Gå til innhold
Hundesonen.no

Straffe med hånda?


Wheaten terrier

Recommended Posts

Jeg har også hørt dette om at du aldri skal gjøre noe ubehagelig med hånden din, men jeg tror det er tull.

Selvsagt straffer ikke jeg hunden min, og da vil den heller ikke bli redd hånda mi. Den blir ikke redd bare for det om jeg holder den rundt snuten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt dette om at du aldri skal gjøre noe ubehagelig med hånden din, men jeg tror det er tull.

Selvsagt straffer ikke jeg hunden min, og da vil den heller ikke bli redd hånda mi. Den blir ikke redd bare for det om jeg holder den rundt snuten!

Du skriver selvsagt straffer jeg ikke hunden min. Har du en hund som aldrig gjør noe galt da? Hehe.. Eller er det helt greit hvis den gjør noe, får den da bare ros for det??

Vil sige at det er lige så mye en straff og sige hardt NEI.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før, da jeg korrigerte, brukte jeg som oftest bare et nei eller noe sånt. En periode gikk vi rundt med sitronsaftflaske i lomma for å stoppe biting (selvsagt feil, det veit jeg nå), og da ble hun redd for den flaska, så hun stoppet opp med det hun gjorde uansett hva det var da hun fikk øye på flaska.

Hunder lærer ved assiasjoner. Når du straffer med hånda hender det vel at du griper etter hunden, eller står litt truende. Hvis hunden da er løs kan det hende at den stikker av fordi den vet at nå kommer straffen.

Men selve hånden tror jeg det skal litt til at hunden blir redd for. Det måtte være hvis du straffer mye mer enn du koser, og om det skulle være tilfelle synes jeg synd på både deg og hunden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi kan løfte Småen etter nakken uten at hun gir så mye som et lite knyst i fra seg. når hun skal settes inn i buret i bilen så pleier vi å løfte henne etter nakken og setter henne inn (for hun hopper ikke inn selv).

Aiwa kan vi ta i nakken og men da som straff(hvis hun stjeler fra bordet eller bosset :) ) og da piper hun (pleier ikke å gjøre det, det pleier som regel å hjelpe med å knurre til henne hvis hun har gjort noe gale).

Tinka er det nokk å heve stemme litt til så er hun fullstedig klar over at hun har gjort noe galt (hun har aldrig blitt tatt i nakken), har noen ganger tatt i nakken for å flytte henne og gud hjelpe meg en mere fornærmet hun skal dere lete lenge etter altså :wink: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tatt Eso rundt snuten noen ganger. (Når han er på sitt verste i leken, og glefser, biter og knurrer etter beina mine)

Men han er ikke redd hendene mine, for jeg er ellers veldig nøye med å "ta" mye i ansiktet hans, stryke over alt, sjekke tennene og sånt, å da bryr han seg ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en tar rundt snuten, skal en også holde rundt underkjeven også? Så man får hele snuta inne i hånda og lukker hånda rundt den?

Ihvertfall det jeg gjør. For tar man bare over snuten, uten å ta med underkjeven, så blir det jo så du kliper den skikkelig over snuten. Det er vel ikke nødvendig så lenge å "lukke" snuten ofte holder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man gjøre dette i tilfeller hvor hunden feks biter? Tenker på valpebiting i armen o.l. Testet dette på Mona, hun begynte å vri seg som en mark.

Jeg bruker denne metoden når Eso har sine gale perioder per dag, og går løs på beina mine. Å "spise" på mennesker får han ikke lov til.

Men når han gnager på senga mi og andre ting han ikke får lov til, så finner jeg heller fram en av lekene hans og avleder han med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, samma her, jeg "straffer" henne ikke for å feks gnage litt på en stol (noe hun gjør veldig lite av).

Men hva i all verden skal en gjøre når valpen er rabiat og biter seg fast i underarmen på en, og biter skikkelig med kjeven? Ikke bare fortennene, men jekslene. Jeg tar tak over snuten på henne så jeg får åpnet munnen, sier strengt nei og prøver å få henne vekk. Men er man gira så er man gira :)

Noen gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, samma her, jeg "straffer" henne ikke for å feks gnage litt på en stol (noe hun gjør veldig lite av).

Men hva i all verden skal en gjøre når valpen er rabiat og biter seg fast i underarmen på en, og biter skikkelig med kjeven? Ikke bare fortennene, men jekslene. Jeg tar tak over snuten på henne så jeg får åpnet munnen, sier strengt nei og prøver å få henne vekk. Men er man gira så er man gira :)

Noen gode råd?

Med Tinka holdt det ofte å bare la henne koble ut litt. Enten slapp vi henne ut på verandaen noen minutter, eller så passet vi på at når hun var rolig (om så bare to sekunder) så klappet vi henne på magen og koste litt med henne. Lot henne koble ut rett og slett. Eller så reiste vi oss bare og gikk fra henne og begynte å holde på med noe annet (lage mat f.eks.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ville aldri ha straffet fysisk, og jeg sier bare NEI! en sjelden gang (når jeg tar henne på fersken i å ete kattedrit :) ). Jeg bruker det aldri under trening, for da ville hunden vært så opptatt av å UNNGÅ å gjøre feil (for å unngå straff), at rosen ikke hadde noen mening egentlig (rosen betyr egentlig bare da: *fjuh* jeg gjør ikke noe galt nå). Men som klikkertrener er denne rosen kjempeviktig, siden vi søker etter det hunden gjør rett, og ikke det den gjør galt. Så straff under trening på min måte er FY! FY!

Jeg har ikke behov for fysisk straff i dagliglivet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund bryr seg ikke alltid om NEI-ordet. Jeg tar hunden i nakken, i øre, rundt munnen eller smekker den over snuten. Jeg kan si NEI hvis hunden gjør noe galt, og hvis den ikke hører så er det bare å reise seg opp og trampe mot hunden, det kan noen ganger være nok, men mange ganger tar jeg i hunden når jeg mener alvor. Feks. idag så bjeffet hunden mot et barn og da tok jeg hunden hardt i øret, la den i bakken og sa nei. hadde jeg bare sagt nei, så kunne det hende at hunden hadde gjort det igjen en annen gang. Har opplevd noen hunder som reagerer sterkt på bare kraftig stemme og tramp i gulvet, da hiver de seg på rygg og ser livredd ut. Rart hvor forskjellig hunder er.. :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd noen hunder som reagerer sterkt på bare kraftig stemme og tramp i gulvet, da hiver de seg på rygg og ser livredd ut. Rart hvor forskjellig hunder er.. :?

Enig! Hunder er vel som mennesker, enkelte er veldig tøff og sterk både fysisk og psykisk, andre tåler ikke noe.

Noen hunder knekker sammen bare man sier NEI til de, mens andre må man virkelig sette på plass.. Og dette tror jeg er mer individavhengig enn raseavhengig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig! Hunder er vel som mennesker, enkelte er veldig tøff og sterk både fysisk og psykisk, andre tåler ikke noe.

Noen hunder knekker sammen bare man sier NEI til de, mens andre må man virkelig sette på plass.. Og dette tror jeg er mer individavhengig enn raseavhengig!

Min hund reagerer ikke på noe sånt hun :? Aner ikke hva jeg måtte gjort for å fått henne til å underkaste seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...