Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du ærlig om trening og gemytt?


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Ved å lese hva andre gjør så kommer jeg kanskje over en tråd hvor andre har nøyaktig samme problem som meg. SÅ får de gjerne hjelp og dermed så sparer det meg masse tid på å finne løsning på problemet, enn hvis jeg skulle funnet ut av alt på egenhånd. Derfor er det greit å vite en del om andre :D

Det er slik jeg tenker også. Jeg leser f.eks tråder som handler om småting som "på plass" - hvordan hunden kommer inn og setter seg,og klikkertreningstråder følger jeg litt med på - det er jo morro. :D

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg bare syns det er så artig at folk sier at hunden deres er den snilleste og nusseligste og blablabla i hele verden, og så er det hvertfall IKKE det når man møter den i virkeligheten :) Da har man kanskje smurt litt tykt på.

F.eks jeg sier jo til folk før vi møter dem at Mona kan være voldsom, og at jeg helst vil holde henne i halsbåndet når de skal hilse, slik at den andre hunden slipper å få 63 kg rett i trynet.

Skrevet

Det spørs jo liksom litt hva SANNHETEN er også ? Sanheten for meg er ikke nødvendigvis det samme som sannheten for en annen ? Man kan jo oppfatte situasjoner ulikt og tolke ting forskjellig også - også har man liksom litt ulike utgangspunkt for hva man mener er "rett og galt - bra eller dårlig" på et vis...

Når noen forteller meg at hunden deres er så fantastisk flott og fikk en 1. premie på utstilling - så er det liksom ikke sikkert at JEG synes den er så bra ? Men for DEM er det jo sannheten liksom :).

Når jeg har hatt ei trening med mine hunder så kan det godt hende jeg er superfornøyd, mens de rundt meg kanskje ikke syntes vi gjorde ting SÅÅÅÅ bra ? Eller JEG kan være veldig misfornøyd, mens andre ikke skjønner hvorfor fordi HUNDEN gjorde jo som den skulle ? Tja... Jeg tror ikke folk lyver bevisst om sine hunder verken på den ene eller andre måten, men man kan kanskje ha litt forskjellige syn på ting ? Også er det jo en del myrsniper rundt omkring som ikke evner å se noe negativt med sine egne hunder, mens andre av oss (jadda - jeg er sånn...) helst ser det negative... :P.

Skrevet

Engi med Siri. Alle har jo forskjellige oppfatninger av hvordan ting er, så selv om en synes noe er kjempebra, så trenger ikke nødvendigvis andre å være enig. Vi liker forskjellige hundetyper, og har forskjellige krav og mål.

Jeg prøver å skrive det jeg synes er bra og dårlig, evt kommentarer jeg har fått fra en evt instruktør eller andre ting jeg synes kan være interessant å ha med. Fører forøvrig en treningsdagbok for meg selv, der jeg er mye mer kritisk og detaljfiksert. Jeg er til tider av den veldig negative typen i hundetrening, der ingenting er bra nok før det er mer eller mindre perfekt, men synes ikke jeg kan skrive så negativt enkelte ganger i bloggen... Der skriver jeg også mye mer om hva jeg kanskje bør gjøre framover, årsak til at noe er feil mm. Har ingenting om å ønske å skjule det, men rett og slett at jeg ikke gidder å skrive så detaljert i bloggen. Folk får jo svar om de spør.

Ang helse og gemytt, er jeg litt for ærlig kanskje. Jeg legger aldri skjul på sykdommer, skader eller problemer hundene mine har. Alt kan jeg ikke skrive på hjemmesida, men den som spør, får svar...

Skrevet

Ser ikke grunn til å lyve om trening, gemytt og helse.

Cody er gal i hodet, ferdig med det.. Haha..

Men vi har slitt og sliter enda med ekstrem seperasjonsangst og aggressivitet på de andre hundene i hus

(Cody er aggressiv mot de andre hundene) og enkelte hunder på tur.

Aggressiviteten har jeg under kontroll iallefall..

Jeg innbiller meg iallefall det. :wub:

Men hvilken interesse har andre om mine problemer med Cody egentligt?

Men jeg lyver iallefall ikke om det. :o

Skrevet
Det spørs jo liksom litt hva SANNHETEN er også ? Sanheten for meg er ikke nødvendigvis det samme som sannheten for en annen ? Man kan jo oppfatte situasjoner ulikt og tolke ting forskjellig også - også har man liksom litt ulike utgangspunkt for hva man mener er "rett og galt - bra eller dårlig" på et vis...

veldig enig der. F.eks en person så min eldste veldig kort tid og mente omtrent med en gang hun var aggressiv fordi hunden ikke liker å bli veltet over ende og klenget på konstant. Og det la hun ut på internett. Og hva slags inntrykk får folk da? Så ble det shitsnakket videre i andre forumer også. Om den "aggressive" hunden min. hihi :wub: Noe som ikke er tilfellet. Og jeg bryr meg ikke så mye, men jeg syns det er litt ynkelig, kvalmt og patetisk at mennesker kan gjøre sånt. Nei, internett er ikke 100% veien til å vite hvordan en hund er. Folk har forskjellige oppfatninger. Men jeg syns det er feil å danne seg et inntrykk over internett. Jeg danner meg et realt intrykk face to face og over tid. Det er jo sånn man blir kjent med et menneske. Så skal folk uttale seg om en hund eller eier bør de først kjenne hunden/mennesket.

Skrevet

Men når man er inne på dette med forskjellige sannheter - det finnes jo også forskjellige definisjoner? Jeg kan f.eks. si at jeg synes en hund er agressiv når den gjør utfall mot andre hunder og har en tendens til å fly på andre hunder, mens en annen kanskje vil se på dette som vokting?

Jeg husker en gang på agtrening så satt det to hunder på sidelinjen av treningen - mor og sønn, med to forskjellige eiere. Hunden som trente på banen ble flydd på av moren fra sidelinjen. Jeg synes dette er en agressiv hund, hundeeieren lo høyt og sa at hunden måtte da få lov til å passe på sønnen sin.... :rolleyes:

Skrevet

Nåja, det er nok fler enn èn person som har dømt en hund over veldig kort tid ;)

Min samvittighet er hvertfall ren. jeg har hvertfall aldri dømt en hund. :D Så god tid har jeg ikke til å henge meg opp i andres hunder. Viljen til det har jeg heller ikke. Interesserer meg pent lite.

Og en ting til: Det at andre snakker dritt betyr ikke at en selv skal gjøre det :P Så det er ingen unnskyldning.

Skrevet

Min samvittighet er hvertfall ren. jeg har hvertfall aldri dømt en hund. ;) Så god tid har jeg ikke til å henge meg opp i andres hunder. Viljen til det har jeg heller ikke. Interesserer meg pent lite.

Neida. Aldri.

Skrevet

Nåja, det er nok fler enn èn person som har dømt en hund over veldig kort tid ;)

Også er det forskjell på å ytre en mening om noe, og å fortelle løgner om noe(n)! Mye som oppfattes som løgner og baksnakking er kanskje ikke så langt unna sannheten, og enkelte burde ta det til seg selvom det er hardt å innse at man har feil eller ikke er perfekt. Når man har ropt "ulv!" mange nok ganger så legger ikke folk merke til det mer. Huff, nei nå var jeg dyp :P

Skrevet

Neida. Aldri.

Nei, det har jeg faktisk ikke. ;) Sånt gidder jeg faktisk ikke å bry meg med. Andre menneskers hunder er deres egen sak. Hadde jeg begynt å snakke om dritt om andres hunder måtte jeg seriøst vurdert om jeg hadde alvorlige fritidsproblemer. Folk som gidder å snakke dritt og usant om andre må jo ha det, eller så har de det så vondt med seg selv at de må la det gå utover andre.

Også er det forskjell på å ytre en mening om noe, og å fortelle løgner om noe(n)! Mye som oppfattes som løgner og baksnakking er kanskje ikke så langt unna sannheten, og enkelte burde ta det til seg selvom det er hardt å innse at man har feil eller ikke er perfekt. Når man har ropt "ulv!" mange nok ganger så legger ikke folk merke til det mer. Huff, nei nå var jeg dyp tongue.gif

i de tilfellene jeg har opplevd skittsnakk om min hund har det vært langt fra sannheten hvertfall. Mange med fritidsproblemer ute i verden. Syns virkelig synd på de menneskene som har det så vondt med seg selv at de holder på sånn. Det gjør jeg virkelig.

Skrevet

Jeg er ærlig angående hundeholdet mitt,og Ike er faktisk en herlig hund :) Vi har vel hatt vårt vi også,men mange av "problemene"våre synes jeg ikke kan kvalifiseres som problemer egentlig.Men det er det kanskje mange andre som synes..Min mor mener ihvertfall han er en uoppdragen mammadalt,mens ei vennine er mektig imponert over oss ;) Så det kommer litt an på øyet som ser også .Jeg ser det ikke som et problem at han ikke er like glad i alle hannhunder,eller at han er psyko rundt mange tisper.eller at han avogtil tasser etter meg på kjøkkenet,tigger,tråkker over meg når han skal finne seg en god plass i sofaen,kan virke direkte hysterisk i hilsesituasjoner og masse andre småting.

Noe synes sikkert dette er problemer,men det gjør altså ikke jeg.

Det eneste "store problemet" vi har hatt egentlig,var i valpeperioden,da vi sleit litt med stress. Men den gangen så jeg heller ikke på det som et stort problem,selvom mange andre gjorde det. :)

Skrevet

Selvfølgelig er jeg ærlig når jeg skriver om små og store hendelser med Fibi! Men Ane sa en dag at det så ut som jeg hadde den drømmehunden etter at hun hadde fulgt innleggene mine en stund! :) Det kom vel av at jeg hadde fokusert på alt som gikk bra og ikke snakket så mye om ting vi kanskje sliter litt med. Da skyntet jeg meg å komme med en sukk-dette-er-bare-ikke-noe-morsomt-tråd for å få litt balanse i hva jeg formidler!

Poenget mitt er vel at selvom man er ærlig, så er det vanskelig å alltid gi et nyansert bilde av hundeholdet sitt i et forum, kanskje?

Noen sier jo ikke så mye om sitt eget hundehold i det hele tatt, men er kanskje flinke til å gi råd til andre om hva de bør gjøre i ulike situasjoner?

Jeg syns det kan være utrolig interessant å følge med på andres måte å løse ulike utfordringer på! Noen ganger er jeg rask til å fordømme andres hundehold og har også måttet svelge noen kameler :blush: . Men blandt annet ved å se på andre og ta lærdom, har jo også mitt hundehold gradvis endret seg gjennom årene! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...