Gå til innhold
Hundesonen.no

Å klippe pelsraser som ikke skal klippes


Havana

Recommended Posts

Er det å "ødelegge" rasen/hunden om man klipper en hund av en rase som ikke skal klippes, eller om man gir en klipperase en annen frisyre enn det som står i standarden?

Noen er veldig opptatt av at en rasehund skal ha den sveisen som står i standarden, og mener at hvis man ikke vil ha hunden akkurat slik, kan man heller skaffe seg en annen rase. Men veldig mange som ikke skal stille ut, syns det er helt greit og praktisk å klippe pelsen etter eget behov/ønske.

Hva syns dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt greit å klippe rasen som man selv vil. Har man f.eks. en malteser og orker ikke den lange pelsen, må man da kunne klippe den. Det ødelegger jo ikke genene likevel, om man har planer om å avle videre. Og pelsen vokser ut igjen.

Å skulle si at "da får man skaffe seg en annen rase" blir tullete. Man burde jo først og fremst velge rase etter hundens temperament og behov, ikke etter utseende. Å skulle gå bort fra sin perfekte rase fordi man ikke får klippe den annerledes blir jo helt bak mål.

Det er nå i hvert fall min mening :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg har aldri klippet Milo, men skal ringe etterpå nå, til ei jeg kjenner litt, og spørre om hun vil klippe FØR søndag.

Da får han "standaren" til Juli ca. Så han kommer ikke til å være lik ES'en til Søndag.

Etter utstillinger nå, så klipper jeg han som jeg selv vil. Er kun to utstillinger etter sommeren som er aktuelle å dra på, så da bryr jeg meg ikke.

Ser jeg noe tullball i pelsen hannes, så kan jeg bare klippe vekk alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei,unskyld meg, men det var helt idiotisk! valg av hund skal ikke være basert på bare hvordan den ser ut!! off, jeg blr litt irritert når folk synest utseende betyr så mye! jeg klipper min hund slik jeg vil ha han!! jeg driter i hva andre synest, men en praktisk klipp er mye bedre! klipper hunden selv,så det sier seg selv at det ikke blir noe utstillings klipp! men skal man på utstilling så må man jo ha lang pels...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns det er greit å klippe som man vil. Hadde jo selv en Am. Cocker spaniel før og klipte den en gang hos oppdretter som sku vise oss hvordan klipp den skulle ha. Men det første vi gjorde når vi kom hjam var å skamklippe han :D (vi likte jo ikke den "puddel"-fisyren :D ). Og skulle bare bruke han som familiehund, og turkompis. Og vil ikke si at det er så veldig positivt me lang pels på ører og under mage da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

henrik er IKKE utstillingshund, og dermed gjør jeg som jeg vil.

han har bruksklipp han!Kort ved øra, og inni øra, exit tøfler og faner på beina.

Etter oppfordringer og medynk hahan fått beholde tufsene bak -altså ikke pornopung,og har et pelsbekledd bryst a la Sean Connery.

Med så mange skrekkelig puddelklipp frisyrer burde det være fritt fram! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det å "ødelegge" rasen/hunden om man klipper en hund av en rase som ikke skal klippes, eller om man gir en klipperase en annen frisyre enn det som står i standarden?

Noen er veldig opptatt av at en rasehund skal ha den sveisen som står i standarden, og mener at hvis man ikke vil ha hunden akkurat slik, kan man heller skaffe seg en annen rase. Men veldig mange som ikke skal stille ut, syns det er helt greit og praktisk å klippe pelsen etter eget behov/ønske.

Jeg har tenkt å barbere ned Dinersen nå.. Hun har altfor mye pels, må børstes hver dag om det ikke skal bli flere timers jobb når man endelig gidder å ta det, og hun skal jo ikke stilles mer i år så vidt jeg veit? Blir sikkert kult med en sort malle.. :rolleyes: *ironi, sarkasme og hele pakka*

Jeg har jobbet for 2 forskjellige som tar inn hunder for pelsstell og trimming, og blir lettere oppgitt over folk som kjøper pelsstell-raser, men som ikke gidder å stelle de.. Så svaret mitt må vel være at det er greiere at de blir skamklipte og stygge, enn at man er nødt til å skamklippe de stygge..

Men jeg har aldri skjønt poenget med å kjøpe seg en pelsstell-rase om man ikke er interessert i pelsstell jeg da, det er 400 forskjellige raser å velge mellom, det må da være en eller annen ikke-pelsstell-rase som tiltaler en om man ikke har noen intensjon om å stelle pelsen? Det der irriterer meg faktisk, mest fordi at jeg har sett utallige stakkarer med klumper, dritt og annet rask i pelsen fordi de har hatt eiere som ikke kan bruke kam eller børste.. Vi hadde faktisk et par her om dagen som lurte på om sånt hårball-fôr til katter hjalp mot hårballer i pelsen! Er det mulig, liksom? Det er ikke noe annet enn børsting som hjelper mot hårballer i pelsen! :D

Så alt i alt blir vel det jeg mener at jeg syns man skal droppe å kjøpe pelsstell-hund hvis det er så himla vanskelig å holde hunden i sånn nogenlunde bra pelskondisjon..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er helt greit å klippe pelsen kort på hunder som egentlig skal ha en bestemt klipp eller lengde på pelsen (som f.eks. Kristina har gjort med Lunah (OES) og Julie har gjort med Romeo (puddel)). Om man ikke skal stille ut uansett, og man bare ikke orker å ha så mye pels på hunden er det vel likeså greit om man klipper pelsen på den. Pelsen vokser jo ut igjen!

Å bruke argumenter som "om du ikke orker pelsstellet som hører til rasen så kan du heller skaffe deg en annen rase" er bare teit. Man velger ikke rase utifra pelslengde, men utifra gemytt, bruksområder osv. Det er flere raser som jeg er interessert i, men som jeg - om jeg noen gang skaffer meg den rasen - kommer til å klippe bort en del av pelsen på. Jeg orker ikke å ha utstillingsklipp på en cocker når jeg ikke er særlig interessert i å stille ut, men langt mer interessert i å bruke hunden i bruks i skogen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne aldri falt meg inn å klippe Tussie. Pelsstellet er en del av pakka når man bestemmer seg for rase. Valgte OES fordi de er flotte hunder med nydelig pels.

Skjønner godt at folk som har f.eks puddel og løwchen som familiehunder ikke har utstillingsklipp. Synes de ser mer "normale" ut uten. Har forresten aldri møtt en ren familihehund av lhasa apso med full pelslengde. Lurer litt på hvordan andre velger rase. For meg er det helt naturlig at pelsstell er med i beregningen sammen med gemytt og størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt det ikke bare er meg som syns at det er greit å klippe som man vil :D Som allergiker har jeg ikke 400 raser å velge i mellom. Det blir kanskje heller 20 raser. Jeg foretrekker lettlærte, sosiale og barnevennlige raser, og da faller mange av dem bort også. Og når jeg da har eliminert bort alle som ikke passer mine kriterier, er samtlige av de resterende rasene hunder som krever en del pelsstell.

Jeg syns det er helt ok og t.o.m hyggelig med litt pelsstell, men liker også at det er praktisk. F.eks er det greit å slippe at de tar med seg halve parken/skogen inn etter tur. Har også periodevis hatt ryggproblemer som har gjort at lange børsteseanser ikke helt har vært tingen. Min rase må fremdeles børstes og bades forholdsvis ofte selv om den har kort pels, og det følger jeg selvfølgelig opp.

For meg er det i hvertfall gemytt og bruk som er det viktigste! Hvis valget står mellom en rase med lettstelt pels, men som ikke har 100% det gemyttet jeg er ute etter og en rase som scorer 100% på gemyttet, men som krever en del pelsstell, velger jeg selvfølgelig den som passer best i gemyttet. Med en praktisk klipp blir jo hunden perfekt. Det går ikke an å "klippe" gemyttet hvis det er det som ikke passer helt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har sett en del ustelte hunder og katter, så mitt syn på dette med pelsstell-raser bærer veldig preg av akkurat det.. Som jeg skreiv i forrige innlegg, så ser jeg heller at dyret skamklippes FØR det MÅ skamklippes.. Og med det mener jeg at jeg heller ser en velstelt kortklipt hund, enn en hund som er snauklipt fordi den var full av floker og drit.. Og det gjelder helt sikkert ikke deres skamklipte pelshunder, men det gjelder de aller fleste andre skamklipte pelshunder og katter jeg har vært borte i..

Jeg mener, når du kjøper deg hund med litt lengde på pelsen, så bør du ha såpass med omløp i hodet at du skjønner at den må børstes med jevne mellomrom? Samme gjelder for katter.. Ifjor vår hadde jeg praksis på veterinærklinikk, og det er forbausende mange katter som må leveres for nedbarbering med full bedøvelse fordi at eieren ikke har vett på å børste det stakkars dyret sitt.. De verste tilfellene jeg så, var de to stakkars kattene hvor vi var nødt til å barbere av hele ryggstykke, fra nakke til halerot, i ETT stykke, fordi at pelsen var så filtra sammen at man kom ikke til annet enn der det var barbert fra før.. Den ene av de to hadde forøvrig kladder på hodet! Hvordan er DET mulig da??

- Og det var ikke noe mindre provoserende med den cockeren som kom inn til det ene pelsstell-stedet jeg jobba på, hvor eieren sa at hunden var litt syk, veterinæren hadde ikke funnet noe galt, men den hadde litt feber og var litt tufs.. VI fant grunnen vi, for unner det som skulle vært beheng, var det halmfliser som satt fast inne i huden og verket i alle kladdene i pelsen..

Jeg kan ikke fatte at de orker å klappe dyra sine når de er sånn i pelsen jeg da, det er jo ekkelt! Usj :D

Joda, jeg skjønner at man velger hund etter flere kriterier enn utseendet (for det ER et kriterie for de aller fleste, selv om det er mer politisk korrekt å si at man velger etter temperament, bruk, gemytt, what ever.. Jeg hadde aldri kjøpt en hund jeg syns var stygg ihvertfall), men pelsstell bør være et av kriteriene, for om det ikke gjøres, så lider faktisk dyret..

Nei, jeg mener ikke at hunden nødvendigvis skal være i utstillingskondisjon, men pelsstell er det samma pokkern på disse pels-rasene, så sant du ikke alltid passer på at den er 2mm lang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kremt... her jeg bor er det en gammel mann som har klippt papillonen totalt! tror han tar tatt maskinklipp på den.. alt unntatt ørene. Syns den ble veldig søt jeg da! :D om folk vill skrelle eller klippe hundene får da være opp til den som eier hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett endel av de samme tilfellene som 2ne når jeg hadde praksis på hundesalong. Det er noe av det værste jeg har sett, og fler tilfeller grensa til vannskjøtsel.

Bearded collier, pudler og cockere kom inn og måtte snauklippes ("den årlige klippen"), fordi de ikke hadde noe annet enn kladder i pelsen. Bærsjen omtrent rant ut av rompa på den når vi klipte bort pelsen bak. Det var helt forferdelig.

Så jeg syns ikke noe om folk som kjøper jeg langhåra raser og ikke har noe interesse for pelsstell og ikke tenker på å stelle de i det hele tatt.

Skal man ha langhåra rase er man nødt for å holde den flokefri, samma om den er nedklipt eller har full utstillingspels, så lenge den ikke har tover spiller ikke det noen rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det gjelder helt sikkert ikke deres skamklipte pelshunder, men det gjelder de aller fleste andre skamklipte pelshunder og katter jeg har vært borte i..

Med spørsmålet om pelsraser tenkte jeg ikke på ekstremtilfellene, men på hunder som klippes, men som også får det de trenger av stell FØR det blir for j****. Og det er faktisk ganske vanlig. Jeg kjenner i hvertfall mange av dem. Glade, velstelte, kortklipte hunder som ikke følger rasestandarden. Jeg regner med at du på veterinærklinikken også hadde flere pudler, bichoner og spanieler inne, som hadde en jevn, fin, velstelt men kortklippet pels? De er jo over alt, men man tenker kanskje ikke så mye over det som man gjør når man ser en virkelig vanskjøttet hund?

Jeg mener selvfølgelig ikke at man kan kjøpe en bichon eller puddel, klippe den kort og gi beng i hele pelsstellet. Det er dypt tragisk med hunder (og katter) som får sår under pelsen fordi de ikke blir stelt skikkelig. Men det var heller ikke disse tilfellene jeg siktet til. Det jeg først og fremst var ute etter i denne tråden var om folk syns det gjør noe å klippe en hund sånn at den ikke følger rasestandarden, og ikke om det var greit å vanskjøte dyra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med spørsmålet om pelsraser tenkte jeg ikke på ekstremtilfellene, men på hunder som klippes, men som også får det de trenger av stell FØR det blir for j****. Og det er faktisk ganske vanlig. Jeg kjenner i hvertfall mange av dem. Glade, velstelte, kortklipte hunder som ikke følger rasestandarden. Jeg regner med at du på veterinærklinikken også hadde flere pudler, bichoner og spanieler inne, som hadde en jevn, fin, velstelt men kortklippet pels? De er jo over alt, men man tenker kanskje ikke så mye over det som man gjør når man ser en virkelig vanskjøttet hund?

Jeg mener selvfølgelig ikke at man kan kjøpe en bichon eller puddel, klippe den kort og gi beng i hele pelsstellet. Det er dypt tragisk med hunder (og katter) som får sår under pelsen fordi de ikke blir stelt skikkelig. Men det var heller ikke disse tilfellene jeg siktet til. Det jeg først og fremst var ute etter i denne tråden var om folk syns det gjør noe å klippe en hund sånn at den ikke følger rasestandarden, og ikke om det var greit å vanskjøte dyra.

Tenker du på å kjøpe den rasen vi snakket om nå??

Jeg syntes at om hunden ikke skal stilles ut så kan den klippes som man selv vil, men det bør være litt ok å se på da. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du på å kjøpe den rasen vi snakket om nå??

Jeg har allerede en rase som ikke skal klippes, men som jeg likevel klipper. Og jeg kommer til å ha puddel en gang i fremtiden (lenge til), og det blir nok ikke kontinentalklipp på den... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle elskling var snaua med hanekam. B) Men det var vel fordi han dro hele skogen og eventuelt all snøen inn, men han hadde noe pels da. ca. fem cm. og ble børstet hver uke. Han var ingen utstillingshund, og da så vi ikke poenget med å holde pelsen gulvlang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man ikke vil stille f.eks puddelen sin så ser ikke jeg noe problem med å klippe den ned. Mye mer praktisk både for hun og eier.

Men er enig i at hvis man overhodet ikke er interessert i pelsstell, hvorfor kjøpe seg en rase som krever masse av nettopp det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man ha langhåra rase er man nødt for å holde den flokefri, samma om den er nedklipt eller har full utstillingspels, så lenge den ikke har tover spiller ikke det noen rolle.

Mm, det er akkurat det jeg mener også. Om hunden ser ut som en idiot, så har jo ikke det noe å si så lenge den føler seg vel. Hunden selv vet jo ikke noe om hvordan den ser ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er så krise jeg hvis det er pga et bestemt formål..spesiellt ikke på raser som puddler hvor utstillingsfrisyren faktisk er i veien.Men det jeg ikke skjønner er alle de som velger hunder etter utseendet for så å ikke sette seg inn i pelstellet.Jeg kunne aldri noensinne ever hatt en rase som krever masse pelsstell, jeg synes ikke det er noe festlig å børste ei bikkje og jeg hadde ikke orket sånn pels som halve skogen gjemte seg i til vi kom hjem fra treningen. Like lite som jeg hadde orket en rase som måtte kles på hele tiden så den ikke skjelver og piper..

Jeg har faktisk skamklippt min egen hund engang..Min forrige gronnis peste og slet så voldsomt i varmen at jeg, mitt naut, klippte vekk all den varme sorte fæle pelsen hans...Problemet var jo bare at pels isolerer mot varme også, så jeg skøyt meg selv i foten (eller bikkja i labben?) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg ikke skjønner er alle de som velger hunder etter utseendet for så å ikke sette seg inn i pelstellet.

Nei, det er jeg helt enig i. Det er jo helt bakvendt. Én ting er at man får en hund fordi man liker gemyttet, også kommer pelsen i tillegg. Men får man f.eks. en langhåret collie fordi de er pene og likner på Lassie, for så å forsømme pelsen helt, er jo det helt idiotisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig klipper man hunden sin som man selv vil, det kunne ikke falle meg inn å spørre noen om lov til det...

Men jeg synes faktisk at terriere med mye pels er finest hvis man klipper fram terrierpreget (kort pels på kinn, hals, ører, hale, rumpe og bryst, lenger pels på beina og sidene). Pippin skal ikke stilles ut, men jeg vil likevel at han skal se ut som en wheatenterrier. (Samtidig synes jeg at noen overdriver utstillingsklippen, med helt kortbarberte områder og laaaaang pels på beina, men alt dette er jo en smakssak).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...