Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden en del av pakka, ellers er det rett ut.


molly

Recommended Posts

He he akkurat som å lese om meg selv :wub: Nå er jeg ikke singel lenger, men før da jeg datet, gikk mannen rett på dør hvis han ikke likte hunden min.. :P Hunden min betyr alt for meg, og ,menn finnes det mange av :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Giftet meg med sikkert en av verdens største dyrevenner :) Nesten så det kan bli litt mye til tider... Jeg ser moren hans får et skremt blikk når han setter i gang å snakke om flere dyr, for hun har erfart at en blir til to blir til mange...

Men stakkars, han måtte faktisk kvitte seg med ilderne sine da vi fikk sønnen vår. Helsigvis farmor og farfar som adopterte de da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal flytte inn sammen med lederen av raseklubben min som også har jobbet flere år i NKK, jeg nå.. :)

Vi deler den samme interessen for hund, og gleder oss til å fortsette et oppdrett sammen.

Hadde aldri vurdert en som ikke likte hunder, nei... De er jo "barna" mine :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumpa en fyr fordi han var allergisk jeg da... :) Og en annen fordi han viste NULL interesse for Tequila, vi var ikke sammen men date'a..

Har ingen fremtid med en som ikke liker/tåler hund.. Godt å se at det ikke bare er meg! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumpa en fyr fordi han var allergisk jeg da... :) Og en annen fordi han viste NULL interesse for Tequila, vi var ikke sammen men date'a..

Har ingen fremtid med en som ikke liker/tåler hund.. Godt å se at det ikke bare er meg! :P

Og det er ikke bare nok at de tåler og liker hunder når det kommer til stykket, de må og ha tilnærmet likt syn på hund og hundeoppdragelse også. ;)

Jeg var sammen med en fyr som var like hundegal som meg, men som hadde et helt annet syn på hvordan oppdra hunder, det funket dårlig kan man si...

Min neste kjæreste var og glad i hunder, og blandet seg ikke så mye bort i trening og dressur, og det var veldig greit. Men når hun ble borte, ønsket han å ha litt hundefri, noe som på ingen måte passet meg.... Ut med han og. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er ikke bare nok at de tåler og liker hunder når det kommer til stykket, de må og ha tilnærmet likt syn på hund og hundeoppdragelse også. :P

Jeg var sammen med en fyr som var like hundegal som meg, men som hadde et helt annet syn på hvordan oppdra hunder, det funket dårlig kan man si...

Min neste kjæreste var og glad i hunder, og blandet seg ikke så mye bort i trening og dressur, og det var veldig greit. Men når hun ble borte, ønsket han å ha litt hundefri, noe som på ingen måte passet meg.... Ut med han og. :rolleyes:

:)

Innimellom lurer jeg på om jeg bare skal bli lesbisk eller gå i kloster............ :rolleyes:

:P;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:)

Innimellom lurer jeg på om jeg bare skal bli lesbisk eller gå i kloster............ :rolleyes:

:P;)

Ja, tanken har slått meg og...

Eller rett og slett bare bli ei hundeskrulle som bor i ei hytte på landet med en hel haug av bikkjer..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tanken har slått meg og...

Eller rett og slett bare bli ei hundeskrulle som bor i ei hytte på landet med en hel haug av bikkjer..?

Hihihihi ja det er jo også en mulighet, bare en ting.. jeg hadde dødd av kjedsomhet der! Ja jeg er veldig glad i hundene mine og kan ikke tenke meg et liv uten, men jeg er aaaaaltfor sosial til å bo sånn helt mutt putt alene! :) Kanskje vi skal lage kollektiv for "gale, single sonen-mennesker" B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihihihi ja det er jo også en mulighet, bare en ting.. jeg hadde dødd av kjedsomhet der! Ja jeg er veldig glad i hundene mine og kan ikke tenke meg et liv uten, men jeg er aaaaaltfor sosial til å bo sånn helt mutt putt alene! :P Kanskje vi skal lage kollektiv for "gale, single sonen-mennesker" B)

Ja, du sier noe... Jeg som ikke tør reise på hytta alene engang, hadde nok ikke trivdes så veldig med det sjøl... ;)

Men ett kollektiv med likesinnede kunne vært noe... :P Å herre gud, snakk om galehus det hadde blitt da... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva kan jeg si, Jostein er egentlig redd hunder han da, men no har vi tre stykker og driver litt med avl.

Og det var han som på død og liv skulle ha samojeden.

Jeg hadde aldri godtatt å leve uten hun, har alltid ønsket meg hund og bannte på at den dagen jeg flyttet hjemmefra så skulle hun komme i hus(fikk ikke ha hund hjemme) og hun ble det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du sier noe... Jeg som ikke tør reise på hytta alene engang, hadde nok ikke trivdes så veldig med det sjøl... :P

Men ett kollektiv med likesinnede kunne vært noe... :P Å herre gud, snakk om galehus det hadde blitt da... ;)

Tenk deg de diskusjonene om treningsmetoder over rødvinsglasset i de tidlige morgentimer da...! :P

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tanken har slått meg og...

Eller rett og slett bare bli ei hundeskrulle som bor i ei hytte på landet med en hel haug av bikkjer..?

:) Hva? *host* Hva er galt med å flytte på landet for å få bedre plass til bikkjer?! ;) (skal bare ha en til etterhvert da..)

At menn skal like hunder er blitt et must her og.. Hunder har gått fra kjæledyr, til hobby til livstil her og det hadde vært klin umulig å dele livet med noen andre enn et hundemenneske. Det sagt hadde jeg helt andre kriterier for bare et par år siden: jeg dumpet tvert en kar som sa han likte en sang av hu ene spicegirl dama (sporty spice?). Ikke bare likte han den, men han kjøpte faktisk singelen og SPILTE den med meg til stede!Alle som kjente meg forsto at nå gikk det bare en vei <_<

Nå er det ikke noen fare for at problematikken oppstår med det første; jeg får min dose menn på jobben, det finnes ikke folk der jeg flytter nå, det er stort sett heslige menn i hundemiljøet og jeg har funnet ut den siste tiden at jeg faktisk trives MYE bedre som single til tross for familiens bekymringer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dater for tiden en som er redd hunder. Han har nå vent seg til Shäferen min og kan klappe han uten å være redd. Men hver gang vi møter andre hunder så rygger han.. og da Rottisen min døde i fjor, så var han ikke allurat lei seg..

Tror ikke dette holder i lengden gitt.

Jeg nevnte for han at jeg muligens overtar en Dacks også, og det var greit. For den var liten og søt... Men tenk dere folkens, om noen år når jeg finner ut at jeg vil ha mastiff. Eller Rottis igjen.. Stakkars fyr da..

Tror jeg bør droppe han.. evt begynne med chihuahuas... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nylig blitt singel, og det er nok sånn her også at det mennesket som eventuelt kommer inn her i huset MÅ like bikkja - og være villig til å ta i et tak når det trengs - selv om jeg både ønsker og skal ta hovedansvaret. Og gjerne ha hund selv også, selvsagt...

Om vedkommende ikke er så gira på trening er helt greit - selv om man er enig om hovedlinjene i oppdragelsen vil det alltid være detaljer man begynner å krangle om dersom man tråkker i hverandres bed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehe :)

Veldig bra...

Har akkurat flyttet fra min samboern min etter 5 år.

Han delte ovehodet ikke min interesse for dyr eller hunder.

(Teddy hilsen og sier: Har aldri hatt det bedre :P , og jeg får mamma helt for meg selv ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt det syn på at den person som passer meg godt, vokser slettes ikke på trær, og selv om det finnes mange menn, så finnes det på lang nær så mange som passer meg godt. Hunder finnes det nok av :) Så jeg mener det litt motsatt. Jeg har funnet en så flott partner at jeg er villig til å strekke meg langt. Han er allergisk mot katter, så jeg kan ikke ha katt. Jeg elsker katter, men kan desverre ikke ha katt. Trist ja, men jeg dropper ikke samboeren min for det! Nå liker vi begge hunder og har samme syn på oppdragelse. Vi skaffet oss hunden sammen. Hadde han blitt allergisk kunne jeg jo ikke kvittet meg med samboeren! Det sier jo seg selv. Men hadde jeg hatt hund fra før, så må jo en kjæreste akseptere hunden, siden hunden var der fra før, syns jeg. Så da er det egentlig opp til han. Og alt dette er jo i et såpass tidlig stadium av et evnt forhold, at det ornder seg ;) At han vil bli kjent med deg med hund, eller han finner ut at du ikke passer han siden han ikke liker hunder og du har hund osv. Så tar man det derifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke noen fare for at problematikken oppstår med det første; jeg får min dose menn på jobben, det finnes ikke folk der jeg flytter nå, det er stort sett heslige menn i hundemiljøet og jeg har funnet ut den siste tiden at jeg faktisk trives MYE bedre som single til tross for familiens bekymringer :P

Kunne ikke vært mer enig! ;) Jeg er eneste jente på jobben med mange menn, og det er trivelig, men når jeg går hjem er jeg sjeleglad for at jeg slipper å forholde meg til flere av utgaven menn...

Familiens bekymring er også her et problem, særlig maset om barnebarn (som antakelig ikke hadde kommet uansett), men nå som jeg er i mitt andre år som singel, har de endelig resignert litt.

Bare samboende venninner som forsatt prøver å koble meg, men det er avtagende det og, så jeg er vel gitt opp av venner og familie... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihihihi ja det er jo også en mulighet, bare en ting.. jeg hadde dødd av kjedsomhet der! Ja jeg er veldig glad i hundene mine og kan ikke tenke meg et liv uten, men jeg er aaaaaltfor sosial til å bo sånn helt mutt putt alene! :P Kanskje vi skal lage kollektiv for "gale, single sonen-mennesker" B)

Jeg vil være med!!

Ja, du sier noe... Jeg som ikke tør reise på hytta alene engang, hadde nok ikke trivdes så veldig med det sjøl... :P

Men ett kollektiv med likesinnede kunne vært noe... :P Å herre gud, snakk om galehus det hadde blitt da...

Hehe, ja, iaf hvis jeg kommer med datteren min, Sofus, de to kattene, Monster dvergpapegøyen og fiskene

Men jeg VIL også være med......! Hehe, har hatt tidligere plan om å flytte til varmere strøk å ta meg av alle de "foreldreløse" kattene og hundene der.... Litt av en pensjonist tilværelse :P

:) Hva? *host* Hva er galt med å flytte på landet for å få bedre plass til bikkjer?! ;) (skal bare ha en til etterhvert da..)

At menn skal like hunder er blitt et must her og.. Hunder har gått fra kjæledyr, til hobby til livstil her og det hadde vært klin umulig å dele livet med noen andre enn et hundemenneske. Det sagt hadde jeg helt andre kriterier for bare et par år siden: jeg dumpet tvert en kar som sa han likte en sang av hu ene spicegirl dama (sporty spice?). Ikke bare likte han den, men han kjøpte faktisk singelen og SPILTE den med meg til stede!Alle som kjente meg forsto at nå gikk det bare en vei <_<

Nå er det ikke noen fare for at problematikken oppstår med det første; jeg får min dose menn på jobben, det finnes ikke folk der jeg flytter nå, det er stort sett heslige menn i hundemiljøet og jeg har funnet ut den siste tiden at jeg faktisk trives MYE bedre som single til tross for familiens bekymringer :P

Vel, såvidt jeg kan se så er det generelt manko på menn i det hundemiljøet jeg er i iaf... Men nå har jeg jo ikke vært "innlemma" så himla lenge heller, så kanskje jeg skal holde munn til over sommeren :P

Pokker jenter, dere har brukt så mange emoticons at jeg sliter med å få lagt ut innlegget, hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel noe med å like summen av egenskapene til den personen man skal dele seng, bord etc med. En person har tusen egenskaper. Det vil alltid være noe man irriterer seg over, noe man savner, behov som ikke dekkes. Men mannen i mitt liv må ville det samme som meg, trives med iallfall noen av mine hobbyer så vi kan gjøre ting sammen. Og så må han være snill, det er kanskje det viktigste. Og virkelig snille mennesker er som regel glad i dyr. Hvis de ikke er glad i dyr er det fordi de aldri har blitt godt kjent med noen. Heldigvis har jeg en sånn mann. Han er av dem som åpner vinduet og slipper ut insekter istedet for å drepe dem, for de vil jo gjerne leve de også... Han er like glad i Pippin som jeg er, og mener som meg at alle levende vesener skal behandles med respekt og vennlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sagt hadde jeg helt andre kriterier for bare et par år siden: jeg dumpet tvert en kar som sa han likte en sang av hu ene spicegirl dama (sporty spice?). Ikke bare likte han den, men han kjøpte faktisk singelen og SPILTE den med meg til stede!Alle som kjente meg forsto at nå gikk det bare en vei.

:)

Jeg er smått beryktet for å sjekke jenters cd-samling...

Kommer Anastacia noensinne over mitt (eller hennes) anlegg, er det kroken på døra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...