Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøp av blandingshund = støtting av blandingsavl?


Basse

Recommended Posts

Ok, jeg skriver ikke dette for å være slem. Men det der Boxweiler prosjektet er litt urealistisk altså...

Er du klar over hvor mange hunder som må produseres før du ser hunder som er så uniforme og forutsigbare at de kan kalles en rase? Ikke minst hvor uendelig dyrt et slikt prosjekt ville blitt?

For du må starte med ganske mange hunder, ikke sant? Og de kan ikke være særlig beslektede, ellers er "rasen" i trøbbel i relativ nær framtid.

Så la oss si at du starter med 5 stamtisper og 5 avlshanner. Disse må du jo kjøpe inn, ikke sant. Alle disse skal avlsgodkjennes, dvs mentaltestes og helsetestes.

Helsetester som utføres på Boxer er (ifølge raseklubben) HD, spondylose og Aortastenose/SAS. På Rottweiler er det (også i følge raseklubben) HD, AA og øyelysning. Det vil si at du må utføre alle disse testene på alle avlsdyra dine. Siden alle hundene som er blanding av rasene er potensielle bærere. Pr avlshund er du nå opp i hva da? 5 lapper kanskje? Sannsynligheten for at alle hundene går igjennom alle disse helsetestene er ganske minimal. Så da må du starte på nytt med enten valper eller en voksen hund (men hvem vil vel skille seg med sin unike og fantastiske Boxweiler?:D). Er du HELDIG så går halvparten gjennom helsetestene. Resten har du da flasket opp og kost deg med for "ingenting". Så lenge målet ditt er å skape en rase, er alle hundene som ikke når opp bortkastete penger og ressurser.

Så skal de resterende avlsdyrene mentaltestes slik at du kan kartlegge deres mentalitet. Hva er en god Boxweiler? Hvordan ser ønskemalen til resultatet av to så forskjellige raser ut? Hvem skal få bestemme hva en boxweiler er og ikke er?

Ikke minst, hvordan passer mentaliteten sammen med de andre avsdyrene dine? At de 5 resterende hundene dine passer perfekt mentalt med hverandre er vel ganske usannsynlig. 3 ryker ut, og du sitter med to igjen.

Altså må du starte hele sulamitten med 8 pluss avlspotensielle igjen, og se hvordan du ligger an da.

I tillegg skal de helst ha bruksegenskaper også? Som også skal matche hverandre, og de skal duge til "alt"? Jeg tror ikke arbeidsdelen kan være førsteprioriteten din på en stund altså... :D Hvis du skjønner hvor jeg vil?

Til slutt sitter du igjen med et greit antall avlshunder. Så må du begynne storproduksjonen. For nå skal du klare å få to sett varierende egenskaper til å bli ét forutsigbart et. Du vet ikke hvilke gener som vil poppe opp, og du vet ikke hvor de forskjellige egenskapene kommer fra. For å kartlegge dette må du avle mye, og du må være svært kritisk på hvilke valper som går videre i avl. Alle valpene dine må gå igjennom samme alvsgodkjenning som sine foreldre og da har du to muligheter:

Enten beholder du alle valpene fra alle kullene selv. Slik at du kan følge de opp, og se hvordan utviklingen deres blir, og hvordan de svarer opp til dine forventinger og mål. Det sier seg selv at når du er på ditt tiende kull at det begynner å bli fullt i stua.

Så da må de ut på for. De kan ikke selges, for alle er jo potensielle avlsdyr, så de må du gi bort, og du må betale avlsgodkjenningen på alle som en av de. Pluss at de må følges opp mer enn tett, slik at du vet hva slags dyr det er de blir. Det er den eneste måten du vet om akkurat det kullet har vært en suksess eller ikke, sant? Er de friske, raske og det du ønsket av de mentalt? Vel, da var parringen vellykket. Da er det muligens et alvspotensiale i gjengen slik at du kan starte hele greia på nytt igjen. For det er ingen garanti for at en hund som Turbo hadde laget mini-Turboer ikke sant? Det kan komme alt eller ingenting. Forutsigbarheten er langt mindre enn med rasehunder.

Når man blander to raser, så kommer det litt hummer, litt kanari, og en liten kanarihummer. Å skulle luke ut dominante og recessive egenskaper inni noe sånt er ganske vanskelig! For å klare det på mest effektiv måte må det innavl til, og ganske sterk innavl også (det er vel det alle rasehunder blir så kritisert for?). Da popper de recessive egenskapene opp, og det på godt og vondt. For med de gode egenskapene kommer også de skjulte sykdommene og den skjulte dårlige mentaliteten. (For alle hunder har feil , og alle hunder bærer på feil!) Slike valper må avlives, de skal ikke en valpekjøper belemres med. Klarer du å knerte sånne små søte? Trukke jeg gjør det...

Og oppi all innavlen må du også passe på å ikke krysse linjene slik at du avler deg inn i et hjørne. Krysser du ut for mye, vet du ikke hvor hverken de dårlige eller gode egenskapene kommer fra. Avler du for tett vil du oppleve innavlsdepresjon.

Så etter noen kull så sitter du med utgiftene på alle foreldredyra, utgiftene til avlsgodkjenning, utgiftene til å ha kull med alt det innebærer, utgiftene til å sørge for at alle valper blir helsetestet og mentaltestet. Alle disse hundene skal i tillegg også ha vært brukt til noe , og ha tilhørende arbeidstitler. Pluss at du har betalt for alle de avlsdyra som ikke endte opp med å bli gode nok. Og du har ikke en krone på vei inn.

Jeg kunne fortsatt i en evighet...

Jeg tror at om du kutter ut enten Box eller Weiler og heller konsentrerer deg om én av rasene (evt en helt annen en om du vil!), så har du en langt større mulighet for å få akkurat det du ønsker, til en brøkdel av prisen og på tiår kortere tid. Å skulle ta omveien om å skape en helt egen rase for å få drømmehunden? Vel, det virker ikke bare litt tungvindt i mitt hode. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 237
  • Created
  • Siste svar

Ja Mari jeg er jo klar over dette og er jo også derfor jeg ikke hadde skulle startet med dette i morgen :D Men kjempebra lesing helt klart :ahappy: Det kommer jo aldri til å skje sålenge jeg ikke har penger til det :D og som jeg har sagt over så kan det jo hende jeg finner en rase som jeg liker like godt som boxer/rottweiler blandingen om en stund :D

Jeg vil bare nævne her, når i nu snakker om boxweiler, at der i flere lande bevidst er lavet denne blanding gennem generationer, og der faktisk er "raceklub" for den i flere lande, og de har søgt om anerkndelse af racen.

Ja den har jo blitt avlet siden slutten av 1980 tallet og har snakket med blant annet folk i USA som har denne blandingen og vet litt om avlen der borte, desverre er det lite info om det på nettet og derfor vanskelig å få kontakt med "oppdrettere" rundt om i verden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen til Mari for den glitrende beskrivelsen...

Det later sjelden til å være de mer erfarne hundefolkene, som har praktiske erfaringer med oppdrett og hundeavl, som drømmer om å "lage nye raser" eller gi sitt bidrag til alskens ymse krysningsraser som ofte har det til felles - at de starter med en enkeltpersons idé om å gjøre noe nytt og "originalt".

Det som gjerne skjer, er at rasens ulike forkjempere raskt går i tottene på hverandre - og da får man ikke det samarbeidet som er nødvendig. Bare les her: http://www.rutlandmanor.com/ASD_MORE.htm

Om hvor mye sirkus og useriøsitet det ble om labradoodlen, og der har man strevd i 20 år... Dette er ETT av mange synspunkt, men en av de mer fornuftige jeg har lest på nettet... som ikke bare krysser i vei med en hund av hver rase, som gjøres her, og så kaller man det "allergivennlig labradoodle" uten å ta hensyn til hvor ulikt resultatet kan bli...

Selv når man har et konkret formål, som med labradoodlen, der førerhundtrenere og synshemmedes organisasjoner vel begynte å prøve å ta frem en mer allergivennlig hund som var like stødig som en labrador men med både litt futt fra puddelen og ikke minst en mer allergitolererbar pels, så viste det seg å være vanskelig: Pelstypene fortsetter å variere.... Les mer her, om hvordan denne

http://www.rutlandmanor.com/ASD-breedingpractice.htm

Når det gjelder å få godkjent "nye" raser i FCI, og da snakker vi om raser som kanskje allerede er blitt godkjent i andre sammenhenger og som har stambøker tilbake 40-50 år, så er LIKEVEL begrensningen at man finner frem til minst ÅTTE ulike blodslinjer, noe som ifølge min ekspertkilde krever minst 800 forskjellige hunder (kan være i flere ulike land). Dette for å sikre genetisk mangfold og forsvarlig avl.

Og så handler det jo å vite HVA man vil, og hva man tror man har. Når denne blandingshunden til Turbogutten er så grei, så KAN det jo faktisk ha noe med at den er blitt kastrert... for å si det slik. Å tro at man tar to ganske heftige raser, der gemyttet kan være litt ymse på dårligere linjer eller linjer som er avlet litt mer "på", og får noe som er MYE "snillere" er å være veldig blåøyd. Sorry, men sånn er det.

Jeg traff en flott blandingstispe, dominant og selvsikker og hyggelig - og så deretter broren, som selv i en dyktig eiers hender var utagerende og en problemhund som aldri kunne gå sammen med andre hannhunder selv om den var svært lydig i treningssituasjoner. Der var forøvrig rottweiler en av ingrediensene. Hvem har "rett" av disse eierne når det kommer til sin miks og dens egenskaper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til Mari og Akela for gode, saklige innlegg . Man må være veldig ung, veldig uerfaren og veldig urealistisk bare for å TENKE på å "lage" en ny rase! Når vi som driver raserent oppdrett ser hvor vanskelig det kan værer å lage drømmeavkom, blir det helt utopisk å høre om jentunger som vil "lage" en ny rase- og som attpåtil VET hvordan resultatet en dag skal bli. Tror du virkelig at raseklubbene for boxer og rottweiler vil sitte stille og se på et slikt forsøk? Hvordan tenkte du på å få FCI til å godkjenne blandingsene dine?

Du har rett i at mange raser er sammensatt av flere. men her har det vært snakk om å avle frem raser til et spesifikt formål- hvilkent formål skal en boxweiler ha, som de to "ingrediensene" ikke har?

Det er bra å være ung og spenstig i tankegangen, men jeg vil råde deg til å kose deg med kastratblandingen din, og gi opp tanken på å bli blandingsoppdretter. Med dine vyer bør du heller finne en ren rase å avle på! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er nå 2 år og har aldri vært syk, han har heller ingen av de andre sykdommene over og det har heller ingen av de andre jeg har snakket med og møtt som har denne blandingen.

Ikke rart siden han ikke ennå er HD/AA røntget? (Og du kan jo ikke se 100% bortifra at han har det heller pga HD i slekta...?)

Jeg skjønner ikke hva som er så spesielt med boxweiler, for meg minner de om hvilken som helst rottweiler eller boxer selv om jeg bare har erfaring med Turbo. Og dersom man ikke vet hva man vil oppnå med denne nye rasen, som andre raser ikke har, så forstår jeg overhodet ikke hvorfor den skal avles frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å ha sagt det: Jeg har IKKE noe imot blandingshunder, og kjenner noen alldeles fantastiske blandingshunder - blandinger gjort av vanvare såvel som bevisste blandinger.

En av de vakreste blandingene jeg vet, med stabilt hyggelig gemytt i tillegg, har et par-tre søsken som er mye "styggere" (slemt å si om en hund, men...), og som langt fra er like trivelige på ulike vis (de er forskjellige også). Hva skal man bedømme da - vil den pene, snille være utypisk, og vanskelig å reprodusert?

Når det gjelder helse... Det man også bør vite, er at det gode resultatet man ser i FØRSTE generasjon - som gjerne kan være svært friske, friskere enn de to involverte rasene generelt (sånn forenklet sagt, for å si det mildt) - så kan problemene vende tilbake i kommende generasjoner. Også gemytt blir mer uforutsigelig. Nå er jo rottweiler og boxer ikke så veldig langt fra hverandre i så måte, altså mentalt. Men helsemessig har jo begge raser sannelig litt å stri med - og DA bør man i hvert fall vite hva man driver med, så man ikke "skaper" enda en ny rase med store problemer.

Antagelig bør man - rent etisk sett - gå ENDA grundigere til verks med det helsemessige enn etablerte oppdrettere av de respektive rasene. Begge er gamle raser, grunnlagt når man visste langt mindre om helsemessige sider og bredde i avlsarbeid etc. Men skal man "lage" en rase idag, hvor man vet langt, langt mer om hvor viktig det er med store genpooler, og vet så mye om å diagnostisere arvelige lidelser (uten at man vet hvordan man skal få bukt med dem, eller oppdage arveanleggene på forhånd), så stilles det i mine øyne LANGT større krav til "nye rasers" grunnleggere.

Genetikeren Per-Erik Sundgren har jo sagt at svært mange raser er for små idag antallsmessig til å kunne drive såkalt "forsvarlig avl" på - men vi beholder dem. Men da er minstekravet at de som vil lage nye raser, nærmest kan MER om genetikk etc enn den gjengse oppdretter som fortsetter i vante og "fredede" spor...

Ellers blir det "bare" vanlig blandingsavl i hytt og pine - som ikke nødvendigvis er noe bedre enn det som hundene selv bedriver uten menneskelig innblanding...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Og NEI - blander du boxer og rottweiler så får du IKKE en boxweiler, du får en blandingshund på 40-50 kilo som spretter som en ball og i tillegg til HD/AA og katarakt nå også er dispnonert for furunkolose, andre morsomme allergier og hjertefeil......

Han er nå 2 år og har aldri vært syk, han har heller ingen av de andre sykdommene over og det har heller ingen av de andre jeg har snakket med og møtt som har denne blandingen.

Ikke rart siden han ikke ennå er HD/AA røntget? (Og du kan jo ikke se 100% bortifra at han har det heller pga HD i slekta...?)

Jeg skjønner ikke hva som er så spesielt med boxweiler, for meg minner de om hvilken som helst rottweiler eller boxer selv om jeg bare har erfaring med Turbo. Og dersom man ikke vet hva man vil oppnå med denne nye rasen, som andre raser ikke har, så forstår jeg overhodet ikke hvorfor den skal avles frem.

Litt nysgjerrig på dette jeg og. Er han øyenlyst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Etter å ha tygget meg gjennom en masse sider hadde jeg egentlig tenkt å starte med: for en masse "mjæl".

Bevist avl på blandingshunder er en uting IMHO. Med en slik avl settes helse og gemytt fullstendig til sides, enkelte arve egenskaper kan hoppe over både en og to generasjoner og plutselig dukker det opp ting man ikke har kontroll over. "Uhell" skjer derimot i "de beste familier" og valper som kommer til verden fortjener et godt hjem, hva som skal betales for dem er noe annet.

Så kom jeg til Mari's innlegg - og sier bare takk!

- Og så var det saken om utstillinger og rasestandarder da - ikke glem at det er noe som også heter "type" og den som ikke stiller hundene sine under spesialdommere og lærer seg hva rasestandard er vil jeg kalle bakgårdoppdretter. Dessverre er det enkelte all roundere som kan en standard, men ikke ser type i det hele tatt, så et cert eller to på en liten filleutstilling er ikke verd mye for meg.

Et annet sted var det vel også nevnt at noen gikk på utstilling bare fordi det er moro. Jo, det er mange som gjør det, men sjelden oppdrettere, de gjør det for alvor og når det kommer en ny valp inn i ringen vet vi også stort sett, hvem den er etter, hvem som er besteforeldre, oldeforeldre etc. - hunder som vi kjente for 10-15 år siden og ser etter preging av kjente trekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår godt jeg at enkelte kjøper seg blandingshund.. Er veldig mange som ikke har RÅD til en hund til 10-13 000. og når de da bare skal ha den som familie hund og ikke drive aktivt med utstilling, så ser jeg ikke noe galt i at de kjøper seg en rimelig blandingsvalp.. Kunne tenkt meg blandinghund selv jeg hadde det ikke vært for at jeg er så utstillings intr. .men jeg er ening i det mange andre her skriver.. Det er stor forskjell på planlagt blandingshund avl og uhell da :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To ulike saker som blir diskutert her. Jeg støtter selvsagt ikke planlagt avl av blandingshunder, like lite som jeg støtter useriøse aktører som avler renrasete hunder (de fins desverre også). Kjøp av blandingshund blir noe annet. Jeg har selv blandingshund, skaffet via omplassering. Det å gi slike hunder en ny sjanse når en har muligheten til det syns jeg er fint. Nå skal det sies at de fleste hunder som blir formidlet via omplassering faktisk er hunder som har hatt det godt i oppveksten, og der det ikke har foregått det en kan kalle planlagt avl. Hvorfor det er så mange blandingshunder kan vel ha ulike årsaker, men folk flest (hundeeiere) bør nok bli mer bevist sin rolle i forhold til dette. Heller ikke alle som fult ut forstår at dette kan være uheldig.

Ellers er det jo slik at alle hunder kan sies å være blandinger, noe mange glemmer i slike diskusjoner :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingenting imot mixer, men er veldig lite begeistret for å se alle omplasseringshundene på finn.no! En annen ting JEG synes er trist, er å se rasehunder som ikke kan føde selv, puste eller dør ved syv års alder pga dårlig skjelett. Altså. kjenner mange fine blandinger, som har flinke eiere. Men tror nok at det er mange som ender opp med feil type hund i forhold til eiers interesser. tror nok også at de fleste impulskjøp på hund er når man ser ett bilde av et fløffy lite blandingsnurk som koster 1000,- kroner og kan hentes om tre timer. Impulskjøp ender jo som kjent, på finn.no gjerne i form av allergi. Utrolig trist for bikja! Derfor ser jeg på avl av blandinger som en utrolig egoistisk greie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...