Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du ærlig om trening og gemytt?


Mirai

Recommended Posts

Ved å lese hva andre gjør så kommer jeg kanskje over en tråd hvor andre har nøyaktig samme problem som meg. SÅ får de gjerne hjelp og dermed så sparer det meg masse tid på å finne løsning på problemet, enn hvis jeg skulle funnet ut av alt på egenhånd. Derfor er det greit å vite en del om andre :D

Det er slik jeg tenker også. Jeg leser f.eks tråder som handler om småting som "på plass" - hvordan hunden kommer inn og setter seg,og klikkertreningstråder følger jeg litt med på - det er jo morro. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Jeg bare syns det er så artig at folk sier at hunden deres er den snilleste og nusseligste og blablabla i hele verden, og så er det hvertfall IKKE det når man møter den i virkeligheten :) Da har man kanskje smurt litt tykt på.

F.eks jeg sier jo til folk før vi møter dem at Mona kan være voldsom, og at jeg helst vil holde henne i halsbåndet når de skal hilse, slik at den andre hunden slipper å få 63 kg rett i trynet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo liksom litt hva SANNHETEN er også ? Sanheten for meg er ikke nødvendigvis det samme som sannheten for en annen ? Man kan jo oppfatte situasjoner ulikt og tolke ting forskjellig også - også har man liksom litt ulike utgangspunkt for hva man mener er "rett og galt - bra eller dårlig" på et vis...

Når noen forteller meg at hunden deres er så fantastisk flott og fikk en 1. premie på utstilling - så er det liksom ikke sikkert at JEG synes den er så bra ? Men for DEM er det jo sannheten liksom :).

Når jeg har hatt ei trening med mine hunder så kan det godt hende jeg er superfornøyd, mens de rundt meg kanskje ikke syntes vi gjorde ting SÅÅÅÅ bra ? Eller JEG kan være veldig misfornøyd, mens andre ikke skjønner hvorfor fordi HUNDEN gjorde jo som den skulle ? Tja... Jeg tror ikke folk lyver bevisst om sine hunder verken på den ene eller andre måten, men man kan kanskje ha litt forskjellige syn på ting ? Også er det jo en del myrsniper rundt omkring som ikke evner å se noe negativt med sine egne hunder, mens andre av oss (jadda - jeg er sånn...) helst ser det negative... :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engi med Siri. Alle har jo forskjellige oppfatninger av hvordan ting er, så selv om en synes noe er kjempebra, så trenger ikke nødvendigvis andre å være enig. Vi liker forskjellige hundetyper, og har forskjellige krav og mål.

Jeg prøver å skrive det jeg synes er bra og dårlig, evt kommentarer jeg har fått fra en evt instruktør eller andre ting jeg synes kan være interessant å ha med. Fører forøvrig en treningsdagbok for meg selv, der jeg er mye mer kritisk og detaljfiksert. Jeg er til tider av den veldig negative typen i hundetrening, der ingenting er bra nok før det er mer eller mindre perfekt, men synes ikke jeg kan skrive så negativt enkelte ganger i bloggen... Der skriver jeg også mye mer om hva jeg kanskje bør gjøre framover, årsak til at noe er feil mm. Har ingenting om å ønske å skjule det, men rett og slett at jeg ikke gidder å skrive så detaljert i bloggen. Folk får jo svar om de spør.

Ang helse og gemytt, er jeg litt for ærlig kanskje. Jeg legger aldri skjul på sykdommer, skader eller problemer hundene mine har. Alt kan jeg ikke skrive på hjemmesida, men den som spør, får svar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke grunn til å lyve om trening, gemytt og helse.

Cody er gal i hodet, ferdig med det.. Haha..

Men vi har slitt og sliter enda med ekstrem seperasjonsangst og aggressivitet på de andre hundene i hus

(Cody er aggressiv mot de andre hundene) og enkelte hunder på tur.

Aggressiviteten har jeg under kontroll iallefall..

Jeg innbiller meg iallefall det. :wub:

Men hvilken interesse har andre om mine problemer med Cody egentligt?

Men jeg lyver iallefall ikke om det. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo liksom litt hva SANNHETEN er også ? Sanheten for meg er ikke nødvendigvis det samme som sannheten for en annen ? Man kan jo oppfatte situasjoner ulikt og tolke ting forskjellig også - også har man liksom litt ulike utgangspunkt for hva man mener er "rett og galt - bra eller dårlig" på et vis...

veldig enig der. F.eks en person så min eldste veldig kort tid og mente omtrent med en gang hun var aggressiv fordi hunden ikke liker å bli veltet over ende og klenget på konstant. Og det la hun ut på internett. Og hva slags inntrykk får folk da? Så ble det shitsnakket videre i andre forumer også. Om den "aggressive" hunden min. hihi :wub: Noe som ikke er tilfellet. Og jeg bryr meg ikke så mye, men jeg syns det er litt ynkelig, kvalmt og patetisk at mennesker kan gjøre sånt. Nei, internett er ikke 100% veien til å vite hvordan en hund er. Folk har forskjellige oppfatninger. Men jeg syns det er feil å danne seg et inntrykk over internett. Jeg danner meg et realt intrykk face to face og over tid. Det er jo sånn man blir kjent med et menneske. Så skal folk uttale seg om en hund eller eier bør de først kjenne hunden/mennesket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når man er inne på dette med forskjellige sannheter - det finnes jo også forskjellige definisjoner? Jeg kan f.eks. si at jeg synes en hund er agressiv når den gjør utfall mot andre hunder og har en tendens til å fly på andre hunder, mens en annen kanskje vil se på dette som vokting?

Jeg husker en gang på agtrening så satt det to hunder på sidelinjen av treningen - mor og sønn, med to forskjellige eiere. Hunden som trente på banen ble flydd på av moren fra sidelinjen. Jeg synes dette er en agressiv hund, hundeeieren lo høyt og sa at hunden måtte da få lov til å passe på sønnen sin.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja, det er nok fler enn èn person som har dømt en hund over veldig kort tid ;)

Min samvittighet er hvertfall ren. jeg har hvertfall aldri dømt en hund. :D Så god tid har jeg ikke til å henge meg opp i andres hunder. Viljen til det har jeg heller ikke. Interesserer meg pent lite.

Og en ting til: Det at andre snakker dritt betyr ikke at en selv skal gjøre det :P Så det er ingen unnskyldning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja, det er nok fler enn èn person som har dømt en hund over veldig kort tid ;)

Også er det forskjell på å ytre en mening om noe, og å fortelle løgner om noe(n)! Mye som oppfattes som løgner og baksnakking er kanskje ikke så langt unna sannheten, og enkelte burde ta det til seg selvom det er hardt å innse at man har feil eller ikke er perfekt. Når man har ropt "ulv!" mange nok ganger så legger ikke folk merke til det mer. Huff, nei nå var jeg dyp :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida. Aldri.

Nei, det har jeg faktisk ikke. ;) Sånt gidder jeg faktisk ikke å bry meg med. Andre menneskers hunder er deres egen sak. Hadde jeg begynt å snakke om dritt om andres hunder måtte jeg seriøst vurdert om jeg hadde alvorlige fritidsproblemer. Folk som gidder å snakke dritt og usant om andre må jo ha det, eller så har de det så vondt med seg selv at de må la det gå utover andre.

Også er det forskjell på å ytre en mening om noe, og å fortelle løgner om noe(n)! Mye som oppfattes som løgner og baksnakking er kanskje ikke så langt unna sannheten, og enkelte burde ta det til seg selvom det er hardt å innse at man har feil eller ikke er perfekt. Når man har ropt "ulv!" mange nok ganger så legger ikke folk merke til det mer. Huff, nei nå var jeg dyp tongue.gif

i de tilfellene jeg har opplevd skittsnakk om min hund har det vært langt fra sannheten hvertfall. Mange med fritidsproblemer ute i verden. Syns virkelig synd på de menneskene som har det så vondt med seg selv at de holder på sånn. Det gjør jeg virkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ærlig angående hundeholdet mitt,og Ike er faktisk en herlig hund :) Vi har vel hatt vårt vi også,men mange av "problemene"våre synes jeg ikke kan kvalifiseres som problemer egentlig.Men det er det kanskje mange andre som synes..Min mor mener ihvertfall han er en uoppdragen mammadalt,mens ei vennine er mektig imponert over oss ;) Så det kommer litt an på øyet som ser også .Jeg ser det ikke som et problem at han ikke er like glad i alle hannhunder,eller at han er psyko rundt mange tisper.eller at han avogtil tasser etter meg på kjøkkenet,tigger,tråkker over meg når han skal finne seg en god plass i sofaen,kan virke direkte hysterisk i hilsesituasjoner og masse andre småting.

Noe synes sikkert dette er problemer,men det gjør altså ikke jeg.

Det eneste "store problemet" vi har hatt egentlig,var i valpeperioden,da vi sleit litt med stress. Men den gangen så jeg heller ikke på det som et stort problem,selvom mange andre gjorde det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er jeg ærlig når jeg skriver om små og store hendelser med Fibi! Men Ane sa en dag at det så ut som jeg hadde den drømmehunden etter at hun hadde fulgt innleggene mine en stund! :) Det kom vel av at jeg hadde fokusert på alt som gikk bra og ikke snakket så mye om ting vi kanskje sliter litt med. Da skyntet jeg meg å komme med en sukk-dette-er-bare-ikke-noe-morsomt-tråd for å få litt balanse i hva jeg formidler!

Poenget mitt er vel at selvom man er ærlig, så er det vanskelig å alltid gi et nyansert bilde av hundeholdet sitt i et forum, kanskje?

Noen sier jo ikke så mye om sitt eget hundehold i det hele tatt, men er kanskje flinke til å gi råd til andre om hva de bør gjøre i ulike situasjoner?

Jeg syns det kan være utrolig interessant å følge med på andres måte å løse ulike utfordringer på! Noen ganger er jeg rask til å fordømme andres hundehold og har også måttet svelge noen kameler :blush: . Men blandt annet ved å se på andre og ta lærdom, har jo også mitt hundehold gradvis endret seg gjennom årene! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...