Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp av gjeterraser og stress


vipsen

Recommended Posts

Har diskutert følgende utsagn med en venninne i dag, rasen det var snakk om i dette tilfellet er belger:

-Kan en valp bygge seg opp 'usynlig' stress innvendig som ikke vises før det en dag 'eksploderer' og blir uhåndterlig?

-Bør man i så tilfelle unngå alle stressende aktiviteter med belger/gjetervalper før en viss alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Kan en valp bygge seg opp 'usynlig' stress innvendig som ikke vises før det en dag 'eksploderer' og blir uhåndterlig?

Tja, til en viss grad. Jeg tror at en valp kan bygge opp usynlig stress som kan slå ut i f.eks overslagshandlinger, halejaging, bjeffing, skyggejaging osv når det er en annen utløsende faktor i livet. For eksempel kan dette være et plutselig opphold eller nedtrapping av aktiviteter. En god tommelfingerregel er at om valpen ikka klarer å roe seg, sovne inne, slappe av, så har det gått for langt. Men det er nesten aldri for sent å gjøre noe, tror jeg.

-Bør man i så tilfelle unngå alle stressende aktiviteter med belger/gjetervalper før en viss alder?

Det jeg har erfart er de værste stressfaktorene for en liten valp er å stadig bli utslitt fysisk men ikke psykisk. F.eks joggeturer, masse pinnekasting, masse aktivitet hele tiden. Valper sier ikke fra om de blir for slitne, før det har gått altfor langt. Om dette skjer over lang tid, så vil det slå ut i uønsket stress, nesten alltid. Agility er jo også en typisk stressfaktor, MEN jeg tror at å introdusere valpen for hindrene gjennom lek, uten å øve fart, uten mas, og litt av gangen, vil ikke være mer stressende enn f.eks en ambisiøs lp eier. Det er viktig å balansere mellom rolige dager hvor det ikke skjer så mye, og fysisk/psykisk trening. Spor og søksøvelser er fine hjerneøvelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
-Bør man i så tilfelle unngå alle stressende aktiviteter med belger/gjetervalper før en viss alder?

Hehe, jeg unngikk ikke noe og det gikk helt fint :wub: Hun er rolig når jeg vil hun skal det, og hyper når jeg velger det. Hun er lynrask og kan være supergira, men aldri stressa. Tror det ligger genetisk ofte det der... Alle valpene i Vicky sitt kull er sånn, bortsett fra en som er litt annerledes på noen områder. Men det har vel også mye med hvordan vi preger dem. Tror det er viktig å ta det med ro innimellom og, så hunden lærer at det går også ann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan en valp bygge seg opp 'usynlig' stress innvendig som ikke vises før det en dag 'eksploderer' og blir uhåndterlig?

Dette hørtes da fryktelig pussig ut - jeg ville tro at et sånt innvendig stress ville gi "symptomer" mens det bygde seg opp. Er dette fysisk mulig for dem liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ha ha ha ha ha ha ha

Nesten like dumt som en viss "guru" sin uttalse om at belgervalper ikke må løftes før de er tre måneder for ellers blir de gale........... ha ha ha ha ha ha ha

Hva som skjer vet jeg ikke - har enda ikke sett en belgervalp som har eksplodert - men hvem vet - kanskje det bare er ett spørsmål om tid før jeg har gørr rundt hele heimen fordi mine belgere eksploderer............

Nei, dette er bare tull - som med alle raser handler dette om individuelle forskjeller - mens min eldste hanne nok hadde tiltet om jeg hadde begynt med agility når jeg fikk han - så har vi andre som sikkert kunne gått agility fra 8 ukers alder uten å ta av. (les eksplodere)

Belgervalper skal behandles som alle valper, man behøver ikke pese tempo og ause dem opp hele tiden - men de blir ikke eksplosive av å ha det gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Belgerpia sier, så er mye nok også individuelt - eller avhengig av linjer, også innen såkalt "lettstressede" raser (som de som ikke har dem, gjerne kaller dem...).

Men hva er stress?

Stress er ikke noe galt nødvendigvis, men i trening bør man jo kunne styre det. Det vil jo avhenge av hundens evne til å avreagere, "skru seg av og på", som jo er noe man også kan trene/styre hvis man er bevisst.

Det som vel har skjedd ifølge en oppdretter jeg kjenner av en rase med mye futt, er at eiere som ikke er vant med å ha så mye lek og giring og gåpåvilje "i bånn" av en hund, kan bomme litt - og legge for mye oppgiring inn i hunden. De glemmer at det "er der" på noen hunder, og tar i for mye - kanskje fordi de er vant til treigere, mindre lettgirede raser fra før? Slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte hunder stresser passivt. De kan se rolige ut, men ser man nøyere etter så er de stressa (store øyne, peser litt ol.). Enkelte hunder kan jo plutselig "eksplodere" i puberteten, men dette har nok lite med undertrykt stress å gjøre. Har aldri vært borti noen som bare plutselig eksploderer pga stress.

Men med en rase som har lett for å bli stressa er det jo smart å ta litt forhåndsregler. Jeg har selv en staff som er meget aktiv, og vi har trent ro siden hun kom i hus. Lek med matmor er greit i små porsjoner, og når vi er ferdige er vi ferdige. Athene har blitt en meget rolig staffe-valp (oppdretter lurer på om jeg har lobotomert henne ;) ) Og tviler på at det er noe undertrykt stress som bare venter på å komme ut ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HVOR rolig vil man egentlig ha en valp?

Dét er faktisk også noe man bør tenke på. Skal man ha selskapshund, greit nok. Vil man ha konkurransehund, hvor man trenger endel futt, så handler det kanskje litt mer om å "holde ut" og heller kanalisere det etterhvert inn i lek - trening - og så videre.

Høyt aktivitetsnivå ER ikke nødvendigvis stress... så det gjelder å observere riktig. Og så er heller ikke stress nødvendigvis negativt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp som har et naturlig høyt aktivitetsnivå vil ikke ha noen problemer med futt og fart i treningen senere hvis de har blitt trent ro med da de var små. Alle har selvfølgelig forskjellige preferanser når det gjelder hvordan hunden skal være til daglig. Jeg setter stor pris på ro i alle situasjoner og glede ved trening, og det har jeg fått til bra.

Castor derimot må jeg stresse opp for å virkelig få den gleden jeg ønsker ved trening. Han får lov til å gjøre alt mange mener er fy-fy (kaste ball, pinne, dralek osv). Rett og slett fordi han er en mer forsiktig og roligere hund enn Athene. Så her finnes det individuelle forskjeller som må tas hensyn til. Men i utgangspunktet ser jeg bare positive sider ved å trene ro med en aktiv valp, såfremt at de får lov til å utfolde seg fritt også da ;) Og det er begrensa hvor rolig du klarer å få en fysisk aktiv valp. Jeg MÅTTE, for Athene knakk kneet og måtte holdes i ro i 8 uker. Noe hun taklet utrolig bra pga. vår trening. Men moro var det ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg får ofte raskere bånd med hannhunder jeg omgås, men jeg har nok selv landet på at det er tisper jeg skal ha nå. Foretrekker å ha hund som ikke skal tøffe seg eller bli tøffet på av andre hunder (og min erfaring er at dette er svært mye mer utbredt blant hanner enn tisper, selv om det det å forvente uansett kjønn blant noen raser), og synes ikke det er stas med høy kjønnsdrift hele året og stresset det kan medføre heller. Men hanner er generelt noe friskere (på den måten at det er flere tisperelaterte plager enn hannhundrelaterte) og ikke variabel i forhold til egen syklus som noen tisper er. 
    • Hannhunder kan sikkert være fine dyr for noen, men det er dessverre ikke min personlige opplevelse, og den jeg har hatt ga ikke særlige gode erfaringer med kjønnet. Jeg foretrekker helst tisper, især siden man nå ønsker drive oppdrett. Syntes de er mer seriøse, ærlige og stabile oppå det igjen. For ikke å snakke om manglende snoppevask, markering og lettere for samkjønnsaggresjon For all del, jeg kjenner trivelige hannhunder, og en gang i fremtiden var planen å forhåpentligvis importere en trivelig og fin en. Men har skjønt at å planlegge hund skal jeg ikke gjøre, det går aldri som jeg vil   
    • Jeg eier en selveier leilighet i et sameie. Helt uproblematisk. Leste vedtektene før jeg bydde/kjøpte og snakket med megler om dyrehold også først.  vi er vel rundt en 70 enheter tror jeg totalt på 5 bygg. Og jeg vet det er minst 10 hunder som bor her fast pr.d.d + folk som passer hund med ujevne mellomrom. Og en hau med katter er det også. Eneste regelen vi har er at hunder ikke skal i heisen pga allergi, det går bra siden hvert bygg kun er 4 etasjer. Tror dog det er folk som bryter den regelen ganske ofte som bor høyere opp en meg i første. 😂  Relativt nytt bygg da, ferdigstilt i 13/14 og dermed veldig god lydisolering også. 
    • Han fikk vite det når vi hadde hilsa på valpene! 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...