La henne jakte tulling i skogen?

[Djervekvinnen]

Idag gikk vi tur i skogen. Det var masse trost som fløy opp når vi gikk bortover stien, og dette syns Hera var topp. Hun har kraftig jaktinnstinkt og stikker med en gang hun ser noe. Og idag var det jo fugler som fløy opp i hytt og pine så bikkja stakk rett som det var. Hun jaget seg selv mye opp også. Jeg tenkte at dette må jo være stressende for hunden. Eller? Skal jeg la henne løpe løs eller ta holde henne i bånd på tur. Dette trigger jo uansett jaktinnstinktet hennes enda mer når hun får lov å løpe etter disse fuglene. ? jeg har langtau på henne, og til vanlig er hun innenfor god rekkevidde. Men idag var det full fart og hun løp alt hun orket nedover stien og ned i skogen etter fuglene. jeg fikk jo god tid til å løpe å gjemme meg i buskene da, men jeg tror nok ikke det har noe effekt, siden hun kobler ut uansett. Er dette noe å tenke på , eller skal jeg la henne styre med sitt?

En annen ting.. Hvis hun løper mange ganger etter fuglene og de flyr bort, vil hun ikke skjønne at det er umulig og så dabbe av med jakten tilslutt? en intelligent nok hund burde jo skjønne det

[molly]

Idag gikk vi tur i skogen. Det var masse trost som fløy opp når vi gikk bortover stien, og dette syns Hera var topp. Hun har kraftig jaktinnstinkt og stikker med en gang hun ser noe. Og idag var det jo fugler som fløy opp i hytt og pine så bikkja stakk rett som det var. Hun jaget seg selv mye opp også. Jeg tenkte at dette må jo være stressende for hunden. Eller? Skal jeg la henne løpe løs eller ta holde henne i bånd på tur. Dette trigger jo uansett jaktinnstinktet hennes enda mer når hun får lov å løpe etter disse fuglene. ? jeg har langtau på henne, og til vanlig er hun innenfor god rekkevidde. Men idag var det full fart og hun løp alt hun orket nedover stien og ned i skogen etter fuglene. jeg fikk jo god tid til å løpe å gjemme meg i buskene da, men jeg tror nok ikke det har noe effekt, siden hun kobler ut uansett. Er dette noe å tenke på , eller skal jeg la henne styre med sitt?

En annen ting.. Hvis hun løper mange ganger etter fuglene og de flyr bort, vil hun ikke skjønne at det er umulig og så dabbe av med jakten tilslutt? en intelligent nok hund burde jo skjønne det

Nå har ikke jeg så veldig mye greie på jakt og sånt, men jeg vet at det er båndtvang nå, og at nettopp tiden vi er i nå er den mest kritiske i forhold til vilt og fugler som føder.

Jeg synes du skal holde henne i bånd!

[Djervekvinnen]

Ja jeg tenker også på fuglene, at de blir skremt og sånn. Det som er også så dumt er at hvis jeg holder i langtauet og hun ser noe, løper hun, og hvis ikke jeg er oppmerksom kan jeg risikere å få ei arm ut av ledd. Derfor lar jeg langtauet bli liggende på bakken sånn at jeg kan fort ta det opp hvis jeg ser folk etc. men idag fant jeg ut at dette ble litt vrient pga alle fuglene..og hun plutselig la på sprang. kanskje jeg bare må holde meg unna skogen da.. Å gå med kort kobbel i skogen, så kan jeg like godt bare gå i nærområdet hvor jeg pleier.

En annen ting jeg glemte å si: hun vil nok fortsette slik i skogen også når fuglene er ferdige med sitt, også om høsten, så derfor lurer jeg litt på det jeg spurte om i første innlegg.

[Mud]

Mitt tips: Belte, sele og strikk i skogen. Det sparer deg, hunden OG viltet for masse stress og ubehag

Og nei: hun kommer ikke til å gi opp jakte, den er nemlig det aller morsomste.Loke vet veldig godt at han aldri får tak i pus når han jager, han har nok sannsynligvis liten lyst til å fakke pus når han jager (han har dyp respekt for puser snute mot snute), men du og du hvor artig det er å jage allikevel!

[ida]

Det går også an å tråkke på lina, slik at du ikke brenner deg i hånda, eller får armen ut av ledd i påvente av å få kjøpt strikk og belte! Det er en del fugl som hekker på skogbunnen. Bambi kan også fort bli morløs i disse tide! Bruk bånd nå og la henne fly løs til høsten!

[IM]

Fuglehunder (da) skal jage opp fuglen, så hvis hun har jaktinnstinkt, så er det det hun gjør og kommer nok ikke til å slutte med det... Men du skyter i hvert fall ikke etter fuglene hun jager opp, for da blir det værre!

Synes du skal være forsiktig med det på denne tiden av året når det er båndtvang, for det er jo en grunn til det.

Jeg ser ikke at det skulle være noe i veien for at hun skal få lov å "leke" når det ikke er båndtvang, hun skader jo ikke fuglene. Bare får dem til å lette og fly

[Fjellvidda]

Heisann!

Vil anbefale deg å holde hunden i bånd. Det er båndtvang nå og det er en grunn til det. Ikke bare med tanke på fuglene som ligger på egg, men også med tanke på rådyr, elg osv som kalver i disse dager.

Og hvis du skulle bli "tatt" med hunden løs nå vil risikere å få en bot på 3000,-...

Oppfordrer alle til å ikke la hundene løpe løs nå i båntvangsperioden, det er som sagt en grunn til det!

Hmm, det var dagens moralpreken..

[Djervekvinnen]

Ja idag stod det i avisa at en liten elgkalv som nylig har blitt født, ble jaget fra moren av en løshund og endte opp i havet. Der ble den reddet av noen folk som hadde sett alt. Stakkars liten. Iskald og totalt utslitt.. Er ikke sikkert moren vil ta den til seg igjen.

EDIT: her er link som står om elgkalven: LINK TIL AN

Klart, viktig tid nå for båndtvang. Etter i går, ser jeg at dette kan jeg ikke la henne gjøre. Får heller vente til senere.

Men så dere mener at det er greit (altså senere) å la henne bare styre som hun selv vil i skogen, løpe etter fugler som en tulling? Å få kontroll på jaktinnstinkt har jeg null tro på, men jeg mister jo samtidig litt kontroll, og hunden blir litt ulydig, siden hun stikker avsted uten å høre på meg. Det liker jeg ikke så godt. Men får bare fortsette å løpe å gjemme meg når hun får innfall. (for hun er rimelig kjapp tilake igjen )

[Naos]

Idag gikk vi tur i skogen. Det var masse trost som fløy opp når vi gikk bortover stien, og dette syns Hera var topp. Hun har kraftig jaktinnstinkt og stikker med en gang hun ser noe. Og idag var det jo fugler som fløy opp i hytt og pine så bikkja stakk rett som det var. Hun jaget seg selv mye opp også. Jeg tenkte at dette må jo være stressende for hunden. Eller? Skal jeg la henne løpe løs eller ta holde henne i bånd på tur. Dette trigger jo uansett jaktinnstinktet hennes enda mer når hun får lov å løpe etter disse fuglene. ? jeg har langtau på henne, og til vanlig er hun innenfor god rekkevidde. Men idag var det full fart og hun løp alt hun orket nedover stien og ned i skogen etter fuglene. jeg fikk jo god tid til å løpe å gjemme meg i buskene da, men jeg tror nok ikke det har noe effekt, siden hun kobler ut uansett. Er dette noe å tenke på , eller skal jeg la henne styre med sitt?

En annen ting.. Hvis hun løper mange ganger etter fuglene og de flyr bort, vil hun ikke skjønne at det er umulig og så dabbe av med jakten tilslutt? en intelligent nok hund burde jo skjønne det

Jeg syns du skal overholde båndtvanget!

Jeg blir som biolog/økolog faktisk ganske fortvilet når jeg leser om folk som ikke opprettholder båndtvangen.... Og jeg bekymrer meg ikke så mye om det stresser hunden !!

Det er MASSE hunder i dette landet, og mange av de ville dyrene vi har i dag er i utgangspunktet dårlig stilt fordi vi tar fra dem habitater og klemmer dem inn på mindre og mindre områder. Dette er en sårbar tid for mange dyr. Jeg sakser fra mitt svar i en annen tråd:

Men hvorfor er det en periode i året hvor det ikke er båndtvang?!

Som kommende økolog må jeg si at jeg er veldig glad for båndtvangen i sommerhalvåret!

De ville dyrene har stadig mindre områder å bevege seg på grunnet menneskelig utbygging og aktivitet. Det er nesten ikke det dyresamfunn som ikke på en eller annen måte er påvirket av oss, det være i form av lys, lyd, møter, inngripen i habitet, osv.

Sommerhalvåret er en enormt sårbar tid for mange dyr. Vi kan like det eller ikke, men dyr har adferd som er et produkt av evolusjonen (og her er bananfluene litt missvisende, for det går ikke så fort å forandre og tilpasse seg, den har uvanlig kort livssyklus og møter et enormt seleksjonspress og en unormal overlevelsesrate grunnet tilgang på ressurser som du sjeldent ser i naturen!). Det er ikke bare å forandre denne adferden.

For noen dyr vil selv den minste forstyrrelse føre til at det ikke reproduserer seg, at det forlater ungene eller at suksessraten for avkommet blir dårligere. En valsende og hoppende glad hund kan stresse et dyr enormt i en sårbar tid. En del fugler har redene sine på bakken, og en fuktig hundesnute vil for noen avlegge nok lukt for fuglen til at den slutter å ta vare på dem. Det er ikke sikkert at hunden gjorde deg som eier oppmerksom på hva den har "gjort".

Jeg sier ikke at alle dyr er skjøre og vil "dø" som følge av vår tilstedeværelse, men vi skal huske at disse dyrene har utviklet sin adferd over ubeskrivelig mange generasjoner! Det er ikke normalt at andre ville dyr går rundt og stikker nesa si borti og "undersøker" alt mulig på den måten hunden gjør. Naturen er ikke så ny og spennende for elgen som tilbringer et helt liv ute som for en hund som strengt tatt har fjernet seg like langt fra naturen som vi mennesker.

Som sagt er denne tiden med reproduksjon og ungenes første uker/måneder en sårbar tid for mange dyr. De er lette å stresse og de har sine adferdsmessige responser til forskjellige ting. Resten av året er de langt mindre sårbare og vil tåle stress mye bedre.

Jeg syns ikke det skal være båndtvang bare for å være båndtvang, men for meg er det langt mer enn sau og kyr vi er ansvarlige for å skåne fra hunden vår. Jeg syns derfor det er riktig med generell båndtvang i utmark, og syns denne er viktig.

Sånn jeg ser det har de aller fleste hunder et forholdsvis godt liv. Jeg trenger ikke å bekymre meg nevneverdig om hunders behov, ikke fordi jeg ikke bryr meg (det gjør jeg!) men fordi jeg er trygg på at det er mange som nettopp ønsker å ivareta disse. Masse arbeid kan og bør gjøres for å sikre hunders liv, trivsel og helse men det er mange som er opptatt av dette.

Men hvem er det som kjemper for at det vi har igjen av natur skal få de vilkårene de trenger for å overleve? Hvem jobber for å ivareta de ville og ofte truede dyrenes interesse? Det er faktisk ikke så mange, og arter dør hver eneste dag også i Norge. Jeg syns jeg kan tillate meg å tale "naturens sak" i ny og ne.

Man kan selvsagt spørre seg hva vi skal med et biologisk mangfold, og jeg kan nok ikke gå inn på det her. Vi er bekymret for innavl på rasehunder, men vi har i det minste mulighet til å utgjøre et seleksjonspress på hundene. Vi sørger for at de parrer seg "riktig" til det beste for arten. Dette er ikke tilfelle i naturen, og konsekvensene av små populasjoner kan derfor være dramatiske, og beklageligvis ofte utryddende.

I tillegg til alle disse problemene sørger manglende overholdelse av båndtvangen til at mange individer ikke en gang får avkom.

Jeg vet jeg setter ting på spissen. Det er ikke alle arter som har problemer med å jages litt, men det er en sårbar tid vi er inne i og konsekvensene er ofte større enn det vi ser, som er at dyret flykter og kommer seg (uskadet) unna.

Så vær så snill å tenke dere om når det gjelder båndtvangen! En hund har ikke en iboende rett til å få jage som den vil selv om den har et instinkt akkurat som vi ikke bare kan følge våre drifter når det passer oss. Det er hundeeier som er ansvarlig for dyret.

Jeg tror mye av problemet rett og slett er at man ikke er flinke nok til folkeopplysning. Lover tres tilsynelatende nedover ørene på hundeeiere (og andre) uten at man får en grundig innføring i hvorfor. Det er tydelig at de korte ordene i lovteksten ikke sier folk så mye. Og det er på en måte forståelig. Jeg tror at om folk flest visste litt mer om dyregruppers status og behov så ville man kunne vurdere hvor man bør og ikke bør slippe hund, men det kan man jo ikke kreve at folk skal sette seg inn i. Da blir et generelt forbud gjeldende.

Jeg står på liste til en stående fuglehund. Jeg er nødt til å forholde meg til det faktum at den har et jaktinnstinkt. Akkurat hvordan det blir og hva utfallet blir vet jeg ikke, så jeg kan ikke si at jeg kan sette meg inn i hvor vanskelig det er å forsøke å temme/stresse ned en gira hund.

Jeg ønsker egentlig ikke å angripe noen her, men jeg ønsker å gi uttrykk for min fortvilelse, og hvorfor jeg blir fortvilet, og kanskje å gi litt informasjon om hvorfor jeg syns båndtvangen er viktig, selv om jeg gjerne skulle sett at skogen var for alle, også frittløpende hunder. Vi har beklageligvis spist så mye av naturen at det ikke kan være sånn lenger.

[ida]

Men så dere mener at det er greit (altså senere) å la henne bare styre som hun selv vil i skogen, løpe etter fugler som en tulling? Å få kontroll på jaktinnstinkt har jeg null tro på, men jeg mister jo samtidig litt kontroll, og hunden blir litt ulydig, siden hun stikker avsted uten å høre på meg. Det liker jeg ikke så godt. Men får bare fortsette å løpe å gjemme meg når hun får innfall. (for hun er rimelig kjapp tilake igjen )

Nei, jeg mener at du må trene innkalling med hunden og bare ha henne løs under absolutt trygge forhold.

Poenget med at det ikke er så farlig om hun jager opp noen fugler om høsten, er at de har spist seg opp og sånn sett er sterkere enn om våren, ungene er flyvedyktig så hunden jager ikke en mor fra redet, osv. En hund som har funnet "gleden" ved å jage fugl eller katt, eller sykler , vil ikke slutte med det av seg selv. Det ligger en masse forstrekere i jakten, uavhengig om hunden får tak i byttet, eller ikke. Klarer ikke du ved trening og utspekulerte forsterkere å utkonkurrere disse, må du ha hunden under fysisk kontroll!

[Djervekvinnen]

Ja inkallingen sitter godt, bortsett fra når hun ser noe som beveger seg i skogen, Katt, større fugler, måker etc. Da kobler hun helt ut. Vel da sier sikkert noen at da jeg jeg ikke god inkalling på hunden alikvel, men da spør jeg: Hvordan kan man få et jaktinnstinnkt under kontroll? Jeg har spurt om dette tidligere, og fikk ikke så mange konkrete svar, borstett fra at man må prøve å trene fra de er små. Når jeg har en så jaktlysten hund, da må jeg holde henne i bånd for ever? Du sier absolutt trygge forhold? Hva tenker du da? Man vet jo aldri når en fugel flyr opp feks.. Jeg har alltid brukt langtau til henne. På en 10-12 meter omtrent, og skal skaffe et lengere ett. Ofte slipper jeg ikke hunden overhodet, men er jeg i ødemarke slipper jeg langtauet og lar det henge etter. Jeg bare lurer, for jeg syns det er ganske plagsomt med en sånn jaktfiksert hund. Hadde vært kjekt å hatt noe måte å prøvd å fått dette litt mer under kontroll.

[Mike]

Jeg holder på å lære frøken Dobermann at det er forbudt å jakte fugler. Det går veldig bra så langt. Men vi har foreløpig kun trent på det når hun er i bånd. Hun hadde det med å storme avgårde etter fuglene og jeg endte nesten med å få skulderen ut av ledd så jeg var nødt for å gjøre noe. Det var utvilsomt mer stressende for henne også å få lov til å jage fugler. Det var en ond sirkel for oss: Hun stresset seg opp over ett eller annet, begynte å jage, ble mer stressa, jaktet mer febrilsk osv, samtidig som det blei vanskeligere for meg å få kontakt med henne. Men med litt forbudt-trening går det som sagt mye bedre.

[ida]

Nei, der må jeg nok melde pass! Jeg har også en rimelig solid innkalling, men tviler på om den ville sitte under katte- eller fuglejakt! Så jeg spør også: Hvordan trene inn "ikke lov å jakte". Her er det ikke snakk om avledning, etc, men utkonkurrering av forsterkere! Eller?

[Mike]

Siden det var jeg som sa noe om forbudt-trening så spør du kanskje meg? Svarer uansett jeg.

Jeg er oppmerksom, og første gang hun kaster blikket på en fugl sier jeg "a-a" (som er et forbudtsignal som jeg har lært inn tidligere). Dersom det i seg selv ikke er nok, plasserer jeg håndflaten mellom så hun mister øyekontakt, og endrer retning bort fra fuglen. Da blir hun villig med meg, og etter et par meter i en annen retning snur vi og går i fuglens retning igjen. Dersom hun igjen ser ut til å ville jakte (det ser man jo tydelig på blikket og kroppsspråket) så gjentar vi prosedyren. Det har fungert veldig bra for oss.

[ida]

Siden det var jeg som sa noe om forbudt-trening så spør du kanskje meg? Svarer uansett jeg.

Jeg er oppmerksom, og første gang hun kaster blikket på en fugl sier jeg "a-a" (som er et forbudtsignal som jeg har lært inn tidligere). Dersom det i seg selv ikke er nok, plasserer jeg håndflaten mellom så hun mister øyekontakt, og endrer retning bort fra fuglen. Da blir hun villig med meg, og etter et par meter i en annen retning snur vi og går i fuglens retning igjen. Dersom hun igjen ser ut til å ville jakte (det ser man jo tydelig på blikket og kroppsspråket) så gjentar vi prosedyren. Det har fungert veldig bra for oss.

Unnskyld, glemte "quote", jeg. Joda, det var deg! Det blir nærmest passeringstrening på fugl. Hm, skal prøve! Må nok være litt kjappere i avtrekkern, skjønner jeg.

[Djervekvinnen]

takk for innspill dere! Ja dette fungerer godt i vanlig kobbel. Kaa passere ei katt ganske nært uten at hun drar. Jeg sier GÅ FOT, og NEI strengt og da fokuserer hun noenlunde. Men er hun i langtau, så inntar hun jaktposisjon, lister seg imot, jeg sier DU... NEI slik at hun hører at hun skal følge med, men hun små tasser med bøyd nakke mot feks.fuglen og øker tempoet tilslutt er hun i galopp, jeg roper HERA NEI! og vips så er lina stram og jeg får et nykk i armen. Så det må være motstand i båndet for at hun skal være noenlunde kontrollert. Dette er jo hvis jeg ser dyret da. Noen ganger kommer det som en overraskelse. Må jo ærlig innrømme at jeg ikke har vært veldig flink til å forebygge jaktinnstinkt da opp gjennom tiden. Med tiden har dette blitt værre. Og nå har det gått så langt at hun har fått smaken på det. Jeg får bare holde i tauet og så evnt bråsnu kanskje hvis hun ser noe. Så bare være ekstra forberedt i disse tider når fuglene er så aktive..

Kom gjerne med fler tips!

[ida]

takk for innspill dere! Ja dette fungerer godt i vanlig kobbel. Kaa passere ei katt ganske nært uten at hun drar. Jeg sier GÅ FOT, og NEI strengt og da fokuserer hun noenlunde. Men er hun i langtau, så inntar hun jaktposisjon, lister seg imot, jeg sier DU... NEI slik at hun hører at hun skal følge med, men hun små tasser med bøyd nakke mot feks.fuglen og øker tempoet tilslutt er hun i galopp, jeg roper HERA NEI! og vips så er lina stram og jeg får et nykk i armen. Kom gjerne med fler tips!

Det kan nesten høres ut som bikkja tror at du roper "Hera hei(a)". Ville nok droppet slike stopp-kommandoer som ikke virker, likavel!

Det sier jeg, som seinest i går brølte behersket "Hva f...er det du driver med", da hun hadde utfall mot en hund på andre siden av en bred vei, bare fordi jeg kom til å snakke litt i mobilen akkurat da. Ops.

[akela]

Hadde det vært snakk om en fuglehund eller en mynde, som hadde fått etablert en slik jaktadferd grundig, har fått endel erfaringer og begynner å bli voksen, kunne det nok blitt tøft.

(selv om de dyktige jegerne som faktisk lufter litt i parken har dønn kustus på fuglehundene sine i forhold til småfugl, de har både innkalling og nei som funker - mens de mer slepphendte som ikke følger med og er føre var, de får hunder som løper etter alt av smått og stort av fugl i parken og ødelegger jakthundene sine)

Men siden dette tross alt er en slags brukshund - for vi snakker dobermann, right? - så hadde jeg da DEFINITIVT trent hardt på dette

Første bud: NULL jaging slik på egenhånd. Det fremmer hennes egetinitiativ i forhold til jakt, altså at dette er noe hun kan finne på med alene, og der du betyr null - hun glemmer deg jo.

Punkt to: Finn en forsterker av noe slag, enten det er godis eller en ball/kong med snor eller hva det måtte være, og jobb inn den så hun blir VELDIG gal etter den.

Punkt tre: Lær henne at det DU gjør, er veldig interessant; får du hunder som blir veldig oppmerksomme på å følge med DEG, så tar det fokus bort fra andre ting som lokker.

Punkt fire: Jobb med henne i bånd, nær fugler - det er "bra" og lek vekk fra fuglen når hun bare stopper, altså ikke kaster seg etter den, og så er det.... FAKTISK.... et realt NEI! når hun prøver å sette etter. Røsk tilbake, og når hun kommer mot deg - slutter adferden - så er det full lek og du er blid.

Det handler om å sette grenser, og å styre det, som i så mange situasjoner. Vi har noen halvtamme kråker i nærheten, som vi har et perfekt "samarbeid" med: De tigger mat av meg, de får hundemat - og så "bruker" jeg dem i treningen - noen ganger sier jeg "ja" og lar hundene sette etter dem, andre ganger, rett etterpå, dekker jeg hundene og lar kråkene og skjærene komme nærme. Da jeg begynte med det, så var jeg kjapp - lå hundene stille et øyeblikk, kastet jeg godis/ball BAK dem - vekk fra fuglene - så de løp den veien.

Jeg gjør det like mye for å jobbe med dekk og bli, og kråkene og skjærene synes - til eventuelle bløthjertede dyrevenner som synes dette er slemt - at det er helt strålende, de ser etter oss, følger etter og ser på det som en grei form for matauk, noen ganger flyr de bare såvidt det er opp. Smarte fugler

Men altså... hvor FÆLT er det forøvrig for en fugl å måtte fly? Sånn apropos? Eh... det er det de er laget for, det er det som er naturlig adferd, akkurat som det er naturlig adferd å bli jaget. Nei, det bør ikke ta overhånd - men det er ikke det "dyreplageriet" som jeg synes det fremstilles som her. Dyr tilpasser seg det å leve nær mennesker, og det har alltid vært et press på dem - i dag går hundene antagelig mer i bånd enn i gamle dager. Og det er knapt med rovdyr igjen.

For fuglenes vedkommende er det nok heller de søte pusekattene som burde være skurken, heller enn hunder. At hunder bør hindres fra å jage elg og rådyr er jo i alles interesse, men det var vel ikke fremst det som ble tatt opp her.

Pussig at naturvernere er så lite glad i hunder. Husker Viggo Ree, arrig rovdyrforkjemper - som uttalte at han syntes det var helt greit at ulvene utraderte hunder i skogen, hundene "hørte ikke hjemme der likevel". Vel, det er et syn jeg personlig ikke helt kan være med på, og som gjorde at jeg mistet sympatien for de argeste rovdyrforkjemperne. Vi kan ikke skru tiden tilbake.

[Djervekvinnen]

Jeg takker for fine svar. Skal se hva vi får til! Jeg må si jeg beundrer de som har såpass kustus på en veldig jaktglad hund. Da skulle gjerne ha gått i kurs! Hehe.

[Naos]

Pussig at naturvernere er så lite glad i hunder.

Først og fremst vil jeg si at her var det noen gode råd fra Akela som jeg skal tenke på når vi får fuglehunden vår, da vi veldig gjerne ønsker å bruke den aktivt under jakta. Ønsker ikke å "avtrene" han når han ikke er på jakt...

Jeg kan også se noen poeng i ditt syn på "naturvern". Det er noen dilemmaer der må jeg innrømme, når det kommer til "naturvern" og behovet for å fritt kunne slippe hunden i "fri natur". Må jo innrømme at enkelte naturtyper er MYE mer utsatt enn andre (visse tider på året).

Jeg vil bare legge til at jeg har gått ut fra utmark, og har derfor kanskje feiltolket problemstillingen noe..?

Jeg kan ikke ta stilling til om utsagnet ditt om at naturvernere generelt er så lite glad i hunder, for det vet jeg faktisk ikke noe om. Det er interessant at du har den oppfatningen for jeg har ikke hørt den forbindelsen mellom naturvernere og generell (negativ) bevissthet på hunder før.

Det er også interessant å bli satt i naturverner-båsen, og jeg ser jo hvorfor! <_< En tankevekker for hvordan jeg står fram i dette forumet, hvor jeg inntil nå har skrevet litt ubalansert i forhold til tema og gitt et veldig ensidig bilde av meg og mine holdninger. Den tilbakmeldingen tar jeg! :wallbash:

Det blir spennede å skaffe seg mer praktisk erfaring når det kommer til hund, og ikke minst innspillene fra det etablerte miljøet både innen hund og jakt. Men jeg vil nok fortsatt være glad for en viss båndtvang må jeg innrømme...

[akela]

Man kan vel også si at det er store rasevariasjoner? Kjente noen som i årevis hadde hatt en rase, hatt dem løs, aldri hatt noen dumme episoder i forhold til vilt, og så skaffet seg en tysk fuglehund... da skjønte de at det var noen som MÅTTE gå i bånd sommerstid; den oppsøkte spor aktivt, var knapt sammen med eier, bare ute i terrenget og lette aktivt etter "noe", og var ganske skarp i forhold til eventuelle funn. De ble litt forskrekket, dette var en annen side av hundeholdet enn de kanskje HELT hadde forestilt seg.

Andre raser går hos eier, de må nærmest få viltet foran seg på stien for å reagere. Har man litt samarbeidsinteresserte hunder, og jobber for å få dem til å ha fokus hos eier som har styring, blir det også bra. Derimot hvis en hund erfarer at det å fly ut, lete, søke er mer spennende, ja, da har man et problem. Har hatt flere hunder som ser fuglunger på bakken og bare gått rett forbi, andre av samme rase har vært mer intense, selv om de ikke har fått lov å FÅ erfaringer med å ta dem.

Men det er jo en grei regel da: Klarer man ikke kalle hunden inn fra å løpe bort til andre HUNDER, bør den vel heller ikke gå løs - det heter selv utenfor båndtvangstiden "i bånd eller under kontroll".

Med fuglehunder som aktivt skal brukes på jakt, så blir det jo en balansegang... en ting er å kreve full lydighet når de er i steder de IKKE skal jakte, som i en park. Men ute i naturen... det er et godt spørsmål, om man kan skille så? Det kommer jo an på rase og individ, men dette med at de slipper seg ut i et stort nok søk på jakt KAN jo komme i konflikt med en knallhard dressur i samme terreng? Den biten kan jeg ikke nok om

Joda, natur er forskjellig, og mye kommer jo an på HVOR. Og så om hvor langt man skal gå i å definere natur og dyr som styrende; det har vært hundeeiere på et annet nettforum som nærmest mener hunder må gå i bånd i byen "fordi det dukker opp rådyr der og der". Vel, de samme rådyrene blir gjerne skutt av politiet, de hører ikke hjemme i byen. Så man bør nok skille.

Men det er interessant å se hvem som snakker opp for hva

Småviltjegere som raser mot kråker, for eksempel... er de "naturvernere", eller ikke? Særlig når de i samme slengen drar på mot løshunder. Eller skal vi regne dem som lobbyister for egne interesser, og ikke dyrenes/naturens? Og hvor mye skal naturen brukes, og av hvem? Effekten av orienteringsløpere er ganske sterk, men er det "galt" - vil ikke dyrene venne seg til det?

Ellers tror jeg det betyr mye at man faktisk er vant til naturen og til å ferdes der. Jeg går mine veier, der jeg vet hvordan dyretråkk etc er., passer på i skumringen, vet hvor det er mye dyr og hvor det er lite. Slike ting hjelper. Og det å holde øye med hundene hele tiden, litt sånn automatisk; passe på rundt en sving, når man kommer ut på åpen mark, kanskje et gammelt jorde.

[Naos]

Mye fornuftig, akela !!

Jeg kjøper dette med ulikheter på hunderaser, og ser ikke så stort biologisk "problem" med hunder som ikke er aktivt søkende, som du nevner.

Det eneste som er problemet når det kommer til det er i så fall eierens dømmekraft. De med de mest utagerende rasene vil som du sier ikke unngå å se og innrømme hundens adferd, men jeg tror det er mye fornektelse og ikke alltid så objektiv vurdering av egen hund.

Dessuten så har du problematikken med de som ikke har kontroll men har en formening om at de har det, selv om de kun har det når hunden selv vil, eller som syns det er en "hunderett" å la en hund med jaktinnstinkt få jage. En slags kompensasjon og dårlig samvittighet for at den ikke brukes til jakt når man føler den burde det?? (jeg sier ikke at det ikke er riktig å ikke bruke jakthund til jakt med dette!!)

Jeg tror også at noen mennesker "kjenner" og "leser" naturen bedre enn andre. Noen mennesker er ute et helt liv uten å få med seg noe av det som foregår rundt en...

Mye interessant i denne tråden!

[icebluelagoon]

Nå har ikke jeg så veldig mye greie på jakt og sånt, men jeg vet at det er båndtvang nå, og at nettopp tiden vi er i nå er den mest kritiske i forhold til vilt og fugler som føder.

Jeg synes du skal holde henne i bånd!

Vet ikke om noen har kommentert det før meg, men...

Fugler føder ikke, de klekker og ruger!

Måtte bare si det

[molly]

Vet ikke om noen har kommentert det før meg, men...

Fugler føder ikke, de klekker og ruger!

Måtte bare si det

[MonicaT]

Her var det mye bra å lese.

Er veldig enig med Akela.

En må trene på dette, så sant man ikke ønsker å ha en hund som ruser etter fugl/annet vilt.

Må trene masse dressur, og ta et skritt av gangen slik Akela beskriver.

Om hunden ikke hører uten provokasjoner så hører den ihvertfall ikke med provokasjoner.

Når det gjelder fuglehunder så er det mye forskjellig ......Min hund bryr seg ikke om småfugl. Om hun er ute og løper og de flakser opp rett foran henne så bryr hun seg ikke. Kaster såvidt et blikk på dem. Hun vet at de ikke er intr, de er ikke "jaktbare".

Mens andre igjen henger seg helt opp i disse. Uten at jeg er 100% sikker så tror jeg dette er litt erfarings messig. En voksen hund som har vært jaktet med er ikke så intr i trost og spurv som en unghund som "oppdager" verden.

Det samme gjelder jo her. En må trene masse grunndressur før man i det hele tatt kan tenke på å ha kontroll på hunden i fugl/søk. Det er utrolig viktig at jakthunden og fører samarbeider, ellers er det meningsløst å gå på jakt. Å jakte med en hund som jakter på egenhånd er håpløst. Så en må kontakt og samarbeid.