Hvordan trene Nordenstam? Vicky?

[Benedicte]

Hunden kommer til deg for å få godbit - sant det, men når dere går uti skogen følger hunden etter deg, selv om den vet at den ikke får noen belønning for det. Jo, jeg tror hele familien er en flokk.

>I en flokk vil to dyr sloss til de dør for å finne ut hvem som er lederen. Det skjer ikke mellom hund/eier.

Noen hunder respekterer ikke at eieren herser over den, og er agressvie t.o.m. ovenfor sin eier. Det er disse hundene som kalles "problemhunder". Det er i hvert fall ikke hundens feil at den ble slik den ble, men miljøet, sosialiseringen, og eierens plass i flokken fra hunden var valp av.

>Og hos oss er det jo nok av alt, derfor har ikke hunden noe ønske om å komme høyere på rangstigen.

forstår hva du sikter til, men hunden vil gjerne leke med alle andre hunder den ser, spise fra bordet, snappe mat fra alt og alle, osv, men slik er det ikke

[Guest Vicky]

ja, det du skriver er interesant. Vanskelig å ha noe helt klart svar på hva hunden mener, men det du skriver er logsik. Jeg tror at det er veldig individuelt, det der med rang i familien/flokken.

Jeg har ofte observert valpekull vokse opp. I begynnelsen når valpene ikke er kjønnsmodne er de ikke noe opptatt av rang. De bare tumler rundt og leker, selv om man kan faktisk observere leder roller da også hvis man følger nøye med på dem... Etter hvert begynner man å se hvem av dem som er de underdanige, og hvem som er beta og alfa individene. Da begynner de å kjempe om rangstigen. Da er det viktig at de har hatt en god mor som har lært dem hundespråket. Vicky ble mye tatt av moren og vi observerte at hun var en av hardingene i kullet, så det var ikke vanskelig å se at hun var et typisk beta individ. Senere så vi at hundene fikk forskjellige plasser i flokken.

På Vicky merker jeg godt at hun er en tøffing som gjerne prøver seg når det er mulig. Ikke så mye nå lenger, men hun er jo en ranch, så hun kommer alltid til å ha en hard psyke. Hos oss vet Vicky hvem som er lederene, så hun kjenner seg trygg med det. Jeg merker at hun forandrer holdning når det kommer fler hunder i hus, eller hvis hun er hos oppdretter, hvor det er fler hunder. Da ser man at hun ikke er den som nøyer seg med nederste plass på rangstigen. Disse hundene har alt de trenger, likevel ser man at det er en rangstige. Uansett hva det gjelder. Vi er derfor nøye med hvem som får mat først. Den eldste får først, sånn at det ikke blir sjalusi i flokken. Det er et fantastisk språk hundene har. De er akkurat som sin forfeder, Ulven. Dette er spennende å observere, spesielt med valpekull som vokser opp i flokk. Da ser man at rangstigen dannes når valpene blir kjønnsmodne. Da får de roller i flokken. Hjemme har vi også roller. Problemhunder er de som ikke har en leder så de kan kjenne seg trygge og ha forutsigbarhet.

Lederskap= selvsikker hund

[Kristina]

Ja, men det du skriver om vicky er hunder som omgås andre hunder. Ikke menneske med hunder

[Guest Vicky]

tro meg, jeg har sett hunder som har klart å knekke lederskap. husker en dame som måtte flytte ut av ektesenga fordi bikkja tok plassen... hihi Det eneste som hjalp da var at kjerringa tok på tjukke hagehansker og tok bikkja, for den knurret bare hun nærmet seg. Nå som hunden er blitt satt på plass er den kjempe snill

[Aya]

Leste i en hundebok at du aldri trenger å vise en valp hvem som er sjefen.. Alt du gjør (hvis du gjør det riktig, velogmerke) sier valpen at du er sjefen, og det er opp til deg å gjøre deg til en rettferdig og god sjef. Da blird et trygt å være hos deg.. For eksempel:

I en gammel hundebok stod det at en veloppdragen hund skal tåle at du tar maten fra den.. Det er riktig, men samtidig forferdelig galt! Når du gir valpen maten, viser du valpen at du, som sjef, er ferdig med å spise. Derfor kan den få mat. Sånn er det i en flokk, lederen forsyner seg først, så får de under på rangstigen spise.. Så at du gir valpen mat flere ganger om dagen bygger på valpens tro om at du er lederen, sjefen, og den skjønner hva du "mener". Derimot, hvis d tar fra valpen maten, så tåler den det en gang, to ganger, tre ganger, men den skjønner ikke hvorfor du som sjef ombestemmer seg. Dette stemmer ikke overens med hva valpens innstinkter sier, og etterhvert vil den utvikle matforsvar; knurre mot alle som nærmer seg, for i det hele tatt å få i seg noe mat. Du er ikke lenger en rettferdig leder, men en forvirrende en..

Hører også stadig om hvordan folk forteller at hundene deres ikke har noe respekt for dem, enda det er de som har ansvar for mat, turer, pelsstell osv, men at samboeren, som omtrent aldri rører hunden, han har hundens fulle respekt. En sjef løper aldri etter de som er under han i rang. Men sjefen hilser vennlig når de kommer bort. Derfor skal man ikke dulle og kose med valpen hele tiden, men hvis valpen kommer til deg får den ros (ikke godbiter iallefall ikke mye, da dette har så lett for å føre til tigging osv. Det er belønning nok med noen godord og en klapp). Man skal omtrent late som at valpen er likegyldig for deg så lenge den ikke kommer til deg frivillig.. Du er igjen en trygg leder, og det er alltid koselig å komme til sjefen. Hos sjefen er det trygt!

En valp vil ikke være sjef, den vil ha trygge og gode sjefer, eller "foreldre".

Dette var litt av det som stod i boken, sammen med mine egne kommentarer og tanker rundt det.. Jeg blir så lei meg når jeg ser voksne mannfolk brøle til valpen fordi de skal "sette den på plass, det er JEG som er sjefen her".. Stakkar liten.. Da snakker du om en god lederrolle, du! (ironisk)

[Aya]

Kanskje en smule off topic, men jeg synes det var greit å "plante" det her;)

[Guest Vicky]

godt lederskap= selvsikker og lykkelig hund sier nå jeg Lederskap skaper forutsigbarhet, forutsigbarhet gir sikker hund.

[Aya]

Var vel på en måte sånn halvveis det jeg prøvde å si:p meget dårlig til å forklare.. Poenget mitt var vel igrunn at veldig få hunder ønsker å være sjefer, det er veldig stressende og utrygt, en rolig, lykkelig og trygg hund er en hund som har en rolig, trygg og fast leder.. Uten maktbruk..

[Benedicte]

hmm... Tror jeg har brukt feil ord?

Jeg har aldri ment at denne "lederen" jeg snakker om (brukte nok feil ord :oops: Bedre å si "den hunden stoler på?").

For jeg har aldri ment at man skal være konsekvent. Aldri si NEI! , men bare vise hunden hva som er rett at den gjør. Okey, virker nesten som om jeg sier imot meg selv, men det gjør jeg ikke.. hihi

Når du får en valp, kan du vise den med en gang at den kan stole på deg.

Hunder som er redd for vann:

Stoler hunden på eieren kan eieren gå først uti vannet og hunden vil muligens prøve å følge etter

Hunder som er redd mennesker:

Gå bort og hils på mennesket - slik at hunden vet at h*n ikke er farlig (hunden stoler på deg)

Kanskje jeg ikke brukte rett ord, men jeg brukte rangstige. Hunden stoler på deg, og den vet hva som er rett (at postbudet ikke er inbruddstyv osv;)). Hadde ikke hunden stolt på deg kunne den trodd at postbudet var farlig!

[Kristina]

Så fordi min hund er en vakthund og bjeffer når folk ringer på, så stoler den ikke på meg? Er det det du sier?

[LiLi]

For jeg har aldri ment at man skal være konsekvent.

Her må jeg nesten bare protestere! Skrev du feil her, eller vet du ikke hva å være konsekvent betyr? Bare lurer jeg...

[Guest Vicky]

Hvertfall jeg mener det er flott å være en konsekvent leder. Konsekvent ros og nei er viktig for at hunden skal forstå at du er ærlig mot den

Å være en konsekvent leder er det samme som å være ærlig. Du forteller hunden hva som er bra og hva som er feil, hihi

[Benedicte]

Så fordi min hund er en vakthund og bjeffer når folk ringer på, så stoler den ikke på meg? Er det det du sier?

Jeg skrev:

Hadde ikke hunden stolt på deg kunne den trodd at postbudet var farlig!

Jeg regner med at Luanh ikke er redd de som ringer på... Cita derimot, hadde problemer med at når Balder døde var hun redd alle mennesker som kom inn i huset. Her overså jeg det, gikk bort til denne personen hun reagerte på og snakket venlig med h*n. Da så Cita "oi, benedicte er jo ikke redd henne! Da kan jo ikke dette mennesket være så farlig!".

Selvsagt tok det tid å få henne til å stole på alle mennesker, men hun så at jeg gikk fram og viste at "mennesket ikke er farlig", og problemet er ikke fullt så stort nå.

- For jeg har aldri ment at man skal være konsekvent.

Jo, den ble feil av meg (igjen) :oops: :oops: ..

Min mening:

Aldri bruke NEI! Ikke noe slikt som : <Hunden har aldri fått lov til å gå opp i sofaen, da får den ikke lov til det nå heller, så NED MED DEG, ellers....!!!> Hunden skal ikke gå opp i sofaen fordi den vil oppnå noe godt for seg selv. Hopper den opp i sofaen avbrytes all oppmerksomhet, slik at hunden finner ut hva som lønner seg.

- Å være en konsekvent leder er det samme som å være ærlig. Du forteller hunden hva som er bra og hva som er feil, hihi

Men vi trenger ikke ty til straff for å vise dette. Vi kan overse hunden. avbryte absolutt ALL oppmerksomhet som er rettet mot den, og hunden vil finne ut at det faktisk ikke lønner seg å gjøre dette jeg syns er galt. Og da vil den nok ikke gjøre det igjen. Så hvorfor ty til NEI?

[Mirai]

Men vi trenger ikke ty til straff for å vise dette. Vi kan overse hunden. avbryte absolutt ALL oppmerksomhet som er rettet mot den, og hunden vil finne ut at det faktisk ikke lønner seg å gjøre dette jeg syns er galt. Og da vil den nok ikke gjøre det igjen. Så hvorfor ty til NEI?

Jeg sier NEI når Mona er på vei opp i sofaen. Er dette å straffe, mener du at "nei" er det samme som straff? For jeg tror virkelig ikke det hadde hatt noen effekt på min hund å bare la henne sitte der i sofaen. Signaliserer ikke det til henne at det er greit for meg at hun gjør det? Tror ikke hun bryr seg om jeg overser henne fordi hun er i sofaen altså..

[Kristina]

Jeg sier NEI når Mona er på vei opp i sofaen. Er dette å straffe, mener du at "nei" er det samme som straff? For jeg tror virkelig ikke det hadde hatt noen effekt på min hund å bare la henne sitte der i sofaen. Signaliserer ikke det til henne at det er greit for meg at hun gjør det? Tror ikke hun bryr seg om jeg overser henne fordi hun er i sofaen altså..

Jeg tror ikke mona skjønner hva nei betyr om hu ikke får noe konsekvenser av det. (Les: bli tatt el lignende)

[Mirai]

Røsker henne ikke akkurat ned fra sofaen ved å ta henne i nakkeskinnet eller noe, men når hun står med frembeina i putene og vil opp, så sier jeg nei og tar henne ned igjen.

[LiLi]

Altså, hvis atferden hunden utfører er selvforsterkende, så vil det jo ikke hjelpe å overse den. Hvis hunden f.eks. hopper opp på kjøkkenbenken og knasker i seg noe deilig mat, da tror jeg ikke akkurat den ville stoppet fordi om du overser den.

Man kan lære inn nei uten å ta hunden!

Når hunden f.eks. er i ferd med å hoppe opp i sofaen, så sier man nei, og tar den ned. Jeg mener at man ikke skal straffe den. Den vet jo ikke engang at det er galt ennå! Men hvis du sier nei og tar den ned hver gang, så vil den forstå at du ikke ønsker å ha den i sofaen.

[Ingvild]

Altså, hvis atferden hunden utfører er selvforsterkende, så vil det jo ikke hjelpe å overse den. Hvis hunden f.eks. hopper opp på kjøkkenbenken og knasker i seg noe deilig mat, da tror jeg ikke akkurat den ville stoppet fordi om du overser den.

Hvis du har en veldig matglad hund så er det som oftest ingenting som hjelper - heller ikke å ta hunden.

Hvis en dårlig atferd er selvforsterkende må man gjøre det enda morsommere å ikke gjøre den atferden. Som f.eks. å løpe bort til folk for å hilse på dem. Det synes de fleste hunder er kjempemoro. For å lære hunden til å ikke løpe bort til alle den ser kan man gjøre to forskjellige ting:

1. Hyle nei etter hunden og kaste båndet etter den, eventuelt løpe igjen hunden og straffe den fysisk.

2. Når du ser et menneske og hunden er løs kan du rope på hunden, ha en godbit og en leke i hånda, rulle deg rundt i gresset, gjøre hva som helst for å få hunden til å skjønne at det er mye morsommere hos deg enn å løpe og hilse på mennesket.

[LiLi]

Hvis du har en veldig matglad hund så er det som oftest ingenting som hjelper - heller ikke å ta hunden.

Hvis en dårlig atferd er selvforsterkende må man gjøre det enda morsommere å ikke gjøre den atferden. Som f.eks. å løpe bort til folk for å hilse på dem. Det synes de fleste hunder er kjempemoro. For å lære hunden til å ikke løpe bort til alle den ser kan man gjøre to forskjellige ting:

1. Hyle nei etter hunden og kaste båndet etter den, eventuelt løpe igjen hunden og straffe den fysisk.

2. Når du ser et menneske og hunden er løs kan du rope på hunden, ha en godbit og en leke i hånda, rulle deg rundt i gresset, gjøre hva som helst for å få hunden til å skjønne at det er mye morsommere hos deg enn å løpe og hilse på mennesket.

Først og fremst så er splitting et typisk tegn på border line personality disorder. Jeg påstår ikke at du har det altså, men det finnes flere nyanser enn svart og hvitt.

Du kan faktisk lære inn ordet nei uten bruk av fysisk avstraffelse. Jeg mener at metode 2 er fin å bruke, men det finnes også andre metoder enn de nevnt ovenfor.

[Tina]

Tror ikke wesminster bad om at blive dianogsticeret!

[LiLi]

Tror ikke wesminster bad om at blive dianogsticeret!

Så fint at ingen har diagnostisert henne da

Jeg bare sier at hun ser veldig svart/hvitt på ting. Enten er det sånn, eller så er det sånn. Jeg mener at det finnes flere farger.......

[Ingvild]

Først og fremst så er splitting et typisk tegn på border line personality disorder. Jeg påstår ikke at du har det altså, men det finnes flere nyanser enn svart og hvitt.

Du kan faktisk lære inn ordet nei uten bruk av fysisk avstraffelse. Jeg mener at metode 2 er fin å bruke, men det finnes også andre metoder enn de nevnt ovenfor.

Hva ville du gjort da? For å lære hunden å ikke løpe bort til alle.

Selvsagt finnes det jo variasjoner av de to metodene som jeg nevnte, men det er de som på en måte er "grunnmetodene" eller hva jeg skal kalle det. Vanskelig å forklare akkurat det jeg mener, men tror kanskje du skjønner hva jeg mener?

Poenget mitt var det at hvis man vil få slutt på en dårlig atferd kan man enten gjøre det mye bedre å ikke utføre atferden, eller så må man gjøre det mye verre å utføre atferden enn å ikke utføre den.

[LiLi]

Hva ville du gjort da? For å lære hunden å ikke løpe bort til alle.

Selvsagt finnes det jo variasjoner av de to metodene som jeg nevnte, men det er de som på en måte er "grunnmetodene" eller hva jeg skal kalle det. Vanskelig å forklare akkurat det jeg mener, men tror kanskje du skjønner hva jeg mener?

Poenget mitt var det at hvis man vil få slutt på en dårlig atferd kan man enten gjøre det mye bedre å ikke utføre atferden, eller så må man gjøre det mye verre å utføre atferden enn å ikke utføre den.

Jeg kunne godt gjort det på den måten du gjør, men da lærer jo ikke hunden at den ikke skal hilse på alt og alle. Jeg tror kanskje jeg ville brukt nei, eller ah-ah, som jeg bruker. Jeg sier ah-ah, hun snur seg mot meg, og jeg roser. Det gjør jeg også hvis hun f.eks. spiser på ting hun ikke får lov til.

Tror nok egentlig vi er enige, jeg bare synes du ser litt svart/hvitt noen ganger

[Guest Vicky]

Hunden er kjempe god til å lese mennesker. Så hvis du sier nei i et surt tonefall vil hunden forstå det. Snakker du med blid stemme kan du se at hunden løfter på ørene!!

[Ingvild]

Snakker du med blid stemme kan du se at hunden løfter på ørene!!

Ihvertfall de hundene som kan løfte på ørene.

Men selvsagt, jeg ser det på Tinka at hun blir glad når jeg snakker glad og det jeg vil kalle "fjollete" stemme.