Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man treffer andre på tur!


hundeboms

Recommended Posts

Hvis jeg møter andre med en hund og de stopper opp pleier vi og la hundene få leke og da kommer det jo ofte spørsmål "Er det en hann eller tispe?" "Hvor gammel er den?" ovs.. Hvis det er samme rase spør jeg ofte hvor den er fra, er retriever generelt spør jeg ofte om det :)

Hvis personen virker interessert i en samtale da selvfølgelig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møter sjeldent folk med basseter, så spør ikke så mye om det.

Men de aller fleste jeg møter spør hvilken rase jeg har, når jeg svarer dem sier dem bare "Aha, den har jeg aldri hørt om før..."

Så spør den om den er brukt til spsielle ting osv:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min historie fra luftetur 2 i dag:)..

Møtte mange på tur, sikkert fordi det er under 30 grader.. hehe..

Alle dem små hundene får ikke Sunny hilse på nå, for hu synes det er veldig gøy å trampe på dem, og ettersom jeg regner med dem andre eierne ikke liker det holder vi oss unna..

Så møtte jeg en dame med en hannhund som var litt større en Sunny, så dem lekte og sniffa litt..., mens vi stod der og ikke så no, hadde liksom ingenting å snakke om..flaut...

Men, så møtte jeg dem som har hatt Toller i 14 år, med en hunn på 14 år og en tispe på 4 år( mor og datter) Sunny elska dem, lekte masse.. hehe...., og da snakket vi kjempemasse, rundt 15 minutter tror jeg..., om Tollere, Wippet, alt mulig, og da stod vi utenfor noen jeg også kjenner, og da kom hun hjem med en ny valp...., såååå søt da,... sånn prinsesse hund, husker ikke hva det heter( dårlig på raser jeg... sorry).... Men, var en lærerik og kjempekoselig tur iallefall..... Gøy å møte andre som faktisk er intressert i hund og kan slå av en prat, en dem som står der å stammer <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, noen kan det være litt sånn "kremt...*pinlig*" med. Mens med andre flyter praten lett, det være seg om hund eller verden eller livet generelt (jeg er en sånn som tyter om alt med hvem som helst....).

Men altså, av og til, orker jo selv ikke jeg å snakke, så da kan jo det skje hvem som helst :)

Av og til, så er jeg jo ikke så hippen på å prate hund heller, deilig å møte andre hundemennesker som også deler den "interessen"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Det spørs:

Noen sier:

"Er det Milo du har med deg?"

Jeg sier "Ja"

Og da svarer de: "Ja, da må du ha hand i bånd, eller gå din vei" jess da. Hyggelige damer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs:

Noen sier:

"Er det Milo du har med deg?"

Jeg sier "Ja"

Og da svarer de: "Ja, da må du ha hand i bånd, eller gå din vei" jess da. Hyggelige damer...

Haha... Beryktet;)

Derfor jeg ikke går bort til dem med små puddler å sånn (eldre mennesker iallefall) dem er frekke og liv redde for hunden sin..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Haha... Beryktet;)

Derfor jeg ikke går bort til dem med små puddler å sånn (eldre mennesker iallefall) dem er frekke og liv redde for hunden sin..

Ja, Jeg er litt beryktet :)

Slapp Milo med hunden hennes for en god stund siden, også ble det litt krangel om sjefinga osv. Milo oppfører seg agressivt ovenfor enkelte hunder, og begynte å ri på hunden. Neste gang vi møttes så knurra Milo, reiste bust og bjeffa.

Slapp han senere en gang også.Meen da hadde de med seg rokkering og slo hunden. Sparka til han også. + spruta vann på han :P *Hevnen skal bli søt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ute å gikk nå og møtte litt forskjellige folk på tur med hunden.

Pleier dere bare å stå å se at hundene sniffer og leker litt å går videre...

Eller slår dere av en prat?...

Og er det da hundeprat det går i eller sjenerelt?...

Jeg prater nok med mange fler enn Fibi leker med! :P Preiker i vei med de fleste som vil, jeg! Om de har hund med seg, eller ikke... Det ligger nok til familien :P Mora mi prater og Ane prater og jeg prater! Hun minste er litt mer reservert. Som hundene! Men tør opp, bare hun får litt tid på seg. Som hundene! :P

Nei, jeg har liksom to grupper bekjente. Hundeluftevennene og de andre. pluss alle som stopper oss og vil prate toller! Det er så koselig!

Ble forresten kjent med noen som leier ei hytte bortafor vår i helgen! De hadde ikke hund nå, men hadde hatt i mange år. Så etter en fem-minutters tollerhundepreik sa mora mi: "Nei, kom nå heller inn på et lite glass". (Hun er 79 år :) ) Det ble en kjempekoselig kveld med både et og to glass og Cluedo med 11- åringen. (Neida, man blir ikke full av to glass portvin. Det er ikke godt engang! :P ) Fibi tullekosa med mannen uten å "tilte" og Solo lå på beina hans hele kvelden! Så det var et vellykka hundepratetreff, kan man si. Dama vant Cluedoen også!

Sånne hundepratemøter blir gjerne mer allsidige etter som man blir bedre kjent, er min erfaring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje fem eller seks hunder vi av og til møter, og da slår vi av en prat med eierne. Dette er hunder som Pippin liker. Hvis vi møter fremmede folk/hunder, sier vi bare hei. Men hvis vi møter wheatenterriere klarer jeg ikke å la være å skravle, da er det hundre spørsmål jeg bare må ha svar på! Heldigvis har de wheateneierne vi har møtt vært like gira... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møter ikke så mange på tur (kanskje jeg går på feil sted og tidspunkt, haha). Men de vi møter, så pleier DE å spørre om det er tispe, og så om de kan hilse. Og så snakker vi litt om rasene osv. Det er vel det som er mest vanlig, litt rasesnakk. Så litt om hvor gamle de er og hva man gjør osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går som oftest bare forbi, ser ikke poenget i at hundene skal hilse på hunder jeg ikke kjenner(og dermed ikke vet hvordan oppfører seg), men møter vi hunder og folk jeg kjenner får hundene hilse og så hender det vi slår av en prat om hund. Møter jeg wheatens lar jeg som regel hundene hilse uansett(spør seff først da...) da jeg vet hvordan gemyttet på rasen er og "liker barn(raser) leker best", dermed går det som regel greit, da babler jeg ganske mye mer enn vanlig om hvor hunden kommer fra etc. B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Går som oftest bare forbi, ser ikke poenget i at hundene skal hilse på hunder jeg ikke kjenner(og dermed ikke vet hvordan oppfører seg), men møter vi hunder og folk jeg kjenner får hundene hilse og så hender det vi slår av en prat om hund. Møter jeg wheatens lar jeg som regel hundene hilse uansett(spør seff først da...) da jeg vet hvordan gemyttet på rasen er og "liker barn(raser) leker best", dermed går det som regel greit, da babler jeg ganske mye mer enn vanlig om hvor hunden kommer fra etc. B)

veldig enig med deg WheatenMali :angry:

Hvis jeg treffer kjente pleier vi å snakke om alt mellom himmel og jord, eller så er det snakk om hvordan det går med villdyrene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for det første så lar jeg ikke han hilse på alle hunder vi ser, kun en sjelden gang (eller ved avtalt møte), og da får di hilse, om det er noen jeg kjenner så KAN di få leke.

Men spør sjeldent om noe spesielt. Bryr meg lite om dem (så lenge det ikke er noe virkelig intressant med den hunden). :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier bare høffelig "Hei" til alle jeg møter..

Om noen ukjente skulle si noe mere så er det

"er det tispe eller hannhund"

og 50% av de igjen

"åja, h*n tåler ikke hannhunder"

Eventuelt

"h*n er redd SORTE hunder uansett"

Men av og til kan det bli en lengre samtale, faktisk skjedd at jeg har gått sammen med noen på tur også etter og ha møtt dem ved parkeringen eller noe, 1-2timer etterpå så er man ferdig med turen og vet fortsatt ikke navnet på personen... :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier bare høffelig "Hei" til alle jeg møter..

Om noen ukjente skulle si noe mere så er det

"er det tispe eller hannhund"

og 50% av de igjen

"åja, h*n tåler ikke hannhunder"

Eventuelt

"h*n er redd SORTE hunder uansett"

Men av og til kan det bli en lengre samtale, faktisk skjedd at jeg har gått sammen med noen på tur også etter og ha møtt dem ved parkeringen eller noe, 1-2timer etterpå så er man ferdig med turen og vet fortsatt ikke navnet på personen... :)

fikk et glimrende tips ang det spm: er det hannhund eller tispe.

Da skal du skrike "vet ikke", og bare gå en helt annen vei :angry:

Jeg ville nok hvertfall ikke latt bikja mi hilse på en sånn hund, med en slik eier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg treffer titt og ofte på andre hundeeiere på tur, og vi kan bli stående å prate. Hundene får snuse litt, men så er ikke Ero intressert i mer og blir grinete hvis den andre hunden blir for innpåsliten. Men det er koselig å prate hund med andre hundeeiere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slår som regel av en prat når vi møter andre hunder. Går mye på om det er en ekte labbetuss. Blir litt lei av de som spør hvor mannen inni bikkja mi er blitt av.. (alle tror de er den første som spøker med det). Snakker litt om pelsen, røyter/røyter ikke osv. 99% av alle vi går forbi kommenterer "Se på DEN store hunden".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier bare å prate med de som begynner å prate med meg. Da spør de som regel om det er tispe eller hannhund, hvor gammel han er og hvilken rase. Det er mange som har spurt om Tiko er en chihuahua :angry: Ikke så mange her oppe som har hørt om papillon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selvfølgelig slår jeg av en prat! snakkes som regel om rasen vi har da.. en jeg traff med en welsh springer spaniel (en slik en jeg vill ha når jeg får meg hus) tror vi snakka i en halvtime om welshen og papillon! noen stopper bare uten og si noe som helst og jeg får inntrykk av at de ikke vill prate heller! men de fleste hundefolk snakker jeg med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
fikk et glimrende tips ang det spm: er det hannhund eller tispe.

Da skal du skrike "vet ikke", og bare gå en helt annen vei wink.gif

Så fantastisk godt tips! :angry: Det skal jeg huske på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fikk et glimrende tips ang det spm: er det hannhund eller tispe.

Da skal du skrike "vet ikke", og bare gå en helt annen vei :angry:

Jeg ville nok hvertfall ikke latt bikja mi hilse på en sånn hund, med en slik eier

så sinnsykt bra tips :) det skal jeg gjøre neste gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...