Briard

[Symra&Pippin]

Jeg prøvde å sende en personlig melding til Siri, men får det faktisk ikke til. Noen anbefalte meg for en tid siden å ta kontakt med Siri fordi hun har greie på briard. Men nå spør jeg både Siri og andre med erfaring med denne rasen: Kunne dere fortelle litt om hvordan dere opplever denne rasens gemytt? Jeg ville også gjerne ha tips om gode oppdrettere som avler på godt gemytt, god helse og pene hunder

[Montheo]

Jeg har alltid selv vert veldig fasinert av Briarden! Men eg har desverre (for meg) aldri fått oppleve Briarden skikkelig. Men eg er innpå Briard sider hver dag nesten, å følger med på oppdrettere. Trur rasen kan ha endel arvelig nattblindhet, men jeg lar det stå til de som har erfart Briarden Jeg har hørt at den har et tøft temperamang. Å står ofte å lager sjau (eks va på utstilling). Men jeg veit ikke om det er sant... Er like spent som deg nå, å lese svar! Min neste hund blir enten en Red tri Aussie, eller fawn Briard...

[bardmand]

Briarden er vel opprinnelig en buskapsvokter, så det ligger vel til sakens natur at de er litt mistenksomme og kanskje tenderer til å være litt "skarpe". Har ikke så mye personlig erfaring med rasen, men har skjønt på de jeg kjenner som har rasen at de nok krever en del med hensyn til sosialisering.

Så spørs det jo hva man legger i "godt" gemytt da - det er kanskje ikke helt rasetypisk for en briard å være like utadvendt og sosial som en flat eller en italiensk mynde.

[Symra&Pippin]

Så plutselig for meg i et glimt at neste sommer står det to hunder og bjeffer på verandaen min!

[Guest Jonna]

Jeg prøvde å sende en personlig melding til Siri, men får det faktisk ikke til. Noen anbefalte meg for en tid siden å ta kontakt med Siri fordi hun har greie på briard. Men nå spør jeg både Siri og andre med erfaring med denne rasen: Kunne dere fortelle litt om hvordan dere opplever denne rasens gemytt? Jeg ville også gjerne ha tips om gode oppdrettere som avler på godt gemytt, god helse og pene hunder

Prøv hjemmesiden hennes. Du finner nok all kontakt info der.

[Siri]

Sånn, da kan også jeg svare :-).

Jeg har sendt PM til Heidi også, men kan jo legge til litt her....

Briarden er jo en vakt- og gjeterhund, som nok kan ha noe skarphet i seg, men her er det store variasjoner mellom linjer. På noen linjer kan det nok dukke opp utagerende egenskaper (som hos schäfer), mens dette er mer fraværende hos andre. Noen kan også være noe reservert for fremmede, men det må IKKE forveksles med redsel for folk. Det er IKKE ønskelig med hunder som trekker seg unna kontakt, men man skal ikke male fanden på veggen om hundene er uinteressert i kontakt, men de skal altså ikke vise engstelse og trekke seg unna håndtering. Nå har jeg nok en viss følelse av at dette har blitt bedre med årene, og at flere oppdrettere legger vekt på å avle videre på hunder som ER kontaktvillige og sosiale (siden de færreste har behov for skeptiske vakthunder nå til dags).

Dersom en briard får lov til å gå løs på tomta, evt stå ute i bånd alene, kan den nok veldig lett utvikle vaktegenskapene sine - som gjerne da resulterer i bjeffing, evt vokting på folk som kommer inn på eiendommen. Dette er vel ikke direkte ønskelig, så jeg anbefaler at hunden ALDRI er ute alene slik at den får sjansen til å utvikle slike ting. Jeg har sett på mine to hunder nå i sommer at de nok har fått lov til å utvikle litt bjeffing fordi min nabo og husvert slipper dem ut i hagen min mens jeg er på jobb. Da får de jo aldri noe korrektiv på at bjeffing ikke er lov, og nå tar de nok lettere til bjeffing når de er ute enn de har gjort tidligere <_< . Det er nok viktig å vise briarden at det er DU som eier som tar ansvar, og ikke lar hunden styre og tro den må passe på. Det er nok her de fleste bommer litt, og bidrar til at hunden utvikler uønsket adferd: de lar hunden i alt for stor grad ta overhånd uten at man tar tak i oppdragelsen.

Sosialiseringen er jo også veldig viktig, men det skal heller ikke overdrives :-). Dersom valpene hos oppdretter får oppleve et normalt liv, der folk og andre hunder inngår som en naturlig del av tilværelsen, så står de også best rustet til å møte livet hos sin nye familie, men det er også veldig viktig at familien er flink til å oppdra og trene valpen.

Det blir nevnt nattblindhet, og det er riktig. Rasen hadde litt problemer med dette før (men det ble aldri oppdaget her i Norge noen gang). Man greide å identifisere genet som utløste sykdommen, og vi har nå gentester som kan identifisere bærere av sykdommen. Dette bidrar til at man får utvidet avlsbasen siden man da faktisk kan bruke hunder som er bærere av sykdommen i avl - da med hunder som selv IKKE er bærere selvsagt - og få valper der ingen blir syke. Nå er det heldigvis en ytterst liten del av populasjonen her i Norden som faktisk ER bærere av sykdommen, og det er da også svært få av disse som har gått videre i avl (det er vel så vidt jeg vet kun EN hund som er bærer som er benyttet EN gang i avl siden man fikk gentesten - denne hunden var en utmerket raserepresentant som hadde både utseende og bruksegenskaper i behold).

Hmmmmm.... det er sikkert mye mye mer jeg kunne skrevet, men ... det er jo bare å spørre, så skal jeg svare så godt jeg kan :-)

Siri

[Symra&Pippin]

Tusen takk for svar alle sammen, takk for veldig opplysende og interresant PM også Siri!

Grunnen til at jeg spør og graver er selvfølgelig at man alltid bør vite hva man gjør når man kjøper hund, men når man kjøper en stor hund må man være HELT sikkert på at man vet hva man går til! Det verste som kan skje er vel at man må gi fra seg hunden fordi den blir too much, og det må være grusomt, man har jo ingen garanti for at den får det godt hos andre heller. Jeg tror jeg må gjennom endel sånne "verste tenkelige muligheter" i den fasen jeg er i nå, når jeg har tenkt gjennom alt som kan gå galt kan jeg liksom gå videre

Det står i alle hundebøker at briarden har stort aktivitetsbehov. Jeg leste også et sted at den kan reagere med å bli vrang hvis den får for lite fysisk og mental stimulans. Men hvor mye aktivitet/stimulans snakker vi om her? Pippin får sikkert et par timers tur tilsammen hver dag i variert terreng, og gjerne en lengere tur i helgene, pluss at han er med overalt (i går var vi på tur med båten vår, mye nytt å oppdage/sniffe på!) I tillegg kommer jeg til å gå kurs med den nye hunden også, valpekurs, grunnferdighetskurs... Men vi er vel ikke kjent for å legge ut på lange ekspedisjoner i fjellheimen eller drive aktivt med hundesport hver ettermiddag...

Prøv hjemmesiden hennes. Du finner nok all kontakt info der.

Har vært mange ganger på Siris hjemmeside, også før jeg og mannen min begynte å vurdere seriøst om vi skulle skaffe oss briard

[Siri]

Hei igjen .

Jeg synes du har veldig mange fornuftige tanker omkring det å kjøpe ny hund og rase. Det ER viktig å undersøke nøye før man hiver seg på et kjøp, og en briard er vel ikke noe man liksom bare "tilfeldig" anskaffer seg (forhåpentligvis).

Jeg tror nok at det aktivitetsnivået du skisserer her er mer enn godt nok for en briard også, men det som kan være lurt er å la dem få trene hodet litt innimellom (uten at det trenger å være sånn 3 timer hver dag liksom ). Jeg må innrømme at mine to hunder absolutt ikke får lang tur hver dag - noen dager er det faktisk bare ut i skogen en liten tur for å gjøre fra seg, så er det inn og ligge stille i stua - og det ser IKKE ut til at det er noe problem for dem . Jeg varierer dog trimmen en del - noen ganger blir det sykkeltur (helst minst en gang i uka - da ca en times tur i hundens tempo), andre ganger en time eller to i skogen (hos oss blir det ganske bra trim siden hundene drar som et helv... når det er sau i nærheten.. hehehe). Jeg forsøker å la dem svømme litt, og om vinteren er vi jo på skiturer. Ut over dette blir det jo litt hjernetrim i form av både spor-trening og litt lydighet, men det der går i perioder, og de tilter ikke om det IKKE blir noe på dem på noe uker heller (men nå er de jo også blitt voksne damer de to jeg har).

Enkelte briarder kan nok ta litt av i ungdommen, og da er det viktig at man selv tar kontrollen og ikke trigger "springfjærene" i beina (ikke gir dem respons på mas og tull). Jeg tror imidlertid at rolige folk får rolige hunder - og motsatt . Jeg er relativt bedagelig anlagt, og kan vel ikke påstå at noen av mine briarder har vært nevneverdig stresset eller urolige - men jeg kan heller ikke husket at jeg har trent spesielt på at hundene SKAL være rolige heller. Jeg tror eierens adferd lett smitter over på hundene jeg...

Det aller aller aller viktigste for en briard, er nok det at den får VÆRE MED familien på det som skjer - da er de fleste godt fornøyd har jeg inntrykk av. Dersom de bare blir utestengt, bortsatt og vekkstuvet, kan de nok utvikle seg til å bli noen plagsomme monster, men får de være med flokken er dette det aller beste .

Siri (som kan snakke i timer om disse hårdottene- det er bare å putte på penger så går skravla.. hehehe)

[Guest 2ne]

Veldig OT..

Jeg tror imidlertid at rolige folk får rolige hunder - og motsatt . Jeg er relativt bedagelig anlagt, og kan vel ikke påstå at noen av mine briarder har vært nevneverdig stresset eller urolige - men jeg kan heller ikke husket at jeg har trent spesielt på at hundene SKAL være rolige heller. Jeg tror eierens adferd lett smitter over på hundene jeg...

<_< Skuler på terven.. <_< Skuler på Siri.. Er sikker på at du tar feil jeg

[QUEST]

Til Siri,(og/ eller andre med godt kjennskap til rasen)

Jeg har ikke briard og har heller ingen planer om anskaffelse, alltfor mye pels for meg.. Men syns uansett det er interessant å lære mest mulig om alle raser. Siden du Siri virker "balansert" i dine svar og ikke utelukkende "rosemaler" din rase, (ett ikke uvanlig fenomen).., så jeg spør deg;

Jeg har opp igjennom årene truffet en hel del av rasen, på mer eller mindre nært hold, så å si.. Både på utstillinger og i det daglige liv. Relativt mange av de jeg har møtt på har ikke vært særlig "greie" i møte med andre hunder, dette gjelder både tisper og hanner men kanskje en overvekt på hanhundsiden..

Husker at avkommene til en kjent avlshann for noen år tilbake, var kjent for å være relativt aggressive, i møte med andre hunder, dette ble også sagt innen briardmiljøet.

Er dette å anse som vanlig innen rasen, eller er det "verre" innen enkelte linjer? Og nei, jeg er ikke ute etter å få vite hvilke linjer, dette eventuellt skulle være, jeg er IKKE ute etter å rakke ned på hverken rasen eller enkelte oppdrettere/linjer. Jeg spør av egen interesse, er det noe man er "skeptisk" til, så bør man i alle fall, undersøke litt, før man "dømmer" objektet for skepsisen..

Veldig OT..

<_< Skuler på terven.. <_< Skuler på Siri.. Er sikker på at du tar feil jeg

Når det gjelder akkurat det med at rolige folk får rolige hunder..Hm..etter "studier" av diverse eiere og hunder opp igjennom årene, er jeg slett ikke sikker på at Siri tar feil..Heller tvert om..

[Guest 2ne]

Når det gjelder akkurat det med at rolige folk får rolige hunder..Hm..etter "studier" av diverse eiere og hunder opp igjennom årene, er jeg slett ikke sikker på at Siri tar feil..Heller tvert om..

Hmm.. Kan ikke huske at jeg har hatt EN hund som er like lat og bedagelig anlagt som meg jeg, annet enn tispa jeg fikk i hus som 2åring.. hehe

[QUEST]

Hmm.. Kan ikke huske at jeg har hatt EN hund som er like lat og bedagelig anlagt som meg jeg, annet enn tispa jeg fikk i hus som 2åring.. hehe

Kanskje du ikke er like "lat og bedagelig" som du selv tror?

[akela]

Det er jo ikke ens egen FYSISKE bedagelighet som jeg tipper kan spille den største rollen - men mer ens egen VÆREMÅTE, altså den mentale.

Noen kan være aktive, få gjort mye - men likevel gi et skinn av ro og gjennomtenkthet. Andre blir "mye skrik og lite ull" - på en måte at jepp, de har mye å gjøre, men de STYRER fælt når de gjør det samme som disse tårnene av ro.

Den beste måten å observere dette på, er gjennom å se på folks ulike hunder - hvis de har hatt flere. Jeg har hatt hunder av nokså ulike raser, og de blitt nokså.... eh... må innrømme det, rett på og barske. Selv om den ene rasen ofte var kjent for å ha pingler. De er blitt endel "likere" hverandre på et vis, selv om utgangspunktene er svært forskjellige, og jeg tror årsaken er en kombinasjon av meg sjøl, min væremåte, mine forventninger OG det at jeg velger hunder som er litt frempå.

Ser variasjoner over dette i familie og vennekrets, selv om det ikke alltid holder stikk selvsagt. Men verdt å tenke på - om man ubevisst "premierer" visse typer adferd fordi de har en slags appell, eller om ens egen væremåte gjør noe med hundene? Sånn veldig generelt sagt, siden jeg ikke kjenner dere andre her! Men jeg måtte faktisk gå inn og jobbe litt med meg selv, da jeg fikk en mer førervár hundetype nå enn jeg hadde før - være litt mer obs på hva jeg gir uttrykk for.

Sier jeg noe stygt bak rattet, så bjeffes det faktisk i buret bak meg - under mottoet "vi tar'n sammen, jeg hører du ikke liker'n".... så det var lærerikt! Så takket være mine hunder fremstår jeg tilsynelatende som et bedre og blidere menneske (selv om jeg fremdeles tenker det samme, heldigvis skjønner ikke hundene ALT jeg tenker).

[QUEST]

Til Akela, i den første setningene, skriver du hva jeg tenkte men unnlot å skrive, hm.. så direkte.. Lett for at det kunne oppfattes som ett "angrep" på personlig væremåte..

[Siri]

Til Siri,(og/ eller andre med godt kjennskap til rasen)

Jeg har ikke briard og har heller ingen planer om anskaffelse, alltfor mye pels for meg.. Men syns uansett det er interessant å lære mest mulig om alle raser. Siden du Siri virker "balansert" i dine svar og ikke utelukkende "rosemaler" din rase, (ett ikke uvanlig fenomen).., så jeg spør deg;

Jeg har opp igjennom årene truffet en hel del av rasen, på mer eller mindre nært hold, så å si.. Både på utstillinger og i det daglige liv. Relativt mange av de jeg har møtt på har ikke vært særlig "greie" i møte med andre hunder, dette gjelder både tisper og hanner men kanskje en overvekt på hanhundsiden..

Husker at avkommene til en kjent avlshann for noen år tilbake, var kjent for å være relativt aggressive, i møte med andre hunder, dette ble også sagt innen briardmiljøet.

Er dette å anse som vanlig innen rasen, eller er det "verre" innen enkelte linjer? Og nei, jeg er ikke ute etter å få vite hvilke linjer, dette eventuellt skulle være, jeg er IKKE ute etter å rakke ned på hverken rasen eller enkelte oppdrettere/linjer. Jeg spør av egen interesse, er det noe man er "skeptisk" til, så bør man i alle fall, undersøke litt, før man "dømmer" objektet for skepsisen..

Når det gjelder akkurat det med at rolige folk får rolige hunder..Hm..etter "studier" av diverse eiere og hunder opp igjennom årene, er jeg slett ikke sikker på at Siri tar feil..Heller tvert om..

Det er nok dessverre riktig som du skriver, at en del briarder HAR problem med en "viss" utagerende adferd, mer eller mindre, og det ER ikke veldig kult verken å være den det blir utagert mot, men heller ikke den som holder beistet i enden av snora <_< .

Her er det en del variasjon mht linjer (og jeg vet nok hvem du tenkte på.. hehehe). Jeg har to stykk som er veldig forskjellige på dette. Gamlemor ER en sånn bråkebøtte (den omtalte avlshunden er hennes farfar om jeg tenker på riktig hund), hun bjeffer og bærer seg når vi møter andre hunder (dog har hun dempet seg noe med alderen, men det skulle vel bare mangle, nå er hun jo 10 år.. hehehe). Den andre - som er hennes datter og rake motsetning - er veldig snill og grei når jeg går kun med henne (hennes pappa er også en veldig omgjengelig og stødig kar). Hun bråker liksom ikke med andre hunder, om de da ikke kommer rett i trynet på henne - DA kan de få en litt kortere snute liksom - og som tisper flest kan hun jo være litt bitchy :-).

Men som sagt er det store forskjeller her, men jeg vil nok tro at det kanskje er lettere at en briard blir en utagerende hund dersom den er litt usikker på andre hunder og er dårlig sosialisert både fra oppdretter og eier, enn enkelte andre raser. Nå synes jeg å merke at dette problemet har bedret seg med årene - men om det er reelt eller ren ønsketenkning, vet jeg jo ikke . Jeg fikk en følelse av - en gang på slutten av 90-tallet - at det ble langt roligere og mer gemyttlig rundt ringen enn det det var i årene før, og vi har fått veldig ros fra dommere på våre spesialutstillinger fordi hundene har vært trivelige å håndtere - og eierne har vært gemyttlige rundt ringen.. hehehe.

... og 2ne - du er jo unntaket som bekrefter regelen

[QUEST]

Det er nok dessverre riktig som du skriver, at en del briarder HAR problem med en "viss" utagerende adferd, mer eller mindre, og det ER ikke veldig kult verken å være den det blir utagert mot, men heller ikke den som holder beistet i enden av snora <_< .

Her er det en del variasjon mht linjer (og jeg vet nok hvem du tenkte på.. hehehe). Jeg har to stykk som er veldig forskjellige på dette. Gamlemor ER en sånn bråkebøtte (den omtalte avlshunden er hennes farfar om jeg tenker på riktig hund), hun bjeffer og bærer seg når vi møter andre hunder (dog har hun dempet seg noe med alderen, men det skulle vel bare mangle, nå er hun jo 10 år.. hehehe). Den andre - som er hennes datter og rake motsetning - er veldig snill og grei når jeg går kun med henne (hennes pappa er også en veldig omgjengelig og stødig kar). Hun bråker liksom ikke med andre hunder, om de da ikke kommer rett i trynet på henne - DA kan de få en litt kortere snute liksom - og som tisper flest kan hun jo være litt bitchy :-).

Men som sagt er det store forskjeller her, men jeg vil nok tro at det kanskje er lettere at en briard blir en utagerende hund dersom den er litt usikker på andre hunder og er dårlig sosialisert både fra oppdretter og eier, enn enkelte andre raser. Nå synes jeg å merke at dette problemet har bedret seg med årene - men om det er reelt eller ren ønsketenkning, vet jeg jo ikke . Jeg fikk en følelse av - en gang på slutten av 90-tallet - at det ble langt roligere og mer gemyttlig rundt ringen enn det det var i årene før, og vi har fått veldig ros fra dommere på våre spesialutstillinger fordi hundene har vært trivelige å håndtere - og eierne har vært gemyttlige rundt ringen.. hehehe.

... og 2ne - du er jo unntaket som bekrefter regelen

Takk for informativt og "avbalansert" svar! Her har endel rasefantaster, i alle raser, noe å lære!

Ja, vi tenker nok på samme hund men som jeg sa, jeg ønsket ikke å henge ut hverken linjer eller rasen , som sådan.

At det ikke er særlig morsomt å være den som henger i enden av båndet på et frådende udyr, kan jeg skrive under på! I min barndom hadde vi en slik hund og det var ingen lystbetont oppgave å gå tur med hunden...

[Guest 2ne]

Med fare for å herpe denne fine Briard-tråden:

Kanskje du ikke er like "lat og bedagelig" som du selv tror?

hehe - Jo, det er jeg ganske sikker på at jeg er.. Det eneste som stresser meg, er tanken på tannlege-behandlinger, og det er helt klart ikke noe hverdagslig her.. Jeg skal til min første time på 9 år i august

Det er jo ikke ens egen FYSISKE bedagelighet som jeg tipper kan spille den største rollen - men mer ens egen VÆREMÅTE, altså den mentale.

Noen kan være aktive, få gjort mye - men likevel gi et skinn av ro og gjennomtenkthet. Andre blir "mye skrik og lite ull" - på en måte at jepp, de har mye å gjøre, men de STYRER fælt når de gjør det samme som disse tårnene av ro.

Den beste måten å observere dette på, er gjennom å se på folks ulike hunder - hvis de har hatt flere. Jeg har hatt hunder av nokså ulike raser, og de blitt nokså.... eh... må innrømme det, rett på og barske. Selv om den ene rasen ofte var kjent for å ha pingler. De er blitt endel "likere" hverandre på et vis, selv om utgangspunktene er svært forskjellige, og jeg tror årsaken er en kombinasjon av meg sjøl, min væremåte, mine forventninger OG det at jeg velger hunder som er litt frempå.

Ser variasjoner over dette i familie og vennekrets, selv om det ikke alltid holder stikk selvsagt. Men verdt å tenke på - om man ubevisst "premierer" visse typer adferd fordi de har en slags appell, eller om ens egen væremåte gjør noe med hundene? Sånn veldig generelt sagt, siden jeg ikke kjenner dere andre her! Men jeg måtte faktisk gå inn og jobbe litt med meg selv, da jeg fikk en mer førervár hundetype nå enn jeg hadde før - være litt mer obs på hva jeg gir uttrykk for.

Sier jeg noe stygt bak rattet, så bjeffes det faktisk i buret bak meg - under mottoet "vi tar'n sammen, jeg hører du ikke liker'n".... så det var lærerikt! Så takket være mine hunder fremstår jeg tilsynelatende som et bedre og blidere menneske (selv om jeg fremdeles tenker det samme, heldigvis skjønner ikke hundene ALT jeg tenker).

Hmm.. Med tanke på de hundene jeg har hatt, så er jeg sikkert litt av en spalta personlighet jeg da.. 2 av de har vært rolige og avbalanserte som jobber når de blir satt til å jobbe, mens de 2 andre har vært småstressa, litt hjernedøde tomsinger med litt merkelig språk..

- Eneste likheten mellom alle mine 4 hunder, er at de neppe ville karaktiseres som spesielt smarte, selv om jeg stadig hører rykter om at folk tar meg for å være det.. Smart altså..

... og 2ne - du er jo unntaket som bekrefter regelen

Zarten er kanskje unntaket som bekrefter regelen? Eller reglene? Han er ihvertfall et unntak.. hehe

Sånn, nå skal dere få snakke bare om briarder igjen her, beklager forstyrrelsen

[Siri]

Takk for informativt og "avbalansert" svar! Her har endel rasefantaster, i alle raser, noe å lære!

Ja, vi tenker nok på samme hund men som jeg sa, jeg ønsket ikke å henge ut hverken linjer eller rasen , som sådan.

At det ikke er særlig morsomt å være den som henger i enden av båndet på et frådende udyr, kan jeg skrive under på! I min barndom hadde vi en slik hund og det var ingen lystbetont oppgave å gå tur med hunden...

Hehehehe... jeg forsøker jo så godt jeg kan å være objektiv i forhold til rasen - det blir liksom så dumt å glorifisere denne "labbetussen" slik at folk tror de får noe annet enn det som er virkeligheten (for de ser jo unektelig temmelig uskyldige ut med slufse i håret) . Det er mange som lar seg lure av den lange pelsen, men under bor det jo en ganske skarp vakt- og gjeterhund, som faktisk gjør det bra i IPO-konkurranser i utlandet, så her gjelder det å ikke skue hunden på hårene .

Da jeg begynte å oppdra den yngste hunden min, var jeg jo meget obs på dette problemet med utagerende adferd, klok av skade etter tre tidligere briarder MED slik adferd... hummmm... mulig det var meg det var noe galt med også kanskje her.. hehehe. Men altså - jeg har jo da forsøkt å forebygge dette på den yngste, og om det er pga det, eller om hun bare ikke har det i seg, er jo vanskelig å si, men hun er iallefall langt mer behagelig å dra med seg rundt omkring enn det gamlemor er - siden jeg hele tida må passe på så jeg ikke setter henne i situasjoner der jeg VET hun vil utagere.

Forøvrig kan jo også en del av denne ugne adferden noen briarder har hatt, være et resultat av at de fikk en temmelig røff og urettferdig oppdragelse. Nordenstam var jo guru, og som de fleste andre, har nok også mange briardeiere misforstått budskapet hans. De tåler ikke all verdens av feilbehandling og urettferdighet i oppdragelsen - da kan de fort bli ekle å ha med å gjøre.

[QUEST]

Hehehehe... jeg forsøker jo så godt jeg kan å være objektiv i forhold til rasen - det blir liksom så dumt å glorifisere denne "labbetussen" slik at folk tror de får noe annet enn det som er virkeligheten (for de ser jo unektelig temmelig uskyldige ut med slufse i håret) . Det er mange som lar seg lure av den lange pelsen, men under bor det jo en ganske skarp vakt- og gjeterhund, som faktisk gjør det bra i IPO-konkurranser i utlandet, så her gjelder det å ikke skue hunden på hårene .

Da jeg begynte å oppdra den yngste hunden min, var jeg jo meget obs på dette problemet med utagerende adferd, klok av skade etter tre tidligere briarder MED slik adferd... hummmm... mulig det var meg det var noe galt med også kanskje her.. hehehe. Men altså - jeg har jo da forsøkt å forebygge dette på den yngste, og om det er pga det, eller om hun bare ikke har det i seg, er jo vanskelig å si, men hun er iallefall langt mer behagelig å dra med seg rundt omkring enn det gamlemor er - siden jeg hele tida må passe på så jeg ikke setter henne i situasjoner der jeg VET hun vil utagere.

Forøvrig kan jo også en del av denne ugne adferden noen briarder har hatt, være et resultat av at de fikk en temmelig røff og urettferdig oppdragelse. Nordenstam var jo guru, og som de fleste andre, har nok også mange briardeiere misforstått budskapet hans. De tåler ikke all verdens av feilbehandling og urettferdighet i oppdragelsen - da kan de fort bli ekle å ha med å gjøre.

Jeg syns så absolutt du fortjener ROS! for å at du ikke bare prøver men også ER objektiv, når det gjelder din rase!

For trøste og bære; det finnes svært mange rasefantaster, som får ALLE piggene ut, hvis man så mye som bare ANTYDER at rasen ikke er perfekt på alle måter... Dagens rose, til deg Siri!

[Symra&Pippin]

Veldig veldig bra for meg å lese dette også. Nå er jeg såpass forelsket i rasen at jeg ikke løper og kjøper en toypuddel etter å ha lest dette (ikke et ondt ord om toypuddel....).

Jeg forstår jo at man må jobbe med en hund som briarden, og at man må ha interresse av å jobbe med hunden. Jeg har faktisk stor tro på at rolige, vennlige mennesker lettere får rolige, vennlige hunder enn stressete, irritable mennesker, men det betyr ikke at man bare kan slappe av og tro at alt går seg til bare man selv er rolig og grei. Man må bruke hodet også, og være villig til å investere tid og energi.

Men jeg er altså i en fase nå, da jeg tagger fanden på veggen... Når Pippin og jeg går tur nå, har vi det så fredelig og deilig, Pippin er bare positiv til møtende hunder, han er i det hele tatt en veldig snill og grei fyr. Hvordan blir de turene om et år, når vi har med oss Pippin sin store lillebror briarden? Blir lillebror nabolagets skrekk?

Siri, du kjenner sikkert briarden Billy? Husker ikke kennelnavnet, men jeg tror han ble årets briard 2005. Jeg snakket med han og eieren hans på NKK Trondheim i helga. Ble så forelsket i Billy, han virket så snill og så var han så vakker. Omtrent sånn vil jeg ha!

[Montheo]

Jeg kunne jo svært gjerne tenkt meg en Briard. (før tenkte jeg at det ville bli min fawne briard hanne som skulle hete Theo ). Men når jeg først får meg en hund, så vil jeg ha den for alltid også! Kommer aldri til å selge/gi bort eller avlive en hund jeg har skaffet meg. Derfor er det ôg viktig at den passer litt inn i livet mitt.

Hvordan vil du si at Briarden er ovenfor dyr, Siri? Jeg bor jo på gård, der vi har kyr,hunder, og hester.

Å jeg lar mine gå laust, å jeg tar di med meg på korte/lange turer hver eneste dag,uansett vær.

Da håper jo jeg at en Briard ville få det godt hos meg, og ikke finner på å stikke avgårde(1-2 km til nærmeste nabo).... Og ikke stikker for å jage på dyra straks jeg åpner døra.

briarden er jo en gjetarhund... Men jeg kjenner den ikke personlig. Å jeg veit ikke om noen i nærheten som har heller.

(pelsstell er ingen hindring! liker dulling:))

[Siri]

Jeg syns så absolutt du fortjener ROS! for å at du ikke bare prøver men også ER objektiv, når det gjelder din rase!

For trøste og bære; det finnes svært mange rasefantaster, som får ALLE piggene ut, hvis man så mye som bare ANTYDER at rasen ikke er perfekt på alle måter... Dagens rose, til deg Siri!

Å takk *rødme* .

Men jeg er altså i en fase nå, da jeg tagger fanden på veggen... Når Pippin og jeg går tur nå, har vi det så fredelig og deilig, Pippin er bare positiv til møtende hunder, han er i det hele tatt en veldig snill og grei fyr. Hvordan blir de turene om et år, når vi har med oss Pippin sin store lillebror briarden? Blir lillebror nabolagets skrekk?

Siri, du kjenner sikkert briarden Billy? Husker ikke kennelnavnet, men jeg tror han ble årets briard 2005. Jeg snakket med han og eieren hans på NKK Trondheim i helga. Ble så forelsket i Billy, han virket så snill og så var han så vakker. Omtrent sånn vil jeg ha!

Jeg tror det kan være lurt å male fanden litt på veggen - da blir man ikke overrasket om ting kanskje ikke blir så rosenrødt som man hadde trodd . Jeg tror nok at dersom Pippin er en snill og avbalansert hund, så vil en briard også kunne ta "lærdom" av det - kanskje får du mye gratis ved å ha en sånn hund i tillegg. Egentlig må jeg innrømme at jeg ikke har så veldig stor erfaring når det gjelder å ha to hunder - dvs jeg har jo hatt to briarder i mange mange år, men utgangspunktet får mitt to-hundshold var ikke så veldig bra. Den første jeg hadde var en vanskelig hund, og jeg som urutinert eier håndterte henne nok ikke spesielt bra. Da hun var to år, dro jeg inn en 6 mnd gammel omplassert hannhund i hus. Han viste allerede i starten litt aparte adferd, uten at jeg vel tok signalene så godt (og hadde kanskje ikke forutsetninger for å takle det helt heller). Han ble vel iallefall ikke bedre av å bo sammen med den første tispa mi... han ble dessverre ikke så gammel heller - pga sin adferd . Da jeg fikk hun som er min eldste nå, ble jo også hun "oppdratt" en del av den eldste tispa mi - og la seg vel til en del unoter pga det (de gikk ikke videre godt sammen for å si det sånn). Hun viste forøvrig også tidlig problemer med andre hunder (helt fra jeg fikk henne ble hun engstelig når hun hørte hunder bjeffe på lang avstand). Jeg forsøkte jo å sosialisere henne med andre hunder, og hun ble veldig mye bedre enn hun var som valp, men med alderen tippet vel dette over i utagerende adferd mot andre hunder vi møter på tur.

Nå har jo heldigvis den yngste ikke fått disse tendensene, og det er kanskje en kombinasjon av både bra gener fra farsiden og at jeg har vært obs på oppdragelsen og sosialiseringen.

Nå høres det jo ut som om man må være superekspert og litt til for å få til disse briardene, men jeg ser jo også at veldig mange ferske hundeeiere som velger seg briard som rase, faktisk lykkes veldig godt - det handler nok mye om sunn fornuft, ikke feilslått snillisme, rolig og avbalansert eier og en god porsjon riktig trening .

Hvordan vil du si at Briarden er ovenfor dyr, Siri? Jeg bor jo på gård, der vi har kyr,hunder, og hester.

Å jeg lar mine gå laust, å jeg tar di med meg på korte/lange turer hver eneste dag,uansett vær.

Da håper jo jeg at en Briard ville få det godt hos meg, og ikke finner på å stikke avgårde(1-2 km til nærmeste nabo).... Og ikke stikker for å jage på dyra straks jeg åpner døra.

briarden er jo en gjetarhund... Men jeg kjenner den ikke personlig. Å jeg veit ikke om noen i nærheten som har heller.

(pelsstell er ingen hindring! liker dulling:))

Briarden er jo kjent for å holde seg til gården/stedet de bor, og jeg tror aldri jeg har hørt om briarder som streifer rundt i nabolaget. De er veldig stedbundne - og opptatt av eieren sin . Jeg har aldri opplevd å gå på tur heller - og at hundene stikker av. Det kan nok hende, dersom de er løse, at de sjekker et ferskt elgspor, men jeg har aldri opplevd at de har vært borte mer enn sånn 20 sekunder liksom (egentlig er det nesten litt kjedelige på tur.. hehehehe.. de går stort sett i hælene mine, eller 5-10 meter foran, sjelden mer)...

Jeg tror også (uten å ha egen erfaring) at det går veldig greit med briardene og dyr de vokser opp med. Selvsagt kan nok en katt som løper trigge jaktinstinktet litt, men dersom de fra valpealder av blir vant, så tror jeg ikke det skal være noe problem .

Når det gjelder pelsstellet så er det nok langt enklere enn på en del tilsvarende raser (som beardedcollie og old english sheepdog). De skal ha en veldig grov pels, med lett underull, men selvsagt er det store forskjeller på kvaliteten - noen har veldig myk pels, med mye underull, andre har grov med lite - mine hører nok til siste kategori, og jeg må si at jeg bruker ikke så veldig lang tid når jeg børster gjennom pelsen på mine (men jeg gjør det jo relativt ofte slik at det ikke rekker å danne seg store tover i pelsen).

[Mirai]

Hvordan er en briard med tanke på f.eks lydighet og agility? Siden vi er inne på rasen slenger jeg meg på!

[Siri]

Hvordan er en briard med tanke på f.eks lydighet og agility? Siden vi er inne på rasen slenger jeg meg på!

... hehehehe.. og jeg svarer villig vekk jeg :-).

Mitt inntrykk og min erfaring sier at briarden er veldig lettlært - de tar ting fort, og det de har lært sitter godt (allefall har det gjort det på mine 4), men de kan kanskje være litt umodne, slik at de ikke er konsentrert nok til å gjennomføre et skikkelig konkurranseprogram med gode resultater før de er rundet 2 år - eller kanskje tre. Svenskenes raseslogan er jo "Förvirrad og glad..." Det sier vel litt om hvordan de er . I bruks (særlig spor) ser jeg at mange ikke er helt modne på sporet før de er rundt 3-4 år.

Det jeg også har sett er at når de kommer opp i klassene i lydighet, som klasse 3 og elite, så har en del problemer med å opprettholde fart og konsentrasjon - de detter litt fort ut, eller blir trege og usikre. Det kan komme av at noen er litt lite selvstendige, evt ikke har fått lov til å utvikle sin selvstendighet. Men her er det store individuelle forskjeller tror jeg. Her i Norge er vi jo ikke så flinke til å bruke briardene våre - vi er bare en liten håndfull førere som faktisk konkurrerer. I Sverige derimot, finner du briarder i Elite lydighet og i bruks (det var sågar en briard som ble nr 6 i det svenske mesterskapet i lydighet i fjor - blant alle bordercolliene ), dog er det vel ikke rasen å kjøpe dersom man har mål om å komme på landslaget .

Jeg har jo trent mine to nåværende hunder parallellt de siste årene - og selv om de er mor og datter er de utrolig forskjellige å trene. Gamlemor er veldig lett å dra opp, hun vil så gjerne og mye, men det kan tippe litt over av iver, og dermed tar det noe lenger tid før hun egentlig skjønner hva hun skal gjøre. Den yngste derimot er utrolig konsentrert og lydhør på hvert minste lille vink, lærer veldig kjapt det hun skal lære, men er utrolig vàr på MEG og mitt kroppsspråk, så når vi nå kommer inn i konkurranseringen, så detter hun sammen fordi JEG er litt "rar".. hehehehe... hun går kanonbra når vi trener - uansett sted - men fordi JEG synes det er så vanvittig ekkelt når det går en kommandant ved siden av oss, så gjør jeg mye rart - og hun skjønner jo da ingenting - og tror hun gjør feil (og det er jo døden for henne stakkar liten... hehehe).

I agility er det en del briarder som tidligere har gjort det bra i konkurransesammenheng - i 1992 var det faktisk en briard som ble norgesmester ! Men den gangen foregikk jo agility på et helt annet nivå enn det gjør i dag. Noen - kanskje spesielt hannhundene - kan bli noe tunge til å hevde seg i konkurranse, men ut over det er det veldig bra egnet. De er ganske kjappe og smidige, og de har nok stor glede av å gå agility - og er ganske bra egnet til det også.

De er jo all-round-hunder som stort sett kan være med på alt - de har en konstruksjon som er sunn og naturlig, og har iallefall ingen fysiske hindringer som skulle tilsi at de er mindre egnet enn andre (bortsett fra at noen da kan bli ganske store og tunge).

Siri, du kjenner sikkert briarden Billy? Husker ikke kennelnavnet, men jeg tror han ble årets briard 2005. Jeg snakket med han og eieren hans på NKK Trondheim i helga. Ble så forelsket i Billy, han virket så snill og så var han så vakker. Omtrent sånn vil jeg ha!

Den glemte jeg jo å svare på... hehehee... Selvsagt kjenner jeg Billy . Han er en meget velkonstruert briard, med en utrolig vakker og korrekt farge - og virker også på meg som en kjempesnill og grei hannhund. Han ble helt korrekt årets utstillingsbriard i fjor (med mine to jenter som nummer to og tre - så fikk jeg skrytt litt av det også... hehehe). Han og min Babs stod veldig mange ganger som BIR og BIM i fjor, og det var flere dommere som mente de to måtte ha blitt et glimrende par .

[Montheo]

Tusen takk for svar Siri!