Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøp av blandingshund = støtting av blandingsavl?


Basse

Recommended Posts

Ok, jeg skriver ikke dette for å være slem. Men det der Boxweiler prosjektet er litt urealistisk altså...

Er du klar over hvor mange hunder som må produseres før du ser hunder som er så uniforme og forutsigbare at de kan kalles en rase? Ikke minst hvor uendelig dyrt et slikt prosjekt ville blitt?

For du må starte med ganske mange hunder, ikke sant? Og de kan ikke være særlig beslektede, ellers er "rasen" i trøbbel i relativ nær framtid.

Så la oss si at du starter med 5 stamtisper og 5 avlshanner. Disse må du jo kjøpe inn, ikke sant. Alle disse skal avlsgodkjennes, dvs mentaltestes og helsetestes.

Helsetester som utføres på Boxer er (ifølge raseklubben) HD, spondylose og Aortastenose/SAS. På Rottweiler er det (også i følge raseklubben) HD, AA og øyelysning. Det vil si at du må utføre alle disse testene på alle avlsdyra dine. Siden alle hundene som er blanding av rasene er potensielle bærere. Pr avlshund er du nå opp i hva da? 5 lapper kanskje? Sannsynligheten for at alle hundene går igjennom alle disse helsetestene er ganske minimal. Så da må du starte på nytt med enten valper eller en voksen hund (men hvem vil vel skille seg med sin unike og fantastiske Boxweiler?:D). Er du HELDIG så går halvparten gjennom helsetestene. Resten har du da flasket opp og kost deg med for "ingenting". Så lenge målet ditt er å skape en rase, er alle hundene som ikke når opp bortkastete penger og ressurser.

Så skal de resterende avlsdyrene mentaltestes slik at du kan kartlegge deres mentalitet. Hva er en god Boxweiler? Hvordan ser ønskemalen til resultatet av to så forskjellige raser ut? Hvem skal få bestemme hva en boxweiler er og ikke er?

Ikke minst, hvordan passer mentaliteten sammen med de andre avsdyrene dine? At de 5 resterende hundene dine passer perfekt mentalt med hverandre er vel ganske usannsynlig. 3 ryker ut, og du sitter med to igjen.

Altså må du starte hele sulamitten med 8 pluss avlspotensielle igjen, og se hvordan du ligger an da.

I tillegg skal de helst ha bruksegenskaper også? Som også skal matche hverandre, og de skal duge til "alt"? Jeg tror ikke arbeidsdelen kan være førsteprioriteten din på en stund altså... :D Hvis du skjønner hvor jeg vil?

Til slutt sitter du igjen med et greit antall avlshunder. Så må du begynne storproduksjonen. For nå skal du klare å få to sett varierende egenskaper til å bli ét forutsigbart et. Du vet ikke hvilke gener som vil poppe opp, og du vet ikke hvor de forskjellige egenskapene kommer fra. For å kartlegge dette må du avle mye, og du må være svært kritisk på hvilke valper som går videre i avl. Alle valpene dine må gå igjennom samme alvsgodkjenning som sine foreldre og da har du to muligheter:

Enten beholder du alle valpene fra alle kullene selv. Slik at du kan følge de opp, og se hvordan utviklingen deres blir, og hvordan de svarer opp til dine forventinger og mål. Det sier seg selv at når du er på ditt tiende kull at det begynner å bli fullt i stua.

Så da må de ut på for. De kan ikke selges, for alle er jo potensielle avlsdyr, så de må du gi bort, og du må betale avlsgodkjenningen på alle som en av de. Pluss at de må følges opp mer enn tett, slik at du vet hva slags dyr det er de blir. Det er den eneste måten du vet om akkurat det kullet har vært en suksess eller ikke, sant? Er de friske, raske og det du ønsket av de mentalt? Vel, da var parringen vellykket. Da er det muligens et alvspotensiale i gjengen slik at du kan starte hele greia på nytt igjen. For det er ingen garanti for at en hund som Turbo hadde laget mini-Turboer ikke sant? Det kan komme alt eller ingenting. Forutsigbarheten er langt mindre enn med rasehunder.

Når man blander to raser, så kommer det litt hummer, litt kanari, og en liten kanarihummer. Å skulle luke ut dominante og recessive egenskaper inni noe sånt er ganske vanskelig! For å klare det på mest effektiv måte må det innavl til, og ganske sterk innavl også (det er vel det alle rasehunder blir så kritisert for?). Da popper de recessive egenskapene opp, og det på godt og vondt. For med de gode egenskapene kommer også de skjulte sykdommene og den skjulte dårlige mentaliteten. (For alle hunder har feil , og alle hunder bærer på feil!) Slike valper må avlives, de skal ikke en valpekjøper belemres med. Klarer du å knerte sånne små søte? Trukke jeg gjør det...

Og oppi all innavlen må du også passe på å ikke krysse linjene slik at du avler deg inn i et hjørne. Krysser du ut for mye, vet du ikke hvor hverken de dårlige eller gode egenskapene kommer fra. Avler du for tett vil du oppleve innavlsdepresjon.

Så etter noen kull så sitter du med utgiftene på alle foreldredyra, utgiftene til avlsgodkjenning, utgiftene til å ha kull med alt det innebærer, utgiftene til å sørge for at alle valper blir helsetestet og mentaltestet. Alle disse hundene skal i tillegg også ha vært brukt til noe , og ha tilhørende arbeidstitler. Pluss at du har betalt for alle de avlsdyra som ikke endte opp med å bli gode nok. Og du har ikke en krone på vei inn.

Jeg kunne fortsatt i en evighet...

Jeg tror at om du kutter ut enten Box eller Weiler og heller konsentrerer deg om én av rasene (evt en helt annen en om du vil!), så har du en langt større mulighet for å få akkurat det du ønsker, til en brøkdel av prisen og på tiår kortere tid. Å skulle ta omveien om å skape en helt egen rase for å få drømmehunden? Vel, det virker ikke bare litt tungvindt i mitt hode. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 237
  • Created
  • Siste svar

Ja Mari jeg er jo klar over dette og er jo også derfor jeg ikke hadde skulle startet med dette i morgen :D Men kjempebra lesing helt klart :ahappy: Det kommer jo aldri til å skje sålenge jeg ikke har penger til det :D og som jeg har sagt over så kan det jo hende jeg finner en rase som jeg liker like godt som boxer/rottweiler blandingen om en stund :D

Jeg vil bare nævne her, når i nu snakker om boxweiler, at der i flere lande bevidst er lavet denne blanding gennem generationer, og der faktisk er "raceklub" for den i flere lande, og de har søgt om anerkndelse af racen.

Ja den har jo blitt avlet siden slutten av 1980 tallet og har snakket med blant annet folk i USA som har denne blandingen og vet litt om avlen der borte, desverre er det lite info om det på nettet og derfor vanskelig å få kontakt med "oppdrettere" rundt om i verden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen til Mari for den glitrende beskrivelsen...

Det later sjelden til å være de mer erfarne hundefolkene, som har praktiske erfaringer med oppdrett og hundeavl, som drømmer om å "lage nye raser" eller gi sitt bidrag til alskens ymse krysningsraser som ofte har det til felles - at de starter med en enkeltpersons idé om å gjøre noe nytt og "originalt".

Det som gjerne skjer, er at rasens ulike forkjempere raskt går i tottene på hverandre - og da får man ikke det samarbeidet som er nødvendig. Bare les her: http://www.rutlandmanor.com/ASD_MORE.htm

Om hvor mye sirkus og useriøsitet det ble om labradoodlen, og der har man strevd i 20 år... Dette er ETT av mange synspunkt, men en av de mer fornuftige jeg har lest på nettet... som ikke bare krysser i vei med en hund av hver rase, som gjøres her, og så kaller man det "allergivennlig labradoodle" uten å ta hensyn til hvor ulikt resultatet kan bli...

Selv når man har et konkret formål, som med labradoodlen, der førerhundtrenere og synshemmedes organisasjoner vel begynte å prøve å ta frem en mer allergivennlig hund som var like stødig som en labrador men med både litt futt fra puddelen og ikke minst en mer allergitolererbar pels, så viste det seg å være vanskelig: Pelstypene fortsetter å variere.... Les mer her, om hvordan denne

http://www.rutlandmanor.com/ASD-breedingpractice.htm

Når det gjelder å få godkjent "nye" raser i FCI, og da snakker vi om raser som kanskje allerede er blitt godkjent i andre sammenhenger og som har stambøker tilbake 40-50 år, så er LIKEVEL begrensningen at man finner frem til minst ÅTTE ulike blodslinjer, noe som ifølge min ekspertkilde krever minst 800 forskjellige hunder (kan være i flere ulike land). Dette for å sikre genetisk mangfold og forsvarlig avl.

Og så handler det jo å vite HVA man vil, og hva man tror man har. Når denne blandingshunden til Turbogutten er så grei, så KAN det jo faktisk ha noe med at den er blitt kastrert... for å si det slik. Å tro at man tar to ganske heftige raser, der gemyttet kan være litt ymse på dårligere linjer eller linjer som er avlet litt mer "på", og får noe som er MYE "snillere" er å være veldig blåøyd. Sorry, men sånn er det.

Jeg traff en flott blandingstispe, dominant og selvsikker og hyggelig - og så deretter broren, som selv i en dyktig eiers hender var utagerende og en problemhund som aldri kunne gå sammen med andre hannhunder selv om den var svært lydig i treningssituasjoner. Der var forøvrig rottweiler en av ingrediensene. Hvem har "rett" av disse eierne når det kommer til sin miks og dens egenskaper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til Mari og Akela for gode, saklige innlegg . Man må være veldig ung, veldig uerfaren og veldig urealistisk bare for å TENKE på å "lage" en ny rase! Når vi som driver raserent oppdrett ser hvor vanskelig det kan værer å lage drømmeavkom, blir det helt utopisk å høre om jentunger som vil "lage" en ny rase- og som attpåtil VET hvordan resultatet en dag skal bli. Tror du virkelig at raseklubbene for boxer og rottweiler vil sitte stille og se på et slikt forsøk? Hvordan tenkte du på å få FCI til å godkjenne blandingsene dine?

Du har rett i at mange raser er sammensatt av flere. men her har det vært snakk om å avle frem raser til et spesifikt formål- hvilkent formål skal en boxweiler ha, som de to "ingrediensene" ikke har?

Det er bra å være ung og spenstig i tankegangen, men jeg vil råde deg til å kose deg med kastratblandingen din, og gi opp tanken på å bli blandingsoppdretter. Med dine vyer bør du heller finne en ren rase å avle på! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er nå 2 år og har aldri vært syk, han har heller ingen av de andre sykdommene over og det har heller ingen av de andre jeg har snakket med og møtt som har denne blandingen.

Ikke rart siden han ikke ennå er HD/AA røntget? (Og du kan jo ikke se 100% bortifra at han har det heller pga HD i slekta...?)

Jeg skjønner ikke hva som er så spesielt med boxweiler, for meg minner de om hvilken som helst rottweiler eller boxer selv om jeg bare har erfaring med Turbo. Og dersom man ikke vet hva man vil oppnå med denne nye rasen, som andre raser ikke har, så forstår jeg overhodet ikke hvorfor den skal avles frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å ha sagt det: Jeg har IKKE noe imot blandingshunder, og kjenner noen alldeles fantastiske blandingshunder - blandinger gjort av vanvare såvel som bevisste blandinger.

En av de vakreste blandingene jeg vet, med stabilt hyggelig gemytt i tillegg, har et par-tre søsken som er mye "styggere" (slemt å si om en hund, men...), og som langt fra er like trivelige på ulike vis (de er forskjellige også). Hva skal man bedømme da - vil den pene, snille være utypisk, og vanskelig å reprodusert?

Når det gjelder helse... Det man også bør vite, er at det gode resultatet man ser i FØRSTE generasjon - som gjerne kan være svært friske, friskere enn de to involverte rasene generelt (sånn forenklet sagt, for å si det mildt) - så kan problemene vende tilbake i kommende generasjoner. Også gemytt blir mer uforutsigelig. Nå er jo rottweiler og boxer ikke så veldig langt fra hverandre i så måte, altså mentalt. Men helsemessig har jo begge raser sannelig litt å stri med - og DA bør man i hvert fall vite hva man driver med, så man ikke "skaper" enda en ny rase med store problemer.

Antagelig bør man - rent etisk sett - gå ENDA grundigere til verks med det helsemessige enn etablerte oppdrettere av de respektive rasene. Begge er gamle raser, grunnlagt når man visste langt mindre om helsemessige sider og bredde i avlsarbeid etc. Men skal man "lage" en rase idag, hvor man vet langt, langt mer om hvor viktig det er med store genpooler, og vet så mye om å diagnostisere arvelige lidelser (uten at man vet hvordan man skal få bukt med dem, eller oppdage arveanleggene på forhånd), så stilles det i mine øyne LANGT større krav til "nye rasers" grunnleggere.

Genetikeren Per-Erik Sundgren har jo sagt at svært mange raser er for små idag antallsmessig til å kunne drive såkalt "forsvarlig avl" på - men vi beholder dem. Men da er minstekravet at de som vil lage nye raser, nærmest kan MER om genetikk etc enn den gjengse oppdretter som fortsetter i vante og "fredede" spor...

Ellers blir det "bare" vanlig blandingsavl i hytt og pine - som ikke nødvendigvis er noe bedre enn det som hundene selv bedriver uten menneskelig innblanding...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Og NEI - blander du boxer og rottweiler så får du IKKE en boxweiler, du får en blandingshund på 40-50 kilo som spretter som en ball og i tillegg til HD/AA og katarakt nå også er dispnonert for furunkolose, andre morsomme allergier og hjertefeil......

Han er nå 2 år og har aldri vært syk, han har heller ingen av de andre sykdommene over og det har heller ingen av de andre jeg har snakket med og møtt som har denne blandingen.

Ikke rart siden han ikke ennå er HD/AA røntget? (Og du kan jo ikke se 100% bortifra at han har det heller pga HD i slekta...?)

Jeg skjønner ikke hva som er så spesielt med boxweiler, for meg minner de om hvilken som helst rottweiler eller boxer selv om jeg bare har erfaring med Turbo. Og dersom man ikke vet hva man vil oppnå med denne nye rasen, som andre raser ikke har, så forstår jeg overhodet ikke hvorfor den skal avles frem.

Litt nysgjerrig på dette jeg og. Er han øyenlyst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Etter å ha tygget meg gjennom en masse sider hadde jeg egentlig tenkt å starte med: for en masse "mjæl".

Bevist avl på blandingshunder er en uting IMHO. Med en slik avl settes helse og gemytt fullstendig til sides, enkelte arve egenskaper kan hoppe over både en og to generasjoner og plutselig dukker det opp ting man ikke har kontroll over. "Uhell" skjer derimot i "de beste familier" og valper som kommer til verden fortjener et godt hjem, hva som skal betales for dem er noe annet.

Så kom jeg til Mari's innlegg - og sier bare takk!

- Og så var det saken om utstillinger og rasestandarder da - ikke glem at det er noe som også heter "type" og den som ikke stiller hundene sine under spesialdommere og lærer seg hva rasestandard er vil jeg kalle bakgårdoppdretter. Dessverre er det enkelte all roundere som kan en standard, men ikke ser type i det hele tatt, så et cert eller to på en liten filleutstilling er ikke verd mye for meg.

Et annet sted var det vel også nevnt at noen gikk på utstilling bare fordi det er moro. Jo, det er mange som gjør det, men sjelden oppdrettere, de gjør det for alvor og når det kommer en ny valp inn i ringen vet vi også stort sett, hvem den er etter, hvem som er besteforeldre, oldeforeldre etc. - hunder som vi kjente for 10-15 år siden og ser etter preging av kjente trekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår godt jeg at enkelte kjøper seg blandingshund.. Er veldig mange som ikke har RÅD til en hund til 10-13 000. og når de da bare skal ha den som familie hund og ikke drive aktivt med utstilling, så ser jeg ikke noe galt i at de kjøper seg en rimelig blandingsvalp.. Kunne tenkt meg blandinghund selv jeg hadde det ikke vært for at jeg er så utstillings intr. .men jeg er ening i det mange andre her skriver.. Det er stor forskjell på planlagt blandingshund avl og uhell da :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To ulike saker som blir diskutert her. Jeg støtter selvsagt ikke planlagt avl av blandingshunder, like lite som jeg støtter useriøse aktører som avler renrasete hunder (de fins desverre også). Kjøp av blandingshund blir noe annet. Jeg har selv blandingshund, skaffet via omplassering. Det å gi slike hunder en ny sjanse når en har muligheten til det syns jeg er fint. Nå skal det sies at de fleste hunder som blir formidlet via omplassering faktisk er hunder som har hatt det godt i oppveksten, og der det ikke har foregått det en kan kalle planlagt avl. Hvorfor det er så mange blandingshunder kan vel ha ulike årsaker, men folk flest (hundeeiere) bør nok bli mer bevist sin rolle i forhold til dette. Heller ikke alle som fult ut forstår at dette kan være uheldig.

Ellers er det jo slik at alle hunder kan sies å være blandinger, noe mange glemmer i slike diskusjoner :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingenting imot mixer, men er veldig lite begeistret for å se alle omplasseringshundene på finn.no! En annen ting JEG synes er trist, er å se rasehunder som ikke kan føde selv, puste eller dør ved syv års alder pga dårlig skjelett. Altså. kjenner mange fine blandinger, som har flinke eiere. Men tror nok at det er mange som ender opp med feil type hund i forhold til eiers interesser. tror nok også at de fleste impulskjøp på hund er når man ser ett bilde av et fløffy lite blandingsnurk som koster 1000,- kroner og kan hentes om tre timer. Impulskjøp ender jo som kjent, på finn.no gjerne i form av allergi. Utrolig trist for bikja! Derfor ser jeg på avl av blandinger som en utrolig egoistisk greie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...