Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk ulvehund


Mirai
 Share

Recommended Posts

Jeg valgte denne rasen fordi jeg enkelt og greit ble forelsket. Hadde aldri sett en ulvehund i levende live, men ble hodestups fortapt. Mer majestetisk hund hadde jeg aldri sett.

Vel.. Drømmen om hund virket langt unna! Familien var ikke positive til tanken på å ha en liten en i huset, og det tok oss 3/4 år å bestemme oss for om vi hadde tid, lyst, ressurser og plass til å ha hund. Valget falt på ulvehunden etter mye overtalelse fra min side. Eneste motargumentet var at den er stor, men det glemte vi etter hvert som vi fikk mer info om rasen. Jeg kan legge inn litt her så dere andre også kan vurdere å skaffe en ulvehund etter hvert :)

Ikke meg på bildet der altså!

Tove20og20Celtic.jpg

"Den irske ulvehunden er den høyeste registrerte hunderasen. Den er en gallopperende hund, medlem av myndefamilien, som også inkluderer Afghansk myde, Borzoi, Greyhound, Italiensk mynde, Faraohund, Saluki, Whippet, Skotsk Hjortehund (dens nærmeste slektning) og andre mindre kjente østlige raser.

Den irske ulvehunden er noe litt mer enn bare en hund. Å eie en ulvehund pleide å være et priviliegium, gjerne adelsmenn hadde disse hundene. Nå kan hvem som helst med god tid, penger og kjærlighet nok til å gi rasen et verdig liv, kjøpe seg en. Ulvehunden er stor, spiser mye, og krever regelmessig tilgang på store områder å løpe på, komfortable sofaer, og en del veterinærutgifter. Eier bør inneha en forholdsvis stor bil og en kraftig støvsuger.

Dette er en hund som er modig, snill, og følsom. Det er viktig at dens eiere setter grenser for hva som er tillatt. Allikevel, maktbruk, skriking og enda verre; å slå hunden er et forferdelig valg. Husk at dette er en hund som er mye større og antakelig sterkere enn deg, og det er ingen grunn til at den skulle tolerere din oppførsel. En ulvehund vil være ekstremt lydig når den behandles med respekt og kjærlighet. Den beste måten å trene en ulvehund på er å belønne all oppførsel vi liker. Hunden er intelligent, lærer fort og har eksellent hukommelse.

Så, de er smarte nok til å se på mye lydighetstrening som kjedelig og unødvendig. En ulvehund bør ikke være førstevalget til en som har som mål å skinne i lydighetsringen. Men, det er mulig å trene hunden til å bli lydighetsschampion. Dersom hunden din elsker å tilbringe tid med deg, vil den gå med på å utføre alle disse rare øvelsene. Treningen bør ikke være lenger enn 15 minutter av gangen.

Til tross for størrelsen er ikke dette en hund egnet for vakthold. Den er en vennlig kjempe, men størrelsen kan ha noe avskrekkende effekt på ubudne gjester. Ulvehunden er en god familiehund da den er glad i barn, og tolerant med disse."

Her følger en rasebeskrivelse som går mer på eksteriør:

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Irland. Stor og imponerende hund som er meget muskuløs men likevel elegant. En ulvehund har en imponerende framtreden.

Hodet er langt og jevnt og bæres høyt. Øyenbrynsbuene er lett markerte. Øynene er mørke og ørene små.

Forlemmene er rette med kraftig beinstamme. Baklemmene har lange og muskuløse lår ned mot velvinklede knær. Potene er middels store og runde med godt hvelvede og sluttede tær og kraftige klør.

Ryggen er relativt lang og krysset er av god bredde. Brystet er meget dypt og moderat bredt. Fronten er dog bred. Underlinjen er godt opptrukket. Halen er lang og svakt buet. Den er moderat tykk og godt dekket av hår. En irsk ulvehund beveger seg lett og energisk til tross for den imponerende størrelsen.

Pelsen er stri og hard på kroppen, på beina og hodet. Den er særlig stri og lang over øynene og under kjeven. Farger er grå, beige, rød, sort, hvit og tigret (brindle)

Mankehøyde; hannhund min. 79 cm. (gjennomsnittlig 81-86 cm.), tisper min. 71 cm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Nydelig hund! Har hatt noen IW på kurs og jeg må si de er kjappe i hukommelsen :) Flott hunderase, håper jeg får se hunden din i virkeligheten siden vi ikke bor så langt fra hverandre :) Lykke til med treningen. Håper du begynner å konkurere i LP og agility. Det er bare livet!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig hund! Har hatt noen IW på kurs og jeg må si de er kjappe i hukommelsen :) Flott hunderase, håper jeg får se hunden din i virkeligheten siden vi ikke bor så langt fra hverandre :) Lykke til med treningen. Håper du begynner å konkurere i LP og agility. Det er bare livet!! :)

Ja, de har god hukommelse. Derfor en del av de på en måte fort går "lei" lydighetstrening, de tenker vel noe sånt som dette "hvorfor gidder du å mase om det her da, jeg kan det jo? Gjorde det i stad?" ;)

Vi får se med agility, de er jo ikke ferdig utvokst før de er rundt 2 år! Om lydigheten sitter sånn passe så kan det jo hende agility prøves ut :D Vi sees nok, om ikke i ringen, så kanskje utenfor? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, synes de er så flotte! Har du noen noen flere bilder av den rasen? I forhold til et menneske? Kunne tenkt meg en hvetefarget da, hvis jeg skulle hatt en... Kunne godt hatt en, men tror kanskje jeg holder meg til størrelse middels eller stor og ikke kjempestor/størst :)

jeg har noen bilder av Chihuahua og Ulvehund da:) litt artig size forskjell der også...

123465.jpg

1234.jpg

123.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...