Gå til innhold
Hundesonen.no

En sorgens dag...


Artemis

Recommended Posts

I går kveld var Timon litt slapp og ville ikke spise, men vi tenkte nå ikke så veldig mye over det, det virket jo ikke som noe særlig alvorlig. I morges fant vi Timon liggende slapp og med oppblåst mage mens han lå og pustet unormalt mye med magen og laget noen fæle gryntelyder. Han hadde noen rare sammentrekninger i magen og vi fant ut at dette kunne ikke vente, og ringte veterinæren. De sa ja til å slippe oss inn uten timebestilling, så vi kunne bare komme så fort som mulig.

Mens foreldrene mine dro av sted på jobb kjørte jeg til veterinæren med Timon hvor de undersøkte ham, og synes at han hadde vel oppblåst mage og fjern hjertelyd. Først tok de røntgenbilder hvor de så at det var en svikt på hjertet med mye vann i hjerteposen og i magen. Det kunne være pga. flåttbitt eller bare hjertesvikt, og de skulle prøve å behandle det. Da de skulle tømme ut vann fra magen og hjertet fant de dessverre ut at det var en svulst i det ene hjertekammeret. Den hadde vokst gjennom hjerteveggen og hindret hjertet i å pumpe blod. Det var dessverre ingen annen utvei enn å avlive Timon.

Sitter her utrolig trist og lei, mistet jo forrige hunden min 31. oktober, og hadde håpet at vi kunne ha Timon mye lengre. Trøster meg med at han var frisk og rask til det siste og fikk ikke noe lang tids sykeleie... :P

Er det noe jeg er utrolig glad for, så er det at vi kjøpte oss ny hund etter at vi mistet Tara i høst. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten å høre tassende labber rundt i huset! Noen nære venner av familien vår mistet hunden sin av kreft forrige torsdag, nesten 7 år gammel, og på søndag kom de hjem fra en snartur i Trondhjem med ny valp. Hund kan man ikke leve uten! :P

Nå skal jeg ut en tur med den gjenværende hunden i huset og lufte tankene mine litt! Tror egentlig ikke at det har gått helt opp for meg at Timon er borte. Han var jo ikke gammel nok til å dø! ;)

104_0494.jpg

Varangerviddas Timon

16.04.1996 - 07.06.2006

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Å nei.... Nå ble jeg virkelig trist. Dette var helt grusomt å høre. ;) Føler virkelig med deg. Men som du selv sier var det bra han hadde et fint liv hele veien.

Hvil i fred, Timon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forresten da det er godt å lese om regnbuebroen, og tenke på det.

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der, som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet blir gjort hele og sterke igjen. Akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker, til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper hun bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære hun, fortere og fortere…

Hun har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes, klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker hun deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt Timon (vakre hunden!) slapp et langt sykeleie, men samtidig må det ha vært litt av et sjokk for dere. Frisk den ene dagen, borte den neste. Det kan det ikke være lett å få hodet og hjertet til å fatte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, trist å lese! Jeg vet hva du går gjennom nå, måtte selv avlive min hund for tre mnd siden.. Men gutten din slapp et langt sykeleie, og det gikk jo fort. Det er kanskje noe å trøste seg litt med i denne tunge stunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han fikk nok et godt hundeliv, og hva mer kan man forvente? Jeg forstår godt at det er en stor trøst at han slapp å være syk lenge! Utrolig trist når hunder dør, men de etterlater seg så mange gode minner som man kan trøste seg med. Klem til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...