, det vil det alltid være - men det behøver ikke gå galt. Det viktigste er at bisken har det bra - så tvi tvi med imorgen!

Skrevet

Vil også legge til at det er ganske mange år siden sist - og legevitenskapen (også på dyresiden) går fremover. Ting som var farlig for 5-6 år siden er ikke det lenger, osv.

Jeg hører ofte mer på dyrlegen enn på magefølelsen min, for magen min er veldig dramatisk av seg :) Jeg er en litt overbeskyttende mamma, for å si det sånn.

Du kan selvsagt også gå til en annen dyrlege og få en second opinion.

Skrevet

Det var det dyrlegen sa også, at legemidlene har forandret seg fra den tid. Ringte å snakket med dyrlegen i dag, hun sa hun ikke ville gi henne full narkose, bare gi henne litt så hun ble liggende rolig, og deretter ta lokalbedøvelse i munnen.

Vet jo at dyrlegen kan det hun driver med, men alikevel så er jeg så redd for å miste Akela. Men det viktigste er vel at hun får den behandlingen hun trenger.

Skrevet

Jeg skal faktisk til dyrlegen selv! Theo ôg har fått tannbyll som vokser! Han ser ikke ut til å ha vondt, men de er jaggumeg flink å skjule ting disse dyra vår!

Spørsmålet mitt er:

Kan jeg gå til "vanlig" dyrlege, eller en tannspesiallist? Hva hadde dere gjort

jeg må reise et godt stykke isåfall ser dere...

Skrevet

Jeg skal faktisk til dyrlegen selv! Theo ôg har fått tannbyll som vokser! Han ser ikke ut til å ha vondt, men de er jaggumeg flink å skjule ting disse dyra vår!

Spørsmålet mitt er:

Kan jeg gå til "vanlig" dyrlege, eller en tannspesiallist? Hva hadde dere gjort

jeg må reise et godt stykke isåfall ser dere...

Vi har hatt hund med tannproblemer før, og det gikk helt fint å gå til dyrlegen med det :)

Skrevet

Veterinæren sender dere vel videre til spesialist dersom han/hun mener at det er best. Men veterinærer har grundig utdanning, de kan nok mye om det meste.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...