Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthunder...


Guest Christine

Recommended Posts

Sukk, kanskje jeg bare skal gå etter basenjier med pillråttent gemytt, det kommer jo ofte av at de er mer primitive..

Hehe, artig tankegang Tonje!

Samtidig blir det litt det samme som man ofte kan slite med når det gjelder fuglhund. For før i tiden avlet man nesten utelukkende på jaktegenskapene. Idag skal en fuglhund fungere i tre måneder på rad i sofaen med småbarn, papegøyer og katter kravlende rundt seg. Jeg mener vi mister noen egenskaper, man får ikke alltid i pose og sekk. Familieegenskapene er nå nesten de viktigste egenskapene det avles på, og jeg mener man mister noe av råheten i forhold til "enmannshundene" fuglhundene var tidligere. Kanskje er det primitive fuglhunder jeg også er ute etter? Urfuglhunden..hehe?

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 419
  • Created
  • Siste svar
Familieegenskapene er nå nesten de viktigste egenskapene det avles på, og jeg mener man mister noe av råheten i forhold til "enmannshundene" fuglhundene var tidligere. Kanskje er det primitive fuglhunder jeg også er ute etter? Urfuglhunden..hehe?

mvh

HeliX

Urfuglhund ! :P Det må jo være tingen! Urfuglhund med gode "people skills" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, ikke for å være frekk men er ikke Mike en helt vanlig am.cocker av utstillingslinjer?

hihi,tror du har misforstått litt.Her blir det snakket om ei cocker tispe ved navn Mika,ikke Mike. Tror Mika er engelsk cocker :P

Jeg har forresten hatt am,cocker,og kan love deg at hun hadde et meget godt bevart jaktinstinkt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
hihi,tror du har misforstått litt.Her blir det snakket om ei cocker tispe ved navn Mika,ikke Mike. Tror Mika er engelsk cocker :P

Jeg har forresten hatt am,cocker,og kan love deg at hun hadde et meget godt bevart jaktinstinkt :P

Hehe, er nok snakk om ei settertispe :P

Siterer:

"Er vennepar av meg og samboeren kjøpte seg setteren Mika for 3 år siden, og hun skulle hovedsakelig brukes til jakt."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hang meg opp i den "jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke bruker Mike til jakt selv om han er en cocker, jeg bruker han til mye annet og han er en ypperlig hund for meg og samboeren. Han får psykisk og fysisk arbeid og stortrives med det"

Har bare kjent en cocker godt personlig må jeg innrømme, men han kan ikke på noen måte sammenlignes med settere, pointere, vohrtsere etc. Og ihvertfall ikke jakt cocker. Han likte fugler selvfølgelig, men han var langt i fra en jakthund! Jeg tipper det er en grunn til at de som driver med cocker jakt bruker en egen variant stort sett?

Mulig det finnes noen som jakter med de, men jeg har aldri noensinne hørt om noen som driver med seriøs jakt med annet enn jakt cockere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okej! Då är vi eniga! Sälj bara amerikansk cocker till jägare! Det blir skitbra...

Du har ikke kommet på tanken at det i rasens hjemland kan finnes jaktlinjer av am cockere, Fanny? Eller har du noensinne tenkt over at de cockerne som dannet rasen i sin tid har samme opphav som DIN fantastiske svenske jaktcocker?

Sorry hvis jeg kom i skade for å fortelle deg noe du ikke allerede visste. Jeg skal forsøke å ikke la det gjenta seg... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke kommet på tanken at det i rasens hjemland kan finnes jaktlinjer av am cockere, Fanny? Eller har du noensinne tenkt over at de cockerne som dannet rasen i sin tid har samme opphav som DIN fantastiske svenske jaktcocker?

Sorry hvis jeg kom i skade for å fortelle deg noe du ikke allerede visste. Jeg skal forsøke å ikke la det gjenta seg... :P

http://www.asc-cockerspaniel.org/events/field.asp

Söta hundar. Jag fastnade särskilt för det här citatet: "The leaders of each training station were fellow Cocker owners who had all titled many dogs, including Trish Jackson, who bred, trained and handled the first Field Trial Champion in over 35 years, FCH Madison's Pride N Passion."

Självklart finns det amerikanska cockrar med massor av jaktlust, det finns många raser och individer med mycket jaktlust, men enbart jaktlust gör ingen god jakthund, speciellt inte när det gäller spaniel. Visst har raserna samma ursprung, men det innebär ju inte på något sätt att de har samma jaktliga egenskaper. Border collie och collie har också samma ursprung, jag hade velat se en collie på vallhundsprov... Jag vill gärna veta mer om jaktlinjerna av am cocker, så skicka gärna länkar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, ikke for å være frekk men er ikke Mike en helt vanlig am.cocker av utstillingslinjer? HAR de i det hele tatt noe jaktinstinkt?For meg er ikke det lenger en jakthund men nok et eksempel på hva som skejr med en jakthundrase når utstillingsfolket oppdager den.. Har aldri noensinne hørt om en eneste en som jakter jeg? Shejpa til Fanny her inne kan jeg gå med på at bør brukes til jakt, men jeg har selv hatt en am.cocker boende hos meg i over et år og i mine øyne er ikke am.cocker og jakt cocker samme rase! Jeg har belgiske fårehunder men jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke gjeter med de liksom. Hadde jeg hatt border collies derimot...

Vel... Mike er en engelsk cocker, det vil si en fuglehund! og de er veldig gode til småviltjakt!

Han er IKKE en am. cocker!

Hehe, er nok snakk om ei settertispe :P

Siterer:

"Er vennepar av meg og samboeren kjøpte seg setteren Mika for 3 år siden, og hun skulle hovedsakelig brukes til jakt."

nÅ misforstår dere igjen! Mika er en setter og er ikke min, et vennepar av meg og samboeren sin!

Mike er en engelsk cocker som er MIN.

Og Am Cockere er også glimrende jakthunder! Har faktisk sett endel av de, og hvertfall eng cockere, de blir brukt mye til småviljakt og er ypperlige jakthunder, men jeg bruker ikke min Mike til jakt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... Mike er en engelsk cocker, det vil si en fuglehund! og de er veldig gode til småviltjakt!

Han er IKKE en am. cocker!

Jeg tror ikke jeg har hørt om mange cockere, hverken amerikanske eller engelske, som har vært brukt til jakt.. Hverken på fugl eller småvilt.. Tror jeg bare har hørt om to som har vært brukt til noe annet enn evt. agility og utstilling jeg, og da var det snakk om blodspor med den ene og bruks spor med den andre..

Det er en med storpuddel og, som har jaktet med sin hund (kan lese om den her..) Det gjør neppe storpuddelen til en reel erstatning til f.eks setterene av den grunn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda..sikkert mange som bruker dem til litt jakt.. Storebroren til Lyra her blir brukt til gjeting han..av kalkuner av alle ting.. Det er faktisk flere og flere som gjeter med laekenois visstnok. Men det betyr ikke at jeg kan sammenligne henne med en border collie eller bruke henne som et eksempel når det er snakk om gjeterhunder som ikke blir brukt...Jeg har sett en b.c jobbe og vet at ingen av mine "gjeterhunder" kan sammenlignes på noen måte..ikke bare pga forskjellig gjeterstil men også pga instinktene og de helt rendyrkede egenskapene. Og ikke minst kapasiteten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du setter deg litt mer inn i rasen, og vi som har cockere gjør somregel det.

Er ikke nok å ikke ha "hørt" om det, jeg har sett så utrolig mange cockere som blir brukt til jakt, og vært med også, glimrende jakthunder.

Les litt om cockeren, så får du kanskje vite litt mer!

Jasså? Så de 6-7 årene jeg jobbet for en cocker-oppdretter holder ikke altså? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du setter deg litt mer inn i rasen, og vi som har cockere gjør somregel det.

Er ikke nok å ikke ha "hørt" om det, jeg har sett så utrolig mange cockere som blir brukt til jakt, og vært med også, glimrende jakthunder.

Les litt om cockeren, så får du kanskje vite litt mer!

Var finns alla de här fantastiska cockrarna? Var ska man läsa på? Varför gör de inga resultat på jaktprov?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan begynne med å gå inn på www.spaniels.org, så går dere inn på jakt under aktviteter.

Der ser der litt også bevisende bilder.

Mange av dagens spaniels brukes først og fremst som familiehunder, men det er viktig å ikke glemme at alle spanielrasene er støtende jakthunder med gamle aner. Det er spanielens typiske jaktegenskaper - det at de kombinerer stor jaktlyst med å være lettdresserte og meget avhengige av sin fører, som har gjort rasene så populære til andre formål en bare jakt.

En støtende fuglehund skal finne viltet innefor skuddhold og hurtig skremme det på vingene eller slik at det løper ut av skjul og kan skytes av jegeren. Hunden tar ikke stand når den lukter viltet - men løper hurtig slik at viltet ikke får gjemt seg på nytt, men velger å flykte. Går hunden for stort og blir for selvstendig, skremmes viltet utenfor skuddhold og hunden gjør større skade enn nytte. Går hunden for sakte og for kort vil den ikke finne viltet. Springer spaniel har fått sitt navn fra at den "springer" (springing) viltet opp - i motsetning til setteren som tar stand (setting) og pointeren som peker (to point). Cockeren har fått sitt navn fra fuglen rugde som på engelsk heter woodcock - med andre ord en hund for rugdejakt.

En veldressert spaniel kan brukes både på alle typer av småvilt - fra hare til rype, fra and til skogsfugl. I tillegg brukes mange spaniels som ettersøkshunder på jakt på hjortevilt. Dersom du ønsker å lese mer om dette - se siden som omhandler Spor. Enkelte spaniels brukes også som kortdrivende under jakt på rådyr og hjort.

I tillegg til å støte skal en spaniel kunne finne igjen og apportere (bære) viltet til sin førerer - uansett om viltet faller på land eller i vann.

(Hentet fra norsk spaniel klubb)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:

På den linken så jeg to (upremierte) am.cockere som satt å holdt hver sin fugl og eller så var det da visserlig jakt cockere? Jeg kjenner både working springere og vanlige springere, jeg har kjent vanlige cockere (har som sagt "hatt" en selv) og har fått æren av å bli kjent med Shejpa til Fanny og det er bare å beklage: det er ikke samme raser annet enn på papiret. Som tidligere nevnt: det blir som å sammenligne border collie med vanlig collie...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Skal hive meg inn her jeg også..

Jeg bor på landet jeg, og det har jeg gjort i hele mitt liv - på landet der jeg har vokst opp og bor nå så er det nesten ikke en gård som ikke har en eller annen jakthund gående eller stående, for det meste i omegn der jeg bor nå er det Norsk Elghund Grå som dominerer, med en og annen Dachs (strihårs standard dachs) og Drever - i min barndoms bygd florerte imidlertid Dunker, Halden Støver, Hygen hund og Drever - og de som ellers hadde hund hadde enten salige blandiger eller retrievere. (blandingshundene var veldig veldig ofte blanding av Dunker og retriever eller noe sånt - naturlig nok)

Felles for alle disse "harabikkjene" (som det så fint heter ute på bøgda) var at de var eid av jegere, og bare jegere - folk kjøpte ikke harabikkje for kosens skyld, og de som var uheldig å få en gratis blanding av saligheten var vel ikke så veldig imponert over individenes egenskaper som hjemmekjær familiehund - det var mye lausbikkjer rundt om av disse blandingene........

Den dag i dag er det fortsatt sånn at "harabikkjer" særdeles skjelden bor hos folk bare for kosens skyld - de er jakthunder og brukes aktivt til jakt når det er sesong for slikt. Ellers er de jo vanlige hunder..

La oss pense det over på settere........... og da gå tilbake til tidspunktet FØR settere fikk tilnavnet "kollenpuddel" (dvs. før fuglejakt eller imaget om å være fuglejeger ble veldig veldig in). Da var settere stort sett eiet av folk som jaktet fugl - som hvert år reiste til fjells å jaget fugl, som ellers i året trente og ordnet (uten elekstrisk halsbånd for å få inn avstandskommando osv. fordi det rett og slett ikke fantes). Men "føgglehundene" som generelt sett var settere - med en og annen vorsteh innimellom - var nettopp det "føgglehunder" - selvsagt familiehunder utenom sesongen, men dog "jakthunder" som ble aktivt brukt til jakt.

Nå - etter at begrepet "kollenpuddel" (veldig negativt ladet og jeg mener det virkelig negativt også) ble innført så har også rasen fått andre tilhengere. Det er en kjensgjerning at hvermansen gjerne vil leke at de er litt på "fiffen" også - og når man støtt og stadig ser en eller annen wannabekjendis som poserer med sin setter i armkroken så blir det uvesentlig om den er til jaktbruk eller ikke - da må man ha en sånn fordi den er pen og fordi det er jo litt stas å ha samme hund som den og den.... Og så tusler man ut da og kjøper seg en setter til tross for at man aldri har satt sin fot i ett gevær eller har intensjoner om det. Man har egentlig ikke intensjoner om annet enn å gå en times tur hver dag egentlig - og ellers så bør hunden ligge i ro......

Og når populariteten øker så øker også produksjonen, oppdrettere som snakker fagert om at man bare selger til jegere må fire på krava fordi det er for mye valper og man begynner å lage hunder til Hvermansen ....

Så fortsetter utviklingen i negtiv retning, det blir lettere å lettere å selge setter til "wannabes" (les Hvermansen) - men man innser at det kanskje er litt mye jaktinnstinkt så da forsøker man å avle det litt vekk - og fortsetter det sånn - ja, så ender man rett og slett opp med at også settere (og andre fuglehundraser) blir delt i to - en ordentlig "kollenpuddel" for Hvermansen som er totalt ubrukelig til jakt, og en jakthundvariant for de som faktisk jakter.

Trist, men den utviklingen ser man jo mer og mer hos de fleste raser.......

Det er godt å vite at harajakt ikke appelerer så veldig til "fiffen" (man må jo ikke skyte playboybunnies må vite) - samt at utseendet til Dunker, Støver og Drever ikke er av typen som tiltaler Hvermansen - så får man i alle fall en stund til beholde dem som de er - jakthunder liksom - Beaglen stakkar er i ferd med å fade ut å bli en liten labrador fordi den er søt.......... (og har blitt brukt som filmstjerne)........ Og elghunden, vel - den skal være glad for at den har ett dårlig rykte mentalt (ja, elgbikkjer er sinna - det har jo alle hørt) så varer vel de som jakthund en stund lenger de også).

Ad dette med at cockere er jakthunder og enestående i så måte..... blææææææh

Ja - man kan hvis man vil - forsøke seg og trene litt og sånn - men noen fremragende jeger er ikke dagens showcockere...........

Det er da vel ingen som med hue på rett plass ville påstå at en Samojed er en fremragende gjeterhund - tross det faktum at de i USA deltar i gjeterhundkonkurranser med de (på sau faktisk)........ For nemlig, det står ett eller annet sted i historikken til rasen at de var brukt til gjeting (av rein tror jeg) og da er de gjeterhunder pr. definisjon i USA...........

Og det blir litt sånn med showcockeren også (engelsk eller amerikansk spiller ingen rolle) - det står at de er jakthunder så da er de sikkert det........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke nok å ikke ha "hørt" om det, jeg har sett så utrolig mange cockere som blir brukt til jakt, og vært med også, glimrende jakthunder.

Jeg lurte på om du kunne fortelle litt mer om dette.

Hva legger du/dere i begrepet glimrende jakthunder ?????

- ser at du allerede har svart på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har stor søkelyst, veldig stort samarbeidsvilje, stor dresserbarhet,. det er spanielens rasetypiske egenskaper!

men jeg bruker ikke min cocker til jakt, pga jeg har ikke interessen der, men de er gode familie hunder hvis de får nok trim og hodearbeid!

Ikke noe Blæææææ her til cockeren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har stor søkelyst, veldig stort samarbeidsvilje, stor dresserbarhet,. det er spanielens rasetypiske egenskaper!

Jepp. Tyvärr finns det dock väldigt få rastypiska exemplar av showcocker :lol:

Har DU sett en cocker användas i jakt (vilken typ av jakt?) har du sett en showcocker på jaktprov? (hur gick det?) Har du sett en jaktcocker i arbete?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer nå, som i hver eneste debatt av denne typen, det være seg på norske eller internasjonale fora, "spesialistene" på "bruksvariantene" av ulike raser fordømmer showtypen, de har intet godt å si om foredlingen av rasene eller de egenskapene de besitter - og jeg lurer på hvor mye VET disse ekspertene om rasens OPPRINNELIGE jaktegenskaper, OPPRINNELIGE bruksområder og ønskede måte å være på. Hvor imponert ville en engelsk godseier fra 1800-tallet bli over å se en av de norske, små, anorektiske setterne frese over det norske høyfjellet? Hvor stum av beundring ville en ditto engelskman bli av å se en løpshund springe som en tulling på rundbane i Irland?

Hva med alle dachsene som går på rådyrjakt i Norge, langbeinte og digre - hvor lett er det for dem å ta seg inn i et revehi, skal man bry seg om det? De er jo glimrende jakthunder, da? Er de like glimrende dachser?

Hvis det utelukkende er optimale egenskaper til et ønsket (og gjerne nytt, eller nydefinert) arbeidsområde dere ønsker, hvorfor er det da så viktig å late som om det er rasene dere er opptatt av, når dere, sant å si - egentlig ikke vet stort om dem annet enn at de skal gjøre en valgt ting godt? Hvis "jaktcockeren" viste seg å være glatthåret, ville den da fortsatt være en så strålende "cocker"?

Og BP - de som bor høyt oppe i Åsen har setterne sine på jaktkennel for trening de vet du - og drar til fjells med helt glimrende jakthunder - hvor vidt de er gode settere i ordets rette og opprinnelige forstand vet jeg ingenting om, gjør du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart- en schæfer eller en belger har fremdeles gjeterinstinker i behold. En am. utstillingscocker har jaktinstinkter. En blanding av elghund og labrador kan fint brukes på elgjakt, som regel, instinkene til en jaktbikkje lar seg ikke SÅ lett vanne ut. MEN det er en grunn til at gjetere bruker BC og ikke belger (selv om enkelte individer skiller seg ut), det er en grunn til at jegere bruker jaktcockere og ikke først og fremst utstillingscockere, og det er klart- man avler ikke labbis/elghund for å få en god jakthund. Pyntesetterne i asker, bærum og vestkantoslo er en uting. Jeg har selv bodd i Asker og hatt setter (til og med hatt henne i jaktkennel for trening, jeg- hehe), men det var ikke en hund som ble kjøpt inn som valp fordi den var så "pen og fin". Det er kjempeflott at vi har rene familiehunder og selvskapshunder, som man har hatt til alle tider omtrent, men det er i mine øyne både viktig og ønskelig å bevare visse rasers egenskaper, raser som faktisk fremdeles HAR et bruksområde. Derfor blir jeg litt grinete når settereiere fra det gamle nabolaget klager over at bikkja ikke bryr seg om annet enn måker, når folk som har kjøpt BC for å vinne VM i Ag klager over at hunden gjeter biler og sykler, eller når folk syter fordi elghunden stikker på tur. Jeg synes og endel oppdrettere bør være mer selektive med valpekjøpere, selv om alle kan bli lurt og løyet for. Ting kan skje, og forhold kan forandre seg. Men å avle bordere som ikke har gjeterprøve, men derimot har gode resultater i agility eller bruks- det liker jeg IKKE, og kommer jeg aldri til å like heller. Mange raser har mistet sitt opprinnelige bruksområde, og det er flott at de kan få eksistere og ikke forsvinne i glemselen, men de rasene som faktisk fremdeles HAR et bruksområde bør fortsette å bli renavlet for det. Synes jeg.

(Var dette litt OT mon tro?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det utelukkende er optimale egenskaper til et ønsket (og gjerne nytt, eller nydefinert) arbeidsområde dere ønsker, hvorfor er det da så viktig å late som om det er rasene dere er opptatt av, når dere, sant å si - egentlig ikke vet stort om dem annet enn at de skal gjøre en valgt ting godt? Hvis "jaktcockeren" viste seg å være glatthåret, ville den da fortsatt være en så strålende "cocker"?

För mig är det arbetsegenskaperna som i första hand definierar en strålande hund av en arbetande ras. Om jaktcockern visade sig vara släthårig men jagade (klassisk spanieljakt) som en gud, så är den fortfarande en mer strålande cocker än utställningsstjärnan som inte kan jaga (och som dessutom utseendemässigt ligger längre bort från ursprunget...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...