Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden en del av pakka, ellers er det rett ut.


molly

Recommended Posts

He he akkurat som å lese om meg selv :wub: Nå er jeg ikke singel lenger, men før da jeg datet, gikk mannen rett på dør hvis han ikke likte hunden min.. :P Hunden min betyr alt for meg, og ,menn finnes det mange av :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Giftet meg med sikkert en av verdens største dyrevenner :) Nesten så det kan bli litt mye til tider... Jeg ser moren hans får et skremt blikk når han setter i gang å snakke om flere dyr, for hun har erfart at en blir til to blir til mange...

Men stakkars, han måtte faktisk kvitte seg med ilderne sine da vi fikk sønnen vår. Helsigvis farmor og farfar som adopterte de da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal flytte inn sammen med lederen av raseklubben min som også har jobbet flere år i NKK, jeg nå.. :)

Vi deler den samme interessen for hund, og gleder oss til å fortsette et oppdrett sammen.

Hadde aldri vurdert en som ikke likte hunder, nei... De er jo "barna" mine :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumpa en fyr fordi han var allergisk jeg da... :) Og en annen fordi han viste NULL interesse for Tequila, vi var ikke sammen men date'a..

Har ingen fremtid med en som ikke liker/tåler hund.. Godt å se at det ikke bare er meg! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumpa en fyr fordi han var allergisk jeg da... :) Og en annen fordi han viste NULL interesse for Tequila, vi var ikke sammen men date'a..

Har ingen fremtid med en som ikke liker/tåler hund.. Godt å se at det ikke bare er meg! :P

Og det er ikke bare nok at de tåler og liker hunder når det kommer til stykket, de må og ha tilnærmet likt syn på hund og hundeoppdragelse også. ;)

Jeg var sammen med en fyr som var like hundegal som meg, men som hadde et helt annet syn på hvordan oppdra hunder, det funket dårlig kan man si...

Min neste kjæreste var og glad i hunder, og blandet seg ikke så mye bort i trening og dressur, og det var veldig greit. Men når hun ble borte, ønsket han å ha litt hundefri, noe som på ingen måte passet meg.... Ut med han og. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er ikke bare nok at de tåler og liker hunder når det kommer til stykket, de må og ha tilnærmet likt syn på hund og hundeoppdragelse også. :P

Jeg var sammen med en fyr som var like hundegal som meg, men som hadde et helt annet syn på hvordan oppdra hunder, det funket dårlig kan man si...

Min neste kjæreste var og glad i hunder, og blandet seg ikke så mye bort i trening og dressur, og det var veldig greit. Men når hun ble borte, ønsket han å ha litt hundefri, noe som på ingen måte passet meg.... Ut med han og. :rolleyes:

:)

Innimellom lurer jeg på om jeg bare skal bli lesbisk eller gå i kloster............ :rolleyes:

:P;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:)

Innimellom lurer jeg på om jeg bare skal bli lesbisk eller gå i kloster............ :rolleyes:

:P;)

Ja, tanken har slått meg og...

Eller rett og slett bare bli ei hundeskrulle som bor i ei hytte på landet med en hel haug av bikkjer..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tanken har slått meg og...

Eller rett og slett bare bli ei hundeskrulle som bor i ei hytte på landet med en hel haug av bikkjer..?

Hihihihi ja det er jo også en mulighet, bare en ting.. jeg hadde dødd av kjedsomhet der! Ja jeg er veldig glad i hundene mine og kan ikke tenke meg et liv uten, men jeg er aaaaaltfor sosial til å bo sånn helt mutt putt alene! :) Kanskje vi skal lage kollektiv for "gale, single sonen-mennesker" B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihihihi ja det er jo også en mulighet, bare en ting.. jeg hadde dødd av kjedsomhet der! Ja jeg er veldig glad i hundene mine og kan ikke tenke meg et liv uten, men jeg er aaaaaltfor sosial til å bo sånn helt mutt putt alene! :P Kanskje vi skal lage kollektiv for "gale, single sonen-mennesker" B)

Ja, du sier noe... Jeg som ikke tør reise på hytta alene engang, hadde nok ikke trivdes så veldig med det sjøl... ;)

Men ett kollektiv med likesinnede kunne vært noe... :P Å herre gud, snakk om galehus det hadde blitt da... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva kan jeg si, Jostein er egentlig redd hunder han da, men no har vi tre stykker og driver litt med avl.

Og det var han som på død og liv skulle ha samojeden.

Jeg hadde aldri godtatt å leve uten hun, har alltid ønsket meg hund og bannte på at den dagen jeg flyttet hjemmefra så skulle hun komme i hus(fikk ikke ha hund hjemme) og hun ble det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du sier noe... Jeg som ikke tør reise på hytta alene engang, hadde nok ikke trivdes så veldig med det sjøl... :P

Men ett kollektiv med likesinnede kunne vært noe... :P Å herre gud, snakk om galehus det hadde blitt da... ;)

Tenk deg de diskusjonene om treningsmetoder over rødvinsglasset i de tidlige morgentimer da...! :P

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tanken har slått meg og...

Eller rett og slett bare bli ei hundeskrulle som bor i ei hytte på landet med en hel haug av bikkjer..?

:) Hva? *host* Hva er galt med å flytte på landet for å få bedre plass til bikkjer?! ;) (skal bare ha en til etterhvert da..)

At menn skal like hunder er blitt et must her og.. Hunder har gått fra kjæledyr, til hobby til livstil her og det hadde vært klin umulig å dele livet med noen andre enn et hundemenneske. Det sagt hadde jeg helt andre kriterier for bare et par år siden: jeg dumpet tvert en kar som sa han likte en sang av hu ene spicegirl dama (sporty spice?). Ikke bare likte han den, men han kjøpte faktisk singelen og SPILTE den med meg til stede!Alle som kjente meg forsto at nå gikk det bare en vei <_<

Nå er det ikke noen fare for at problematikken oppstår med det første; jeg får min dose menn på jobben, det finnes ikke folk der jeg flytter nå, det er stort sett heslige menn i hundemiljøet og jeg har funnet ut den siste tiden at jeg faktisk trives MYE bedre som single til tross for familiens bekymringer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dater for tiden en som er redd hunder. Han har nå vent seg til Shäferen min og kan klappe han uten å være redd. Men hver gang vi møter andre hunder så rygger han.. og da Rottisen min døde i fjor, så var han ikke allurat lei seg..

Tror ikke dette holder i lengden gitt.

Jeg nevnte for han at jeg muligens overtar en Dacks også, og det var greit. For den var liten og søt... Men tenk dere folkens, om noen år når jeg finner ut at jeg vil ha mastiff. Eller Rottis igjen.. Stakkars fyr da..

Tror jeg bør droppe han.. evt begynne med chihuahuas... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nylig blitt singel, og det er nok sånn her også at det mennesket som eventuelt kommer inn her i huset MÅ like bikkja - og være villig til å ta i et tak når det trengs - selv om jeg både ønsker og skal ta hovedansvaret. Og gjerne ha hund selv også, selvsagt...

Om vedkommende ikke er så gira på trening er helt greit - selv om man er enig om hovedlinjene i oppdragelsen vil det alltid være detaljer man begynner å krangle om dersom man tråkker i hverandres bed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehe :)

Veldig bra...

Har akkurat flyttet fra min samboern min etter 5 år.

Han delte ovehodet ikke min interesse for dyr eller hunder.

(Teddy hilsen og sier: Har aldri hatt det bedre :P , og jeg får mamma helt for meg selv ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt det syn på at den person som passer meg godt, vokser slettes ikke på trær, og selv om det finnes mange menn, så finnes det på lang nær så mange som passer meg godt. Hunder finnes det nok av :) Så jeg mener det litt motsatt. Jeg har funnet en så flott partner at jeg er villig til å strekke meg langt. Han er allergisk mot katter, så jeg kan ikke ha katt. Jeg elsker katter, men kan desverre ikke ha katt. Trist ja, men jeg dropper ikke samboeren min for det! Nå liker vi begge hunder og har samme syn på oppdragelse. Vi skaffet oss hunden sammen. Hadde han blitt allergisk kunne jeg jo ikke kvittet meg med samboeren! Det sier jo seg selv. Men hadde jeg hatt hund fra før, så må jo en kjæreste akseptere hunden, siden hunden var der fra før, syns jeg. Så da er det egentlig opp til han. Og alt dette er jo i et såpass tidlig stadium av et evnt forhold, at det ornder seg ;) At han vil bli kjent med deg med hund, eller han finner ut at du ikke passer han siden han ikke liker hunder og du har hund osv. Så tar man det derifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke noen fare for at problematikken oppstår med det første; jeg får min dose menn på jobben, det finnes ikke folk der jeg flytter nå, det er stort sett heslige menn i hundemiljøet og jeg har funnet ut den siste tiden at jeg faktisk trives MYE bedre som single til tross for familiens bekymringer :P

Kunne ikke vært mer enig! ;) Jeg er eneste jente på jobben med mange menn, og det er trivelig, men når jeg går hjem er jeg sjeleglad for at jeg slipper å forholde meg til flere av utgaven menn...

Familiens bekymring er også her et problem, særlig maset om barnebarn (som antakelig ikke hadde kommet uansett), men nå som jeg er i mitt andre år som singel, har de endelig resignert litt.

Bare samboende venninner som forsatt prøver å koble meg, men det er avtagende det og, så jeg er vel gitt opp av venner og familie... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihihihi ja det er jo også en mulighet, bare en ting.. jeg hadde dødd av kjedsomhet der! Ja jeg er veldig glad i hundene mine og kan ikke tenke meg et liv uten, men jeg er aaaaaltfor sosial til å bo sånn helt mutt putt alene! :P Kanskje vi skal lage kollektiv for "gale, single sonen-mennesker" B)

Jeg vil være med!!

Ja, du sier noe... Jeg som ikke tør reise på hytta alene engang, hadde nok ikke trivdes så veldig med det sjøl... :P

Men ett kollektiv med likesinnede kunne vært noe... :P Å herre gud, snakk om galehus det hadde blitt da...

Hehe, ja, iaf hvis jeg kommer med datteren min, Sofus, de to kattene, Monster dvergpapegøyen og fiskene

Men jeg VIL også være med......! Hehe, har hatt tidligere plan om å flytte til varmere strøk å ta meg av alle de "foreldreløse" kattene og hundene der.... Litt av en pensjonist tilværelse :P

:) Hva? *host* Hva er galt med å flytte på landet for å få bedre plass til bikkjer?! ;) (skal bare ha en til etterhvert da..)

At menn skal like hunder er blitt et must her og.. Hunder har gått fra kjæledyr, til hobby til livstil her og det hadde vært klin umulig å dele livet med noen andre enn et hundemenneske. Det sagt hadde jeg helt andre kriterier for bare et par år siden: jeg dumpet tvert en kar som sa han likte en sang av hu ene spicegirl dama (sporty spice?). Ikke bare likte han den, men han kjøpte faktisk singelen og SPILTE den med meg til stede!Alle som kjente meg forsto at nå gikk det bare en vei <_<

Nå er det ikke noen fare for at problematikken oppstår med det første; jeg får min dose menn på jobben, det finnes ikke folk der jeg flytter nå, det er stort sett heslige menn i hundemiljøet og jeg har funnet ut den siste tiden at jeg faktisk trives MYE bedre som single til tross for familiens bekymringer :P

Vel, såvidt jeg kan se så er det generelt manko på menn i det hundemiljøet jeg er i iaf... Men nå har jeg jo ikke vært "innlemma" så himla lenge heller, så kanskje jeg skal holde munn til over sommeren :P

Pokker jenter, dere har brukt så mange emoticons at jeg sliter med å få lagt ut innlegget, hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel noe med å like summen av egenskapene til den personen man skal dele seng, bord etc med. En person har tusen egenskaper. Det vil alltid være noe man irriterer seg over, noe man savner, behov som ikke dekkes. Men mannen i mitt liv må ville det samme som meg, trives med iallfall noen av mine hobbyer så vi kan gjøre ting sammen. Og så må han være snill, det er kanskje det viktigste. Og virkelig snille mennesker er som regel glad i dyr. Hvis de ikke er glad i dyr er det fordi de aldri har blitt godt kjent med noen. Heldigvis har jeg en sånn mann. Han er av dem som åpner vinduet og slipper ut insekter istedet for å drepe dem, for de vil jo gjerne leve de også... Han er like glad i Pippin som jeg er, og mener som meg at alle levende vesener skal behandles med respekt og vennlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sagt hadde jeg helt andre kriterier for bare et par år siden: jeg dumpet tvert en kar som sa han likte en sang av hu ene spicegirl dama (sporty spice?). Ikke bare likte han den, men han kjøpte faktisk singelen og SPILTE den med meg til stede!Alle som kjente meg forsto at nå gikk det bare en vei.

:)

Jeg er smått beryktet for å sjekke jenters cd-samling...

Kommer Anastacia noensinne over mitt (eller hennes) anlegg, er det kroken på døra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...