Gå til innhold
Hundesonen.no

hva er doggie zen?


henrikke

Recommended Posts

Kort å godt går det vell ut på at for å få godbiten, må hunden gi opp godbiten.

Det vi lærte av zen på hverdagslydighet var at vi alle fikk utdelt en skål. vi skulle ta hunden med bort til skålen, la hunden se at vi la verdens beste godis oppi, snu, og gå noen meter fra skålen ( med hunden), så skulle hunden utføre feks dekk. Belønningen ble da å få tillatelse (versegod osv) til å løpe til skåla å ta belønningen. Du kan også la hunden sitte igjenn noen meter fra skåla mens du går bort å legger den oppi.

Det er det jeg har forstått av doggiezen hvertfall :) Søkte på google.kom opp en del klokt der, så det kan du jo prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan noen fortelle?? og evnt linke??

Doggie zen er det jeg tidligere kaldte avstandsbelønning, evt. synsbelønning. Evt "vær-så-god" trening.

Belønningen er synlig for hunden, men den må utføre noe for å få belønningen.

Jeg bruker det mye i treningen og synes det gir en veldig god motivasjon for min hund. Men jeg venter til han kan øvelsen ganske godt, for det blir også en sterk forstyrrelse for hunden. Med løs hund kan det være en fordel å ha en medhjelper som evt kan fjerne belønningen hvis hunden feiler.

Jeg bruker det også mye i øvelser der jeg vil at hunden skal ha fortsettelsen fremover. Feks ved hopp over hinder, ønkser jeg ikke at hunden skal vente, evt gå tilbake til meg (som ikke er like kjapp som bikkja) så da er det greit at forventningen om belønningen er der fremme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det fler enn meg som synes at denne øvelsen er litt utrivelig? Det med å få hunden til å ha lyst på noe som den ikke får (den vet jo ikke at den får det etterpå). Hunden må jo lure på hvorfor vi ikke er snille! :)

Hunden min vet veldig godt at den godbiten som ligger i skåle eller den kongen som ligger på bakken er øremerket han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det fler enn meg som synes at denne øvelsen er litt utrivelig? Det med å få hunden til å ha lyst på noe som den ikke får (den vet jo ikke at den får det etterpå). Hunden må jo lure på hvorfor vi ikke er snille! ;)

Nei, her følger jeg deg ikke i det hele tatt. Når jeg legger en godbit på bakken, eller i skål, så får jeg kontakt med en gang av en som lurer på hva for noe morsomt vi skal finne på så hun kan gjøre seg fortjent til denne utrolig fristende åttendedelen av en pølsebit :) !

Jeg tenker på en måte snarere tvert i mot av deg, tror jeg. Hunden må jobbe for maten, gjøre noe bra, altså bidra til flokkens eksistens, igrunnen er dens innsats helt uunnværlig! Altså doggi- zen (alt jeg gjør som jeg ikke aner hva kalles, gitt!), er bare en bekreftelse for hunden på at den har handlet rett og dens selvtillitt har kanskje blitt bygget litt! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har sikkert rett. Pippin er ekspert på å sette opp et skuffet fjes hvis han ikke får godbiten men en gang. Og ingen kan se så hjerteskjærende skuffet ut som en wheatenterrier! (Han har sine herskerteknikker den gutten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan i all verden lærer dere hundene doggie zen? Jeg sliter nok med å få Poppy til å sette rumpa på gulvet før maten nærmer seg bordet (eh, gulvet...), og det er ikke snakk om at hun har ro nok til å ha rumpa festet der lenge nok (2 sekunder) til at skåla kommer helt i gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan i all verden lærer dere hundene doggie zen? Jeg sliter nok med å få Poppy til å sette rumpa på gulvet før maten nærmer seg bordet (eh, gulvet...), og det er ikke snakk om at hun har ro nok til å ha rumpa festet der lenge nok (2 sekunder) til at skåla kommer helt i gulvet.

Da fjerner du skålen. Igjen og igjen. Rompe opp = skål opp. Det er "værsågod" som er utløser for at øvelsen er over og godbiten tilgjengelig. Ikke at godbiten er innen rekkevidde! Etter hvert som hun skjønner poenget (og det gjør hun nok fort) øker du langsomt kriteriet, slik at hun må sitte en liten stund før "værsågodet" kommer. Lykke til!

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm...

Vi har prøvd rumpe opp = skål opp. Da svarer hun med skål opp = alle fire bena i været opp. :)

Hun blir helt bananarama om hun ikke får maten når hun vet den kommer. Bjeffer, hopper, springer i sirkel, biter oss i knærne. Hun er nok ingen født buddhist, nei.

Det er lunsj om en times tid. Kanskje forsøk med bånd da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm...

Vi har prøvd rumpe opp = skål opp. Da svarer hun med skål opp = alle fire bena i været opp. :P

Hun blir helt bananarama om hun ikke får maten når hun vet den kommer. Bjeffer, hopper, springer i sirkel, biter oss i knærne. Hun er nok ingen født buddhist, nei.

Det er lunsj om en times tid. Kanskje forsøk med bånd da.

Det er bare å være tolmodig! Jeg sitter med en valp her som er helt tussete etter mat. Hun hoppet oppetter kjøkkenskapene for maten kom ikke fort nok. Jeg har vært veldg nøye med at hun skal sitte helt til jeg sier værsågod fra begynnelsen og de første dagene holdt vi på å løfte skålen opp og ned en god stund før hun ble sittende. Nå kommer hun ut på kjøkkenet og sitter seg ned med en gang. Hun hopper ikke oppetter skapdørene lenger heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm...

Vi har prøvd rumpe opp = skål opp. Da svarer hun med skål opp = alle fire bena i været opp. :P

Hun blir helt bananarama om hun ikke får maten når hun vet den kommer. Bjeffer, hopper, springer i sirkel, biter oss i knærne. Hun er nok ingen født buddhist, nei.

:):P -som jeg sku sagt det selv! Odin er nok heller ikke så enig i dette doggie - zen greiene til matmor...det går jo mye kjappere om han bare får ta godbiten med det samme.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj, tror ikke jeg har helt taket på dette her. Har på følelsen av at jeg lar henne gå for tidlig, at hun ikke skjønner hva jeg vil med hele greia.

Nå tok jeg henne i bånd, satte matskåla på gulvet og holdt henne en meter unna. Jeg fikk henne til å sette seg, før jeg slapp båndet og lot henne gå (spurte...) frem og spise. Hvor lange sitt skal jeg forvente av henne nå i starten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg var deg ville jeg begynt litt mer gradvis. Først at hunden hadde kontakt med deg. Så "værsågod". Du kan sette ned skåla, mens du holder hunden i bånd. Så venter du bare til hunden ser på deg, og da får den "værsågod". Når dette sitter, SÅ ville jeg ventet til hunden satt seg. Det er vanskelig å få bikkja til å sitte rolig når den ser på maten. Om kontakten er på plass så synes hvertfall jeg alt blir mye lettere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et godt tips! Da prøver vi det til middag! Eller... kan jeg vel trene det samme med godbiter kanskje? Legge en på gulvet, holde henne i bånd, vente til hun ser på meg, si vær så god, og SÅ slippe?

Beklager, jeg tok det med kontakt som en selvfølge. Har dere ikke kontakten inne, så ville jeg trent bare kontakt først! Putt noen pølsebiter i munnen (MMM, deilig!) og evt. vent til hunden setter seg. I det hun ser på deg, spytter (ploffer) du ut en pølsebit til henne. Det tar ikke lang tid før øyenkontakten sitter spikret. Grunnen til at du skal ploffe, er jo at hunden har en tendens til å feste blikket der hvor godbiten er, og din munn er nær dine øyne, så det blir lettere å få den til å se deg i øynene, når godbitene kommer fra din munn.

Når kontakten er trent på plass, er tiden inne for å starte med andre måter å formidle forsterkere på. Fra hånden, fra skål, fra bakken, knipse etc. Husk alltid kontakt før "værsågod".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om dere har god kontakt når godbitene kommer fra deg, må du nok belage deg på å senke kriteriene i starten når du bruker doggie-zen. Når hunden først har skjønt at det er deg den må se på for å få maten (og at det ikke hjelper å nistirre på den) - da er det enkelt å begynne å bruke doggie-zen vel så mye som belønning fra eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...