Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykling med hund


Wanderlust

Recommended Posts

ja jeg har litt lyst til å prøve å sykle med hunden, men

-må man ha springer?

-om hunden er sånn at han vil hilse på alt og allem vil han fortsatt prøve på dette når vi sykler også? (vil høre fra folk som har det problemet).

-hvordan gå frem?

Jeg er så redd han skal løpe rett inn i hjulet :D kan dette skje, eller er jeg bare veldig overbeskyttende? (hønemor). :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykling med hund er livsfarlig. eller la meg si det slik: Sykling med Hera er livsfarlig. :P Klart somregel går det helt fint å sykle med en hund. Det beste er en springer. En springer som monteres godt på sykkelen. De aller fleste hunder konsentrerer seg om å løpe ved siden av sykkelen rett frem. Så det kan hende hunden din ikke får tid til å skal hilse. I begynnelsen kan du ha kobbelet på også, slik at du kan ha litt mer kontroll i begynnelsen og se hvorden hunden er i fart. begynn korte turer og prøv å få hunden til å trave ved siden av.

Hera har løpt foran sykkelen noen ganger. Da har hun vridd hele springeren inn i fremhjulet. Og vi har kjørt på henne. Nå sist kjørte sambo på henne og stupte over styret og skadet seg. (hun så en katt i grøfta på andre siden av veien...) Det var den enden på visa om sykling med Hera. :rolleyes: Men så er ikke bordecollie like store og sterke som mange andre raser da, så sånn sett er det litt lettere å holde kontroll. Vi fikk ikke til å få Hera til å trave, så det ble bare full galopp med en gang. Du får bare kjøpe deg springer og sele og prøve å sykle en tur. Det går sikkert helt fint! :D Og husk hjelm!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må slettes ikke ha springer. Der Tinka ikke kan løpe løs (jeg liker best å ha henne løs når vi sykler), bruker jeg halsbånd og kobbel. Fungerer veldig bra, da har jeg mulighet til å regulere hvor langt unna meg hun får sykle, og om jeg ikke klarer å holde henne igjen kan jeg bare slippe båndet.

Tinka er veldig sosial, men jeg har trent bort det akutte behovet for å hilse på alle mennesker. Derfor gjør hun heller ikke det når vi sykler, men om jeg ser det kommer folk så stopper jeg og kommanderer henne i sitt så folk ser at jeg har kontroll på henne selv om hun er løs og ikke ser helt klok ut.

Derimot er hun veldig keen på å hilse på andre hunder, men også det går greit. Hun klarer fint å løpe forbi andre hunder når hun er i bånd (jeg holder hendene på bremsene, klar til å bremse om nødvendig - men det går forbausende bra hver gang). er hun løs følger jeg godt med, og roper på henne og tar henne i bånd om det kommer møtende hunder.

Tinka har løpt inn i hjulet flere ganger, da sykler jeg videre uten å bry meg noe mer. Hun bryr seg ikke noe særlig hun heller, i alle fall ikke når jeg gjør det. Selvsagt, løper hun på det sånn at hun klynker til og får oppriktig vondt, så stopper jeg og ser at hun ikke er skadet.

Du starter med å gå tur med både hund og sykkel en del ganger, så hunden blir vant til den. Etterhvert begynner du å sykle, korte turer på forholdsvis mykt underlag. Prøv å unngå asfalt, i alle fall over lengre tid i stor fart! Og pass på så det ikke blir for varmt - ta med vann til både hunden og deg om du ikke sykler ved ferskvann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Abbonerer du på hundesport? Var en veldig fin repotajse om sykkling g kløving der i det siste dobbeltnr.

Du trenger ikke springer, men det er veldig kjekt å ha, hvertfall om du bare skal bruke det som hobbybruk, og ikke direkte trekke trening.

kan vel trygt si jeg har det problemet. Det kjekke er at ask hvertfall, ikke har sjans til å trekke sykkelen om jeg bremser skikkelig. Så da er det bare å ta han roolig forbi, med masse stemme å masse ros. Med hunder derimot, må jeg rett å slett sykkle på, og sykkle fortest mulig, men da er det veldig viktig at hunden er såpass stramt innkobblet på springeren at den ikke kommer foran hjulet. Du oog hunden vil oppleve noen bråstopp og rykk i sykkelselen, hunden skal lære at når man sykkler, er det rett og slett meget lite lønnsomt å plutselig sprette ut i grøfta eller stoppe. Det blir vondt, fordi sykkelen er sterkere enn hunden (min sykkel er sterkere enn ask når det gjelder akkurat det hvertfall.) Og det blir veldig fort slutt på den lille lina hunden er festet i også..

Begynn sakte, gjerne med leiing av sykkelen. jeg så an hunden, og allerede etter noen runder med leiing, satt jeg meg på sykkeln, og trillet, i hundens temo. Når han da var helt trygg på sykkelen, med meg på, begynte vi på små turer (1-2 km) på godt underlag. Når vi kom opp i nye situasjoner som møtende folk osv, gikk jeg av og til av og leide, og av og til satt jeg på sykkelen. Nå kan vi passere alt annet enn hester, i fart, på sykkel. Se an rex of fremskrittene deres med sykkelen, om han blir fort trygg, er det jo ingenting i veien ed å begynne å sykkle dagen etter du introduserte han til sykkelen, eller samme dag for den saks skyld. :D Sykling er gøy!

Jeg byttet ut de trådene som du skal bette hunden med på springeren med kjetting jeg da..føler meg litt sikrere da. Så lenge det hunden er bettet i fra springeren ikke er såpass langt at det kommer foran hjulet, gjør ikke hunden det heller. Men når du skal stramme inn dette til et punkt hunden ikke klarer det, så må du bøye frem fjæra, visst ikke får hunden det til ved å trekke i springeren :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

1) Nei, du MÅ ikke ha springer. Det går fint an og ha hunden foran sykkelen i en lang line, men om du skal ha den ved pedalene, så bør du ha springer.

2) Det kan kanskje være litt problematisk i starten.Det var det iallefall med Milo. Men jeg tror at dess flinkere dere blir, så får problemet vinger og flyr avsted. Det var iallefall sånn til meg.

3) Lær hunden og løpe ved springeren i alle gangarter. Begynn gjerne på en flat kort strekning, så dere slipper og begynne midt oppi huttiheitas oppoverbakker.

Prøv helst og unngså asfalt, da den gir utrolig såre poter. MÅ du absolutt på asfalt, så bør du bruke sokker.

Og ja, han kan løpe inn i hjulet. Det har jeg også hatt et par episoder med... :D

Men øvelse gjør mester, ignoner det som nevnt ovenfor. Trøster du den da, så blir hjulet spooky.

Ikke sykle på varme dager, med stekendes sol, og 20grader. Skal du sykle så gjør det tidlig på morgenen, eller seint på kvelden, når det er kjøligere.

Husk at det er DU som bestemmer tempoet! Selvsagt, om hunden er råsliten, og begynner og sakke av, så brems ned du også.

Men ikke bare la hunden rase avgårde som den vil. Det kan fort bli en uting altså.(Her løper Milo alltid fortere og fortere når vi kommer til den bestemte plassen)

Har sett ei med 4 dalmantinere fordelt på to springere, så dette går nok bra skal du se..

Lykke til, og husk og start i det smått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hm, jeg har jo egentlig bare mulighet til kun asflat, ellers må jeg komme meg unna, og det funker dårlig. Men vi går nesten alle turene på asfalt, og potene hans er ikke såre. Så håper det går greit uten sokker. Han vil ikke ha sånt på beina, og da blir det for mye med engang føler jeg, men takk for tips :D

Skal prøve å leie an litt med sykkel jeg, fester båndet i evt sykkelsetet,... Så kommer springeren senere når jeg har råd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm..Ok, men ikke sykle så innmari fort på asfalt da. Jogging(trav) går som oftest greit :D

oki :P takk for svar...

Jeg kan jo si at eg bor midt i "by`n" (haha), så mye sykling på flatt underlag blir det jo, og jeg er heller ikke den me best kondis, så det blir rolige søndagsturer (hehe)

Men takk for svar :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regnet med at han er røntget fri på både albuer og hofter før du i det hele tatt vurderer å sykle? Hvis du MÅ sykle på asfalt, kjøp potesokker og labbefett. Det er ikke noe poeng i å ødelegge tredeputene hans heller.. :D Jeg har funnet ut at det "tryggeste" alternativet, når man ikke har springer og hunden ikke er utrolig lydig, er å binde båndet i setetstanga. Har du det i hånda kan det være litt for lett å bli dratt overende. Binder du båndet der så HAR du større kontroll. Når det gjelder i løpe inn i hjulet, vel, min forrige hund gjorde det en gang og han fungerte aldri sammen med en sykkel igjen.. Så vær obs, ta det med ro, og begrens asfalten så langt det går- det er ikke bra for hunden å løpe på asfalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regnet med at han er røntget fri på både albuer og hofter før du i det hele tatt vurderer å sykle? Hvis du MÅ sykle på asfalt, kjøp potesokker og labbefett. Det er ikke noe poeng i å ødelegge tredeputene hans heller.. :D Jeg har funnet ut at det "tryggeste" alternativet, når man ikke har springer og hunden ikke er utrolig lydig, er å binde båndet i setetstanga. Har du det i hånda kan det være litt for lett å bli dratt overende. Binder du båndet der så HAR du større kontroll. Når det gjelder i løpe inn i hjulet, vel, min forrige hund gjorde det en gang og han fungerte aldri sammen med en sykkel igjen.. Så vær obs, ta det med ro, og begrens asfalten så langt det går- det er ikke bra for hunden å løpe på asfalt.

Ja han er fri på albuer og hofter... og det er snakk om en tur evt en gang i uka, på bare noen minutter. en rolig tur der han må "jogge". hehe...

Jeg går da oftere tur med han, og da går jeg mye på asfalt. og aldri brukt potesokker. (labbefettet ligger her ubrukt), og han løper og herjer på asfalten. Så kan ikke helt se forskjellen der. Men som du sier, det er nok ikke bra for potene, men jeg har egentlig ikke noe valg. Og potene og alt ser generelt bra ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Husk at det er ikke bare potene sykling på asfalt er hardt for. Sykling på så hardt underlag som asfalt er også veldig belastende for leddene. Og du kan ikke sammenlikne å sykle på asfalt med å gå. Sykling har mye større fart og trøkk (hunden trekker gjerne). Jeg sier ikke at du aldri må sykle på asfalt, men være veldig forsiktig med det. Aldri sykle med hunden i gallopp på asfalt, bare trav. Jeg ville nok ikke sykla hele turen på asfalt uansett, men det er nå min mening. Det er jo ikke alle som har noen valgmulighet.

Når det gjelder sokker så ville jeg bare satt på han sokker før en vanelig tur først. De fleste hunder glemmer sokkene når de blir opptatt av noe annet. Så jeg ville bare tatt på sokkene (kanskje ikke på alle fire labbene første gangen), gått en tur, kasta litt ball og lata som om sokkene ikke eksisterer. Du får deg sikkert en god latter når du tar på sokker første gangen :D De fleste hunder viser da at de kan gå med høye kneløft. Jeg ville vent hunden til å gå med sokker uansett jeg. Du vet aldri når du får bruk for det (plutselig får han ett kutt i en tredepute), og da er det greit at han allerede kan det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at det er ikke bare potene sykling på asfalt er hardt for. Sykling på så hardt underlag som asfalt er også veldig belastende for leddene. Og du kan ikke sammenlikne å sykle på asfalt med å gå. Sykling har mye større fart og trøkk (hunden trekker gjerne). Jeg sier ikke at du aldri må sykle på asfalt, men være veldig forsiktig med det. Aldri sykle med hunden i gallopp på asfalt, bare trav. Jeg ville nok ikke sykla hele turen på asfalt uansett, men det er nå min mening. Det er jo ikke alle som har noen valgmulighet.

Når det gjelder sokker så ville jeg bare satt på han sokker før en vanelig tur først. De fleste hunder glemmer sokkene når de blir opptatt av noe annet. Så jeg ville bare tatt på sokkene (kanskje ikke på alle fire labbene første gangen), gått en tur, kasta litt ball og lata som om sokkene ikke eksisterer. Du får deg sikkert en god latter når du tar på sokker første gangen :P De fleste hunder viser da at de kan gå med høye kneløft. Jeg ville vent hunden til å gå med sokker uansett jeg. Du vet aldri når du får bruk for det (plutselig får han ett kutt i en tredepute), og da er det greit at han allerede kan det.

det er nok sant :D jeg skal kjøpe når jeg får råd :P men er så mye annet jeg skla kjøpe å som f.eks springer. Men det blir rolige og korte turer, han skal få gå i sakte trav. Og der det er mulighet for at han kan løpe på gresset mens jeg sykler på asfalten, så skal vi gjøre det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har de aller fleste asfalterte fortau i Norge en liten grøft på høyde med asfalten. Hvertfall er det det her hvor jeg sykler ;) Det er ikke`no problem og la hunden løpe der. Er som regle enten grus eller gress, så da kan du sykkle hvor du vil uten dårlig samvittighet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har de aller fleste asfalterte fortau i Norge en liten grøft på høyde med asfalten. Hvertfall er det det her hvor jeg sykler :P Det er ikke`no problem og la hunden løpe der. Er som regle enten grus eller gress, så da kan du sykkle hvor du vil uten dårlig samvittighet :)

Det stemmer. Man trenger ikke gjøre ting vanskeligere enn de er. Men Oslo er jo litt spesielt da. Der er det mye asfalt, men det er ingen umulighet å finne grus eller gresskanter der også, ihvertfall ikke litt utenfor sentrum. Det er dessuten bedre å sykle på asfalt, så hvis du kan sykle på asfalt og bikkja løpe på grus er det jo helt perfekt :D . Å sykle på grus er forøvrig også veldig bra for å herde tredeputene, så her er det ingen grunn til å bruke potesokker hvis du ikke ser at han blir sårbeint.

Og når det gjelder sokker vil jeg anbefalle å kjøpe sånne som hundekjørere bruker (kjøpes over nettet) og ikke sånne superdyre som man får kjøpt hos veterinær eller i dyrebutikk. Det er ikke noen vits i hvis det ikke er snakk om spesielle problemer. Til vanelig forebygging av skader og små kutt e.l. syns jeg de helt enkle er best. De koster ikke mer enn 10-20 kroner stykke. Sokker er også forbruksvare som både mistes og slites fort ut så jeg ser ikke noe poeng i å kjøpe dyre og fancy i dyrebutikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer. Man trenger ikke gjøre ting vanskeligere enn de er. Men Oslo er jo litt spesielt da. Der er det mye asfalt, men det er ingen umulighet å finne grus eller gresskanter der også, ihvertfall ikke litt utenfor sentrum. Det er dessuten bedre å sykle på asfalt, så hvis du kan sykle på asfalt og bikkja løpe på grus er det jo helt perfekt :) . Å sykle på grus er forøvrig også veldig bra for å herde tredeputene, så her er det ingen grunn til å bruke potesokker hvis du ikke ser at han blir sårbeint.

Og når det gjelder sokker vil jeg anbefalle å kjøpe sånne som hundekjørere bruker (kjøpes over nettet) og ikke sånne superdyre som man får kjøpt hos veterinær eller i dyrebutikk. Det er ikke noen vits i hvis det ikke er snakk om spesielle problemer. Til vanelig forebygging av skader og små kutt e.l. syns jeg de helt enkle er best. De koster ikke mer enn 10-20 kroner stykke. Sokker er også forbruksvare som både mistes og slites fort ut så jeg ser ikke noe poeng i å kjøpe dyre og fancy i dyrebutikk.

ja skjønner. Kom jo på dette jeg også da. :D at han bare kan løpe i grøfta :P Men ikka alle steder dette går. Men da tar vi det rolig, så han går i samme tempo som på gåturer. Spørs litt på om jeg skal hjem eller ikke hihi. for på noen steder er det gress/grus kun på den ene siden :P haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...