Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Slougien er en jaktmynde av urgammel type, som har eksistert i Nord-Saharaområdet i minst 1000 år. DNA-tester har vist at denne rasen har vært ganske urørt i evigheter. Det var berberske stammehøvdinger som opprinnelig eide disse hundene, og de ble behandlet som familiemedlemmer. En berber ville uten å mukke pakke sin egen kamelhårskappe over sin sloughi hvis det ble for kaldt om natta.

Sloughien er en sjelden rase, og finnes kun i 7 eksemplarer i Norge idag. De er rolige innendørs, og har faktisk bare et moderat aktivitetsbehov utendørs. Får de bare 2-3 løpeturer i uka, er de som regel veldig fornøyde. Sloughien elsker familien sin, og er svært dedikert til sine eiere. De kan være ganske uinteresserte i fremmede mennesker, men skal ikke være overvettes skeptiske. Rasen har et visst vaktinstint, men ikke mer enn at det er enkelt å forholde seg til det.

En sloughi vil som regel unngå regnvær hvis den kan, og dekken er nødvendig om vinteren. Men de tåler sommervarmen veldig godt. De røyter etpar ganger i året, men er en rase som ellers er ganske allergivennlig. De "lukter ikke hund", og de er svært renslige. Jeg for min del er allergisk mot de fleste hunder, men min egen sloughi reagerer jeg ikke på.

Sloughien er en rase som har svært få helseproblemer, og de lever lenge.

  • 1 month later...
Guest Peersen
Skrevet

Hei

Jeg tror sloughien er ganske allergivennelig, ettersom første innskriver sier i sitt innlegg. Jeg har aldrig hatt allergier mot hund, så har ikke personlig erfaring med dette.

Mine sloughis røyter i perioder høst / vår. Og tisper gjerne i forbindelse med løpetider. Noe som er vanlig hos de fleste raser.

Dette er jo en rase med alle urhundens særpreg i behold.

Hilsen Merethe

  • 5 years later...
Guest Peersen
Skrevet

Hyggelig rase å bo sammen med. Mykere i gemyttet enn mine azawakher, men mer urhund enn saluki ;)

Sloughien er en kraftig bygget jaktmynde, med mye av sine jaktinstinkter i behold.

Løs er den vanligvis ikke noe problem å kalle tilbake. Lettere enn min saluki som har større radius løs.

Kan være litt destruktiv hjemme om den kjeder seg, men kan bo i bur noen timer uten problem. Mine har

mulighet for å gå ut i " walled garden " hele tiden , og da er det ingen problem.

Sloughien er snill :). Det er den beste beskrivelsen av rasen tror jeg, og liker mennesker.

Den er hyggelig,og en virkelig familiehund .

Du får også en vakthund på kjøpet ;)

  • 5 months later...
Skrevet

:wub: Hvordan er den med mennesker i forhold til saluki? Min er jo litt feilvare som stort sett elsker folk, men er også eneste dugelige vaktbikkja jeg har.

Er eeegentlig korthåret lukis som står på ønskelista som neste mynde, men disse eeeer jo så vakre!

  • Like 1
Skrevet

Hilsen Madam Mim som måtte blande seg :D

Takk! Jeg orker nemlig ikke lese tråder som har mer enn to innlegg i seg. :innocent:

Jeg begynner å tenke litt på andre mynder, har jo de siste årene drømt om whippet, men er veldig betatt av saluki, og sloughi (siklet alltid på den i hundeboken da jeg var liten. Ikke fordi den var pen, men fordi babyer sikler. Neida. jeg siklet ikke. Bare sånn man sier. Så det.)

Skrevet

:wub: Hvordan er den med mennesker i forhold til saluki? Min er jo litt feilvare som stort sett elsker folk, men er også eneste dugelige vaktbikkja jeg har.

Er eeegentlig korthåret lukis som står på ønskelista som neste mynde, men disse eeeer jo så vakre!

Jeg kjenner ingen selv, men hvis peersen har rett, at det er litt mer "urhund", så tenker hun kanskje på forhold til mennesker bl.a.? Men jeg kan egentlig ikke tenke meg at det er store forskjeller på saluki og sloughi atferdsmessig.

Skrevet

Jeg kjenner ingen selv, men hvis peersen har rett, at det er litt mer "urhund", så tenker hun kanskje på forhold til mennesker bl.a.? Men jeg kan egentlig ikke tenke meg at det er store forskjeller på saluki og sloughi atferdsmessig.

Ja, hun skriver jo at den er snill og liker mennesker. Så spørs om det er så stor forskjell på dem egentlig. Absolutt noe som skal vurderes når neste mynde skal i hus. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...