Gå til innhold
Hundesonen.no

Har et problem...(nå oppdatert med bilde)


dorab01

Recommended Posts

Skrevet

Ok her kommer det: Jeg ser altfor ung ut! Jeg vet at alle kommer til å si hvor heldig jeg er. jeg er vel snart i midten av 20 årene og jeg ser ut som 14! Jeg blir alltid spurt om leg uansett. Det plager meg egentlig ikke så veldig akkurat det der men det som virkelig plager meg er 1. At de fleste tror at datteren min er søsteren min..

2. INGEN tar meg seriøs når de ser hvordan jeg ser ut... og dette kan gjelde alt fra å gå og snakke med trygdekontoret eller i barnehagen..

3. Da en kjære MANN kom bort til meg for å spørre hvordan det er å være alene mor (selv om jeg er gift) og sååå ung..

4. Når jeg var på bryllypsreise trodde frisøren at jeg var her med foreldrene mine. da jeg sa at nei jeg er her sammen med mannen min spurte hu med vantro øyne hvor gammel jeg er. Da jeg fortalte henne det sa hun at hun ikke trodde jeg var eldre en 14! og da var jeg 6 måneder gravid...

5. Da en venn av mannen min så meg første gangen sa han rett ut nei men se så ung du er du kan da ikke være eldre en 16!

Dette har begynnt å virkelig plage meg. Har noen noe tips å komme med?? Jeg har virkelig prøvd absolutt alt men ingenting funker... Har farget håret nappet øyenbryn skifta ut til "damete" garderobe. sminket meg mye, sminket meg lite osv osv. Kan noen hjelpe meg? :lol:

Skrevet

Eneste tipset eg kan gi deg er at du må slutte å forandre deg så andre skal merke alderen din. Andre kvinner hadde "drept" for å kunne se ut som en ung vakker jente. Min søster sliter faktisk med samme problem. Hun var nylig på firma fest på byn og da alle skulle på et utested fikk ikke hun komme inn pga de trodde hun var 17år eller noe mens hun egentlig er 29. :lol: Hun syns det bare er genialt.

Skrevet

Har du bilde av deg selv?

De fleste vil ta det som et luksusproblem, ja.. Men jeg skjønner hva du mener, det høres utrolig slitsomt ut.

Skrevet

Ja klart, dette kan være fustrerende for deg. Skjønner. Det er ikke så mye å gjøre med det utseendet man har fått, så det eneste rådet jeg har er å dra til frisøren og be om en moderne, voksen frisyre, dra til make up artist og få tips til hvordan du kan sminke deg, kjøp deg voksne klær og sko. (les kvinneblader beregnet på litt voksne feks KK, Kamille etc. og få tips om mote og sånn) Så kommer også mye an på hvor "voksen" du oppfører deg. Noe er så barnslig i hele kroppsspråket, at man kan misforstå alderen (syns det kan være litt morsomt når vokse er litt barnslige av natur :lol: ) Altså jeg syns man skal være den man er, men sannheten er at oppførselen sier også endel om alder/modenhet. Jeg skal love deg at med tiden vil du være veldig fornøyd med ditt unge utseendet. Mange som betaler 1000 vis av kroner og den slags for å prøve å se yngre ut. At du har det naturlig vil nok mange misunne deg for! Garantert!

Men akkurat i den alderen du er i nå, så kan det være nesten litt "flaut" å se så ung ut. (har opplevd det selv, at folk tror jeg ser yngre ut) Så jeg forstår at du syns det er plagsomt.

Skrevet

Ja klart, dette kan være fustrerende for deg. Skjønner. Det er ikke så mye å gjøre med det utseendet man har fått, så det eneste rådet jeg har er å dra til frisøren og be om en moderne, voksen frisyre, dra til make up artist og få tips til hvordan du kan sminke deg, kjøp deg voksne klær og sko. (les kvinneblader beregnet på litt voksne feks KK, Kamille etc. og få tips om mote og sånn) Så kommer også mye an på hvor "voksen" du oppfører deg. Noe er så barnslig i hele kroppsspråket, at man kan misforstå alderen (syns det kan være litt morsomt når vokse er litt barnslige av natur ;) ) Altså jeg syns man skal være den man er, men sannheten er at oppførselen sier også endel om alder/modenhet. Jeg skal love deg at med tiden vil du være veldig fornøyd med ditt unge utseendet. Mange som betaler 1000 vis av kroner og den slags for å prøve å se yngre ut. At du har det naturlig vil nok mange misunne deg for! Garantert!

Men akkurat i den alderen du er i nå, så kan det være nesten litt "flaut" å se så ung ut. (har opplevd det selv, at folk tror jeg ser yngre ut) Så jeg forstår at du syns det er plagsomt.

Nå er vel poenget at jeg synes jeg opfører meg mye mer voksen en min mann på 32 gjør! (ikke at det har så mye å si da... :o )

Men sånn er det de fleste som snakker med meg tror faktisk at jeg er eldre en det jeg er paradoxalt nok... så jeg forstår det egentlig ikke det er lit irriterende å få stygge blikk på gaten når jeg er sammen med datteren min for jeg har jo en "lausunge" :lol:

Skrevet

Nå er vel poenget at jeg synes jeg opfører meg mye mer voksen en min mann på 32 gjør! (ikke at det har så mye å si da... ;) )

Men sånn er det de fleste som snakker med meg tror faktisk at jeg er eldre en det jeg er paradoxalt nok... så jeg forstår det egentlig ikke det er lit irriterende å få stygge blikk på gaten når jeg er sammen med datteren min for jeg har jo en "lausunge" :lol:

Hei, brems litt her! Jeg så også mye yngre ut en jeg var! Vær sikker, det går over! ;) Dessuten har jeg to barn og har aldri vært gift! Ingen av barna mine er lause. De er fine og faste begge to! Stygge blikk, nei vet du hva! ;) Jeg er så stolt av ungene mine og litt av meg selv som har fått dem gjennom barnelivene deres helt alene og så leser jeg dette her! Bli voksen! Vi lever da ikke i middelalderen! :o

Skrevet

Jeg har alltid blitt tatt for å være eldre enn jeg er... Da jeg var 13 måtte jeg ha med legitimasjon på bussen for å kunne bevise at jeg skulle ha barnebillett. Men nå, først når jeg er 22 snart, har folk begynt å tro meg på mitt ord når jeg sier hvor gammel jeg er... Så jeg må si jeg er glad det har snudd seg... Tenk om jeg skulle fortsette å se ut som jeg var 8 år eldre enn jeg er da... Så jeg tror du bare skal være glad til... Tenk når du er 50 så tror folk at du er 35.. er ikke det bra da? :o

Ps. jeg føler meg ikke så veldig laus... :lol:

Skrevet

Hei, brems litt her! Jeg så også mye yngre ut en jeg var! Vær sikker, det går over! :o Dessuten har jeg to barn og har aldri vært gift! Ingen av barna mine er lause. De er fine og faste begge to! Stygge blikk, nei vet du hva! :lol: Jeg er så stolt av ungene mine og litt av meg selv som har fått dem gjennom barnelivene deres helt alene og så leser jeg dette her! Bli voksen! Vi lever da ikke i middelalderen! ;)

hihih det var da ikke ment til noen! jeg bare sa det for det var faktisk en gammel dame som sa det til meg ;) Jeg må også legge til at jeg bor ved siden av et stort sykehjem så jeg vet ikke helt hvor klar i toppen hun var. ;) Jeg mente da ikke antyde noe her jeg da.

Edit: må bare legge til at jeg beundrer alle alene mødre da det er en veldig stor jobb å gjøre alt alene og ja jeg synes at du har all rett til å være stolt

Skrevet

hihih det var da ikke ment til noen! jeg bare sa det for det var faktisk en gammel dame som sa det til meg :lol: Jeg må også legge til at jeg bor ved siden av et stort sykehjem så jeg vet ikke helt hvor klar i toppen hun var. :o Jeg mente da ikke antyde noe her jeg da.

Nei, men det var det du gjorde! Hva en gammel dement dame, kan da ikke være så viktig for deg. Det er jo hva du mener selv som er viktig. Og da du skrev at du reagerte på at noen kunne tro at du var alene med datteren din og atpå til ung, må jeg bare spørre: Hva er problemet?

Skrevet

Nei, men det var det du gjorde! Hva en gammel dement dame, kan da ikke være så viktig for deg. Det er jo hva du mener selv som er viktig. Og da du skrev at du reagerte på at noen kunne tro at du var alene med datteren din og atpå til ung, må jeg bare spørre: Hva er problemet?

Nei men så du ikke at jeg skrev " lausunge" jeg personlig hadde da aldri brukt det ordet en gang.. Jeg mente virkelig ikke å såre noen her jeg da beklager var kanskje lit feil tenkt å skrive det slik skulle ha forklart det lit bedre. Og nei hadde jeg faktisk vært alene mor hadde det absolutt ikke plaget meg. Det som plager meg at alle antar at jeg faktisk er det før noen i det hele tatt har spurt. Når jeg fikk datteren min og jeg var og handlet med henne og hun begynnte å gråte eller sutre kom det faktisk vilt fremmede mennesker bort til meg og begynnte å gi meg råd om hva jeg skulle gjøre og at jeg ikke måtte gjøre slik osv. Det der syntes jeg var fryktelig plagsomt!Jeg har aldri sett villt fremmede mennesker som kommer bort til en 35 åring med spebarn! Og det er vel det som har utløst hele frustrasjonen min <_<

Skrevet

Det jeg syns er typisk er at bare noen dager før jeg ble 18 så spurte de om leg på butikken. Nå etter jeg har blitt 18 så har de ikke spurt en eneste gang...

Skrevet

Nei men så du ikke at jeg skrev " lausunge" jeg personlig hadde da aldri brukt det ordet en gang.. Jeg mente virkelig ikke å såre noen her jeg da beklager var kanskje lit feil tenkt å skrive det slik skulle ha forklart det lit bedre. Og nei hadde jeg faktisk vært alene mor hadde det absolutt ikke plaget meg. Det som plager meg at alle antar at jeg faktisk er det før noen i det hele tatt har spurt. Når jeg fikk datteren min og jeg var og handlet med henne og hun begynnte å gråte eller sutre kom det faktisk vilt fremmede mennesker bort til meg og begynnte å gi meg råd om hva jeg skulle gjøre og at jeg ikke måtte gjøre slik osv. Det der syntes jeg var fryktelig plagsomt!Jeg har aldri sett villt fremmede mennesker som kommer bort til en 35 åring med spebarn! Og det er vel det som har utløst hele frustrasjonen min <_<

Nå skjønner jeg deg så meget bedre :lol: ! Blid igjen! Jeg har smilt meg gjennom bæreposer med gammelt stygt guttetøy og vært så glad for at noen lar mine fattige små arve søppelet etter deres A4 unger! Etter hvert ble jeg vel flinkere til å si, nei takk, tusen takk for den gode tanken, men jeg kan kjøpe klær selv! Gode råd om barneoppdragelse har jeg også fått i haugevis. Tror ikke folk tenker over hvor frekt det er! Man kan liksom tillate seg en helt annen tone til en alenemor, enn til en som er gift! Ja, du har helt rett i at det er plagsomt! Man må hele tiden bevise at man er bra nok. Er man gift, så er det ingen som bryr deg på den måten! Men, det som ikke knekker deg, styrker deg! :o Trøst deg med at for deg er det plagsomt en gang i blandt fordi at noen misforstår din situasjon, for andre er det en livslang kamp for å beholde sin verdighet og integritet og ikke minst selvrespekt! <_<

Skrevet

Nå skjønner jeg deg så meget bedre ;) ! Blid igjen! Jeg har smilt meg gjennom bæreposer med gammelt stygt guttetøy og vært så glad for at noen lar mine fattige små arve søppelet etter deres A4 unger! Etter hvert ble jeg vel flinkere til å si, nei takk, tusen takk for den gode tanken, men jeg kan kjøpe klær selv! Gode råd om barneoppdragelse har jeg også fått i haugevis. Tror ikke folk tenker over hvor frekt det er! Man kan liksom tillate seg en helt annen tone til en alenemor, enn til en som er gift! Ja, du har helt rett i at det er plagsomt! Man må hele tiden bevise at man er bra nok. Er man gift, så er det ingen som bryr deg på den måten! Men, det som ikke knekker deg, styrker deg! :o Trøst deg med at for deg er det plagsomt en gang i blandt fordi at noen misforstår din situasjon, for andre er det en livslang kamp for å beholde sin verdighet og integritet og ikke minst selvrespekt! <_<

sånn da er vi enige igjen flott ;) Ja i det siste er det en dame som har gitt meg haugevis av lampesjermer! HVa skall jeg med det?? Og så greier jeg liksom ikke å si nei takk :lol:

Skrevet

sånn da er vi enige igjen flott ;) Ja i det siste er det en dame som har gitt meg haugevis av lampesjermer! HVa skall jeg med det?? Og så greier jeg liksom ikke å si nei takk ;)

;):o;) Du kan bruke dem til det samme som jeg brukte to par utslitte fotballsko i sørrelse 27 og en haug med T-skjorter med "gutte". trykk på. Dessuten var de grå og hullete etter mye vask med andre farger. Ja, og selvfølgelig guttepenbukser og blazere, som ikke var så pene til gutter lenger heller! Jeg takket pent og gråt en skvett da jeg kom for meg selv og kastet alt i søpla! :lol:

Er sterkere nå! Nei takk!!

Skrevet

Det jeg syns er typisk er at bare noen dager før jeg ble 18 så spurte de om leg på butikken. Nå etter jeg har blitt 18 så har de ikke spurt en eneste gang...

Det har med holdningen og selvtilitten din å gjøre. De ser mye på hvordan du oppfører deg. Står du å fikler med ting eller ser nervøs ut, spør de seff om leg! Men når du selv er klar over at du er gammel nok og er selvsikker klarer de se det på deg. Jeg er 20 og blir bare spurt om leg når jeg ikke har det med meg. Slår aldri feil!

Skrevet

Det jeg syns er typisk er at bare noen dager før jeg ble 18 så spurte de om leg på butikken. Nå etter jeg har blitt 18 så har de ikke spurt en eneste gang...

Ofte det er omvendt :lol: man blir ikke spurt før man er 18, men etter man har blitt det så må man vise leg i hytt og pine :o

Skrevet

Jeg ser yngre ut enn mine 34 år, men jeg klager ikke. Håper det gjør meg til en pen eldre kvinne med tiden.

Jeg har vært alenemor, men fikk ikke slike kommentarer eller tilsnakkinger som et par av dere her inne har fått. Kanskje det er noe med måten man er på eller kanskje det er noe med stedet man bor på.

Jeg fikk et par ganger spørsmål om det var tøft å være alenemor, og som den ærlige personen jeg er, så måtte jeg svare bekreftende på dette, for det er tøffere enn å dele ansvaret med f.eks faren.

Jeg er dessuten glad når jeg får poser med klær jeg kan se gjennom. Gratis og billige klær er moro. Kan være man finner noe fint og brukandes der. Går gjerne på bruktmarkeder for å finne billig fint tøy. En krone her og en krone der vet dere. :lol:

Skrevet

Hmm.. Jeg tar det som et kompliment når folk syns jeg ser yngre ut enn hva jeg er jeg.. Og føler at jeg har et overtak på folk som undervurderer meg, enten det er pga utseende, jobb eller fordi jeg er alenemor.. Men jeg er kanskje snål?

Guest Christine
Skrevet

Mange som tror jeg er 16 da... :lol:

Og det er plagsomt, særlig når busssjåføren sier at jeg er det <_<

Har bare lyst å skrike: "JEG ER `14 ÅR DA!" men da bilrjeg vel tatt for å være 10 :o

Guest Per Olav
Skrevet
[--]Men jeg er kanskje snål?
For oss som kjenner deg har det aldri vært tvil om den saken :devilbanana:

--

Per Olav

Guest Christine
Skrevet

Hmm.. Jeg tar det som et kompliment når folk syns jeg ser yngre ut enn hva jeg er jeg.. Og føler at jeg har et overtak på folk som undervurderer meg, enten det er pga utseende, jobb eller fordi jeg er alenemor.. Men jeg er kanskje snål?

Når jeg møtte deg i Granåsen tippa jeg på 20-25 år jeg.. Så ser jeg på hjemmesiden din: "Jeg har rukket å runde de magiske 30, og syns det var temmelig oppskrytt.. "

Skrevet

Mange som tror jeg er 16 da... :devilbanana:

Og det er plagsomt, særlig når busssjåføren sier at jeg er det <_<

Har bare lyst å skrike: "JEG ER `14 ÅR DA!" men da bilrjeg vel tatt for å være 10 :(

sånn har vel di fleste gått igjennom ved 14 års alder. Hvertfall alle venna i klassen min måtte vise leg på bussen :P

Skrevet

sånn har vel di fleste gått igjennom ved 14 års alder. Hvertfall alle venna i klassen min måtte vise leg på bussen :(

Ikke jeg... Jeg går fortsatt på barnebillett på bussen, tross jeg er fylt 18. Har til og med blitt spurt om å vise legitimasjon når jeg skulle kjøpe en film med 18års aldersgrense :devilbanana:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...