Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir du irritert?


Guest Vicky

Recommended Posts

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Hehe, blir jo ikke irritert for at folk ikke liker min hunderase, men det er jo aldri morsomt å høre da. Det eneste jeg kan komme på som kan irritere meg er hvis folk kommer med en veeeldig dårlig grunn for å ikke like rasen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Folk for like og ikke like de hunderasene de vil. Liker de ikke dvergschnauzer, så synd for dem. De går nemlig glipp av en herlig hunderase.

Veldig enig selv :) Folk må få syns hva de vil mener jeg. Er også helt enig i at man går glipp av mye hvis man ikke liker dvergschnauzeren :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke hund selv, men har jo selvfølgelig en favorittrase :)

Blir ikke noe sur hvis folk misliker den rasen, men lurer alltid på hvorfor. Tenker at hvordan i all verden kan folk ikke like den fantastiske rasen? :(

Hadde nok sikkert blitt litt sur hadde jeg gått tur med hunden min (som jeg ikke har) og noen hadde sagt "æææsj for en stygg hund". Det er frekt å si det på en sånn måte. Og så tar man jo seg sikkert nær når noen snakker stygt om goklumpen.

Jeg hadde nok derimot ikke blitt såret hadde noen f.eks her inne sagt at de ikke likte rasen min, og forklart godt hvorfor. Da hadde jeg heller tenkt: H*n aner ikke hva h*n går glipp av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Hehe, blir jo ikke irritert for at folk ikke liker min hunderase, men det er jo aldri morsomt å høre da. Det eneste jeg kan komme på som kan irritere meg er hvis folk kommer med en veeeldig dårlig grunn for å ikke like rasen min.

men hvorfor irriterer det deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om folk sier det rett ut til meg, blir jeg jo irritert. Sånne ting kan de holde for seg selv, selv om de selvfølgelig skal få lov til å mene hva de vil om min rase.

Men har hørt en del ganger at hunder med flat nese "har løpt på veggen" eller er så stygge, eller at småbikkjer er så gneldrete..

Og om det er grunner til at de ikke liker rasen min, er jo det synd, for da har de ikke blitt kjent med en veldig fin personlighet på en hund. Det er dumt om folk hører på rykter(ikke alle småhunder er gneldrete, og det går faktisk an å trene bort), eller at de dømmer etter utseende.

Jeg kan ærlig innrømme at det er visse raser jeg ikke liker utseende på, men jeg er allikevel åpen for å bli kjent med rasen om jeg har mulighet til det. Rasen kan være fantastisk "innvending" selv om jeg ikke liker utseendet på den..

Og om jeg ikke synes noe om en rase, sier jeg ikke det rett ut, men holder det for meg selv, nettopp for ikke å såre eller irritere noen;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hvorfor irriterer det deg?

Kan jo være litt irriterende hvis noen f.eks. kommer bort og sier at den/de ikke liker hunden min fordi hunden er stygg eller noe sånt. Hadde ikke det irritert deg, eller hadde du virkelig ikke brydd deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Kan jo være litt irriterende hvis noen f.eks. kommer bort og sier at den/de ikke liker hunden min fordi hunden er stygg eller noe sånt. Hadde ikke det irritert deg, eller hadde du virkelig ikke brydd deg?

nei, ikke i det hele tatt. Smaken er som baken, den er delt. Heldigvis. :) For meg er uansett min hund den varkeste, i mine øyne :( Og det er vel det som teller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo være litt irriterende hvis noen f.eks. kommer bort og sier at den/de ikke liker hunden min fordi hunden er stygg eller noe sånt. Hadde ikke det irritert deg, eller hadde du virkelig ikke brydd deg?

Jeg hadde ikke blitt irritert av den grunn, men jeg ville spurt hva som er så stygt med min rase og at de går glipp av en fantastisk rase. Men så lenge jeg vet at min rase er pen og at det er en fantastisk rase så får folk bare mene hva de selv vil. Alle mennesker er forskjellig, og takk for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en ting er sikkert at de trenger ikke å hinte fram til de som har den hunderasen de ikke liker.......

Så klart blir alle såret når noen snakker stygt om hundersen deres! Alle må jo få like forskjelige raser, men de trengere ikke å si eller skrive hvilke de ikke liker!

MVH

Malin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, det bryr meg der sola ikke skinner :)

Men.. Jeg blir irritert over folk som sier usaklige ting som: Fysj, for en stygg hund! Samme om det er min rase eller andre raser. Vet at jeg bare bør ignorere slikt, men så barnslig er jeg da altså :(

Hører jo mye slike sidekommentarer på utstilling, senest i dag: "Jeg tror ikke det finnes styggere hunder enn de der doggene altså!" Akkurat når en staffordshire med eier passerer! Da hadde jeg bedt vedkommende holde seg til jeg hadde kommet utenfor hørevidde. Men det er nå meg da ;)

Sunt med ulik smak og ulike meninger, men det trenger ikke luftes akkurat når man føler for det. Slik som i dag. Da mener jeg det er bare for å være ekkel.

Edit: også hadde jeg i dette tilfellet sagt i fra at det er en terrier hehehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke blitt irritert av den grunn, men jeg ville spurt hva som er så stygt med min rase og at de går glipp av en fantastisk rase. Men så lenge jeg vet at min rase er pen og at det er en fantastisk rase så får folk bare mene hva de selv vil. Alle mennesker er forskjellig, og takk for det.

Klart folk må få synes hva de vil, men hvis noen kommer med en så enkel grunn som utseende er nok til at de ikke liker rasen min, så synes jeg det kan virke litt provoserende i hvert fall hvis de kommer og sier det til meg, og det kan jeg irritere meg litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi hadde Bimbo bedlington, var det ikke måte på kommentarer vi kunne få! Klart jeg ble lei meg når folk sa hånlig at de ikke skjønte hvorfor vi hadde skaffet oss en så stygg hund. Minstebarnet begynte å gråte ved flere anledninger når store unger brekte bak ryggen vår! Voksne folk var rimelig ubetenksomme mange ganger, de også! Dette var en hund som elsket alt og alle og virkelig var lett å bli glad i.

Dette lille marerittet av en hund (jada) vi har nå, har utseendet med seg og vi får bare lovord fra utenforstående. Hun kommer seg jo også sosialt, men noe særlig vinnende vesen mot fremmede vil jeg ikke påstå at hun har. Hyggelig at folk syns hun er pen, men det betyr lite for meg, gitt!

Folk må få lov til å like hvilken rase de vil, for meg. Men når det kommer til mine hunder, forventer jeg at de respekterer mitt valg av hund og oppfører seg deretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja det spørs helt hva og hvordan det blir sagt. Jeg ble litt irritert i høst da vi lette etter leilighet og folk formelig slengte på røret når jeg kom til dobermann når de spurte hvilken blanding jeg hadde. Til slutt løy jeg å sa det var labrador i han, og tror dere ikke vi fikk leilighet like etter taktikkskiftet :rolleyes: . Men jeg tror ikke jeg blir irritert egentlig. Vet ikke helt for jeg har ikke opplevd at så mange har rakket ned på flat og dobermann, annet en slike ting som jeg er klar over kan være negativt med rasen(e). Men kommer det noen og sier at Buster er stygg, da får de til svar om de har sett seg selv i speilet i det siste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg trodde ikke jeg ble det, men så opplevde jeg at rasen ble rakket ned på og nærmest karaktisert ubrukelig som brukshund..Da merket jeg at jeg ble en smule irritert ja :)

det kan jeg skjønne... Men så er det morro å motbevise sånt da :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en rase som ikke akkurat er elsket blandt hundefolket ;) Alle har kjent en klin gæern gronnis liksom. Og så er de visst ubrukelige til bruks, de er aggresive mot andre hunder og hysteriske.

Og helt ærlig: ja, jeg har også møtt noen som er slik.

Men Lokeliten har en egen evne til å knuse fordommer. Han har høy intesitet og arbeidslyst, og er trygg, snill og sosial. Akkurat slik rasen skal være. Derfor er det nesten litt tragikomisk når mange sier han er atypisk gronnis <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, kan vel blir litt forbanna når jeg møter den "blandingshunder er bare dritt bikkjer som kun er for folk som ikke har råd til renraser" holdningen <_< Og har da heller ingen vanskeligheter med å fortelle dem hva jeg mener om det...! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problemer med at folk ikke liker rasen min, men om de kommer bort og regelrett slenger dritt kan jeg bli irritert. Men da er det oppførselen og ikke synspunktene deres som irriterer meg.

Jeg syns egentlig det er mer provoserende når folk misliker rasen pga fordommer, enn om de bare har en annen smak når det gjelder hunder. Jeg valgte rasen av praktiske grunner, og hadde nok ikke valgt den om det var "imaget" mitt jeg skulle kjøpe hund til. Derfor føler jeg kanskje heller ikke like sterkt at folk kritiserer meg om de kritiserer rasen min. Hvis man har en rase som på en måte "personifiserer" en selv, tar man kanskje kritikken mer personlig også? (Var dette formulert på en forståelig måte?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...