Gå til innhold
Hundesonen.no

Nok et emne om Portugisisk vannhund.


Maria

Hva syns du om portisklippenklippen?  

46 stemmer

  1. 1.

    • Unødvendig og teit
      0
    • Tja.. Ikke helt min stil
      19
    • La hunden være som den er født!
      6
    • Stilig! Den har jo en funksjon.
      12
    • Kjempefin!
      9


Recommended Posts

Skrevet

Her er noe info om Portugisiske vannhunder. Hvorfor jeg velger den rasen? Jo, det er fordi denne rasen har et utrolig vesen! De er vakre å se på, gode og snille, loyale, spreke og smarte! De har ALT jeg ser etter i en hund i tillegg til at de appelerer til meg som person på alle områder.

Portugisisk vannhund

Hjemmland: Portugal

Kjent siden: Middelalderen

Opprinnelig brukt til: Hjelp på fiskebåter

I dag brukes den som: Selskaps, vakt og apportørhund

Forventet levetid: 12-14 år

Opprinnelig navn: Cao de Agua (kalles ofte Cao eller portis)

Vekt: Hanner 19-25 kg. Tisper 16-22 kg.

Høyde: 43-57 cm

Raseopplysninger:

Portugisisk vannhund er en relativt ny rase her i Norge. Per i dag finnes det ca. 250 hunder i landet, men antallet øker fra år til år. Rasen er spredt utover hele landet, men det er ikke så mange som driver oppdrett av rasen her. Rasen har heller ingen offesiell raseklubb, men det jobbes med saken.

I lange tider har den Portugisiske vannhundens viktigste oppgave vært å jobbe som apportør på fiskebåter. Den har også blitt brukt som en dyktig kaninjeger på land. I dag holdes den for det meste som selskapshund, men brukes også til apporterende jakt, vakthund og tjenestehund. Den er en fin familiehund, og passer bra til trekk, spor og de fleste andre hundesporter.

Den portugisiske vannhunden er sterk, lojal og noe mistenksom av natur. En veldig samarbeidsvillig rase. Grunnet dens opphav tåler den godt varme til tross for den tykke pelsen. Den er smart og og utspekulert, men lettdressert. Rasen trenger en del fysisk mosjon for å få utløp for mye energi, men også mye hjernestimulanse, mentaltrening. Den trenger noe å arbeide med. Ute kan den Portugisiske vannhunden være en racer, men den klarer fint å slappe av når den er inne.

Rasen ser kanskje ut som en type jålete hund, men det er langt i fra sannheten. Rasen er tøff og sterk og kan brukes til besten alle aktiviteter. Den egner seg ,som sagt, godt til agility, spor, lydighet, trekking av saccovogn eller av andre ting.

Den portugisiske vannhunden er en hengiven rase. En av dens viktigste oppgaver er å tilfredstille sin familie, og beskytte den. Noen vil anse portisen som en hund som bare er opptatt av sin egen eier, men det er nok mest en individsak. Noen mener også egenskapen er postitiv. Det er ikke mange negative sier ved rasen. Men den lærer raskt, både på godt og vondt, og den kan være litt av en plengraver. Men det varierer veldig mellom hver enkelt hund hvordan den er på temperament og oppførsel. Det kommer også veldig an på hvordan den trenes og hvem som eier den.

Rasen fungerer fint sammen med andre dyr. Men, som med alle andre raser, det lønner seg å presentere dyrene for hverandre i tidlig alder, og med forsktighet.

Pels:

Den portugisiske vannhunden har mye pels. Pelsen trenger regelmessig stell, for å unngå tover og floker. Pelsen er tidkrevende. Man må være innstilt på å ha god tid til den slags hvis man vil ha en portis.

Rasen finnes i to hårlagsvarianter:

Wavy - Lang pels, bølget, luftig og glinsende.

Curly - Kortere, mattere pels som danner lokker.

Vannhundens pels er uten underull. Det vil si at den ikke slipper hår, som mange andre raser gjør. Hårene må gres ut. Hvis gemytt og helheten av rasen passer, er dette en ypperlig hund for dem med pelsallergi.

Info, skrevet av meg selv, fra min egen hjemmeside. www.portismaria.moo.no

booquie20.jpg

Booquie-Helhvit

Nico_d_obra_do_vale_negro.jpg

Nico D'Obra Do Vale Negro-Brun med hvite avtegn

april%2005%203%20Rio.jpg

Rödtop Rio Port Au Prince-Helsort

rassiehel.jpg

Rödtop Mearas Skuggfaxe

Auggie_BOB.jpg

Gayle Wind's Auggie Doggie-Hvit med sorte avtegn

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Var på valpeskue i dag og så noen kjempe herlige portugisiske vannhunder.. Utrolig fine.. :D Ble litt forelska der ja.

De var voksne.. Lignet veldig på tispa som du ska ha valp fra..

De hadde 3 brune og 1 svart.. Han lignet veldig på hannen som du la inn bildet av. :P Golden Water's A Ruffsea Of Westsea-Sort

Så Søte.. :P

Skrevet

Her er et flott eksempel på hvor mye større en hund ser ut med masse pels! hehe. :mrgreen: :mrgreen: Jeg syns klippen ser litt tåpelig ut.. Det har vel en funksjon for de som brukte hunden til det(apporterer fra fiskebåt) men hvem bruker vel det nå til dags?? En vanlig familihund trenger vel ikke å se sånn ut.. kanskje bare min smak..

Guest Vicky
Skrevet

hehe, ikke akkurat min stil den klippen... men de er jo flotte som rase da :D Har hatt mange på kurs hos meg. Lette i psyken og herlige. :P Gleder meg til å se bilder av valpen din når du får den, Maria :P

Skrevet

Taz: Det kan godt hende det var oppdretteren min du så :D

Hun har nemlig 3 brune hunder, og en sort... :P OG hun holder til i stavangerområdet.

Skrevet

Maria : Tøft.. :D De hundene var iallefall nydelige..

Første jeg la merke til når jeg var på valpeskuen var de hundene.. :P

Ble litt forelska.: :P

Skrevet

Nei, huff :P Liker ikke de hvite :P Er ikke fan av lyse hunder jeg.. Liker jo hunden i seg selv, men syns hvitt er noe slit!

hm.. Harstad.. Kan ikke komme på noen som holder til der i farta.. :D

Skrevet
Den svarte er definitivt den peneste.

Svarte og brune er likestilt pene i mine øyne :D hehe!

Skrevet
ja, syns svarte hunder blir mer naturlige...

Ja, med klippen tenker du på??

Klipper ser ikke så verst ut på de sorte, det er jeg enig i!

Men jeg skal ikke klippe min bak jeg.. I hvertfall ikke med det første. Skal bare klippe snuten :D

Her er et bilde av en uklipt portis forresten, vakker sant?

:P ALLE portiser er vakre (L) hehe :oops:

Barbarauddedatter.jpg

Skrevet

Så utrolig fine hunder :D Må innrømme at jeg ikke vet særlig mye om portiser, men de er skjønne.. Nå er jo jeg en fan av uklipe hunder uansett (jeg bare har en liten ting for naturlighet- og så skjønne pudler er når de er valpeklipt!), så de her var absolutt wunderbare :P Lykke til med vakker hund

Skrevet

De var utroooolig pene når de ikke var klipt! :P

Liker ikke den klippen på de, men når de får beholde pelsen var de jo bare dødsskjønne :D

Skrevet

Ååååh herlighet så nydelige de var uklipte! Mye finere sånn synes jeg :D men du må vel klippe den hvis du skal stille ut..

Skrevet
Jeg syns portisene er finere med klipp jeg. Da ser man at det er en portis. HVis ikke kunne man likeså godt kjøpt en tibetansk terrier :wink:

Hehe, ja det er jo sant nok, utseendemessig :D

Liker begge deler like godt jeg... men fjeset MÅ man klippe!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Første gangen jeg så en portis yntes jeg den var noe helt grusom stygg. men etter hvert fikk jeg sansen fr rasen da, først og fremst fordi den var allergivenlig. Da jeg bestemte meg for at portis var rasen for meg fant jeg ut at min skulle være uklipt. Nei, jeg ville ikke ha den stygge klippen altså. Men nå som jeg har min kjære hund kan jeg ikke tenke meg noe annet enn portisklippen. Da kunne jeg jo kjøpt en annen hund. selfolgelig liker jeg jo portrisgemyttet, men det finnes mange hunder med et slikt gemytt. Og når man snakker om naturlighet. Hva er vel mer unaturlig enn å ha masse hår i ansiktet?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...