Gå til innhold
Hundesonen.no

hvilke fargekombinasjoner kommer din rase i?


Marianne&Java

Recommended Posts

Chow Chow skal være ensfarget og i fargene:

- Blå

- Krem

- Hvit (Ikke tillatt i mangen land, og da nødt å ha sort snute)

- Sort

- Fawn

- Rød

Kan være lysere på bakparten og enkelte andre områder, men aldri flerfarget.

Sort er tillatt med brunlig i pelsen.

Hollandsk Gjeterhund korthåret finnes kun i Sølv brindle og gull brindle.

Rød (Malle farge) kan forekomme da Hollenderen var tillatt i den fargen før.

Langhåret: Søv og gull brindle

Strihåret: i tillegg til de øvrige fargene blå-grå og salt og pepper

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ELSKER liver and tan-fargen på cockere! :P

Forøvrig kommer portis i:

Svart

Brun

Hvit

(I USA forekommer en farge som kalles silver, men denne er ikke godkjent)

Det er kun tillatt med 30% hvite markeringer i den sorte eller brune pelsen, og de hvite skal være ensfargede. I statene finnes hvite med sorte eller brune flekker, men det er kun i USA disse er godkjent og det er heller ingen opprnnelig farge hos portugisisk vannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bearded collie kommer i 4 fargevarianter: Sort, brun, blå og sandfarget (fawn) - med eller uten hvite tegninger (regler for hvor/hvor mye hvitt de kan ha).

I tillegg kan de være tan - dvs brune markeringer mellom den hvite og fargede pelsen, samt der hvor andre hunder har tan (øyebryn, kinner, under halen). Noen kaller dette da for tricolor, men mere riktig vil være f.eks. sort/hvit/tan eller blå/hvit/tan - slik at man får markert hvilken farge den øvrige pelsen har.

Pigment og øyenfarge harmonerer med pelsfargen - dvs at blå hunder har blå øyne og blått pigment.

Hvis man er i tvil om hvilken farge hunden egentlig har kan man stort sett alltid se det på øynene/pigmentet, og det er jo kjekt - da stort sett alle sorte og blå blir mer eller mindre grå (alle nyanser er tillatt), og det samme med de brune og fawne (noen er mørke noen er lyse).

Enkelte ganger fødes det "hvite" valper, men det merkelige med disse er at de praktisk talt alltid har korrekt tegnet hode men hvit kropp (med en/flere flekker). Det er ikke knyttet noen sykdomsgener til de hvite, det er kun en liten påminnelse om at historisk har det vært innblandet andre raser med mye hvite tegninger (border collie, nizinny, old english, osv).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På whippet er alle farger og fargekombinasjoner tillatt. Tror ikke det finnes tan-tegninger, merle, dalmatinerprikker, brunt eller grizzle på rasen, ellers går det vel an å finne whippets i de aller fleste farger og tegninger:

http://bellsouthpwp.net/d/d/ddoggone/Homep...s/Genetics.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rød/Hvit - Sort/Hvit - Tricolor (black/tan/white) - Brindle/Hvit.

Alle skal ha hvite tegninger, i det meste av varianter. Det hvite skal ikke dominere, altså skal den respektive fargen være bunnfarge.

Hos Brindle skal rødt være bunnfarge, og det er ønskelig med dyp rød. Stripene skal være klare sorte og godt markerte.

Hos Tricolor fargen forekommer det desverre mye forskjellige varianter. Men den skal være silkesort i bunnfargen, tan markeringene skal være helt klare ikke ha innslag av sort, og det hvite skal være rent. Fargene skal ikke skli over i hverandre men være klare og tydelige. (det er tillatt med de "urene" tricolorene, men det er ikke ønsket)

Godt Brindlet:

ch_114.jpg

ch_102.gif

Sort/Hvit:

ch_082.gif

Korrekt Tricolor:

ch_049.gif

Rød/Hvit:

ch_048.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon:

Farge

Grunnfargen på kropp og ben skal være hvit med flekker av hvilken som helst farge, men den hvite grunnfargen skal dominere. Hvis hvit farge er dominerende på hodet, regnes dette som en feil. Hvit farge på hodet i form av et mer eller mindre bredt bliss og eventuelt nesebånd regnes som særlig attraktivt. Uansett så skal lepper, øyelokksrender og nesebrusk være godt pigmentert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatineren skal være hvit og svart eller hvit og lever.

Ørene skal helst ikke være ensfargede sort/lever.

De forekommer i tricolor også,(hvit med svarte og brune prikker) men det er ikke en godkjent farge

Dachsen er jo allerede beskrevet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bichon havanais finnes i alle farger, mønstre og fargekombinasjoner.

Noen eksempler:

Hvit, gylden, krem, rød: http://www.mts.net/~mckay55/colours.html

Black and tan / tricolor: http://www.mts.net/~mckay55/colours4.html

Tofarget: http://www.mts.net/~mckay55/colours5.html

Selv om det ikke er en del av spørsmålet kan vi jo ta med at de finnes i flere pelsvarianter fra nesten glatt til bølger og krøller. De kan også kordes (ikke tillatt i Norge).

Pelsvarianter: http://www.mts.net/~mckay55/colours7.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Briarden har tre godkjente farger:

Sort

Fawn

Blå/grå

Innenfor disse fargene kan det være store variasjoner, men felles er at de skal være jevne i fargen, ikke ha markert mantel på ryggen (dvs de fawne skal ikke ha meget mørk pels som danner en sadel på ryggen), men kan ha en nyanse lysere farge på beina, men den skal stå i forhold til kroppsfargen.

De sorte kan være helt ravnsvarte, noen er sorte med hvite stikkelhår, mens noen er født sorte og er sorte som juniorer, men blir etterhvert grå/gråaktige.

De fawne skal IKKE tendere mot å være hvite, og man foretrekker de mørk røde nyansene i fargen. Mange briarder her i Norden er ofte for lyse i forhold til hva man foretrekker i rasens hjemland, og mange er for ureine i fargen til at de ville gått gjennom en seleksjon i Frankrike (for mye sort og grått iblandet den fawne fargen).

De blå har ofte lyse øyne og blå snute - noe som i følge rasestandarden er feil (skal ha sort snute), men enkelte har også korrekt pigmentering. De har gjerne mindre pels enn de andre som valper, men kan komme med bra pels som voksne. I Frankrike og Belgia har enkelte oppdrettere spesialisert seg på den blå fargen, og de har også greid å få fram hunder med bra pelser.

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien kommer i

Rød/ Hvit

Svart/ Hvit

Tricolor

For ikke mange år siden ble også Brindle en godkjent farge.

De skal uansett ha hvitt på poter, bryst og haletipp.

Bildet viser mitt siste kull, som resulterte i 3 stk gutter der en var Rød/ Hvit, en svart/ hvit og en tricolor:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så ikke før nå at det allerede er kommet et innlegg om Basenjiens farger her:)

Da får dere takle to slike innlegg:)

Basenjien finnes også i flere farger som f.eks cream og "trindle" (tri med brindle striper) og mange andre undervarianter, men disse er ikke godkjent.

Den kommer også i "Fula black" som er sort/hvit med enkelte sorte hår. Denne varioanten er også godkjent, men svært sjelden. Vanlig sort/hvit er dominant, mens fula black er recessivt, og dermed nærmest utsryddet. Fula black stammer fra "Fula Of The Congo" som var en av de tidlige importer til England. Vanlig sort/hvit stammer fra Basenjier med opprinnelse i Liberia. Rød/Hvit stammer opprinnelig fra Congo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...