Raser som ikke passer sammen?

[Symra&Pippin]

Er det sånn at visse hunderaser ikke passer sammen, eller vil det stort sett være individuelt? For å være konkret, er det noen som har begrunnete meninger om en wheatenterrier og en briard, begge hanner, vil kunne trives i hverandres selskap i samme familie? Det er da snakk om en aldersforskjell på minst to år, briarden yngst.

[ida]

Ditt konkrete spørsmål vet jeg dessverre ingenting om. Våre tollere er veldig glade i Gordon Settere, de. Bortsett fra hverandre, bryr de seg ikke noe spesiellt om tollere (bortsett fra Argon , da). Selvfølgelig kan de finne tonen med hunder av ulike raser, men altså særlig Gordon Settere. Vi har møtt både noen schæfere og rottweilere som det ikke har vært noe stas med, men om det er tilfeldig, eller har noe med rasen å gjøre, vil jeg ikke spekulere i!

[Terrier]

Er det sånn at visse hunderaser ikke passer sammen, eller vil det stort sett være individuelt? For å være konkret, er det noen som har begrunnete meninger om en wheatenterrier og en briard, begge hanner, vil kunne trives i hverandres selskap i samme familie? Det er da snakk om en aldersforskjell på minst to år, briarden yngst.

Begge deler. Noe er et resultat av erfaring, andre kommer ikke overens fordi de ikke snakker "samme" språk. Like barn leker best, heter det. Og min erfaring er at dette stemmer nokså godt også i hundeverden.

Hunder har forskjellige måter å møte situasjoner på. Gangart, ansiktsuttrykk, gemytt etc er med på å forme hva slags resultat det blir ut av et møte med hunder av to forskjellige raser. Men MYE kan unngås ved å sosialisere hundene med hunder fra andre grupper, og på den måten legge grunnlaget for gode erfaringer.

Min hund som tilhører gruppe 3, liker ikke visse raser: Boxere, schâfere, dalmatinere etc. Spesielt boxere har hunden min erfart er for røffe og bruker for mye labber når de leker.

De rasene du beskriver tilhører to forskjellige grupper, men det vil ikke nødvendigvis si at det ikke kommer til å gå. Tvert i mot vil mye ha å si på oppdragelsen til de begge. To hannhunder kan være slitsomt uavhengig av rase, så det er ikke mulig å gi noe konkret svar på hvordan det vil gå.

[Emilie]

Enkelte raser passer dårligere sammen enn andre, men dette er jo også ganske individuelt. Men det sier jo også seg selv at en schäfer trives bedre med schäfere enn med f.eks. en bulldog. Det kommer helt an på hva hunden er sosialisert med i utgangspunktet. Hunder med likt språk pleier å trives best i hverandres selskap, men så klart det finnes jo utallige eksempler på helt ulike hundetyper som har det helt suverent sammen også

[Guest 2ne]

Er det sånn at visse hunderaser ikke passer sammen, eller vil det stort sett være individuelt? For å være konkret, er det noen som har begrunnete meninger om en wheatenterrier og en briard, begge hanner, vil kunne trives i hverandres selskap i samme familie? Det er da snakk om en aldersforskjell på minst to år, briarden yngst.

Tja.. Det er vel litt av begge deler, både individuelt og rasebetinget - noen raser har bedre forutsetninger til å forstå hverandre/trives sammen enn andre, liksom.. Det er f.eks. ikke alle hunder som trives med gjeterhund-rasene, fordi de faktisk gjeter, mens en gjeterhund ikke nødvendigvis syns det er veldig artig å leke med labradorer, fordi de oftere leker bryteleker enn jaktleker, om du skjønner hva jeg mener?

Det er selvsagt veldig individuelt og, min Gubbelille fikk noia av den ene dalmis-tispa til oppdretteren jeg jobbet for i min ungdom, hun flørtet ganske voldsomt med stakkaren, som ikke syns sånn kroppskontakt-greier var noe særlig (han foretrakk jaktleker, hun foretrakk å hoppe rundt han med øra omtrent på toppen av hodet mens hun lappa til han med beina.. hehe ) Han hadde neppe likt å leke med Zarten heller, Zarten smiler så tenner og tannkjøtt er helt blottet mens han leker, gjerne mens han dæljer til den han leker med med labbene eller løper de i senk, mens Gubbelille ville nok syns at det var svært uhøflig å oppføre seg sånn..

Hvorvidt de vil trives sammen eller ikke.. Gubbelille og Herverket trivdes sammen, selv om de var totalt ulike i omtrent alt.. Gubbelille var en fattet og behersket gammel mann, Herverket var en ung, impulsiv og uoppdragen pøbel.. De lekte ikke så mye sammen, men de kunne fint virre rundt på jorder og sjekket ut ting sammen, Gubbelille i langline og Herverket løs.. Det så ut til at de trivdes sammen da, Gubbelille ble ihvertfall veeeldig gammel når Herverket ble borte

Jeg ble litt nysgjerrig jeg da, hvorfor skulle ikke weathen terrieren trives med briarden? Ser ikke helt at det skal være noen store problemer der, så sant ikke terrieren er veldig terrier og briarden veldig gjeter - og at de får holde på til det blir voldsomt? Fikk du noen grunn til at det var sånn, eller var det bare sånn?

Jeg var forøvrig på språkkurs her for noen år siden, og der var det en del av samme raser - 4-5 weathenterriere, 4-5 belgere, 4-5 rottweilere, 4-5 tollere, et par huskyer, noen border collier osv.. Og det var ingen tvil om at de forskjellige rasene foretrakk å leke med "egne", det ble dannet grupperinger hvor belgerene lekte for seg, weathenterrierene for seg, BC'ene for seg osv.. Så det er kanskje noe i at like barn leker best, selv om jeg ikke helt kan se at det nødvendigvis blir et stort problem med forskjellige raser.. Det har noe med vaner å gjøre og, sant?

[LiLi]

Er det sånn at visse hunderaser ikke passer sammen, eller vil det stort sett være individuelt? For å være konkret, er det noen som har begrunnete meninger om en wheatenterrier og en briard, begge hanner, vil kunne trives i hverandres selskap i samme familie? Det er da snakk om en aldersforskjell på minst to år, briarden yngst.

Jeg vet ikke, men har hørt at både wheaten- og briardhanner har en tendens til å være sint på andre hannhunder. Er ikke sikkert det stemmer da. Tror nok det kommer mye an på hva man gjør det til. Er nok også viktig at den eldste hunden er en del eldre enn den yngste, bør være helt sikker på at den er fullvoksen.

[SoppenCamilla]

Da det var hundens dag i Sandefjord hadde jeg med Joy, og Sonja hadde med Fanta (bc).. Vi stod nede og venta på etellerannet, også var det en bc som kom litt brått på Joy, så ho skvatt og bjeffa.. Da var det ei dame som sa at schäfere og bc'er går jo IKKE sammen! Og da sa jeg: "Men ho går jo helt fint sammen med han (refererer til Fanta)" og så sa Sonja: "Ja, de er BESTEVENNER! ( )" Da sier dama: "vel, MIN bc går ikke sammens med NOEN schäfere!"

...

Nei, jeg tror det er helt individuelt og kommer helt ann på hunden. Så om det er en overaktiv, hyper bc eller en overaktiv, hyper schäfer, tror jeg Joy hadde bjeffa akkurat like mye på de.. Dama liker å ha kontroll over situasjonen må skjønne!

[Argon]

Jeg tror det har først og fremst med erfaringer å gjøre + individ. Så min mening er at alle hunderaser kan passe sammen selv om de har litt forskjellig måter å vise språket sitt på så er de mestere på å tilpasse hverandre. Men det kommer jo helt ann på hvilken grad du da mener med "passe sammen". Vil du helst at de skal bli bestevenner og sove i samme kurv, spise av samme skål osv... eller skal de komme overens med hverandre.

Jeg har jo f.eks i hus nå 2 ganske forkjellige raser. En toller (apporterende fuglehund) og en schæfer (gjeterhund og vakthund). Temmelig forskjellig språk og væremåte. De har veldig sjeldent kroppskontakt med hverandre og har aldri ligget oppå hverandre i senga o.l og er heller ikke så veldig opptatt av å leke så masse sammen. De kan finne på å leke litt men etter 2 min så blir schæferen for mye for tolleren og det avsluttes (har også da litt med alder å gjøre). Ellers er de overlykkelige for å se hverandre hvis den ene har vært borte fra den andre hele dagen eller flere dager.

De tilpasser hverandre veldig bra og når schæferen blir litt for mye så bruker tolleren veldig mye dempende signaler for å roe schæferen isteden for å sette henne på plass som han kanskje ville gjort med en annen rase i samme situasjon.

Jeg er veldig fornøyd med måten de fungerer på og er heller ikke ute etter å ha to hunder som ikke klarer seg uten hverandre.

Når det gjelder de iforhold til andre raser så går tolleren veldig godt sammen med sin egen rase, labrador, og en del andre jakthunder.

Og schæferen går veldig godt med gjeterhunder og en del større hunder som tåler en trøkk.

Det jeg hadde tenkt på hadde jeg vært deg var på din nåværende hund sine negative og positive sider og sammenligne de med en briard sine muligens negative og positive sider. Er det noen av de neagtive sidene , eventuelt medfødte adferdene som du ikke vil ha som lett kan forsterkes når disse rasene er sammen? Hvordan eventuelt forebygge det.

Sånn som før schæferen her kom i hus så visste jeg at tolleren ikke hadde noe matforsvar eller store vokterinstinkter, altså tolleren ville da være med på å dempe schæferens vokte/bjeffe instinkter. Tolleren hadde heller ingen trang til å jakte på fugler, katter å lignende. Altså det ville da muligens dempe jakt/gjete instinktene til schæferen. Tolleren var også rolig, veldig trygg på seg selv og god i språket sitt, noe som jeg så på som nesten det viktigste når man får en schæfer som i utgangspunktet har ett litt dårlig språk og kan lett bli usikker.

Lykke til

[Oscargutten]

Jeg tror det har med individer å gjøre. Kjemi.

Jeg trodde at om det vokste opp en valp her så ville den innpasse seg de andre etterhvert. men sånn er det ikke.

Den valpen jeg tenker på måtte bare flytte, det var ingen annen løsning, etter å ha prøvd alt vi kom på å prøve.

Mens andre valper har vokst opp og alt har gått helt flott.

Da mener jeg: vokst opp sammen med min breton tispe som snart er 8 år. Hun er omgjengelig og flink med valper, men altså, den ene tispevalpen gikk det ikke med. De var av forskjellige raser, men har jo en hanne nå av samme rase, og de er bestevenner.

[Maria]

Det eneste jeg vet er at min hund ikke liker å omgås hunder som leker for røfft. Om andre hunder overlumper henne og herjer veldig, kamplek, trekker min seg unna. For henne er løping, lek på 2 bein og dytting med frampotene naturlig lek. Det er nok bare sånn hun er som individ.

[LiLi]

Det eneste jeg vet er at min hund ikke liker å omgås hunder som leker for røfft. Om andre hunder overlumper henne og herjer veldig, kamplek, trekker min seg unna. For henne er løping, lek på 2 bein og dytting med frampotene naturlig lek. Det er nok bare sånn hun er som individ.

Akkurat sånn er min også!

[magicka]

Vår liker ikke bc`er og shäfere.

[Guest Belgerpia]

Dette tror jeg er en eierting........... helt og holdent faktisk.............

Det finnes i alle fall ikke i vår flokk - som består av tre raser - noen indikasjon på at de foretrekker likens rase fremfor sin egen.

Her i heimen er rottisen favoritten å leke med for samtlige belger OG terrierdyret, rottisen bryr seg filla om hva hun leker med - bare det lekes. Rottisen er vokst opp blant belgere og snakker samme språket - det finnes overhodet ikke kommunikasjonsproblemer. Til og med sure tante tutta terv synes at rottisen er supersøt (den behøver ikke drepes om den kommer for nærme) - tross at hun da er en rottis. Tante tutta terv hater alle unntatt rottisen og gamlefar............ rase spiller ingen rolle - andre hunder behøver ikke å eksistere. Tante tutta har vokst om med bare belgere rundt seg og er overhodet ikke preget på andre raser, rottisen har som sagt vokst opp med belgere og lært seg det språket.

Min første golden lekte like godt med alt og alle, han hadde ingen preferanser overhodet - det fantes bare en eneste hund i verden han hatet og det var naboens sorte labrador - andre sorte labber var helt ok.

Han var aldri i konflikt med noen grunnet språkproblemer heller.

En hund blir hva du gjør den til, og den reagerer deretter. Om eier ikke liker boxere eventuelt andre raser - ja, så vil neppe hunden like dem heller - og det er nok at man møter en når hunden er valp og man reagerer negativt fordi boxeren leker røft - da overfører man sin skepsis til hunden og så er det i gang.

Terrierdyret vårt - er en Parson, en rase som mange sier kan være litt pyton til andre hunder - vår er ikke det, hun er hellig overbevist om at hun er belger som de andre her i huset, rett nok synes hun nok litt bedre om seg selv enn de andre her, vi kaller det prinsessenykker - men hun går superbra med alle andre hunder vi møter.

Vi har av og til flatter i pensjon - (to stykker med forskjellige eiere) - den ene sliter litt, men det er fordi eieren har latt det bli sånn, den andre - vel, han forstår belgere og belgerne forstår han - rottisen er superforelsket i han - det er tydelig at de er på samme planet.

Imidlertid har vi hatt en terv i pensjon her i sommer, den freaka helt ut på en beardis vi bruker å omgås - helt hysterisk - de snakket overhodet ikke samme språk.......... Hvorfor? Fordi hun aldri har lært å lese beardiser? Beardisen på sin side synes at tervetotter er superkule, rottisen er enda kulere og terrieren - vel, den har han ikke helt plassert enda - den henger jo stort sett bare i en eller annen pelsdott........ Beardisen er også vant til å omgås masse andre raser.

Jovisst - blant belgere kan man se en type "flokkmentalietet" når de kommer sammen mange av gangen hvor alle går løs - kommer det da ett utskudd som ikke er på samme planet - så rotter galskapen seg sammen om å mobbe. MEN - dersom utskuddet snakker samme språk så bryr de seg ikke..........

Rottisen vår blir aldri mobbet i sånne seanser, det ble heller ikke min første golden ...........

Min mening er at dersom en hund får lære å omgås andre hunder på en trygg og normal måte så vil den kunne funke med de fleste normaltfungerende hunder. Det er eierne som setter sperrer ikke hundene.

[Carina]

Ville aldri satt en liten hund, spesielt ikke en gneldrete en, sammen med jakthundene våre da. Ellers tror jeg at hundene våre ville gått godt sammen med de fleste andre hunder, tror ikke de hadde 'sett' forskjell på rasene. Men tror kanskje at noe annet enn en godt trent hund hadde blitt kjedelig selskap. Her om dagen var jeg og pointeren med sammen med en drøss retrievere. Han lekte litt med dem, men da han skulle løpe og ha dem etter seg, ble de liksom stående litt igjen. Så tror han leker bedre med en annen trent hund.

[Guest Christine]

Milo liker egentlig ikke Schafere, Rottiser, Vorsteh, Samojeder og lista kan bli lengre

[Knøttene]

Men er det ikke sånn at hunder med veldig forskjellig utseende og forskjellig språk kan mislike hverandre?

Jeg kommer selvfølgelig ikke på noen gode eksempler i farta, men ta f.eks min rase.

En Bichon Havanais kan jo ha masse hår foran øynene, noe som kanskje kan gjøre at det blir vanskeligere å lese han? I tillegg er han veldig "yppete" i oppførselen. Hvis han møter noen og han vil leke så hopper han frem og tilbake med noen utfall mot den andre for å få de til å leke med han. Noen hunder vil kanskje synes han er provoserende?

Og hva med Dalmatinere som "smiler", men som kanskje kan oppfattes som at den flekker tenner.

Jeg tror vel kanskje at dette kan unngås nettopp ved at man lar hunden møte så mange raser som mulig som valp, og at man selv ikke har fordommer som smitter av på hunden.

Men noen individer vil kanskje være mindre mottagelig enn andre?

[akela]

Vi treffer jo veldig mange hunder, og jeg observerer akkurat det samme som flere andre her inne; at de finner sine foretrukne venner blant hunder som leker på samme vis - så vi har en liten "gjeteransamling" her, mens for eksempel de engelske staffene og andre buller trekkes mot hverandre... det er ingen tilfeldighet, fordi - som Terrier skriver - det er noe med lekevis og like barn og så videre.

Det har i min erfaring lite med eier å gjøre, forutsatt at det er snakk om hunder som treffer endel andre hunder av ulike raser.

Det Belgerpia skriver, er jo innen samme flokk - og vi har også hatt flere hunder sammen, av høyst ulike raser. Da er det noe annet igjen, siden de tilpasser seg hverandre, knytter seg til hverandre, og lærer hverandres særegenheter, og.... i mangel av noe annet... kanskje også tyr til hverandre? Unge hunder er unge hunder, særlig hvis de stort sett omgås hunder i samme flokken. Da har de jo strengt tatt ikke noe reelt "valg"

Alt ordner seg jo, men hvis man først skal velge... så er det jo artig å få noe litt samkjørt, synes nå jeg. Og det er veldig artig på kurs og hundetreff å se hvor det lander hen!

Traff en gang en med en dobermann og en terrier, og hun sa de var "på hver sin planet" - det den ene var interessert i, brød den andre seg ikke om. Eldstefrøkna her var jo halvannet år med gamlehannen, av helt annen rase - og de var også på hver sin planet; de trivdes sammen, men leken var altfor forskjellig, selv om gammeln likte valper av egen rase og ordnet litt med dem, mens eldstefrøknas brennende interesse for gjenstander ble oppfattet som fullstendig merkelig og uforståelig av gammeln. Da er det mer kos med to hunder som er interessert i det samme, som oppfører seg nesten likt - og har stort utbytte av hverandre, synes nå jeg.