Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøp av blandingshund = støtting av blandingsavl?


Basse

Recommended Posts

  • Svar 237
  • Created
  • Siste svar

Jeg ville kanskje skilt mellom "uhell" - som forhåpentligvis ikke gjentar seg - og de som bevisst og mer eller mindre kyndig bedriver blandingsavl av ulike motiver. Viktig forskjell.... i mine øyne.

Det førstnevnte vil fortsette å skje, mens når det gjelder ihuga "raseblandere" som tjener penger på dette - så burde det stilles krav til dem, akkurat som det burde være visse godkjenningsordninger på oppdrettere av rasehunder. Det er jo noen av de sistnevnte som ikke registrerer hunder heller, vel, og har det mer som business...

All hundeavl burde det vært ført en viss kontroll med. Visse ting - gemytt, helse, antall kull på tispe - som bør være regulert, akkurat som man burde registrert ALLE hunder i et eget register med eier.

Det er noen fine blandinger, og det er noen raser som det sies ikke bør blandes - fordi egenskapene ikke passer sammen, og kan gi svært uheldige individer i forhold til aggresjonsterskler, reaksjoner etc. Som blandingsraseforeningen i Sverige uttalte i sin tid: Parringer bør skje innen rasegruppen.

Jeg synes det er bedre med forutsigbarhet i valpene som selges, at man VET om "her blir det jaktlyst", "denne kommer til å være utadvendt mot mennesker" - enn å selge "kanskje, kanskje ikke"-hunder - fordi det lett kan bli problemer, når snille familiehunden plutselig kun har ett brennende ønske, og det er å stikke lengst unna familien sin på jakt... uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje skilt mellom "uhell" - som forhåpentligvis ikke gjentar seg - og de som bevisst og mer eller mindre kyndig bedriver blandingsavl av ulike motiver. Viktig forskjell.... i mine øyne.

Det førstnevnte vil fortsette å skje, mens når det gjelder ihuga "raseblandere" som tjener penger på dette - så burde det stilles krav til dem, akkurat som det burde være visse godkjenningsordninger på oppdrettere av rasehunder. Det er jo noen av de sistnevnte som ikke registrerer hunder heller, vel, og har det mer som business...

All hundeavl burde det vært ført en viss kontroll med. Visse ting - gemytt, helse, antall kull på tispe - som bør være regulert, akkurat som man burde registrert ALLE hunder i et eget register med eier.

Det er noen fine blandinger, og det er noen raser som det sies ikke bør blandes - fordi egenskapene ikke passer sammen, og kan gi svært uheldige individer i forhold til aggresjonsterskler, reaksjoner etc. Som blandingsraseforeningen i Sverige uttalte i sin tid: Parringer bør skje innen rasegruppen.

Jeg synes det er bedre med forutsigbarhet i valpene som selges, at man VET om "her blir det jaktlyst", "denne kommer til å være utadvendt mot mennesker" - enn å selge "kanskje, kanskje ikke"-hunder - fordi det lett kan bli problemer, når snille familiehunden plutselig kun har ett brennende ønske, og det er å stikke lengst unna familien sin på jakt... uansett.

Jeg synes det er et stort tankekors at mange "seriøse" oppdrettere av rasehunder, som kjenner NKK-systemet, vet endel om oppdrett og avl - velger å bevisst drive oppdrett av blandingshunder, fortrinnsvis miniatyrer - som de selger for tusenvis av kroner, til folk som bare vil ha en kosehund.

Mange av de jeg vet om har holdt på i flere hunde-generasjoner, og vet at det er uhyre enkelt å få avsetning for disse valpene til "vanlige" folk som kvier seg for å betale 10 000 kroner og oppover for en hund med registreringsbevis...

I Sverige ville slike oppdrettere blitt utestengt fra SKK med umiddelbar virkning, her vet jeg at selv autoriserte NKK-dommere driver slik geskjeft "på si"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt enig med Akela her, man må se forskjellene.

Ved og kjøpe en valp av noen som har hatt en tjuvparring vil jeg ikke påstå man støtter blandingshundavl. derimot og kjøpe av mennesker som bevisst avler blandinger(f.eks for og tjene penger) så støtter man det ja.. Mn støtter jo schæfer oppdrett ved og kjøpe en schæfer sant?

Jeg kan forsåvidt ikke se noe galt i og avle på blandinger så lenge det gjøres bevisst og man tar ansvaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forsåvidt ikke se noe galt i og avle på blandinger så lenge det gjøres bevisst og man tar ansvaret.

Jaha, så det er greit da, at noen blander to raser som absolut ikke burde blandes av diverse grunner bare pga at oppdretteren er helt bevist på det og at oppdretteren sier at ja, h*n har ikke noe imot å sitte igjen med noen valper? Gjør det da at det er greit å avle på blandingshunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt enig med Akela her, man må se forskjellene.

Ved og kjøpe en valp av noen som har hatt en tjuvparring vil jeg ikke påstå man støtter blandingshundavl. derimot og kjøpe av mennesker som bevisst avler blandinger(f.eks for og tjene penger) så støtter man det ja.. Mn støtter jo schæfer oppdrett ved og kjøpe en schæfer sant?

Jeg kan forsåvidt ikke se noe galt i og avle på blandinger så lenge det gjøres bevisst og man tar ansvaret.

Fårstår ikke helt hva du mener her Ulvinne...? hva har schäferoppdrett med blandingsvalper å gjere..? men er helt uenig med deg i å avle frem blandingshunder bevisst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

to raser som absolut ikke burde blandes av diverse grunner

Siden jeg er et gudsord fra landet, spør jeg: hvilke grunner skulle det være? At man parrer hunder som ikke er helt gode, fysisk eller psykisk er selvsagt ikke bra, men det gjelder vel både renrasete og blandinger? At man ikke parrer hunder man vet lite om opphavet til er vel heller ikke så bra, men tenker alle med renrasete hunder like mye på det? Blandingsvalper kan jo også være resultat av to hunder av ulike raser der man har oversikt over ti generasjoner bakover på begge foreldrene?

Ikke at jeg forstår hvorfor man bevisst skal lage blandinger når man har 300 raser å velge mellom. Er det fordi man ikke har 10000 i lomma, kan man vel satse på en omplasseringshund? Jeg lurer bare på hva du mener med "to raser som absolutt ikke burde blandes?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fårstår ikke helt hva du mener her Ulvinne...? hva har schäferoppdrett med blandingsvalper å gjere..? men er helt uenig med deg i å avle frem blandingshunder bevisst.

Det har ingenting med hverandre og gjøre. Det var ment som et eksempel. :icon_redface:

Jaha, så det er greit da, at noen blander to raser som absolut ikke burde blandes av diverse grunner bare pga at oppdretteren er helt bevist på det og at oppdretteren sier at ja, h*n har ikke noe imot å sitte igjen med noen valper? Gjør det da at det er greit å avle på blandingshunder?

Hvilken to raser mener du absolutt ikke burde blandes og hvorfor?

Jeg ser ikke hva som er galt i og avle blandinger om man tar ansvar nei. Du må da gjerne opplyse meg om feilen ved dette?

Endret av Mod Vipsen: slått sammen dobbelpost

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at jeg forstår hvorfor man bevisst skal lage blandinger når man har 300 raser å velge mellom. Er det fordi man ikke har 10000 i lomma, kan man vel satse på en omplasseringshund? Jeg lurer bare på hva du mener med "to raser som absolutt ikke burde blandes?"

Enig med deg der, jeg som formulerte meg feil;) Men det blir vel feks en synende jakthund(Mynde) med en border collie forekempel? Altså en jakthund med gjeterinstinkter eller omvendt...

Hvilken to raser mener du absolutt ikke burde blandes og hvorfor?

Jeg ser ikke hva som er galt i og avle blandinger om man tar ansvar nei. Du må da gjerne opplyse meg om feilen ved dette?

Blir nesten sint av dette... Man har så sinnsykt mange raser at man trenger vel ikke å blande?! Hvis man ikke klarer å finne "sin" rase i alle de rasene vi allerede har burde man ikke ha en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ikke at du støtter blandingsavl visst man kjøper en blandingsvalp. Men jeg er ikke for at folk skal holde på med seriøst avl av blandinger. Vi har nok av raser å velge mellom. Det er noe annet visst det er et uhel.

Lill: Enig med deg der, jeg som formulerte meg feil;) Men det blir vel feks en synende jakthund(Mynde) med en border collie forekempel? Altså en jakthund med gjeterinstinkter eller omvendt...

Jeg har nettopp hatt en blanding av Border Collie og Kleiner Münsterländer. Han hadde veldi gjeterinstinkt samt mye jaktinstinkt.. Skjønner ikke at du mener dette er to raser som ikke går sammen?? Han hadde passet perfekt som både gjeter hund og jakthund (visst han ikke var så mentalt skadet som han var da).

Jeg syns det er folk selv som skal passe på at visst de kjøper en blanding at det er av raser som en kan tenke seg å ha.

dette vart litt rot, men håper dere forstår det jeg mente. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dengang man LAGET mange av dagens raser, så hadde man et formål med det - mens de som gjør det idag, enten gjør det for å surfe på pengebølgen (som Lotta skrev i en annen tråd, dette med å krysse miniatyrhunder for pengas skyld), eller bare for moro skyld.

NKK innvilget for endel år siden tillatelse til at man blandet inn andre raser i harehundraser, husker ikke hvilke, der avlsbasen var blitt for liten. Johan B. Steen gjorde vel noe tilsvarende med to setterraser. Dette er da KYNDIGE folk som gjør det, og har en grunn annen en reinspikka moro "for å se hva det blir".

Eksemplet med border collie og kleiner münsterländer: Jeg antar at du ikke prøvde å BRUKE ham til gjeterhund? Gjeting kommer av jaktinstinkt, men er utvannet og tilrettelagt - så de ikke dreper det de skal gjete. En KLM er en ganske skarp, tysk allrounder med stor sans for hårvilt, og kjent som gode kattedrepere. Tror du det blir en fin kombinasjon med små lam? Neppe...

Svenske Kennelklubben advarte i sin tid mot blandinger av raser som ikke ville balansere bra: Som rottweiler og schäfer. Rottweilere skal tenne langsomt, men med stor tyngde NÅR de omsider gjør det. Schäfere er langt kjappere i å fyre, men gjør det med endel mindre tyngde (unntaket er de bruksavlede, kan man kanskje si). For resultatet KAN bli en hund som tyr kjapt til aggresjon, og med stort alvor og tyngde. Jada, det KAN gå bra, det kan også IKKE gå bra. Og hvem vet det? Tester slike bevisste blandingsoppdrettere hundene sine mentalt, slik en god oppdretter av hver av rasene gjør? Neppe... og hvorfor velger de å lage blandiner istedet for renrasede, kan det være fordi de ikke ville blitt godkjent - både mor og far.....?????

Som sagt, når blandingshundTILHENGERE i sin tid sterkt understreket at man burde mikse hunder innen samme rasegruppe - så antar jeg at de har litt peiling, muligens erfaring?

Det viktige idag er å gå forutsigbarhet. Ikke, som en bekjent av meg, hun sverget på at hun hadde sin siste blandingshund noensinne etter å ha hatt en med harehund, husky og doberman i seg. Fantastisk lydighetshund, men den kunne aldri gå løs - jaget vilt uansett. Veldig dårlig blanding til en som forventet en mer "normal" hund. Men for en harehundmann eller hundekjører kanskje ville det ikke vært noen stor overraskelse? De ville vel neppe hatt samme ønsker for hundeholdet heller.

Nei, la uhellene leve. Men de som roter til gode hunderaser og lager festlige mikser... uten snøring, og attpåtil tjener på det, det liker jeg dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter og støtter..Jeg synes ikke at det er nødvendig med blandingsavl med mindre det er for å få frem nye raser. Selv har jeg en blandingshund, som er blandt kull nr to. Første kullet ble parret fordi oppdretteren og hennes veninde hadde lyst å se hvordan de ble, andre gangen var det fordi en dame hadde så innmari lyst på denne hunden, og når rasen uansett har et kjempeflott gemytt, hvorfor ikke? Det er jo ikke sånn at blandingshunder er mindre verdig?

Men det jeg da er i mot, er å oppdrette bevist på blandingsrase, å komme med kull etter kull etter kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

man kan utvikle en rase ved å bande inn en annen... selfølgelig et laaaangtids prosjekt, men det får jo vere opp til hver enkelt.

Måten man får en annen rase på er jo å blande eller avle seg "ut" av en annen rase..

men ulykker skjer og fortjener ikke alle en sjanse, så da er det vel mest ansvarsfullt av oppdretteren å selge disse for en symbolsk summ med penger ( som dekker vet.++) og ikke mange tusen kr. det koster ikke 15000 å føfrem en minjatyrhund mix..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man støtter blandigs avl hvis man kjøper valp fra et planlagt kull!

Det sier seg selv! Det blir som posetiv forstrekning. Oppdretteren blir kvitt valpene , og får penger for dem. Posetivt i oppdretterens øyne.

MEN, man større IKKE avl på blandings hunder hvis man kjøper fra et Uhell-kull.

For det går vel ikke ann å støtte uønskede kull?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man støtter blandigs avl hvis man kjøper valp fra et planlagt kull!

Det sier seg selv! Det blir som posetiv forstrekning. Oppdretteren blir kvitt valpene , og får penger for dem. Posetivt i oppdretterens øyne.

MEN, man større IKKE avl på blandings hunder hvis man kjøper fra et Uhell-kull.

For det går vel ikke ann å støtte uønskede kull?

Signerer den.Uhell kan jo skje.

men enhver som vil avle for pæng og søthetsfaktor,er en provokasjon mot seriøst hundehold! :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man støtter blandigs avl hvis man kjøper valp fra et planlagt kull!

Det sier seg selv! Det blir som posetiv forstrekning. Oppdretteren blir kvitt valpene , og får penger for dem. Posetivt i oppdretterens øyne.

MEN, man større IKKE avl på blandings hunder hvis man kjøper fra et Uhell-kull.

For det går vel ikke ann å støtte uønskede kull?

Ikke så enkelt tror jeg... Når lyse hoder ser hvor mye de kan tjene på et blandingskull (det finner de jo ut når de "ikke-planlagte" går som varmt hvetebrød) - så er ikke veien lang til egne, små "uhell"...

Jeg skulle ønske NKK var like tøffe som SKK mot oppdrettere som driver blandingsavl (planlagt eller ei) - ekskluder dem, og ta fra dem muligheten til å registrere valper i det hele tatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter og støtter..Jeg synes ikke at det er nødvendig med blandingsavl med mindre det er for å få frem nye raser. Selv har jeg en blandingshund, som er blandt kull nr to. Første kullet ble parret fordi oppdretteren og hennes veninde hadde lyst å se hvordan de ble, andre gangen var det fordi en dame hadde så innmari lyst på denne hunden, og når rasen uansett har et kjempeflott gemytt, hvorfor ikke? Det er jo ikke sånn at blandingshunder er mindre verdig?

Men det jeg da er i mot, er å oppdrette bevist på blandingsrase, å komme med kull etter kull etter kull.

Men da er du jo imot ditt eget system? Du sier selv at du har kjøpt en hund som er fra kull nr to med denne kombinasjonen - og skriver lenger nede at du ikke synes noe om oppdrettere som avler bevist på blandingsrase og kommer med kull etter kull. Hva er forskjellen på dette og det stedet du har kjøpt hunden din fra?

og lage nye raser? hvorfor holder det ikke med de 300 rasene man allerede har?

Forøvrig er jeg imot den type blandingsavl din "oppdretter" driver med - "spennende å se hvordan valpene hadde blitt" menneskene irriterer meg grønn! Og når man da attpåtil avler flere kull av samme kombinasjon så synes jeg det er avl man ikke skal støtte.

Vi hadde et lignende tilfelle i hundeklubben, en dame som hadde kjøpt en blanding av Buhund og Cavalier - det var "oppdretteren"s 3.kull fra samme kombinasjon, for de var bare blitt sååååå søte altså...

Nei, sånt synes jeg ikke noe om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Støtter og støtter..Jeg synes ikke at det er nødvendig med blandingsavl med mindre det er for å få frem nye raser. Selv har jeg en blandingshund, som er blandt kull nr to. Første kullet ble parret fordi oppdretteren og hennes veninde hadde lyst å se hvordan de ble, andre gangen var det fordi en dame hadde så innmari lyst på denne hunden, og når rasen uansett har et kjempeflott gemytt, hvorfor ikke? Det er jo ikke sånn at blandingshunder er mindre verdig?

Men det jeg da er i mot, er å oppdrette bevist på blandingsrase, å komme med kull etter kull etter kull.

Juhu........ og hvor mange kjenner du som er kompetente til å klare det liksom?

Mange har forsøkt, og de fleste som har forsøkt - ja, se - de er førstegangshundeeiere som får glimrende ideer sammen med en like blond annen førstegangseier som har en hund av en annen rase og ett annet kjønn - og så parer de disse fordi de tenker at det hadde vært fint........ Men har de noen plan? Nope, forstår de at for å få til en ny rase så må du han tilgang på flere enn to individer av de du vil blande, forstår de hvordan man får til bredden osv. - nope...... man tror at får man mange nok kull på ei tispe og en hannhund så blir det en ny rase - bare det liksom er nok av blandingsavkom liksom....... Men blanding mellom to raser er ingen ny rase - en ny rase er det først når man generasjoner senere har bruk blandingsavkommene i avl med en likens blanding og fått en viss bredde osv.

Mye og passe på for man vil jo ikke doble det man ikke vil ha osv.

Hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi det er bare så ufattelig dumt når folk sier "jeg er imot blandingsavl med mindre målet er å lage en ny rase" ......... Like dumt som når jeg leser om labradoodle ....... en labradoodle er ingen ny rase - det er en blandingshund, en 1. generasjons blandingshund mellom labrador og puddel ....... labradoodle vil først bli en ny rase dersom noen over tid og over mange generasjoner går videre på blandingsvalpene og i flere generasjoner gjør en jobb med å velge ut de beste fra en godt spredt genpool - og kanskje ut i 10. generasjon klarer å skape avkom som alle er like utifra ett mål satt en 20 år tilbake i tid som har de egenskapene man ønsket da man i første omgang paret puddelen og labradoren.

Pr. i dag er en labradoodle en lettomsettelig blandingshund som folk lager ene og alene for å tjene penger.

Det samme gjelder alle disse små blandingshundene man finner i USA - cockapoodle osv. - det er blandingshunder alle sammen - og felles for de fleste er at de er 1. generasjonsblaninger - ene og alene fordi "hjernene" (eller mangel på sådane) ikke kan nok om genetikk og avl til å klare å komme videre og samtidig bibeholde de egenskapene som gjør 1. generasjonsblaningene så attraktive...........

Hmfr.......

Jeg er dønn imot blandingsavl, uhell kan skje og for all del - ikke noe galt i det - men ett uhell skjer en gang ikke to eller tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo spørre jeg da.. :rolleyes:

Hva er galt med blandingsavl? Hvis man(her er et eksempel,jeg sier ikke det er riktig), men hvis man har en ren boxer med full stamtavle og god kjennskap til linjene, så har man en rottweiler som man også har all info om. Man parrer dette og får(visstnok) en boxweiler. Da har man kjennskap til foreldrene der som ved et rent kull? Så blander man den ene valpen med et annet boxweiler kull man også har full kjennskap til, da kjenner man linjene sant?

Hva er da galt med og blande disse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er du jo imot ditt eget system? Du sier selv at du har kjøpt en hund som er fra kull nr to med denne kombinasjonen - og skriver lenger nede at du ikke synes noe om oppdrettere som avler bevist på blandingsrase og kommer med kull etter kull. Hva er forskjellen på dette og det stedet du har kjøpt hunden din fra?

og lage nye raser? hvorfor holder det ikke med de 300 rasene man allerede har?

Forøvrig er jeg imot den type blandingsavl din "oppdretter" driver med - "spennende å se hvordan valpene hadde blitt" menneskene irriterer meg grønn! Og når man da attpåtil avler flere kull av samme kombinasjon så synes jeg det er avl man ikke skal støtte.

Vi hadde et lignende tilfelle i hundeklubben, en dame som hadde kjøpt en blanding av Buhund og Cavalier - det var "oppdretteren"s 3.kull fra samme kombinasjon, for de var bare blitt sååååå søte altså...

Nei, sånt synes jeg ikke noe om..

Nå er det forøvrig rundt 400 raser da..

Det var vel først bare for å se hvordan de ble ja, og for å se om tispen egnet seg som mor. Etter det fikk hun etterspørsel fra noen som hadde så innmari lyst på den blandingen, derfor kom det et til kull, så ja det er forskjeller.

Dessuten, så er hun en veldig seriøs oppdretter som driver med oppdrett av papillon og snart australsk shepperd, at hun får to blandingskull, hva gjør nå det? Hva er egentlig galt med det? Det er jo ikke sånn at valpenee lider fordi de er blandinger, jeg er kjempeglad for at hun gjorde det, for hvis ikke hadde jeg ikke hatt Rambo. Hun er jo ikke akkurat en dårlig person av den grunn, oppdretteren min er en av de snilleste jeg har møtt og hun er som sagt veldig seriøs, hun har nå en australsk shepperd tispe som hun skal avle på hvis tispen blir bra nok. Det vil si at hun vil ikke avle på henne hvis hun ikke er rasestandar.

det jeg er i mot, er å være oppdretter på blandingshunder uten mål og mening, nå snakker jeg ikke om et kull, og et kull etter der igjen fordi noen ønsket seg en sånn, men når man oppdretter på "rasen" lenge, akkurat som at noen oppdretter på en annen rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg må jo spørre jeg da.. :rolleyes:

Hva er galt med blandingsavl? Hvis man(her er et eksempel,jeg sier ikke det er riktig), men hvis man har en ren boxer med full stamtavle og god kjennskap til linjene, så har man en rottweiler som man også har all info om. Man parrer dette og får(visstnok) en boxweiler. Da har man kjennskap til foreldrene der som ved et rent kull? Så blander man den ene valpen med et annet boxweiler kull man også har full kjennskap til, da kjenner man linjene sant?

Hva er da galt med og blande disse?

Ehhhh - hva er galt?

Vel først og fremst "Hva er målet"? Hva ønsker man å oppnå ved å blande boxer og rottweiler? Er det noe genuint behov for å lage en spinnvill hund i rottisstørrelse? Hva ønsker man mentalt, hva ønsker man eksteriørt, hva ønsker man å oppnå - hvilket formål skulle en sånn blanding ha?

Det holder ikke å kjenne linjene på det man blander liksom for å lage en ny rase - og det er ikke gjort i en håndvendig - man skal for det første vite HVA man er på jakt etter - at blondie i parken vil pare sin snille boxer med blondie 2 sin rottweiler fordi de er så snille er jeg en særdeles teit grunn liksom.

Og for at ikke dette skal komme tilbake å bite deg i rompa etter få år så holder det ikke å pare ett par liksom - skal man komme noe sted så må man vel ha minst en 10 forskjellige kombinasjoner som UTGANGSPUNKT - så må man plukke ut de individene i hver av disse kombinasjonene og gå videre på de - da med NØYE oppfølging av hva man får med seg og ikke, resultat osv. - i tillegg så må man påregne en viss grad av innavl til å begynne med for å få frem akkurat de spesifikke egenskapene man faktisk ønsker i avkommene - og skal man gjøre det så skal man være ****** god på genetikk og arvbarhet osv.

Da holder det ikke å møte blondie på løkka liksom.............

Så før "blondie" starter med sitt prosjekt så må vedkommede ha:

* God kjennskap om genetikk

* Ha ett klart mål

* Være villig til å slå ihjel en valp eller 40 fordi det går til *******

* Være bevisst på at det ikke er sikkert man lykkes og dermed være villig til å ta konsekvensene

* Være villig til å dedikere en 20-30 år på å få frem akkurat det man ønsker

Skal man lage en ny rase så må det være med ett spesifikt mål for øyet, det tar mange mange mange mange år - det koster tid og penger også, for frem til du står der med en hund som du VET vil produsere likens hunder (eksteriørt og mentalt) så har du laget hauger og lass med blandingshunder, blandingshunder som du faktisk ikke kan selge underveis fordi du er nødt til å ha alle tilgjengelig frem til voksen alder fordi du kun vil bruke de som er best egnet videre - dvs. du må gi bort blandingsvalper til folk som må være villig til å gi de tilbake til prosjektet senere - eventuelt så må du ha ett så stort kennelanlegg at du har muligheten til å beholde alle - og når man da snakker om generasjoner før man kan si at man har laget en ny rase så kan du regne ut hvor mange valper man skal plassere ut om man starter med f.eks. 5 tisper.

I tillegg så vil det vel bli litt sånn at man avler på tisper løp etter løp, man avler på dem når de er litt yngre enn to år osv. - for hvis ikke så vil det ta uhorvelig mange mange år før man når målet.........

Og NEI - blander du boxer og rottweiler så får du IKKE en boxweiler, du får en blandingshund på 40-50 kilo som spretter som en ball og i tillegg til HD/AA og katarakt nå også er dispnonert for furunkolose, andre morsomme allergier og hjertefeil......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhhh - hva er galt?

Vel først og fremst "Hva er målet"? Hva ønsker man å oppnå ved å blande boxer og rottweiler? Er det noe genuint behov for å lage en spinnvill hund i rottisstørrelse? Hva ønsker man mentalt, hva ønsker man eksteriørt, hva ønsker man å oppnå - hvilket formål skulle en sånn blanding ha?

Det holder ikke å kjenne linjene på det man blander liksom for å lage en ny rase - og det er ikke gjort i en håndvendig - man skal for det første vite HVA man er på jakt etter - at blondie i parken vil pare sin snille boxer med blondie 2 sin rottweiler fordi de er så snille er jeg en særdeles teit grunn liksom.

Og for at ikke dette skal komme tilbake å bite deg i rompa etter få år så holder det ikke å pare ett par liksom - skal man komme noe sted så må man vel ha minst en 10 forskjellige kombinasjoner som UTGANGSPUNKT - så må man plukke ut de individene i hver av disse kombinasjonene og gå videre på de - da med NØYE oppfølging av hva man får med seg og ikke, resultat osv. - i tillegg så må man påregne en viss grad av innavl til å begynne med for å få frem akkurat de spesifikke egenskapene man faktisk ønsker i avkommene - og skal man gjøre det så skal man være ****** god på genetikk og arvbarhet osv.

Da holder det ikke å møte blondie på løkka liksom.............

Så før "blondie" starter med sitt prosjekt så må vedkommede ha:

* God kjennskap om genetikk

* Ha ett klart mål

* Være villig til å slå ihjel en valp eller 40 fordi det går til *******

* Være bevisst på at det ikke er sikkert man lykkes og dermed være villig til å ta konsekvensene

* Være villig til å dedikere en 20-30 år på å få frem akkurat det man ønsker

Skal man lage en ny rase så må det være med ett spesifikt mål for øyet, det tar mange mange mange mange år - det koster tid og penger også, for frem til du står der med en hund som du VET vil produsere likens hunder (eksteriørt og mentalt) så har du laget hauger og lass med blandingshunder, blandingshunder som du faktisk ikke kan selge underveis fordi du er nødt til å ha alle tilgjengelig frem til voksen alder fordi du kun vil bruke de som er best egnet videre - dvs. du må gi bort blandingsvalper til folk som må være villig til å gi de tilbake til prosjektet senere - eventuelt så må du ha ett så stort kennelanlegg at du har muligheten til å beholde alle - og når man da snakker om generasjoner før man kan si at man har laget en ny rase så kan du regne ut hvor mange valper man skal plassere ut om man starter med f.eks. 5 tisper.

I tillegg så vil det vel bli litt sånn at man avler på tisper løp etter løp, man avler på dem når de er litt yngre enn to år osv. - for hvis ikke så vil det ta uhorvelig mange mange år før man når målet.........

Og NEI - blander du boxer og rottweiler så får du IKKE en boxweiler, du får en blandingshund på 40-50 kilo som spretter som en ball og i tillegg til HD/AA og katarakt nå også er dispnonert for furunkolose, andre morsomme allergier og hjertefeil......

Les og lær folkens! :lærer:

Tror ikke det er stort mer å tilføye her ... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhhh - hva er galt?

Vel først og fremst "Hva er målet"? Hva ønsker man å oppnå ved å blande boxer og rottweiler? Er det noe genuint behov for å lage en spinnvill hund i rottisstørrelse? Hva ønsker man mentalt, hva ønsker man eksteriørt, hva ønsker man å oppnå - hvilket formål skulle en sånn blanding ha?

Det holder ikke å kjenne linjene på det man blander liksom for å lage en ny rase - og det er ikke gjort i en håndvendig - man skal for det første vite HVA man er på jakt etter - at blondie i parken vil pare sin snille boxer med blondie 2 sin rottweiler fordi de er så snille er jeg en særdeles teit grunn liksom.

Og for at ikke dette skal komme tilbake å bite deg i rompa etter få år så holder det ikke å pare ett par liksom - skal man komme noe sted så må man vel ha minst en 10 forskjellige kombinasjoner som UTGANGSPUNKT - så må man plukke ut de individene i hver av disse kombinasjonene og gå videre på de - da med NØYE oppfølging av hva man får med seg og ikke, resultat osv. - i tillegg så må man påregne en viss grad av innavl til å begynne med for å få frem akkurat de spesifikke egenskapene man faktisk ønsker i avkommene - og skal man gjøre det så skal man være ****** god på genetikk og arvbarhet osv.

Da holder det ikke å møte blondie på løkka liksom.............

Så før "blondie" starter med sitt prosjekt så må vedkommede ha:

* God kjennskap om genetikk

* Ha ett klart mål

* Være villig til å slå ihjel en valp eller 40 fordi det går til *******

* Være bevisst på at det ikke er sikkert man lykkes og dermed være villig til å ta konsekvensene

* Være villig til å dedikere en 20-30 år på å få frem akkurat det man ønsker

Skal man lage en ny rase så må det være med ett spesifikt mål for øyet, det tar mange mange mange mange år - det koster tid og penger også, for frem til du står der med en hund som du VET vil produsere likens hunder (eksteriørt og mentalt) så har du laget hauger og lass med blandingshunder, blandingshunder som du faktisk ikke kan selge underveis fordi du er nødt til å ha alle tilgjengelig frem til voksen alder fordi du kun vil bruke de som er best egnet videre - dvs. du må gi bort blandingsvalper til folk som må være villig til å gi de tilbake til prosjektet senere - eventuelt så må du ha ett så stort kennelanlegg at du har muligheten til å beholde alle - og når man da snakker om generasjoner før man kan si at man har laget en ny rase så kan du regne ut hvor mange valper man skal plassere ut om man starter med f.eks. 5 tisper.

I tillegg så vil det vel bli litt sånn at man avler på tisper løp etter løp, man avler på dem når de er litt yngre enn to år osv. - for hvis ikke så vil det ta uhorvelig mange mange år før man når målet.........

Og NEI - blander du boxer og rottweiler så får du IKKE en boxweiler, du får en blandingshund på 40-50 kilo som spretter som en ball og i tillegg til HD/AA og katarakt nå også er dispnonert for furunkolose, andre morsomme allergier og hjertefeil......

Ok, du har jo mange tips og råd til hva en slik person bør kunne. Og der er jeg helt enig med deg.

Men, jeg kan fortsatt ikke se at du sier noe som helst om hva som er galt? Hvis en person som kan disse tingene, og er villig til og ta ansvaret for, betale for og stå for alt sammen. Hva er da galt med det?

Og har man en rottweiler etter sunne friske linjer, og man har en boxer av det samme hva er galt med og ha et kull på disse?

At vi ikke har bruk for den? Vel, hva slags bruk har vi for shih tzu, pomeranian, doberman,rottweilere osv egentlig?

Jeg vil veldig gjerne vite hva som er så fryktelig galt med og ha et kull på en tispe du har anetavlen til,kjenner linjene på. Selv om det skulle bli et blandingskull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...