Gå til innhold
Hundesonen.no

Er klikkertrenere late?


Mirai

Recommended Posts

Når det gjelder klikkertrening og resultater på lydighetsbanen, tror jeg vel kanskje det vil ta litt tid før det er mangfold av klikkertrente hunder på toppen. Dette fordi man sjelden bytter metode hvis den man har brukt tidligere har ført frem en hund til toppen. Men jeg har tro på at det etterhvert kommer til å bli et bra mangfold.

Men så vidt jeg vet har Merete Andersen klikkertrent enn hund til elite klassen i lp, både Morten og Cecilie gjør det vel ganske greit innen bruks? Thomas Stokke gjør det vel bra innen lp?

Ikke skjønner jeg egentlig alt pratet om ambisjoner heller. For det første så er det jo relativt få som har ambisjoner om å hevde seg i det store og hele, uavhengig av metode. Kan jo kanskje hende at ambisjonene ikke var til stede, før man startet med klikkertrening? Jeg tror vel svært få legger ambisjonene til side hvis treningsmetoden ikke funker, da finner man seg vel heller en annen treningsmetode og bevarer ambisjonene?

For de aller fleste er faktisk en hverdagslydig hund det viktigste, en hund som er omgjengelig og trygg. Som hjelpeinstruktør på flere "problemhund-kurs" har jeg sett utrolige resultater ved hjelp av klikkertrening, og det er vel for den gemene hop ganske viktig?

Jeg tror svært få er helt tro til klikkertreningen, inkludert meg selv. Det er få tilbydere av rene klikkerkurs, konkurranselydighetskurs er det enda færre som tilbyr, så ja, jeg tror vel kanskje det er riktig at mange klikkertrenere trener på "egen hånd".

Dessuten, setter man seg skikkelig inn i klikkertreningen ser man at det faktisk ikke er så veldig annerledes enn tradisjonell lydighet. Største forskjellen er vel selve klikkeren, og at vi ikke bruker positiv straff. Skulle ønske noen av "motstanderene" her kunne fortelle litt om hva som skiller klikkertrening fra tradisjonell trening jeg. Det er utrolig mye rare "sannheter" som er ute og går..... (ballen er herved spilt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Yngvild har vel i grunnen sagt det meste her, men sånn kort oppsummert:

- de færreste "klikkertrenere" vil nå langt med sine hunder i konkurransesammenheng

- de færreste "tradisjonelle" trenere vil heller aldri nå langt i konkurransesammenheng

Årsaken er kanskje sammensatt, men jeg vil anta det stort sett skyldes manglende ambisjoner (man trener ikke nok og tilstrekkelig målrettet), eller de behersker ikke treningsmetoden. De som når langt med sine hunder (jeg tenker fortsatt på konkurransesammenheng her) har gjerne et mål, de har ambisjoner - og ikke minst: de behersker treningsmetoden de benytter fullt ut. Jeg ser veldig ofte folk som forsøker å trene hundene sine på den ene eller andre måten, men fordi de ikke behersker metoden, blir det jo bare feil, og de kommer ikke videre.

Jeg vil påstå at ingen av dem som trener hund er late ! Bare det at man TRENER hunden sin er jo et insitament på det motsatte.

Jeg har trent min yngste hund etter svært så klikkerske prinsipper - jeg har til og med benyttet klikkeren i mange tilfeller under innlæring av øvelser - og jeg ser helt klart mange positive sider ved dette. Hun er en glad og lett hund, men særdeles førervàr. Hun har tatt innlæring av øvelsene på strak arm, og hun gjør dem med presisjon og intensitet når vi trener. Dog har jeg vridd hjernen min (ligget våken om nettene) for å finne ut HVORDAN jeg skulle legge opp trening av diverse øvelser slik at hun ikke "feiget ut" - siden hun er en litt vàr hund og ikke har turt å slippe seg løs i - for henne - "utrygge" omgivelser (mange andre hunder, folk som kjefter, uvante omgivelser m.m.). Jeg synes jeg har lyktes godt med dette vha klikkerprinsippene. Alle øvelser er trent inn hjemme - i trygge omgivelser - for så å ta dem med "ut" for å generalisere. Dette har fungert supert så lenge jeg har hatt godbiten lett tilgjengelig. Da går hun som en prest og er superdyktig.

I konkurransesituasjonen derimot faller vi - som ekvipasje - helt sammen... JEG synes det er litt ekkelt med denne dommeren, lille Babs reagerer veldig på min "attitude", og hun blir usikker på om hun gjør riktig. Samtidig tror jeg (jeg VET jo ikke, men det kan virke sånn...) at hun faktisk tror hun gjør feil når hun IKKE får belønning i ringen når vi konkurrerer (jeg har ikke vært flink til å lære henne at også et klapp og litt godsnakk er belønning for at hun har gjort riktig). Det ser derfor ut til at hun da tar uteblivelsen av godbit som straff - og lille Babs reagerer veldig på negativ straff - det er tydeligvis mye verre for henne enn om jeg skulle tatt tak i henne fysisk. DET har faktisk vært ulempen med denne metodikken for min del. Jeg sier selvsagt ikke at dette gjelder andre, for det tror jeg ikke, men på min lille hund, har det blitt slik - muligens fordi jeg kanskje ikke behersker metoden full ut ? Jeg vet ikke...

Dog fikk jeg meg en liten aha-opplevelse her på mandag. Jeg har hele tida vært bevisst på at jeg MÅ bort med denne godbit-greia for å komme videre i konkurransesituasjonen, men egentlig hadde jeg vel gitt opp litt siden hun blir så trøkka i ringen. Jeg begynte imidlertid å tenke på at jeg måtte finne ut hvordan jeg kunne bygge opp hennes forventning til hva som skal skje videre - og at det gjennom den måten kunne få henne til å skjønne at hun ikke ble straffet ved uteblivelse av godbit, men at godbiten venter bare vi har gjort litt til liksom... :).

Noen ganger er man jo passe kort i skallen, og kommer ikke på det opplagte. PÅ mandag fikk jeg imidlertid et innfall like før jeg skulle i gang med ei treningsøkt. Hvorfor ikke konsekvent benytte godbitskåla gjennom hele treningen, uansett øvelse ?? Som tenkt så gjort. Jeg tok fram skåla, fylte et par godbiter i den, og satte den ved stolen min. Jeg gjorde Babs oppmerksom på hvor den var, tok et par sitt-dekk-kommandoer og lot henne få gå bort og ta godisen. Deretter fylte jeg på på nytt og tok henne med meg lenger bort og begynte å trene (uten en eneste ball eller godbit i lommene - kun skåla som stod borte ved stolen sånn 10-20 m unna). Fy fader for en effekt !! Selv med kommandering (som jo har vært det store problemet vårt) hadde jeg nå en hund som var ivrig logrende - og som fikk lov til å løpe for å få belønningen borte ved stolen når hun gjorde noe som var riktig. Etterhvert tøyde jeg dette til at vi måtte gjennom to og tre øvelser før hun fikk løpe bort - og det virket som om hun bare ble mer og mer ivrig jo flere øvelser vi tok - fordi forventningen til belønning økte ;).

Ehhhhh... jeg vet ikke helt hva jeg ville ved å skrive alt dette, men jeg ble liksom bare så uendelig glad for å se framgang - og kanskje et gjennombrudd - hos oss med dette. Om vi fikser det i konkurranse vet jeg jo ikke, men dette ser iallefall MYE bedre ut enn det har gjort tidligere.

Jeg er nok en litt utålmodig sjel, og er ikke tilhenger av en metode bare fordi jeg er "fanatisk" - jeg vil benytte en metode som JEG behersker, som fungerer på hunden, og som gir raske resultater. Jeg følte at tradisjonelle metoder ikke ville fungere på min lille hund da jeg begynte å trene med henne - antakelig fordi hun er så vàr på ting (gamlehunden er mye "hardere" og har fungert utmerket med tradisjonell trening som jeg føler jeg har behersket bedre).

Jeg ser helt klart at andre metoder kan gi raskere resultater for andre hunder - så cluet er nok egentlig at man må forsøke å tilpasse sin treningsmetode til hva som passer både for seg selv og hunden - og mht hva man vil oppnå hvor rask... trur eg... ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

M, det er jeg helt enig i, at man må tilpasse måten å trene på til hunden man har. Jeg skulle jo hvertfall IKKE klikkertrene da jeg fikk Mona. Jeg syntes det var helt høl i huet å trene på den måten, jeg syntes ikke det hadde noe for seg, og skjønte ikke hvorfor folk gikk rundt og snakket så pent om det.

Men så viste det seg jo at det var ikke bare-bare å presse en meget viljesterk, "liten" dame inn i former som ikke passet henne over hodet. Så da måtte jeg jo finne på noe nytt. Er viktig for meg å ha det morsomt med treningen OG se at det går fremover ;)

OT.

Siri: Gratulerer med effektiv doggie-zen :);) Morsomt, sant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

M, det er jeg helt enig i, at man må tilpasse måten å trene på til hunden man har. Jeg skulle jo hvertfall IKKE klikkertrene da jeg fikk Mona. Jeg syntes det var helt høl i huet å trene på den måten, jeg syntes ikke det hadde noe for seg, og skjønte ikke hvorfor folk gikk rundt og snakket så pent om det.

Men så viste det seg jo at det var ikke bare-bare å presse en meget viljesterk, "liten" dame inn i former som ikke passet henne over hodet. Så da måtte jeg jo finne på noe nytt. Er viktig for meg å ha det morsomt med treningen OG se at det går fremover ;)

OT.

Siri: Gratulerer med effektiv doggie-zen :);) Morsomt, sant!

Man kommer ikke langt dersom man forsøker å presse SIN treningsmetode på hunden dersom dette ikke passer for den typen hund nei. Jeg ser jo ofte folk som absolutt skal bruke leke-belønning på hunden, men det er ikke alltid det oppfattes som belønning av hunden fordi den kanskje ikke er trygg nok der de trener og derfor ikke tør å slippe seg løs (ser jo det på min lille Babs) - og DA vil jo ikke påtvunget lek virke belønnende :-). Jeg ser det også ofte i skogen, der folk insisterer på at de skal leke med hunden i slutten av sporet - eller ved funn av pinne. Hundene greier ikke den driftsvekslingen mellom "spormodus" og lek, og dermed virker ikke leken belønnende, men har kanskje heller litt motsatt virkning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kommer ikke langt dersom man forsøker å presse SIN treningsmetode på hunden dersom dette ikke passer for den typen hund nei. Jeg ser jo ofte folk som absolutt skal bruke leke-belønning på hunden, men det er ikke alltid det oppfattes som belønning av hunden fordi den kanskje ikke er trygg nok der de trener og derfor ikke tør å slippe seg løs (ser jo det på min lille Babs) - og DA vil jo ikke påtvunget lek virke belønnende :-). Jeg ser det også ofte i skogen, der folk insisterer på at de skal leke med hunden i slutten av sporet - eller ved funn av pinne. Hundene greier ikke den driftsvekslingen mellom "spormodus" og lek, og dermed virker ikke leken belønnende, men har kanskje heller litt motsatt virkning...

Litt OT, men den beste belønningen for Fibi i sporet når jeg har lagt ut flere "treff", er å få søke videre ved funn! Leken kommer i enden, når hun er ferdig og ikke har drivet etter å fortsettte søket! Legger jeg ut godbitspor, tar hun alltid bare en, før hun fyker videre, selvom jeg har lagt ut to eller tre. Snodig. Forsterkeren ligger nok mer i selve søket, enn i det jeg har "funnet på"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempebra skrevet Siri :)

Du skriver på en fin og forståelig måte, uten å "misjonere".

Akkurat det du skriver om belønning synes jeg var særlig bra. Veldig mange glemmer at det er hunden som bestemmer hva som er belønning. Og særlig klikkertrenere tror jeg kunne flyttet fokus litt vekk fra godbiten. Jeg har selv vært lite flink med å variere belønningen, og har i dag en BC som verken er ball eller pinnegal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempebra skrevet Siri :)

Du skriver på en fin og forståelig måte, uten å "misjonere".

Akkurat det du skriver om belønning synes jeg var særlig bra. Veldig mange glemmer at det er hunden som bestemmer hva som er belønning. Og særlig klikkertrenere tror jeg kunne flyttet fokus litt vekk fra godbiten. Jeg har selv vært lite flink med å variere belønningen, og har i dag en BC som verken er ball eller pinnegal.

Åhh, takk. Hehehe.. jeg beskriver vel egentlig bare det jeg erfarer med trening av en for meg litt uvant veik hund (også er jeg vanvittig dårlig til å bruke alle disse fine begrepene.. hihihi). Antakelig ville jeg ikke kommet inn på klikker-sporet om det ikke var fordi jeg så denne veikheten hos min lille, som krevde en litt annen treningsmetode enn det jeg har brukt på mine tidligere hunder.

Belønning er jo alfa og omega i treningen, men å finne den ultimate forsterkeren kan jo være en gåte ;). Det tok meg f eks 3 år å finne den retter forsterkeren i sporet til Babs... men også der var det godbitskåla som gjorde susen - kanskje ikke det som var oppi, men hele settingen rundt belønningen :P. All verdens baller, konger, griseører, tørrfisk eller lignende var liksom ikke nok til å få henne til å gå spor til krampa tok henne... men da jeg introduserte godbitskåla med kattemat - og laget et lite rituale rundt det at hun fant den i sporslutt, DA var det liten hund som plutselig kunne gå spor som var lenger enn 4-500 m :P. Nå finner hun skåla, spiser opp det som måtte være i den (er nok ikke så nøye hva), hun plukker opp selve skåla og får tigge litt flere godbiter som legges i skåla, så seler vi av og hun bærer skåla tilbake til bilen ;). DET funka på henne liksom !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Påstanden om at klikkertrenere er late blir for dum til at den kan besvares... Alle crossovertrenere vil kunne bekrefte at klikkertrening er langt mer krevende enn tradisjonell trening på mange områder.

Men at det er altfor få ambiøse klikkertrenere må jeg desverre si meg enig i. Det kan ha mye med at frem til hunden virkelig er klikkerklok tar det gjerne litt lengre tid å lære inn momentene uten lokking og folk som vil nå høyt opp i klassene har ofte litt "dårlig tid".Og helt ærlig: hvorfor gjøre om på det som fungerer? Har man gjort det skarpt med en metode tidligere så endrer man den neppe har man ambisjoner.

Grunnen til at jeg klikkertrener er fordi det jeg mener det er mest effektivt for meg og min hund. Kommer jeg til en øvelse hvor jeg føler at klikkermetoden ikke er hensiktsmessig for oss så kan det hende jeg lokker litt. Det har enda ikke skjedd og jo mer jeg ser Loke har lært å lære ved hjelp av klikkeren, jo mindre sannsynlig er det at jeg noensinne vil gjøre det, men likevel. Klikkertrening er for meg en metode, ikke et mål i seg selv.

Jeg trener jevnlig bruks med folk som ikke klikkertrener.Faktisk er jeg ikke bare den yngste i treningsgruppa, jeg er også blandt de minst erfarne og jeg er den eneste klikkeren. Mitt metodevalg er ikke et tema i lunsjpausen for å si det sånn, de respekterer at jeg trener slik jeg gjør og jeg respekterer deres individuelle metoder. Skulle bare mangle etter min mening, men etter å ha pratet med flere klikkertrenere som trener bruks rundt i de skandinaviske land har jeg skjønt at mange av de faktisk opplever det som svært problematisk å klikkertrene og at de hele tiden måtte forsvare metodevalget sitt. :)

Da skal du være tøff skal du klare å holde deg til metodevalget ditt når det oppstår problemer! (for problemer møter vi vel alle uansett metode eller? :) )

Et lite apropo: en ting jeg har bitt meg merke i er at de virkelig dyktige trenerene jeg møter og trener med, de som virkelig har resultater og erfaring å vise til, det er de som er mest åpne iht treningsmetoder både den ene og den andre veien. Jeg opplever faktisk å bli backet opp i metodevalget mitt av folk som har trent i tiår med en annen metode.

De som kanskje har klart å karre en eneste hund til kl 3 e.l er ofte de som kommer med velmenende "råd" og spydige komentarer hver gang Lokeliten og jeg møter veggen. kanskje ikke overaskende men artig lell :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Påstanden om at klikkertrenere er late blir for dum til at den kan besvares... Alle crossovertrenere vil kunne bekrefte at klikkertrening er langt mer krevende enn tradisjonell trening på mange områder.

Men at det er altfor få ambiøse klikkertrenere må jeg desverre si meg enig i. Det kan ha mye med at frem til hunden virkelig er klikkerklok tar det gjerne litt lengre tid å lære inn momentene uten lokking og folk som vil nå høyt opp i klassene har ofte litt "dårlig tid".Og helt ærlig: hvorfor gjøre om på det som fungerer? Har man gjort det skarpt med en metode tidligere så endrer man den neppe har man ambisjoner.

Grunnen til at jeg klikkertrener er fordi det jeg mener det er mest effektivt for meg og min hund. Kommer jeg til en øvelse hvor jeg føler at klikkermetoden ikke er hensiktsmessig for oss så kan det hende jeg lokker litt. Det har enda ikke skjedd og jo mer jeg ser Loke har lært å lære ved hjelp av klikkeren, jo mindre sannsynlig er det at jeg noensinne vil gjøre det, men likevel. Klikkertrening er for meg en metode, ikke et mål i seg selv.

Jeg trener jevnlig bruks med folk som ikke klikkertrener.Faktisk er jeg ikke bare den yngste i treningsgruppa, jeg er også blandt de minst erfarne og jeg er den eneste klikkeren. Mitt metodevalg er ikke et tema i lunsjpausen for å si det sånn, de respekterer at jeg trener slik jeg gjør og jeg respekterer deres individuelle metoder. Skulle bare mangle etter min mening, men etter å ha pratet med flere klikkertrenere som trener bruks rundt i de skandinaviske land har jeg skjønt at mange av de faktisk opplever det som svært problematisk å klikkertrene og at de hele tiden måtte forsvare metodevalget sitt. :)

Da skal du være tøff skal du klare å holde deg til metodevalget ditt når det oppstår problemer! (for problemer møter vi vel alle uansett metode eller? :) )

Et lite apropo: en ting jeg har bitt meg merke i er at de virkelig dyktige trenerene jeg møter og trener med, de som virkelig har resultater og erfaring å vise til, det er de som er mest åpne iht treningsmetoder både den ene og den andre veien. Jeg opplever faktisk å bli backet opp i metodevalget mitt av folk som har trent i tiår med en annen metode.

De som kanskje har klart å karre en eneste hund til kl 3 e.l er ofte de som kommer med velmenende "råd" og spydige komentarer hver gang Lokeliten og jeg møter veggen. kanskje ikke overaskende men artig lell :P

Er enig med deg men kan si meg litt uening i at klikkertrening er mer krevende enn tradisjonell trening. Nå sa du jo på mange måter så..ok Ja jeg syns det krever litt mer helthetlig tankegang og evne til å tenke konsekvenser i litt større grad en tradisjonell trening. Jeg fikk i alle fall lære meg den biten. Fysisk syns jeg det er langt lettere og det er nok derfor klikkertrening egner seg bedre for funksjonshemmede en tradisjonell trening gjør. Er man f. eks lenket til rullestol vil jeg tro at man kommer ganske mye lengre med en klikker og godbit en med trad.tr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med deg men kan si meg litt uening i at klikkertrening er mer krevende enn tradisjonell trening. Nå sa du jo på mange måter så..ok Ja jeg syns det krever litt mer helthetlig tankegang og evne til å tenke konsekvenser i litt større grad en tradisjonell trening. Jeg fikk i alle fall lære meg den biten. Fysisk syns jeg det er langt lettere og det er nok derfor klikkertrening egner seg bedre for funksjonshemmede en tradisjonell trening gjør. Er man f. eks lenket til rullestol vil jeg tro at man kommer ganske mye lengre med en klikker og godbit en med trad.tr.

Jeg hadde nok garantert valgt en tradisjonell måte å trene min yngste hund på dersom hun var litt mer "normal" enn det hun faktisk er :). Men siden hun viste seg å være en litt veik sjel som ikke gikk til verdens ende for å få leke med en ball, måtte jeg finne på noe annet lurt, og selv om jeg ikke konsekvent bruker klikkeren, så bruker jeg nok mange av prinsippene ja (dog er jeg jo bare en novise i sammenhengen).

Jeg har jo to hunder - en som er tradisjonelt trent (dog veldig halvhjertet fra min side, stakkars...), og denne lille som jeg har brukt litt andre metoder på. Gamlemor er ubetinget den som er ivrigst og gladest og mest "gira" når vi trener - men hun er litt uvøren og slurvete i sin utførelse av øvelsene. Lille Babs er langt mer samlet og dempet (har jo noe med hvordan hun er som hund), men utfører sine øvelser med stor presisjon...

Jeg er helt enig i at "klikkertrening" (jeg setter det i parentes siden det kanskje er få som er 100 % klikkertrenere) krever mye mer tankevirksomhet enn de mer tradisjonelle metodene, og det er et meget godt poeng dette med at den metoden er kjempebra for handicappede ! Det hadde jeg faktisk ikke tenkt på, men det er jo helt riktig. Også jeg med min dårlige rygg føler meg mer vel med klikkeren i hånd, enn en kong/fille som skal lekedras med (det kan gjøre forskrekkelig vondt i en giktbrudden rygg.. :)).

Nå er jeg ingen tilhenger av fanatisme, men jeg ser fordeler og ulemper med alle treningsmetodene, og igjen - cluet er at man må beherske dem godt for å få gode resultater enten man velger den ene eller den andre. Timing er vel alfa og omega... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med deg men kan si meg litt uening i at klikkertrening er mer krevende enn tradisjonell trening. Nå sa du jo på mange måter så..ok Ja jeg syns det krever litt mer helthetlig tankegang og evne til å tenke konsekvenser i litt større grad en tradisjonell trening. Jeg fikk i alle fall lære meg den biten. Fysisk syns jeg det er langt lettere og det er nok derfor klikkertrening egner seg bedre for funksjonshemmede en tradisjonell trening gjør. Er man f. eks lenket til rullestol vil jeg tro at man kommer ganske mye lengre med en klikker og godbit en med trad.tr.

For meg som belønner en stor sterk hund med drakamp så blir klikkertrening også mer fysisk krevende :) Jeg har en hund som krever at jeg er den mest aktive i kampen og han jobber absolutt best for voldsom lek.Når jeg da også må ha en veldig høy forsterkningsfrekvens på han i vansklige miljøer (steder med andre hunder) så er det ingen tvil i mitt sinn at jeg hadde sluppet billigere unna om jeg bare kunne gitt han et raskt og kontant klyp i øret når han detter ut (tro meg det har fristet). Men joda, jeg ser poenget ditt.Har man en hund som jobber best for godis eller som lever for å lppe om og om igjenn for å hente en ball så er sikkert klikkertrening mindre fysiksk utfordrende. Men jeg får altså blodsmak i munnen av en treningsøkt med Loke <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som belønner en stor sterk hund med drakamp så blir klikkertrening også mer fysisk krevende :) Jeg har en hund som krever at jeg er den mest aktive i kampen og han jobber absolutt best for voldsom lek.Når jeg da også må ha en veldig høy forsterkningsfrekvens på han i vansklige miljøer (steder med andre hunder) så er det ingen tvil i mitt sinn at jeg hadde sluppet billigere unna om jeg bare kunne gitt han et raskt og kontant klyp i øret når han detter ut (tro meg det har fristet). Men joda, jeg ser poenget ditt.Har man en hund som jobber best for godis eller som lever for å lppe om og om igjenn for å hente en ball så er sikkert klikkertrening mindre fysiksk utfordrende. Men jeg får altså blodsmak i munnen av en treningsøkt med Loke <_<

Hmm Interessant..Slik jeg ser det, så er det ikke selve klikkerfilosofien din som er fysisk krevende. Det er mer belønningsteknikken du bruker som tar på. Jeg tror det er mulig lære hunden en mer hensiksmessig forsterker. Primærforsterkere som det heter er primærforsterkere fordi de dekker et primærbehov. Mat, flokk jakt osv. Lek som belønning er ofte mer stress en lystbetont og dessuten er den form for lek som regel en del av hundens jaktrituale, drakamp f. eks. Og under jakt, produseres adrenalin som setter kroppen i alarmberedskap. Det er ikke noe lystbetont i utgangspunktet. Nå skal jeg ikke uttale meg bombastisk om Loke for det vet jeg ikke, men generellt så jeg vil anta ikke for noen hunder vil det bare være en belønning den jobber for? Skal man generellt komme videre bør man ha fire eller 5 ulike forsterkere å spille på. Du sier du må ha veldig høy forserkningsfrekvens i vanskelige miljøer og ja det stemmer..men også her er det shaping som gjelder. Gradvis avtrapping og variabel forsterkning. Føler du at du må ha vedvarende høy frekvens, så tyder det på at du har kjørt deg litt fast. Se tilbake og ta en evaluering. Må du ha like høy frekvens i samme miljø i dag som for et halvt år siden? Hvis ja, senk kriteriene for da er det ingen fremgang i læringen.

Huff det tok litt av for meg, og mange liker ikke at jeg kommer med slike utredninger de ikke har bedt om. Får håpe du ikke har noe imot det. Om du har så beklager jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir veldig o.t men. He he :) Jeg har langt flere enn 5 forskjellige forsterkere å spille på.Her bruker vi godbiter, ball, lek med andre hunder, bade, drikke vann, drakamp etc. MEN jeg har en omplasseringshund som har fått styre litt fritt og som ikke har blitt trent før jeg fikk han, derfor får jeg ingenting gratis. Så på nye steder med andre hunder må jeg gå for det sterkeste kortet, nemlig drakamp. Å stå å vifte med godbiter har lite for seg i den settingen, men når jeg har fått han skikkelig på nett med lek så kan jeg gå over til godis om jeg ønsker det. På den vanlige treningsplassen vår trenger jeg nå bare høy forsterkningsfrekvens på begynnelsen av første økt så det går fremover.Sakte men sikkert...Men helt ærlig så foretrekker jeg uansett å belønne en lekehund med lek så fremt det er praktisk. Jeg vet ikke hvordan du leker men for oss er det lystbetont og fullt av positivt stress. Og så får jeg gratis trim :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir veldig o.t men. He he :P Jeg har langt flere enn 5 forskjellige forsterkere å spille på.Her bruker vi godbiter, ball, lek med andre hunder, bade, drikke vann, drakamp etc. MEN jeg har en omplasseringshund som har fått styre litt fritt og som ikke har blitt trent før jeg fikk han, derfor får jeg ingenting gratis. Så på nye steder med andre hunder må jeg gå for det sterkeste kortet, nemlig drakamp. Å stå å vifte med godbiter har lite for seg i den settingen, men når jeg har fått han skikkelig på nett med lek så kan jeg gå over til godis om jeg ønsker det. På den vanlige treningsplassen vår trenger jeg nå bare høy forsterkningsfrekvens på begynnelsen av første økt så det går fremover.Sakte men sikkert...Men helt ærlig så foretrekker jeg uansett å belønne en lekehund med lek så fremt det er praktisk. Jeg vet ikke hvordan du leker men for oss er det lystbetont og fullt av positivt stress. Og så får jeg gratis trim ;)

Jeg pleier å leke med hunden slik at den tar aktivitetesbiten. Jeg prøver å være mest mulig passiv nettopp for å trigge hundene aktivitet. Det henger i hop: Aktiv fører gir aktiv hund så lenge føren er aktiv og den slukner med føreren. (hjelperene blir borte) Passiv fører gir aktiv hund. Sånn generellt da, men enhver må jo se på seg selv og evaluere ting ut fra sitt eget ståsted. Det viktige er at man er komfortabel med slik man har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å leke med hunden slik at den tar aktivitetesbiten. Jeg prøver å være mest mulig passiv nettopp for å trigge hundene aktivitet. Det henger i hop: Aktiv fører gir aktiv hund så lenge føren er aktiv og den slukner med føreren. (hjelperene blir borte) Passiv fører gir aktiv hund. Sånn generellt da, men enhver må jo se på seg selv og evaluere ting ut fra sitt eget ståsted. Det viktige er at man er komfortabel med slik man har det.

Joda.I teorien er det sikkert slik, men Loke er ikke så god på teori :) Han leker best når figurant/fører er aktiv og skikkelig med i leken.Helst med lyd og livet som innsats! :) Selvfølgelig hadde det vært særdeles mye mer behagelig å ha en hund som man bare kan presentere kongen til og la den gjøre jobben, men det vil aldri bli like festlig for Loke. Og det er jo han som må få bestemme akkurat det føler jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å leke med hunden slik at den tar aktivitetesbiten. Jeg prøver å være mest mulig passiv nettopp for å trigge hundene aktivitet. Det henger i hop: Aktiv fører gir aktiv hund så lenge føren er aktiv og den slukner med føreren. (hjelperene blir borte) Passiv fører gir aktiv hund. Sånn generellt da, men enhver må jo se på seg selv og evaluere ting ut fra sitt eget ståsted. Det viktige er at man er komfortabel med slik man har det.

Noen ganger skjønner jeg kanskje ikke helt hva du mener, jeg? Aktiv fører gir aktiv hund. Ok, er med. Hunden slukner med føreren (ja ja, alt er relativt), passiv fører gir aktiv hund. Har den ikke slokna, da? Hunden altså?

Her lurer jeg på hva du mener.

(Jeg har en hund som er i hundre bare hun aner en tennisballmulighet! Så det blir vel passiv fører og aktiv hund, kanskje...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heftig diskusjon. Og jeg har lest alle innleggene! Klapp på skuldra til meg! :P

Jeg er igang med å lese Dont shoot the dog nå, og mitt inntrykk so far er at det er veldig mye å huske på og sette seg inn i (mulig det er fordi det er ganske nytt for meg). Så fra mitt ståsted ser klikkertrening ut som noe som krever en god del konsentrasjon og planlegging fra hundefører. Man må jo tenke forut for hunden, og planlegge hva man skal gjøre når fremskrittene kommer.

Tror latskap kommer mer ann på person enn på treningsmetode.

Jeg kommer nok til å trene min hund etter klikkerprinsipper. Ikke fordi jeg ikke tror det finnes en rangstige mellom hund og eier eller noe slikt, hehe, meeen fordi jeg vil ha en morsom, kreativ, positiv måte å trene på. Noe lystbetont! Både jeg og rasen jeg planlegger er av slaget som krever at ting er morsomt for å gidde og prestere. :P

Så mitt umiddelbare svar på topic er : Nei. :>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...