Gå til innhold
Hundesonen.no

Er vi for late?


alucinor

Recommended Posts

Forleden dag pratet jeg med en oppdretter som mente at vi hundeeiere er for late når det gjelder hundene våres. Dette fordi vi bare åpner en sekk med tørrfór, heller i skåla og gir til hundene, i steden for å koke eller steke mat til dem - noe denne oppdretteren gjør hver dag til sine hunder.

Er vi for late?

Burde vi stå på kjøkkenet for å kokkelere til hundene våre?

Får de ikke i seg nok fra tørrfór eller f.eks NP eller V&H?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er unødvendig å koke og mikse spesialretter til hunden når man har så gode tilbud på forskjellige typer og merker fullkostfor til hund. Det fins alltids et for som passer hunden, og så lenge det gjør det så ser jeg ingen grunn til å bruke tid på å sette sammen mat til hunden selv. Ikke er det billigere, og tiden du bruker på å lage mat til den kan man mye heller bruke til å aktivisere hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det blir som i en av episodene i SOS hundehjelpen der eieren brukte lengre tid på mat til hunden enn på seg selv.. Hundene fikk god og hjemmelaget mat, eierne spiste ferdigmat :P

Synes det er helt greit å ikke bruke så lang tid på maten til hunden. Tørrforet er laget for hunden og har alle næringsstoffene den trenger, og det virker som det er mange hunder som kaster seg over maten sin selv om det bare er tørrfor.

Men på en annen side - tenk hvordan det ville vært å spise det samme hver eneste dag..?

Man kan unne hunden noe ekstra godt innimellom.. Putte noe ekstra godt med tørrforet, gi litt middagsrester, eller lage en skive med leverpostei. Det setter nok hunden pris på :icon_redface:

Selv blander jeg tørrforet med en dært cæsar hver dag. Chica spiser mer da, og kaster seg over maten med en gang. Vi hadde litt problemer med at hun ikke spiste tørrforet, så da fikk jeg et tips fra en oppdretter om at å blande det med litt bløtt hundefor ville hjelpe - og ja, det gjorde det jo :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi blander med litt våtfor når Kiara ikke vil spise, eller bruker lang tid på maten. Da sluker hun den.

Jeg tenkte også på den episoden fra sos hundehjelpen.

Makan til styr sier nå jeg.

Her går det i tørrfor, våtfor og middagsrester en gang iblandt. Og det trives Kiara med.(får litt babygrøt også hvis ikke yngstemann vil spise opp alt. DET elsker hun)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

å koke eller steke mat til dem - noe denne oppdretteren gjør hver dag til sine hunder.

At han bruker tid på hundematen er sikkert fint det, men da kunne han vel gjøre noe bedre med den enn å preparere vekk næringen i den?

Han kan vel heller bruke litt tid på å dandere den flott, men likevel gi den rått (så han føler han har lagt litt arbeid i det, mener jeg). Det er vel helst hundene som bør være i fokus her, hva som er bra for dem, ikke hvor mye tid det tar eieren å gi dem det.

Jeg tror ikke hunder lider av å spise tørrfôr, selv om jeg aldri skal fôre med kun tørrfôr på noen hund igjen, så lenge jeg har et valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei sorry aaltså, koke/steke maten til bikjene er jeg helt imot.. her går det i såfall i RÅTT..

Så sant! Koke eller steke mat til hund er jo ganske rart med tanke på at man da svir vekk fint med næring. Gir mye rart til vofsen men gir det rått og litt matrester som er bra for han men ellers holder det lenge med vommen. :icon_redface:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å kokkelere hundefôret selv så må man virkelig vite hva man driver med. Hunder er ikke mennsker,og i de fleste ferdigfôr finner man alt det hunden trenger. Skal man begynne å eksperimentere på kjøkkenet for å lage mat til hundene? Jeg tror i hvert fall ikke det er så lurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss går det i tørrfôr, men det blir alltid blandet inn noen middagsreste på kvelden :P

Og de gangene mamma lager lever(steker det i matolje),

får hunden også det- det er nemlig en i familien som ikke liker det så godt :P:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vettu hva jeg hadde ALDRI giddet å lage mat til hunden min fra bunnen av hver dag. Jeg har verken tid eller penger til det. Dessuten er ikke jeg noen ernærings ekspert så hun hadde aldri fått i seg alt hun trengte.

Det hender dog at jeg får "ånden" over meg og koker noen kjøttboller som jeg fryser ned og bruker som godbiter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke hunden min til å spise kun tørrfôr, så jeg mikser litt våtfôr sammen med det tørre. Han spiser mer nå, i går spiste han hele 200 gram, før spiste han kun omtrent 50 eller mindre hver dag. Så nå gleder jeg med til hunden blir litt tjukkere :huh:

Men nei, jeg hadde aldri giddet å lage fôr fra bunnen av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor man skal bruke mye tid å penger på å kokkelere for hunden - all den tid den er frisk, sprek, har regelmessig og fast avføring, blank og fin pels?

Hva er vel en bedre indikasjon på at hunden får det den trenger enn at den sluker maten og er frisk og rask?

Greit nok dersom man ikke finner et tørrfor hunden tåler eller ønsker å spise - men ellers ser jeg overhodet ikke poenget. Matrester er selvfølgelig ok, bedre at det kommer til nytte enn at det kastes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg råfôrer 100%. Bruker endel Vom & Hundemat, og gir endel ekstra i form av hva jeg nå enn kommer over av rimelige, gode råvarer. Det er ikke så tidskrevende som man skulle tro, og man blir etterhvert kjent med andre som har tilgang til andre råvarer.

I morgen tidlig blir det V&Hs storfevom i kombinasjon med en passelig stor kalkunhals-bit, og litt svinefett. Bikkja spiser mindre når det er varmt, og den siste tidens varmebølge har gjort ham litt tynnere enn jeg vil ha ham. Storfevom spiser han med større glede enn det meste annet, kalkunhalsen gir tyggemotstand som renser tennene, og svinefettet gir litt ekstra energi. Tidsbruk: ikke særlig mye. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får hundene tørt tørrfor. Drev og mixet inn litt tunfisk eller leverposteivann en periode, men etter at vi kom over på trivselsvekt og vel så det, kuttet jeg ut alt dillet! Hadde jeg hatt hunder som skulle trekke meg over nordpolen eller drevet med annen ekstrem fysisk prestasjonstrening (egenkomponert sammensatt ord?), så hadde jeg nok vurdert kostholdet annerledes! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...