Gå til innhold
Hundesonen.no

Straffe med hånda?


Wheaten terrier

Recommended Posts

Jeg har også hørt dette om at du aldri skal gjøre noe ubehagelig med hånden din, men jeg tror det er tull.

Selvsagt straffer ikke jeg hunden min, og da vil den heller ikke bli redd hånda mi. Den blir ikke redd bare for det om jeg holder den rundt snuten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt dette om at du aldri skal gjøre noe ubehagelig med hånden din, men jeg tror det er tull.

Selvsagt straffer ikke jeg hunden min, og da vil den heller ikke bli redd hånda mi. Den blir ikke redd bare for det om jeg holder den rundt snuten!

Du skriver selvsagt straffer jeg ikke hunden min. Har du en hund som aldrig gjør noe galt da? Hehe.. Eller er det helt greit hvis den gjør noe, får den da bare ros for det??

Vil sige at det er lige så mye en straff og sige hardt NEI.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før, da jeg korrigerte, brukte jeg som oftest bare et nei eller noe sånt. En periode gikk vi rundt med sitronsaftflaske i lomma for å stoppe biting (selvsagt feil, det veit jeg nå), og da ble hun redd for den flaska, så hun stoppet opp med det hun gjorde uansett hva det var da hun fikk øye på flaska.

Hunder lærer ved assiasjoner. Når du straffer med hånda hender det vel at du griper etter hunden, eller står litt truende. Hvis hunden da er løs kan det hende at den stikker av fordi den vet at nå kommer straffen.

Men selve hånden tror jeg det skal litt til at hunden blir redd for. Det måtte være hvis du straffer mye mer enn du koser, og om det skulle være tilfelle synes jeg synd på både deg og hunden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi kan løfte Småen etter nakken uten at hun gir så mye som et lite knyst i fra seg. når hun skal settes inn i buret i bilen så pleier vi å løfte henne etter nakken og setter henne inn (for hun hopper ikke inn selv).

Aiwa kan vi ta i nakken og men da som straff(hvis hun stjeler fra bordet eller bosset :) ) og da piper hun (pleier ikke å gjøre det, det pleier som regel å hjelpe med å knurre til henne hvis hun har gjort noe gale).

Tinka er det nokk å heve stemme litt til så er hun fullstedig klar over at hun har gjort noe galt (hun har aldrig blitt tatt i nakken), har noen ganger tatt i nakken for å flytte henne og gud hjelpe meg en mere fornærmet hun skal dere lete lenge etter altså :wink: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tatt Eso rundt snuten noen ganger. (Når han er på sitt verste i leken, og glefser, biter og knurrer etter beina mine)

Men han er ikke redd hendene mine, for jeg er ellers veldig nøye med å "ta" mye i ansiktet hans, stryke over alt, sjekke tennene og sånt, å da bryr han seg ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en tar rundt snuten, skal en også holde rundt underkjeven også? Så man får hele snuta inne i hånda og lukker hånda rundt den?

Ihvertfall det jeg gjør. For tar man bare over snuten, uten å ta med underkjeven, så blir det jo så du kliper den skikkelig over snuten. Det er vel ikke nødvendig så lenge å "lukke" snuten ofte holder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man gjøre dette i tilfeller hvor hunden feks biter? Tenker på valpebiting i armen o.l. Testet dette på Mona, hun begynte å vri seg som en mark.

Jeg bruker denne metoden når Eso har sine gale perioder per dag, og går løs på beina mine. Å "spise" på mennesker får han ikke lov til.

Men når han gnager på senga mi og andre ting han ikke får lov til, så finner jeg heller fram en av lekene hans og avleder han med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, samma her, jeg "straffer" henne ikke for å feks gnage litt på en stol (noe hun gjør veldig lite av).

Men hva i all verden skal en gjøre når valpen er rabiat og biter seg fast i underarmen på en, og biter skikkelig med kjeven? Ikke bare fortennene, men jekslene. Jeg tar tak over snuten på henne så jeg får åpnet munnen, sier strengt nei og prøver å få henne vekk. Men er man gira så er man gira :)

Noen gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, samma her, jeg "straffer" henne ikke for å feks gnage litt på en stol (noe hun gjør veldig lite av).

Men hva i all verden skal en gjøre når valpen er rabiat og biter seg fast i underarmen på en, og biter skikkelig med kjeven? Ikke bare fortennene, men jekslene. Jeg tar tak over snuten på henne så jeg får åpnet munnen, sier strengt nei og prøver å få henne vekk. Men er man gira så er man gira :)

Noen gode råd?

Med Tinka holdt det ofte å bare la henne koble ut litt. Enten slapp vi henne ut på verandaen noen minutter, eller så passet vi på at når hun var rolig (om så bare to sekunder) så klappet vi henne på magen og koste litt med henne. Lot henne koble ut rett og slett. Eller så reiste vi oss bare og gikk fra henne og begynte å holde på med noe annet (lage mat f.eks.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ville aldri ha straffet fysisk, og jeg sier bare NEI! en sjelden gang (når jeg tar henne på fersken i å ete kattedrit :) ). Jeg bruker det aldri under trening, for da ville hunden vært så opptatt av å UNNGÅ å gjøre feil (for å unngå straff), at rosen ikke hadde noen mening egentlig (rosen betyr egentlig bare da: *fjuh* jeg gjør ikke noe galt nå). Men som klikkertrener er denne rosen kjempeviktig, siden vi søker etter det hunden gjør rett, og ikke det den gjør galt. Så straff under trening på min måte er FY! FY!

Jeg har ikke behov for fysisk straff i dagliglivet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund bryr seg ikke alltid om NEI-ordet. Jeg tar hunden i nakken, i øre, rundt munnen eller smekker den over snuten. Jeg kan si NEI hvis hunden gjør noe galt, og hvis den ikke hører så er det bare å reise seg opp og trampe mot hunden, det kan noen ganger være nok, men mange ganger tar jeg i hunden når jeg mener alvor. Feks. idag så bjeffet hunden mot et barn og da tok jeg hunden hardt i øret, la den i bakken og sa nei. hadde jeg bare sagt nei, så kunne det hende at hunden hadde gjort det igjen en annen gang. Har opplevd noen hunder som reagerer sterkt på bare kraftig stemme og tramp i gulvet, da hiver de seg på rygg og ser livredd ut. Rart hvor forskjellig hunder er.. :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd noen hunder som reagerer sterkt på bare kraftig stemme og tramp i gulvet, da hiver de seg på rygg og ser livredd ut. Rart hvor forskjellig hunder er.. :?

Enig! Hunder er vel som mennesker, enkelte er veldig tøff og sterk både fysisk og psykisk, andre tåler ikke noe.

Noen hunder knekker sammen bare man sier NEI til de, mens andre må man virkelig sette på plass.. Og dette tror jeg er mer individavhengig enn raseavhengig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig! Hunder er vel som mennesker, enkelte er veldig tøff og sterk både fysisk og psykisk, andre tåler ikke noe.

Noen hunder knekker sammen bare man sier NEI til de, mens andre må man virkelig sette på plass.. Og dette tror jeg er mer individavhengig enn raseavhengig!

Min hund reagerer ikke på noe sånt hun :? Aner ikke hva jeg måtte gjort for å fått henne til å underkaste seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...