Ang. omplassering av hunder

[alucinor]

Leste innleggene som kom rundt St.Bernhardstispa til tanten til en av brukerene her inne, og reaksjonene var at hadde man skaffet seg enhund skulle man beholde den livet ut.

Nå lurer jeg på: Dersom man har en hund, noe skjer, la oss si man kommer i en situasjon hvor man må flytte og ikke kan ta hunden med. Man omplasserer denne. Er dette galt?

Så, etter en periode kan man flytte til et sted hvor man kan ha hund, så man skaffer seg en hund igjen. Er dette galt?

Burde man tenkt seg om før man skaffet hunden at man en dag ville kunne f.eks bli skilt og da kunne havne i den situasjonen hvor man ikke kunne ta hunden med seg?

Tenkte du gjennom alt som kan skje før du skaffet deg hund?

[Tinkerbell]

Det kan skje uforutsette hendelser i livet som fører til at man er nødt til å omplassere hunden. Man kan ikke forutse alt!

Men det jeg IKKE liker er når jeg leser om valper/ ungdyr som blir omplassert pga. familieforøkelse...

Kunne aldri gitt fra meg tispa mi hvis vi fikk barn, jeg ser på henne som et familiemedlem:)

Når det gjelder å skaffe seg ny hund igjen så kommer det litt an på situasjonen, man bør vel tenke seg ekstra godt hvis man allerede har omplassert en hund.

*slått sammen grunnet dobbelpost.* Mod. Yakine

[alucinor]

Kunne aldri gitt fra meg tispa mi hvis vi fikk barn, jeg ser på henne som et familiemedlem:)

Hva om barnet er allergisk eller tispa viser aggresjon mot barnet? Ville du beholdt henne lell?

[Terrier]

Hei,

jeg er egentlig ikke imot at friske, sunne hunder omplasseres. Det bør derimot begrenses i størst mulig grad at det gjentar seg flere ganger, men en til to ganger i løpet av livet dens tror jeg ikke utgjør noen stor risiko.

På en annen side er jeg veldig motstander av å omplassere hunder med alvorlige atferdsvansker, hvor årsaken til atferdsvansken er såpass stor og oppslukende at trening bare vil kunne dempe, men ikke fjerne atferden. En omplasseringshund bør i mine øyne være sunn, frisk og i psykisk balanse. Den bør i tillegg ha stort potensiale for å ha et godt/bedre hundeliv hos nye eiere.

Omplassering skal være en nøye gjennomtenkt affære, men ingen kan fortelle noen hva de føler, og føler de at tiden ikke strekker til, interessen er borte osv., så er det en ærlig sak. Bedre å omplassere hunden til noen som kan gi hunden det den trenger istedet for å niholde på den selvom man bare kan gi den et middelmådig liv.

Men poenget mitt er at omplassering ikke bør foregå der hvor avliving kanskje ville vært et bedre alternativ for hundens del (store psykiske problemer, sykdom etc). Det blir ansvarsfraskrivelse og gagner kun eier og ikke hunden.

[tuppetroll]

Hva om barnet er allergisk eller tispa viser aggresjon mot barnet? Ville du beholdt henne lell?

Jeg har innstilt meg på at jeg forhåpentligvis kommer til å få barn i løpet av den tiden Ace er hos meg, derfor førsøker jeg å sosialisere henne mye med barn i alle aldre. Jeg kan skjønne foreldre som ikke vil ta sjansen med å ha en hund som kan bite barna i hus, men samtidig mener jeg vel da at de ikke har lagt nok grunnarbeid inn i hunden. Allergi kan behandles med tabletter i veldig mange av tilfellene, det er altfor mange som plutselig får "allergi" og må levere tilbake hunden - en yndet bortforklaring. Om hunden har det så godt som den burde hatt det i et hjem der den ikke lenger er ønsket er jo en annen ting...

[Guest Vicky]

Beldig enig med Tuppetroll. Man må prøve å se litt frem i tid. F.eks jeg som er ung og går på vgs, jeg forsikrer meg om at jeg kan ta meg av hunden under studier. Syns det blir lite gjennomtenkt å bare skaffe seg en valp når man går på vgs f.eks, også skal man begynne å studere og wops: har ikke tid til hunden. Sånt må man tenke gjennom på forhånd.

[Tini]

Omplassering ja...

I livet så kan man komme i sitasjoner, da du ikke får mulighet til å beholde hunden..

Selv om man kanskje har prøvd alt for åbeholde den, men det går rett og slett ikke..

Da ser ikke jeg noe galt i å omplassere hunden... Jeg vil ikke klandre den personen for det...Sånt skjer..

Jeg vet ikke.. de burdet jo ikke skaffe seg en hund til med det første.. det blir alt for feil..

Men senere i livet så ja.. Men man må se ann sitasjonen veldig og det er ikke bare så skaffe seg en ny hund uten å tenke ordentlig på det...

men som sakt det er jo aldri noen garati for at ting kan skje..

det er det vel ikke i noen tilfeller.. ALLE hunde eiere kan komme i slike situasjoner i løpet av livet..

Det er umulig å forutse...

Men i andre situasjoner så er det de som skaffer seg hunder som gir opp bare de for litt mot gang eller ikke har sett hvor mye jobb det egentlig er å ha hund... og omplasserer hundene ved en minste lille grunn..

Men så er det de som ikke gidder å omplassere hundene en gang.. bare slipper de ut på gata..

Synes det er ille...

I slike situasjoner synes jeg ikke de skulle skaffet seg hund igjen senere i livet slik helt uten videre..

Er enig i det tuppetroll og Vicky skriver over her..

Som nå.. jeg kunne egentlig tenkt meg å dra i militæret og kanskje få utdanning der...

Men jeg valgte å ha Tini... Når jeg kjøpte Tini så viste jeg at jeg kanskje komme til å få lyst til å gjøre ting i livet som jeg nå ikke kan fordi jeg valgte å ha Tini...

Angrer ikke 1 sek... Dette var jeg forbredt på..

[Guest Vicky]

Som nå.. jeg kunne egentlig tenkt meg å dra i militæret og kanskje få utdanning der...

Men jeg valgte å ha Tini... Når jeg kjøpte Tini så viste jeg at jeg kanskje komme til å få lyst til å gjøre ting i livet som jeg nå ikke kan fordi jeg valgte å ha Tini...

selv hadde jeg veldig lyst til å ta utdanningen videre i Australia, men jeg har tatt et valg: nemlig hunden

[Aya]

Tja. Jeg mener det at om en eier har kjøpt hund over evne, eller om han/hun begynne rå jobbe mer, får lite tid osv. så er det ebdre for HUNDEN å komme til et nytt hjem hvor det finnes mennesker som har ressursene til å ta seg av den. Men jeg er lei av alle annonsene om 13-18 mnd gamle hunder, spesielt av større raser, som omplasseres. For hunden er det kanskje bedre å bli omplassert, men det hele kunne vært unngått om kjøperen satte seg litt mer inn i hunderasen, dens utvikling og faser, og var litt mer forbredt.

[Guest Belgerpia]

Nok en grunn til at anskaffelse av hund bør være mer enn gjennomsnittlig godt gjennomtenkt FØR man skaffer seg hund.

NÅR man går til anskaffelse av hund så MÅ man være i stand til å tenke litt lenger enn til ut i neste uke, dvs. - man må se for seg de neste 12-15 årene - se for seg scenarioer som man kanskje ikke tror kan hende, men som allikevel er en mulighet. Så som f.eks. skilsmisse, sykdom, liker ikke barn osv.

Ad skilsmisse:

En ting som fint går an å spørre seg selv om - selv om man når man skaffer hunden er nyforelska og lykkelig - man kan se for seg settingen og tenke "hva da, har jeg da mulighet til å ta vare på hunden alene"?

Hvis nei - så kanskje man bør avstå fra å skaffe seg hund.

Det finnes utrolig mange "skilsmissebarn" der ute som skal omplasseres. Og i de tilfellene jeg vet om har det vært fordi kun EN av partene i utgangspunktet ville ha hund og den parten har plutselig ikke tid til hunden fordi man vil ut på livet, reise, være impulsiv og ta igjen det "tapte"..........

Sykdom:

Skaffer man seg hund så bør man ha tenkt tanken hva man vil gjøre med hunden dersom man blir alvorlig syk, eller noen i familien blir alvorlig syk - man bør ha noen i omgangskretsen som man vet er villig til å steppe inn om det er krise. Det kan være kjekt å ha selv om man ikke er syk liksom.

Liker ikke barn:

Ønsker man seg barn men får hunden først så er det nok en ting som bør tas med i betrakningen når man skaffer seg hund. Dvs. man bør ta det med i vurderingen når man bestemmer seg for hvilken rase man skal ha osv. Eventuelt - om man har en hund som ikke liker barn og man vet det - så får man vente med å produsere gjeldsarvinger til bikkja er borte.

Jeg synes terskelen for omplassering og avlivning av sunne friske hunder er utrolig lav. På en annen side, jeg synes terskelen for f.eks. skilsmisse også er vanvittig lav. Litt motstand og man gidder ikke mer liksom.

Synd for hunden, men seriøst - jeg mener - jeg vil ALLTID være for sertifisering av hunde-eiere, dvs. at man må gjennom ett kurs og en egnethetstest FØR man får kjøpe hund og dermed få sertifikat som hunde-eier, og her bør vektlegges personens evne til å tenke mer enn en dag av gangen.

[Mirai]

Det er ingen skam å omplassere, men jeg syns man bør ha god grunn til det. At hunden blir "vrang" (les: kommer i andre kjønnsmodning, men eierne er ikke klar over det) er ikke akkurat en veldig god grunn.

Som et par har sagt over her; folk burde sette seg mer inn i hva det faktisk innebærer å ha hund, ikke bare skaffe seg en fordi den er så nydelig som valp.

[MarieR]

Livet er uforutsigbart, så det er ingen skam å omplasere. Det jeg ser på når det gjelder omplasering er grunnen til at hunden/dyret blir omplasert. man bør sette seg såpass godt inni det før man annskaffer dyret at man vet at ikke filleting som en litt tung pubertetsperiode fører til omplasering..

[Emilie]

Det er jo ikke galt i utgangspunktet å omplassere hunden hvis man vet at den vil få det mye bedre i et annet hjem. Grunnene kan være mange og uforutsette ting kan skje, imidlertid så skjer det uforutsette litt vel ofte. Folk tenker ikke langt nok frem i tid når de anskaffer seg hund, og mange vet ikke en gang hvor mye en hund faktisk krever av sin eier for at begge skal trives sammen. Folk vil bare ha en "snill og grei familiehund". Jeg hadde aldri flyttet til et sted hvor jeg ikke kunne hatt hund, jeg hadde ventet med å flytte til et sted hvor hund var tillatt. Enkelt og greit. Jeg er klar over at ikke alle har et valg, men det bør folk tenke litt på før de skaffer seg hund, det går jo an å vente noen år til man har etablert seg.

Jeg synes det er alt for mye "bruk og kast"-mentalitet som er ute og går blant folk når det gjelder hunder. Nå er det ferie og høysesong for omplassering av hunder og andre kjæledyr. Det auler inn på omplasseringssentrene, og jeg ser ikke på ferie og utenlandsreise som noe uforutsett som plutselig bare skjer, folk som dumper hunden sin når de skal på ferie fortjener ikke og bør absolutt ikke skaffe seg en ny hund når ferien er over. Måtte bare si det!

[Djervekvinnen]

Enig i IW og Buhundjenta. Livet kan endre seg, og skjer det noe uforutsigbart og det blir vanskelig, kan man godt vurdere hunden til omplassering, hvis man mener at hunden vil få det bedre da. Tross alt må man tenke på livsgleden og kvaliteten til hunden, og ikke tviholde på hunden kun fordi man MÅ ha hund fordi andre mener det og at du er dum som ikke tenkte på det uforutsigbare før osv osv.

[Jeampi]

Hvis det virkelig er et problem å ha hunden så syns jeg at det er bedre å omplassere hunden enn at den lever hos deg når du egentlig ikke har tid/energi nok til å ha den slik at den ikke får dekket behovene sine...

Men jeg er 18 år gammel og jeg fikk Pito når hun var 15 år. Jeg måtte tenke nøye igjennom om jeg kunne håndtere en hund og om jeg kom til å få tid til det...Jeg må ofre mange ting for å dra hjem til Pito som er alene hjemme, eller ta henne med meg. Det er slik det er å ha hund og jeg føler ikke at jeg går glipp av mange ting for hund er det jeg har villet satse på.

Pito kommer mest sannsynlig tilå leve til jeg er 30 år gammel, og innen den tid så har jeg sikkert (forhåpentligvis) fått barn. Og når man har hund så må den inkluderes i familien. Pito blir sosialisert med små unger og mine små søsken, og som tuppe troll sier så finnes det uendeligt med ting som kan prøve å holde en allergi i sjakk......

[Emilie]

Enig i IW og Buhundjenta. Livet kan endre seg, og skjer det noe uforutsigbart og det blir vanskelig, kan man godt vurdere hunden til omplassering, hvis man mener at hunden vil få det bedre da. Tross alt må man tenke på livsgleden og kvaliteten til hunden, og ikke tviholde på hunden kun fordi man MÅ ha hund fordi andre mener det og at du er dum som ikke tenkte på det uforutsigbare før osv osv.

Klart ser man det som den beste løsningen både for deg og hunden å omplassere den, så er jo ikke dette galt i seg selv. Ingen grunn til å tviholde på hunden hvis den ikke har det bra, likevel så blir det ikke færre omplasseringshunder og det er et problem. Det er ikke alltid det bare er et bedre hjem som står og venter på hunden når man ikke har tid til den lenger. Det er mye mer komplisert enn som så. Tenk så mye tid og ressurser man kunne spart seg hvis enkelte tenkte litt over hvilket ansvar de faktisk påtok seg da de tok med seg den søte, lille valpen hjem.

[Djervekvinnen]

Ja men unasett hvor mye ansvarsbevisst du er når du får hund, så kan man ikke se inn i fremtiden. Jeg vil si at man er like godt en ansvarsbevisst hundeeier når man bruker god tid på å finne et nytt godt hjem til hunden, hvis det har skjedd noe som endrer livssituasjonen. Jeg mener ikke at å omplassere en hund pga pubertet, gått lei, og slike ting er gode nok grunner. For noen høres ting så simpelt ut, men alle er ulike og har forskjellige liv. Det går ikke an å si noe om andres liv, uten å ha satt seg godt nok inn i det selv. Jeg syns mange omplasserer hunder for fort. jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å gi hunden min det det trenger. Men jeg vil samtidig ikke være redd for å tenke på omplassering hvis det skulle skje noe som ikke gir hunden min et fullkommen hverdag. jeg vil tross alt det beste for hunden min, og selvfølgelig er jo planen å ha henne hos meg til ho dør.

[alucinor]

Burde det være noen øvre aldersgrense for omplassering av hunder? Det ringer en del folk som trenger hjelp til å omplassere hunden sin, og den er gjerne 8 - 10 år gammel. Hva er deres synspunkter på det?

[Emilie]

Kommer helt an på individet, noen hunder takler overgangen til et nytt hjem utrolig bra, mens noen er blitt ordentlige vanedyr og vil ha vanskelig for å tilpasse seg en helt ny tilværelse. Enkelte bør få slippe, mens noen bør så absolutt få en sjanse. Finnes ikke bare ett svar på en slik problemstilling, det ville jo blitt feil å avlive alle hunder over en viss alder fordi de ikke var "omplasseringsdyktige", samtidig som det blir feil og si at alle hunder klarer fint å tilpasse seg en ny familie, nye rutiner osv. Og hva skulle en slik øvre aldersgrense vært? Syv år f.eks.? Mange store hunder regnes jo for gamle når de når denne alderen, mens en annen hund igjen kan ha mange, mange gode år foran seg. Ville sett an individet og gitt en individuell vurdering før man bestemmer seg om hunden er omplaseringsdyktig eller ikke.

[MarieR]

Burde det være noen øvre aldersgrense for omplassering av hunder? Det ringer en del folk som trenger hjelp til å omplassere hunden sin, og den er gjerne 8 - 10 år gammel. Hva er deres synspunkter på det?

Var en tråd om netopp dette med aldrer på hund og omplasering for en stund siden, der kom det fram at noen mente at avliving var bedre enn å la en gammel hund i 8-10 års alderen gjenomgå en omplasering. Men i og me at hunder kan bli så utrolig mye eldre enn det om de er friske, ser ikke jeg personlig problematikken med det, i forhold til å la en ung og uvøren hund, som kanskje er litt usikker på seg selv enda, evt. sin plass i familien (ikke nødvendigvis rang!) bli omplasert.

[Henriette]

Donny liker ikke barn... Men dette visste ikke jeg da jeg "var så dum å kjøpe han".

Da var jeg 15 år, tenker ikke på barn da. men nå når jeg er 18 så vet man aldri hva som skjer(her i bygda er det ca 10 19åringer som er blitt gravid).

Å jeg kommer til å møte meg selv i døra med å omplassere gutten, MEN ikke til hvem som helst.

Jeg vil at desse folka skal trene agility eller gjeting med han, eller aller best begge.

Kommer ikke til å sende han inn til noe "byra, har ikke noe imot det men vil finne eiere selv.

Men har møtt endel dårlige unskyldinger også.

En som hadde en nydeli bamsete hann hund, snill som dagen var lang, bestemte seg for at når hun ble gravid så skulle de ikke ha hunden lenger... For hva skulle de gjøre om hunden ble aggresiv på barnet, å de prøvde ikke en gang... bare solgte han, som om det skulle vere en bil.

Sp jeg mener at de finnes gode grunner til å omplere og ikke fult så gode

[ida]

Bortsett fra Bimbo - bedlington som elsket alle, har ingen av mine hunder vært noe spesiellt glad i fremmede unger. Tatra var to da jeg fikk Ane og hun behandlet henne som sin egen. Det er noe helt annet å få et tilskudd til flokken og å møte tilfeldige snørrunger (unnskyld) ute! Selvfølgelig må man etterhvert lære barna å omgås hunden med respekt, men det pleier vel å gå greit!

[alucinor]

At folk ikke tenker seg godt gjennom før de skaffer seg hund kan man fort lese ut av annonser på diverse steder: "Unghund, valp selges/omplasseres da vi ikke har tid til å gi den det den trenger og fortjener." Slike annonser florerer det av, og mange slike ringer inn for å få hjelp til å omplassere hunden sin også.

Personlig mener jeg det er bra de lar hunden få en sjanse hos noen som kan gi dem en bedre hverdag, men de burde ikke skaffe seg hund igjen når de ikke klarer ta vare på den.

[Lotta]

Nok en grunn til at anskaffelse av hund bør være mer enn gjennomsnittlig godt gjennomtenkt FØR man skaffer seg hund.

NÅR man går til anskaffelse av hund så MÅ man være i stand til å tenke litt lenger enn til ut i neste uke, dvs. - man må se for seg de neste 12-15 årene - se for seg scenarioer som man kanskje ikke tror kan hende, men som allikevel er en mulighet. Så som f.eks. skilsmisse, sykdom, liker ikke barn osv.

Ad skilsmisse:

En ting som fint går an å spørre seg selv om - selv om man når man skaffer hunden er nyforelska og lykkelig - man kan se for seg settingen og tenke "hva da, har jeg da mulighet til å ta vare på hunden alene"?

Hvis nei - så kanskje man bør avstå fra å skaffe seg hund.

Det finnes utrolig mange "skilsmissebarn" der ute som skal omplasseres. Og i de tilfellene jeg vet om har det vært fordi kun EN av partene i utgangspunktet ville ha hund og den parten har plutselig ikke tid til hunden fordi man vil ut på livet, reise, være impulsiv og ta igjen det "tapte"..........

Sykdom:

Skaffer man seg hund så bør man ha tenkt tanken hva man vil gjøre med hunden dersom man blir alvorlig syk, eller noen i familien blir alvorlig syk - man bør ha noen i omgangskretsen som man vet er villig til å steppe inn om det er krise. Det kan være kjekt å ha selv om man ikke er syk liksom.

Liker ikke barn:

Ønsker man seg barn men får hunden først så er det nok en ting som bør tas med i betrakningen når man skaffer seg hund. Dvs. man bør ta det med i vurderingen når man bestemmer seg for hvilken rase man skal ha osv. Eventuelt - om man har en hund som ikke liker barn og man vet det - så får man vente med å produsere gjeldsarvinger til bikkja er borte.

Jeg synes terskelen for omplassering og avlivning av sunne friske hunder er utrolig lav. På en annen side, jeg synes terskelen for f.eks. skilsmisse også er vanvittig lav. Litt motstand og man gidder ikke mer liksom.

Synd for hunden, men seriøst - jeg mener - jeg vil ALLTID være for sertifisering av hunde-eiere, dvs. at man må gjennom ett kurs og en egnethetstest FØR man får kjøpe hund og dermed få sertifikat som hunde-eier, og her bør vektlegges personens evne til å tenke mer enn en dag av gangen.

Jeg er 100% enig i alle Belgerpias funderinger i denne posten! - Og så lurer jeg på hvor mange som forsøker å omplassere hundene sine som egentlig har dyr som ikke har livets rett?

[ida]

Jeg er 100% enig i alle Belgerpias funderinger i denne posten! - Og så lurer jeg på hvor mange som forsøker å omplassere hundene sine som egentlig har dyr som ikke har livets rett?

Da vil jeg gjerne ha kriteriene for å vurdere et dyr til ikke å ha livets rett!