Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjerning av flått


Recommended Posts

Skrevet

Hva skjer om man ikke fjerner en flått fra hunden (det er jo noen som er bittesmå, Tinka har fått fire i år som vi ikke hadde sett om de hadde vært plassert andre steder på henne)? Eller om man ikke får med hodet til flåtten? Detter det noen gang av igjen?

Skrevet

Flåtten slipper selv når den er full av blod, og "tasser" avgårde for å legge egg... Men det er i den siste fasen at det er fare for borelia (eller hva det nå heter? :P ) da. Så det lønner seg å ta dem mens de er så små som mulig!

Skrevet

Flåtten bør fjernes med det samme man oppdager den, fordi smittefaren øker når den sitter fast mer enn ett døgn.

Iblant bærer flåtten med seg en bakterie som heter Borrelia Burgdorferii. Denne bakterien kan gi en infeksjon som kalles borreliose. Oftest får man da i dagene og ukene etter flåttbittet et rødt utslett som starter på bittstedet og så sprer seg utover i huden som en ring. Får man slikt utslett skal man behandles med antibiotika. Om man er bitt av flått og føler seg syk eller får utslett i tiden etterpå bør man søke lege. Legen vil undersøke bittstedet og kan også sende inn blodprøver. Gravide bør alltid oppsøke lege dersom de har blitt bitt av flått.

Man kan få senvirkninger av en borreliainfeksjon som er vanskelige å oppdage om man ikke husker at man har blitt bitt. Dette kan arte seg som leddbetennelse, utslett, irritasjon av hjernehinnene og kan gi en rekke andre plager.

De vanligste symptomer hos hunder som har fått Lyme disease er følgende:

*Hunden vil ikke spise

*Hunden virker nedstemt og "ute av humør"

*Den har smerter i ett eller flere ledd og halter derfor på ett eller flere bein

*Den har feber

De fleste myggmidler reduserer også risikoen for flåttbitt noe. Smøres på hud eller klær.

Infeksjonen skyldes spirocheten Borrelia burgdorferi. Risikoen for infeksjon etter et flåttbitt er omkring 2 %. I noen deler av Norge er opp til 25 % av Ixodes ricinus bærere av spirocheten

Skrevet

Sier som andre her at få den vekk så fort som mulig. se over hunden daglig om ikke den har middel på seg som holder flåtten vekk. Det er ikke så viktig om det sitter igjen en bit av flåtten. Det kan gi en lokal irritasjon/infeksjon, men det er ikke farlig. det som er farlig er om flåtten legger igjen infeksjon. Enten borrelia eller en annen som slettes ikke er noe bedre, men som jeg aldri husker navnet på . e- etellerannet.

Er det områder med smittebærende flått, så er det stor sjanse for at vi også får smitten i oss. Her hos oss har foreksempel to mennesker og en hest (min) fått påvist borreliose. Hesten min fikk heldigvis bare et lett angrep og sto *bare* et par mnd med *lette* symptomer. Men borreliose kan få store og fatale følger ...

Personlig sverger jeg til midler på dyra som holder flåtten helt vekk. De er giftige de også, men dyra lever såpass kort tid som de gjør at det utgjør ingen reell fare på dem. Flåtten derimot kan gjøre de alvorlig syke ....

Skrevet

Flåtten slipper selv når den er full av blod, og "tasser" avgårde for å legge egg...

De tasser nok ikke avgårde nei, når de er mette, er de så store og runde at bena deres ikke rekker ned til bakken. De må pent ligge der de havner, noe som i utgangspunktet skal være skogbunnen, men som fort blir stuegulv når de setter seg på feil dyr.

Oftest får man da i dagene og ukene etter flåttbittet et rødt utslett som starter på bittstedet og så sprer seg utover i huden som en ring. Får man slikt utslett skal man behandles med antibiotika.

Hunder får dessverre ikke dette utslettet, så det er i praksis umulig å vite om hunden er smittet eller ikke. Blodprøvene er heller ikke sikre, hverken på menneske eller hund, og kan gi falskt negativt svar, fordi antistoffkonsentrasjonene svinger (det er disse man ser etter).

Skrevet

det er to deler... Generellt mennesker- og De vanligste symptomer hos hunder, i innlegget mitt...

Det var overhodet ikke ment som noen form for kritikk, men utfyllende opplysninger. Kjekt om folk ikke går rundt og tror at alt er i orden så lenge de ikke ser ringformet utslett. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...