Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir du irritert?


Guest Vicky

Recommended Posts

Skrevet

Tenkte på ting folk mener om rasen og dens måte å være på liksom egentlig ;)

Nei, det har jeg ingen problemer med. Syns stort sett folk har saklige og velbegrunnete kommentarer, hvis de har noen. Alle som ikke er "rasekyndige" syns de er skjønne hunder og spesielt min...

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

nei jeg blir ikke irritert fordi om folk ikke liker cavalierer.det finnes jo eiere med stor hund som er skeptisk til små hunder fordi de enten har en hund som ikke liker dem, eller de vil ikke ha noe trøbbel med sin hund vs en liten.

Men jeg blir irritert på folk som ikke kan behandle hunden min som en hund.

Særlig voksne menn som skal bjeffe til ham eller hisse ham opp gjør meg sur.( Sier til meg selv at sånne har særs liten tisselur) de hadde ikke gjort det med en schæfer elller rottis , tenker jeg...

De som mener jeg har tantehund og vrengt polvott , de må jo gjerne syns det.jeg har en hund som passer mitt bruk, og mitt behov.

men de som har et behov for å fortelle andre at de har en stygg hund eller er stygge sånn gennerelt har et problem..

- unntak om en pakker inn i et annet kompliment , feks som for meg : chineese crested er rimelig lite pene , men de er jo sååå sjarmerende...

Skrevet

Nei, folk må få mene absolutt hva de vil! Det er jo mange raser jeg selv syns er stygge, og det finnes jo så mange forskjellige smaker..

Eneste som er latterlig er jo at folk tror på så mye rart om forskjellige raser. F.eks at rasen min er så dum at den kan gå rundt med bord på ryggen uten å merke det ;)

Skrevet

Folk får like hva de vil. Men det jeg kan bli litt irritert over er hvis noen sier at min var veldig stygg til å være den rasen eller noe sånt. Det syns jeg folk kan holde inne i seg.

Skrevet

Nei, vet du hva, så lite har jeg ikke å irritere meg over...

Dessuten kan jeg godt forstå dem...

Dersom jeg ikke var oppvokst med Sheltie og født inn i en oppdretterkennel som oppdretter sheltie, tviler jeg på at jeg hadde valgt en. De er så innmari vanlige. Og mange synes derfor de er kjedelige. Det er ett argument jeg ofte hører, og som jeg kan forstå. Men nå er det nå slik da at sheltien er en "del av meg" og jeg vil nok aldri være foruten hvertfall en sheltie i hus.

Bearded Collie... Jeg skjønner hvorfor folk ikke liker dem også jeg. Høytsvende bajaser som en del av de er. Så alle typer mennesker vil kanskje ikke passe sammen med en beardis? Og det er jo helt OK.

Er en del raser ikke jeg liker også. Men det går jo på preferanse bare, ikke noe personlig. Hvorfor må man ha så god grunn for å ikke like en rase? "det er ikke helt min smak" eller "jeg tror ikke den passer sammen med min personlighet eller livsstil" er vel argument godt nok? ;)

Skrevet

Nei, ikke i utgangspunktet - det synes jeg er en selvfølge. Jeg har jo også noen favorittraser, og andre jeg ikke har så sansen for.

MEN, jeg kan bli oppgitt over fordommer - som f.eks. at folk forteller meg at jeg ''må ha bikkja mi i bånd'' MENS jeg går med den i bånd, og han ikke har gjort noe annet enn å gått fint ved siden av meg - bare fordi han er schæfer/stor og svart...

ELLER enkelte folk som ikke eier sosiale antenner, og forteller meg hvor elendig alle schæfere er, og at jenter med schæfer ikke nytter... Hehe, men dette er et bestemt tilfelle, og ikke noe generelt problem.

Men svaret på spørsmålet er altså i utgangspunktet nei!

Skrevet

Nei, det irriterer meg ikke at folk ikke liker belgere, men jeg syns ikke noe om når folk kommer bort og forteller meg at de ikke liker de uoppfordra.. Sånt er uhøflig, jeg ville aldri gått bort til en med f.eks Ford Sierra (en bil jeg har hatt sjøl, men ikke liker ;) ) og forteller de hva slags drittbil de har, liksom.. Det interesserer meg svært lite om herr Hansen ikke liker belger fordi de er stygge og naboen hans før krigen hadde en som var sånn og slik, I couldn't care less.. Jeg liker belger, og det holder for meg..

Skrevet

Nei, det bryr jeg meg ikke om. Folk har så ulik smak angående raser, noe som er helt naturlig. Det er mange raser som ikke tiltaler meg heller. Men, som andre her sier, jeg hadde nok blitt irritert om noen hadde kommet uoppfordret bort til meg og sagt nedlatende ting om rasen "min". Grunnen til det er det at jeg mener det er frekt å gå bort til vilt fremmede mennesker og slenge dritt. Jeg hadde derimot ikke blitt irritert om personer jeg kjenner sier de ikke liker rasen, fordi de ofte har hatt mer med mine hunder og min rase å gjøre enn folk jeg møter på gaten. Derfor kan de i større grad begrunne hvorfor de misliker rasen.

Skrevet

nei det er jo greit å ikke like rasen, men blir irritert hvis folk snakker stygt om rasen eller hunden min foran meg! det er bare respektløst syns jeg! blir også irritert når folk sier at små hunder ikke er ordentlige hunder!

Skrevet

Naturligvis blir eg "såret" men folk må da like de hundene de vil. At noen ikke liker rasen min er helt greit men at de slenger med leppen om rasen min og kommer med typiske myter og løgner da er det noe annet. Da blir eg IRRITERT!

Skrevet

Nei blir ikke irritert. Jeg har den rasen som jeg liker, og det er det som teller for min del. Man kan ikke tvinge folk til å like en hund bare fordi man har den rasen selv.

Skrevet

Selfølgelig ikke. Jeg bare himler med øynene over at de ikke ser hvilken herlig rase dette egentlig er. ;)

Det som evt. irriterer meg, er om folk dømmer rasen for noe den ikke er. Ustopplig gneldrebikkje feks.

Skrevet

Nei - smaken når det gjelder raser er jo nesten helt merkelig mangfoldig, så det plager meg ikke en tøddel. Nå har jeg jo en "kjendisrase" som får mye positiv oppmerksomhet på utseendet, ungene elsker dem osv, så jeg er vel ikke like mye utsatt som en del andre. Men det plager meg overhodet ikke om noen skulle synes hun er "stygg".

Det finnes jo unntak - når folk liksom ler litt sånn overbærende når du forteller hvilken rase du har; "ja, ja, du har ikke tenkt å få unger du da, skjønner jeg" eller "ja ja, det er vel bare å gi opp å trene med en så stri rase", slike ting, da våkner trassen litt ;)

Skrevet

Nja..kan bli litt irritert hvis folk sier noe om rasen "min" som overhodet ikke stemmer.Eks: det der må vel være en blanding,nei svarer jeg det er en golden,jammen den er jo nesten gul åsså så tynn,sånn ser ikke golden ut...da kan jeg bli litt oppgitt,men gidder ikke starte noen diskusjoner ut av det liksom.

Folk som erveldig påståelig. Gikk tur en dag å kom en mann bort å sa:det var en liten irsk setter(om Yaris) så sa jeg han er ikke irsk setter,han er blanding av kooiker og gordonsetter sier jeg...Nei svarer mannen! Det er irsk setter... :wub: da ble jeg litt irritert.Jeg veit jo hva hunden min er blanding av da! <_<

Skrevet

mangen som ikke liker papillon! det får være seres problem! jeg har familie medlemmer som har sagt rett ut at de ikke liker hunden min, klart det sårer litt å vite at andre ikke liker hunden min men jeg irrriterer meg ikke noe over det! viser bare hvor lite de bruker hodet!

Nina: enig Dvergschnauzer er en herlig rase!

Skrevet

Blir du irritert hvis en person sier den missliker din hunderase? Isåfall, hvofor?

Nei en skal jo ikke regne med at alle liker samme rase så hvorfor i all verden skal en da bli irritert om ikke alle liker den rasen jeg liker.

Skrevet

nå har ikke jeg noe særlig til hund da, men :wub: ..

Ville nok blitt litt ittotert om folk hadde mislikt hunden "min", fordi de har hørt et rykte om den rasen f.eks.

Eller som besteveninna mi. Hu er overbevist om at nesten alle blandingshunder er gale. Kun for at en slekning hadde en agressiv hund som var blanding..

Skrevet

nei egentliig ikke.

men litt irritert når dem skal kalle dem for sofa hunder :wub:

men så unnskyder jeg dem bare dem er jo ganske uvitende da.

det er like mye ulv og hund i små kropper som i de store B)

Skrevet

Irritert blir jeg vel ikke, men hvis det er hundefolk (og ikke bare uvitende forbigående) så vil jeg gjerne vite hvorfor. Veldig mange som har den innsteillingen at alle små puddler er noen små gneldre bikkjer, og det er jeg enig i at NOEN er :)

Skrevet

Veldig mange som har den innsteillingen at alle små puddler er noen små gneldre bikkjer, og det er jeg enig i at NOEN er :P

Føler meg litt truffet nå altså :)

Forøvrig blir jeg ikke akkurat irritert, men lurer jo veldig på hvorfor ingen vil ha verdens herligste rase da :P;)

Skrevet

Nja..kan bli litt irritert hvis folk sier noe om rasen "min" som overhodet ikke stemmer.Eks: det der må vel være en blanding,nei svarer jeg det er en golden,jammen den er jo nesten gul åsså så tynn,sånn ser ikke golden ut...da kan jeg bli litt oppgitt,men gidder ikke starte noen diskusjoner ut av det liksom.

Folk som erveldig påståelig. Gikk tur en dag å kom en mann bort å sa:det var en liten irsk setter(om Yaris) så sa jeg han er ikke irsk setter,han er blanding av kooiker og gordonsetter sier jeg...Nei svarer mannen! Det er irsk setter... :) da ble jeg litt irritert.Jeg veit jo hva hunden min er blanding av da! <_<

Kan forsikre deg om at Yaris ikke ser ut som en irsk setter! :P Men han er veldig søt altså, synes at jeg kan se gordon setteren i han(hadde GS før);)

Kunne heller ikke fordra hvis folk kom bort og påstod at den gamle irsk setteren min var en blanding, bare fordi han hadde mye hvite avtegn i steden for å være helt rød. Grrr! :P

Skrevet

Kan forsikre deg om at Yaris ikke ser ut som en irsk setter! :P Men han er veldig søt altså, synes at jeg kan se gordon setteren i han(hadde GS før);)

Kunne heller ikke fordra hvis folk kom bort og påstod at den gamle irsk setteren min var en blanding, bare fordi han hadde mye hvite avtegn i steden for å være helt rød. Grrr! :P

:) Godt å vite,synes ikke han likner på det jeg heller nemlig.Han er jo altfor liten å rund å mørk :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...