Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden en del av pakka, ellers er det rett ut.


molly

Recommended Posts

Skrevet

He he akkurat som å lese om meg selv :wub: Nå er jeg ikke singel lenger, men før da jeg datet, gikk mannen rett på dør hvis han ikke likte hunden min.. :P Hunden min betyr alt for meg, og ,menn finnes det mange av :P

Skrevet

Giftet meg med sikkert en av verdens største dyrevenner :) Nesten så det kan bli litt mye til tider... Jeg ser moren hans får et skremt blikk når han setter i gang å snakke om flere dyr, for hun har erfart at en blir til to blir til mange...

Men stakkars, han måtte faktisk kvitte seg med ilderne sine da vi fikk sønnen vår. Helsigvis farmor og farfar som adopterte de da ;)

Skrevet

Sånn er/blir det nok med meg og ;)

Det første jeg skal gjøre når jeg møter en mann er å spørre om han er allergisk eller om han ikke liker dyr. Hvis han er noe at dette, så er det rett på dør ja :)

Skrevet

Skal flytte inn sammen med lederen av raseklubben min som også har jobbet flere år i NKK, jeg nå.. :)

Vi deler den samme interessen for hund, og gleder oss til å fortsette et oppdrett sammen.

Hadde aldri vurdert en som ikke likte hunder, nei... De er jo "barna" mine :rolleyes:

Skrevet

Kunne vel ikke vært mer enig. Som box sa: hunden betyr alt for meg, menn er det fler av :)

Skrevet

Dumpa en fyr fordi han var allergisk jeg da... :) Og en annen fordi han viste NULL interesse for Tequila, vi var ikke sammen men date'a..

Har ingen fremtid med en som ikke liker/tåler hund.. Godt å se at det ikke bare er meg! ;)

Skrevet

Dumpa en fyr fordi han var allergisk jeg da... :) Og en annen fordi han viste NULL interesse for Tequila, vi var ikke sammen men date'a..

Har ingen fremtid med en som ikke liker/tåler hund.. Godt å se at det ikke bare er meg! :P

Og det er ikke bare nok at de tåler og liker hunder når det kommer til stykket, de må og ha tilnærmet likt syn på hund og hundeoppdragelse også. ;)

Jeg var sammen med en fyr som var like hundegal som meg, men som hadde et helt annet syn på hvordan oppdra hunder, det funket dårlig kan man si...

Min neste kjæreste var og glad i hunder, og blandet seg ikke så mye bort i trening og dressur, og det var veldig greit. Men når hun ble borte, ønsket han å ha litt hundefri, noe som på ingen måte passet meg.... Ut med han og. :rolleyes:

Skrevet

Og det er ikke bare nok at de tåler og liker hunder når det kommer til stykket, de må og ha tilnærmet likt syn på hund og hundeoppdragelse også. :P

Jeg var sammen med en fyr som var like hundegal som meg, men som hadde et helt annet syn på hvordan oppdra hunder, det funket dårlig kan man si...

Min neste kjæreste var og glad i hunder, og blandet seg ikke så mye bort i trening og dressur, og det var veldig greit. Men når hun ble borte, ønsket han å ha litt hundefri, noe som på ingen måte passet meg.... Ut med han og. :rolleyes:

:)

Innimellom lurer jeg på om jeg bare skal bli lesbisk eller gå i kloster............ :rolleyes:

:P;)

Skrevet

:)

Innimellom lurer jeg på om jeg bare skal bli lesbisk eller gå i kloster............ :rolleyes:

:P;)

Ja, tanken har slått meg og...

Eller rett og slett bare bli ei hundeskrulle som bor i ei hytte på landet med en hel haug av bikkjer..?

Skrevet

Ja, tanken har slått meg og...

Eller rett og slett bare bli ei hundeskrulle som bor i ei hytte på landet med en hel haug av bikkjer..?

Hihihihi ja det er jo også en mulighet, bare en ting.. jeg hadde dødd av kjedsomhet der! Ja jeg er veldig glad i hundene mine og kan ikke tenke meg et liv uten, men jeg er aaaaaltfor sosial til å bo sånn helt mutt putt alene! :) Kanskje vi skal lage kollektiv for "gale, single sonen-mennesker" B)

Skrevet

Hihihihi ja det er jo også en mulighet, bare en ting.. jeg hadde dødd av kjedsomhet der! Ja jeg er veldig glad i hundene mine og kan ikke tenke meg et liv uten, men jeg er aaaaaltfor sosial til å bo sånn helt mutt putt alene! :P Kanskje vi skal lage kollektiv for "gale, single sonen-mennesker" B)

Ja, du sier noe... Jeg som ikke tør reise på hytta alene engang, hadde nok ikke trivdes så veldig med det sjøl... ;)

Men ett kollektiv med likesinnede kunne vært noe... :P Å herre gud, snakk om galehus det hadde blitt da... :)

Skrevet

Hva kan jeg si, Jostein er egentlig redd hunder han da, men no har vi tre stykker og driver litt med avl.

Og det var han som på død og liv skulle ha samojeden.

Jeg hadde aldri godtatt å leve uten hun, har alltid ønsket meg hund og bannte på at den dagen jeg flyttet hjemmefra så skulle hun komme i hus(fikk ikke ha hund hjemme) og hun ble det.

Skrevet

Ja, du sier noe... Jeg som ikke tør reise på hytta alene engang, hadde nok ikke trivdes så veldig med det sjøl... :P

Men ett kollektiv med likesinnede kunne vært noe... :P Å herre gud, snakk om galehus det hadde blitt da... ;)

Tenk deg de diskusjonene om treningsmetoder over rødvinsglasset i de tidlige morgentimer da...! :P

:)

Skrevet

Ja, tanken har slått meg og...

Eller rett og slett bare bli ei hundeskrulle som bor i ei hytte på landet med en hel haug av bikkjer..?

:) Hva? *host* Hva er galt med å flytte på landet for å få bedre plass til bikkjer?! ;) (skal bare ha en til etterhvert da..)

At menn skal like hunder er blitt et must her og.. Hunder har gått fra kjæledyr, til hobby til livstil her og det hadde vært klin umulig å dele livet med noen andre enn et hundemenneske. Det sagt hadde jeg helt andre kriterier for bare et par år siden: jeg dumpet tvert en kar som sa han likte en sang av hu ene spicegirl dama (sporty spice?). Ikke bare likte han den, men han kjøpte faktisk singelen og SPILTE den med meg til stede!Alle som kjente meg forsto at nå gikk det bare en vei <_<

Nå er det ikke noen fare for at problematikken oppstår med det første; jeg får min dose menn på jobben, det finnes ikke folk der jeg flytter nå, det er stort sett heslige menn i hundemiljøet og jeg har funnet ut den siste tiden at jeg faktisk trives MYE bedre som single til tross for familiens bekymringer :P

Skrevet

Jeg dater for tiden en som er redd hunder. Han har nå vent seg til Shäferen min og kan klappe han uten å være redd. Men hver gang vi møter andre hunder så rygger han.. og da Rottisen min døde i fjor, så var han ikke allurat lei seg..

Tror ikke dette holder i lengden gitt.

Jeg nevnte for han at jeg muligens overtar en Dacks også, og det var greit. For den var liten og søt... Men tenk dere folkens, om noen år når jeg finner ut at jeg vil ha mastiff. Eller Rottis igjen.. Stakkars fyr da..

Tror jeg bør droppe han.. evt begynne med chihuahuas... :)

Skrevet

Er nylig blitt singel, og det er nok sånn her også at det mennesket som eventuelt kommer inn her i huset MÅ like bikkja - og være villig til å ta i et tak når det trengs - selv om jeg både ønsker og skal ta hovedansvaret. Og gjerne ha hund selv også, selvsagt...

Om vedkommende ikke er så gira på trening er helt greit - selv om man er enig om hovedlinjene i oppdragelsen vil det alltid være detaljer man begynner å krangle om dersom man tråkker i hverandres bed.

Skrevet

hehehe :)

Veldig bra...

Har akkurat flyttet fra min samboern min etter 5 år.

Han delte ovehodet ikke min interesse for dyr eller hunder.

(Teddy hilsen og sier: Har aldri hatt det bedre :P , og jeg får mamma helt for meg selv ;) )

Skrevet

Jeg har litt det syn på at den person som passer meg godt, vokser slettes ikke på trær, og selv om det finnes mange menn, så finnes det på lang nær så mange som passer meg godt. Hunder finnes det nok av :) Så jeg mener det litt motsatt. Jeg har funnet en så flott partner at jeg er villig til å strekke meg langt. Han er allergisk mot katter, så jeg kan ikke ha katt. Jeg elsker katter, men kan desverre ikke ha katt. Trist ja, men jeg dropper ikke samboeren min for det! Nå liker vi begge hunder og har samme syn på oppdragelse. Vi skaffet oss hunden sammen. Hadde han blitt allergisk kunne jeg jo ikke kvittet meg med samboeren! Det sier jo seg selv. Men hadde jeg hatt hund fra før, så må jo en kjæreste akseptere hunden, siden hunden var der fra før, syns jeg. Så da er det egentlig opp til han. Og alt dette er jo i et såpass tidlig stadium av et evnt forhold, at det ornder seg ;) At han vil bli kjent med deg med hund, eller han finner ut at du ikke passer han siden han ikke liker hunder og du har hund osv. Så tar man det derifra.

Skrevet

Nå er det ikke noen fare for at problematikken oppstår med det første; jeg får min dose menn på jobben, det finnes ikke folk der jeg flytter nå, det er stort sett heslige menn i hundemiljøet og jeg har funnet ut den siste tiden at jeg faktisk trives MYE bedre som single til tross for familiens bekymringer :P

Kunne ikke vært mer enig! ;) Jeg er eneste jente på jobben med mange menn, og det er trivelig, men når jeg går hjem er jeg sjeleglad for at jeg slipper å forholde meg til flere av utgaven menn...

Familiens bekymring er også her et problem, særlig maset om barnebarn (som antakelig ikke hadde kommet uansett), men nå som jeg er i mitt andre år som singel, har de endelig resignert litt.

Bare samboende venninner som forsatt prøver å koble meg, men det er avtagende det og, så jeg er vel gitt opp av venner og familie... :)

Skrevet

Hihihihi ja det er jo også en mulighet, bare en ting.. jeg hadde dødd av kjedsomhet der! Ja jeg er veldig glad i hundene mine og kan ikke tenke meg et liv uten, men jeg er aaaaaltfor sosial til å bo sånn helt mutt putt alene! :P Kanskje vi skal lage kollektiv for "gale, single sonen-mennesker" B)

Jeg vil være med!!

Ja, du sier noe... Jeg som ikke tør reise på hytta alene engang, hadde nok ikke trivdes så veldig med det sjøl... :P

Men ett kollektiv med likesinnede kunne vært noe... :P Å herre gud, snakk om galehus det hadde blitt da...

Hehe, ja, iaf hvis jeg kommer med datteren min, Sofus, de to kattene, Monster dvergpapegøyen og fiskene

Men jeg VIL også være med......! Hehe, har hatt tidligere plan om å flytte til varmere strøk å ta meg av alle de "foreldreløse" kattene og hundene der.... Litt av en pensjonist tilværelse :P

:) Hva? *host* Hva er galt med å flytte på landet for å få bedre plass til bikkjer?! ;) (skal bare ha en til etterhvert da..)

At menn skal like hunder er blitt et must her og.. Hunder har gått fra kjæledyr, til hobby til livstil her og det hadde vært klin umulig å dele livet med noen andre enn et hundemenneske. Det sagt hadde jeg helt andre kriterier for bare et par år siden: jeg dumpet tvert en kar som sa han likte en sang av hu ene spicegirl dama (sporty spice?). Ikke bare likte han den, men han kjøpte faktisk singelen og SPILTE den med meg til stede!Alle som kjente meg forsto at nå gikk det bare en vei <_<

Nå er det ikke noen fare for at problematikken oppstår med det første; jeg får min dose menn på jobben, det finnes ikke folk der jeg flytter nå, det er stort sett heslige menn i hundemiljøet og jeg har funnet ut den siste tiden at jeg faktisk trives MYE bedre som single til tross for familiens bekymringer :P

Vel, såvidt jeg kan se så er det generelt manko på menn i det hundemiljøet jeg er i iaf... Men nå har jeg jo ikke vært "innlemma" så himla lenge heller, så kanskje jeg skal holde munn til over sommeren :P

Pokker jenter, dere har brukt så mange emoticons at jeg sliter med å få lagt ut innlegget, hehe...

Skrevet

Det er vel noe med å like summen av egenskapene til den personen man skal dele seng, bord etc med. En person har tusen egenskaper. Det vil alltid være noe man irriterer seg over, noe man savner, behov som ikke dekkes. Men mannen i mitt liv må ville det samme som meg, trives med iallfall noen av mine hobbyer så vi kan gjøre ting sammen. Og så må han være snill, det er kanskje det viktigste. Og virkelig snille mennesker er som regel glad i dyr. Hvis de ikke er glad i dyr er det fordi de aldri har blitt godt kjent med noen. Heldigvis har jeg en sånn mann. Han er av dem som åpner vinduet og slipper ut insekter istedet for å drepe dem, for de vil jo gjerne leve de også... Han er like glad i Pippin som jeg er, og mener som meg at alle levende vesener skal behandles med respekt og vennlighet.

Skrevet

Det sagt hadde jeg helt andre kriterier for bare et par år siden: jeg dumpet tvert en kar som sa han likte en sang av hu ene spicegirl dama (sporty spice?). Ikke bare likte han den, men han kjøpte faktisk singelen og SPILTE den med meg til stede!Alle som kjente meg forsto at nå gikk det bare en vei.

:)

Jeg er smått beryktet for å sjekke jenters cd-samling...

Kommer Anastacia noensinne over mitt (eller hennes) anlegg, er det kroken på døra...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...