Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene Nordenstam? Vicky?


LiLi

Recommended Posts

Hunden kommer til deg for å få godbit - sant det, men når dere går uti skogen følger hunden etter deg, selv om den vet at den ikke får noen belønning for det. Jo, jeg tror hele familien er en flokk.

>I en flokk vil to dyr sloss til de dør for å finne ut hvem som er lederen. Det skjer ikke mellom hund/eier.

Noen hunder respekterer ikke at eieren herser over den, og er agressvie t.o.m. ovenfor sin eier. Det er disse hundene som kalles "problemhunder". Det er i hvert fall ikke hundens feil at den ble slik den ble, men miljøet, sosialiseringen, og eierens plass i flokken fra hunden var valp av.

>Og hos oss er det jo nok av alt, derfor har ikke hunden noe ønske om å komme høyere på rangstigen.

forstår hva du sikter til, men hunden vil gjerne leke med alle andre hunder den ser, spise fra bordet, snappe mat fra alt og alle, osv, men slik er det ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 189
  • Created
  • Siste svar
Guest Vicky

ja, det du skriver er interesant. Vanskelig å ha noe helt klart svar på hva hunden mener, men det du skriver er logsik. Jeg tror at det er veldig individuelt, det der med rang i familien/flokken.

Jeg har ofte observert valpekull vokse opp. I begynnelsen når valpene ikke er kjønnsmodne er de ikke noe opptatt av rang. De bare tumler rundt og leker, selv om man kan faktisk observere leder roller da også hvis man følger nøye med på dem... Etter hvert begynner man å se hvem av dem som er de underdanige, og hvem som er beta og alfa individene. Da begynner de å kjempe om rangstigen. Da er det viktig at de har hatt en god mor som har lært dem hundespråket. Vicky ble mye tatt av moren og vi observerte at hun var en av hardingene i kullet, så det var ikke vanskelig å se at hun var et typisk beta individ. Senere så vi at hundene fikk forskjellige plasser i flokken.

På Vicky merker jeg godt at hun er en tøffing som gjerne prøver seg når det er mulig. Ikke så mye nå lenger, men hun er jo en ranch, så hun kommer alltid til å ha en hard psyke. Hos oss vet Vicky hvem som er lederene, så hun kjenner seg trygg med det. Jeg merker at hun forandrer holdning når det kommer fler hunder i hus, eller hvis hun er hos oppdretter, hvor det er fler hunder. Da ser man at hun ikke er den som nøyer seg med nederste plass på rangstigen. Disse hundene har alt de trenger, likevel ser man at det er en rangstige. Uansett hva det gjelder. Vi er derfor nøye med hvem som får mat først. Den eldste får først, sånn at det ikke blir sjalusi i flokken. Det er et fantastisk språk hundene har. De er akkurat som sin forfeder, Ulven. Dette er spennende å observere, spesielt med valpekull som vokser opp i flokk. Da ser man at rangstigen dannes når valpene blir kjønnsmodne. Da får de roller i flokken. :D Hjemme har vi også roller. Problemhunder er de som ikke har en leder så de kan kjenne seg trygge og ha forutsigbarhet. :)

Lederskap= selvsikker hund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

tro meg, jeg har sett hunder som har klart å knekke lederskap. :P husker en dame som måtte flytte ut av ektesenga fordi bikkja tok plassen... hihi :D Det eneste som hjalp da var at kjerringa tok på tjukke hagehansker og tok bikkja, for den knurret bare hun nærmet seg. Nå som hunden er blitt satt på plass er den kjempe snill :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste i en hundebok at du aldri trenger å vise en valp hvem som er sjefen.. Alt du gjør (hvis du gjør det riktig, velogmerke) sier valpen at du er sjefen, og det er opp til deg å gjøre deg til en rettferdig og god sjef. Da blird et trygt å være hos deg.. For eksempel:

I en gammel hundebok stod det at en veloppdragen hund skal tåle at du tar maten fra den.. Det er riktig, men samtidig forferdelig galt! Når du gir valpen maten, viser du valpen at du, som sjef, er ferdig med å spise. Derfor kan den få mat. Sånn er det i en flokk, lederen forsyner seg først, så får de under på rangstigen spise.. Så at du gir valpen mat flere ganger om dagen bygger på valpens tro om at du er lederen, sjefen, og den skjønner hva du "mener". Derimot, hvis d tar fra valpen maten, så tåler den det en gang, to ganger, tre ganger, men den skjønner ikke hvorfor du som sjef ombestemmer seg. Dette stemmer ikke overens med hva valpens innstinkter sier, og etterhvert vil den utvikle matforsvar; knurre mot alle som nærmer seg, for i det hele tatt å få i seg noe mat. Du er ikke lenger en rettferdig leder, men en forvirrende en..

Hører også stadig om hvordan folk forteller at hundene deres ikke har noe respekt for dem, enda det er de som har ansvar for mat, turer, pelsstell osv, men at samboeren, som omtrent aldri rører hunden, han har hundens fulle respekt. En sjef løper aldri etter de som er under han i rang. Men sjefen hilser vennlig når de kommer bort. Derfor skal man ikke dulle og kose med valpen hele tiden, men hvis valpen kommer til deg får den ros (ikke godbiter iallefall ikke mye, da dette har så lett for å føre til tigging osv. Det er belønning nok med noen godord og en klapp). Man skal omtrent late som at valpen er likegyldig for deg så lenge den ikke kommer til deg frivillig.. Du er igjen en trygg leder, og det er alltid koselig å komme til sjefen. Hos sjefen er det trygt!

En valp vil ikke være sjef, den vil ha trygge og gode sjefer, eller "foreldre".

Dette var litt av det som stod i boken, sammen med mine egne kommentarer og tanker rundt det.. Jeg blir så lei meg når jeg ser voksne mannfolk brøle til valpen fordi de skal "sette den på plass, det er JEG som er sjefen her".. Stakkar liten.. Da snakker du om en god lederrolle, du! (ironisk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vel på en måte sånn halvveis det jeg prøvde å si:p meget dårlig til å forklare.. Poenget mitt var vel igrunn at veldig få hunder ønsker å være sjefer, det er veldig stressende og utrygt, en rolig, lykkelig og trygg hund er en hund som har en rolig, trygg og fast leder.. Uten maktbruk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm... Tror jeg har brukt feil ord? :D:P

Jeg har aldri ment at denne "lederen" jeg snakker om (brukte nok feil ord :oops: Bedre å si "den hunden stoler på?").

For jeg har aldri ment at man skal være konsekvent. Aldri si NEI! , men bare vise hunden hva som er rett at den gjør. Okey, virker nesten som om jeg sier imot meg selv, men det gjør jeg ikke.. hihi :wink:

Når du får en valp, kan du vise den med en gang at den kan stole på deg.

Hunder som er redd for vann:

Stoler hunden på eieren kan eieren gå først uti vannet og hunden vil muligens prøve å følge etter

Hunder som er redd mennesker:

Gå bort og hils på mennesket - slik at hunden vet at h*n ikke er farlig (hunden stoler på deg)

Kanskje jeg ikke brukte rett ord, men jeg brukte rangstige. Hunden stoler på deg, og den vet hva som er rett (at postbudet ikke er inbruddstyv osv;)). Hadde ikke hunden stolt på deg kunne den trodd at postbudet var farlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For jeg har aldri ment at man skal være konsekvent.

Her må jeg nesten bare protestere! Skrev du feil her, eller vet du ikke hva å være konsekvent betyr? Bare lurer jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Hvertfall jeg mener det er flott å være en konsekvent leder. Konsekvent ros og nei er viktig for at hunden skal forstå at du er ærlig mot den :D

Å være en konsekvent leder er det samme som å være ærlig. Du forteller hunden hva som er bra og hva som er feil, hihi :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fordi min hund er en vakthund og bjeffer når folk ringer på, så stoler den ikke på meg? Er det det du sier?

Jeg skrev:

Hadde ikke hunden stolt på deg kunne den trodd at postbudet var farlig!

Jeg regner med at Luanh ikke er redd de som ringer på... Cita derimot, hadde problemer med at når Balder døde var hun redd alle mennesker som kom inn i huset. Her overså jeg det, gikk bort til denne personen hun reagerte på og snakket venlig med h*n. Da så Cita "oi, benedicte er jo ikke redd henne! Da kan jo ikke dette mennesket være så farlig!".

Selvsagt tok det tid å få henne til å stole på alle mennesker, men hun så at jeg gikk fram og viste at "mennesket ikke er farlig", og problemet er ikke fullt så stort nå.

- For jeg har aldri ment at man skal være konsekvent.

Jo, den ble feil av meg (igjen) :oops: :oops: ..

Min mening:

Aldri bruke NEI! Ikke noe slikt som : <Hunden har aldri fått lov til å gå opp i sofaen, da får den ikke lov til det nå heller, så NED MED DEG, ellers....!!!> Hunden skal ikke gå opp i sofaen fordi den vil oppnå noe godt for seg selv. Hopper den opp i sofaen avbrytes all oppmerksomhet, slik at hunden finner ut hva som lønner seg.

- Å være en konsekvent leder er det samme som å være ærlig. Du forteller hunden hva som er bra og hva som er feil, hihi

Men vi trenger ikke ty til straff for å vise dette. Vi kan overse hunden. avbryte absolutt ALL oppmerksomhet som er rettet mot den, og hunden vil finne ut at det faktisk ikke lønner seg å gjøre dette jeg syns er galt. Og da vil den nok ikke gjøre det igjen. Så hvorfor ty til NEI?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vi trenger ikke ty til straff for å vise dette. Vi kan overse hunden. avbryte absolutt ALL oppmerksomhet som er rettet mot den, og hunden vil finne ut at det faktisk ikke lønner seg å gjøre dette jeg syns er galt. Og da vil den nok ikke gjøre det igjen. Så hvorfor ty til NEI?

Jeg sier NEI når Mona er på vei opp i sofaen. Er dette å straffe, mener du at "nei" er det samme som straff? For jeg tror virkelig ikke det hadde hatt noen effekt på min hund å bare la henne sitte der i sofaen. Signaliserer ikke det til henne at det er greit for meg at hun gjør det? Tror ikke hun bryr seg om jeg overser henne fordi hun er i sofaen altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier NEI når Mona er på vei opp i sofaen. Er dette å straffe, mener du at "nei" er det samme som straff? For jeg tror virkelig ikke det hadde hatt noen effekt på min hund å bare la henne sitte der i sofaen. Signaliserer ikke det til henne at det er greit for meg at hun gjør det? Tror ikke hun bryr seg om jeg overser henne fordi hun er i sofaen altså..

Jeg tror ikke mona skjønner hva nei betyr om hu ikke får noe konsekvenser av det. (Les: bli tatt el lignende)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, hvis atferden hunden utfører er selvforsterkende, så vil det jo ikke hjelpe å overse den. Hvis hunden f.eks. hopper opp på kjøkkenbenken og knasker i seg noe deilig mat, da tror jeg ikke akkurat den ville stoppet fordi om du overser den.

Man kan lære inn nei uten å ta hunden!

Når hunden f.eks. er i ferd med å hoppe opp i sofaen, så sier man nei, og tar den ned. Jeg mener at man ikke skal straffe den. Den vet jo ikke engang at det er galt ennå! Men hvis du sier nei og tar den ned hver gang, så vil den forstå at du ikke ønsker å ha den i sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, hvis atferden hunden utfører er selvforsterkende, så vil det jo ikke hjelpe å overse den. Hvis hunden f.eks. hopper opp på kjøkkenbenken og knasker i seg noe deilig mat, da tror jeg ikke akkurat den ville stoppet fordi om du overser den.

Hvis du har en veldig matglad hund så er det som oftest ingenting som hjelper - heller ikke å ta hunden.

Hvis en dårlig atferd er selvforsterkende må man gjøre det enda morsommere å ikke gjøre den atferden. Som f.eks. å løpe bort til folk for å hilse på dem. Det synes de fleste hunder er kjempemoro. For å lære hunden til å ikke løpe bort til alle den ser kan man gjøre to forskjellige ting:

1. Hyle nei etter hunden og kaste båndet etter den, eventuelt løpe igjen hunden og straffe den fysisk.

2. Når du ser et menneske og hunden er løs kan du rope på hunden, ha en godbit og en leke i hånda, rulle deg rundt i gresset, gjøre hva som helst for å få hunden til å skjønne at det er mye morsommere hos deg enn å løpe og hilse på mennesket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har en veldig matglad hund så er det som oftest ingenting som hjelper - heller ikke å ta hunden.

Hvis en dårlig atferd er selvforsterkende må man gjøre det enda morsommere å ikke gjøre den atferden. Som f.eks. å løpe bort til folk for å hilse på dem. Det synes de fleste hunder er kjempemoro. For å lære hunden til å ikke løpe bort til alle den ser kan man gjøre to forskjellige ting:

1. Hyle nei etter hunden og kaste båndet etter den, eventuelt løpe igjen hunden og straffe den fysisk.

2. Når du ser et menneske og hunden er løs kan du rope på hunden, ha en godbit og en leke i hånda, rulle deg rundt i gresset, gjøre hva som helst for å få hunden til å skjønne at det er mye morsommere hos deg enn å løpe og hilse på mennesket.

Først og fremst så er splitting et typisk tegn på border line personality disorder. Jeg påstår ikke at du har det altså, men det finnes flere nyanser enn svart og hvitt.

Du kan faktisk lære inn ordet nei uten bruk av fysisk avstraffelse. Jeg mener at metode 2 er fin å bruke, men det finnes også andre metoder enn de nevnt ovenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke wesminster bad om at blive dianogsticeret!

Så fint at ingen har diagnostisert henne da :D

Jeg bare sier at hun ser veldig svart/hvitt på ting. Enten er det sånn, eller så er det sånn. Jeg mener at det finnes flere farger.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst så er splitting et typisk tegn på border line personality disorder. Jeg påstår ikke at du har det altså, men det finnes flere nyanser enn svart og hvitt.

Du kan faktisk lære inn ordet nei uten bruk av fysisk avstraffelse. Jeg mener at metode 2 er fin å bruke, men det finnes også andre metoder enn de nevnt ovenfor.

Hva ville du gjort da? For å lære hunden å ikke løpe bort til alle.

Selvsagt finnes det jo variasjoner av de to metodene som jeg nevnte, men det er de som på en måte er "grunnmetodene" eller hva jeg skal kalle det. Vanskelig å forklare akkurat det jeg mener, men tror kanskje du skjønner hva jeg mener?

Poenget mitt var det at hvis man vil få slutt på en dårlig atferd kan man enten gjøre det mye bedre å ikke utføre atferden, eller så må man gjøre det mye verre å utføre atferden enn å ikke utføre den. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ville du gjort da? For å lære hunden å ikke løpe bort til alle.

Selvsagt finnes det jo variasjoner av de to metodene som jeg nevnte, men det er de som på en måte er "grunnmetodene" eller hva jeg skal kalle det. Vanskelig å forklare akkurat det jeg mener, men tror kanskje du skjønner hva jeg mener?

Poenget mitt var det at hvis man vil få slutt på en dårlig atferd kan man enten gjøre det mye bedre å ikke utføre atferden, eller så må man gjøre det mye verre å utføre atferden enn å ikke utføre den. :wink:

Jeg kunne godt gjort det på den måten du gjør, men da lærer jo ikke hunden at den ikke skal hilse på alt og alle. Jeg tror kanskje jeg ville brukt nei, eller ah-ah, som jeg bruker. Jeg sier ah-ah, hun snur seg mot meg, og jeg roser. Det gjør jeg også hvis hun f.eks. spiser på ting hun ikke får lov til.

Tror nok egentlig vi er enige, jeg bare synes du ser litt svart/hvitt noen ganger :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Hunden er kjempe god til å lese mennesker. Så hvis du sier nei i et surt tonefall vil hunden forstå det. Snakker du med blid stemme kan du se at hunden løfter på ørene!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...