Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthunder...


Guest Christine

Recommended Posts

Ja, når jeg ser bikkja mi ta stand, får jeg en synkende følelse i meg. Ingenting er så herlig.

Siden diskusjonen er i gang, så kan jeg vel si:

" Milo begynner og bli rimelig vant til skudd nå. Før skud-redd episoden viste han gode instinkter i terrenget, og pappa sier vi skal prøve han i terrenget igjen til høsten nå. Skal snart kjøpe startpistol, så jeg kan trene med den. Vi har også trent med en annen type "pistol" kjøp på Ekstra leiker, som han så vidt reagerer på..

DETTE ER LOVENDE FOLKENS :P"

Det er jo kjempe flott. Stå på :)

En trenger ikke skyte for å trene fuglehund, en kan fint trene uten å måtte felle fugl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • Svar 419
  • Created
  • Siste svar

Jeg har en Breton, og hun er kjøpt pga jakt. Hun er derimot ikke så flink, hun tar opp fuglene leeenge før jeg kommer på skuddhold. Så hun brukes ikke aktivt i jakt, men får jakte i jaktsesongen, for hennes del, men uten å skyte fugl for henne. Ellers trener vi Agility, lydighet og hun er en alletiders familiehund/turhund. Lydig, meget rolig og barnevennlig. Flott bikkje. Men jeg ville ikke kjøpt en sånn hund om det ikke var for at den skulle brukes til jakt. De har faktisk et stort jaktinstinkt og bør få bruke det. De har ikke et fullværdig liv om de ikke får jakte av og til, få ut litt av sitt innebygde innstinkt. Det er min mening.

---

Det snakkes om tur på asfalt... asfalttur. Kontra løpe løs.

Når man har fuglehund(og andre hunder selvsagt) så er det ikke mosjon å gå med hunden i bånd. Det kalles luftetur. Mosjon får hunden best om den får løpe løs, eller kanskje trekke eller ved siden av sykkel om sommeren. Men pass på potene om det sykles mye, spesiellt på asfalt. Asfalt sliter poter veldig. Hunden må få bruke kroppen sin, iallefall ukentlig. I helgene gjerne dagsturer. Da først er hunden fornøyd og sliten. Da kan den holde seg forholdsvis rolig i uken med kortere turer. Det er min erfaring iallefall. Hjernetrim er også trim på dager hvor feks været er så dårlig at turer blir kortere enn ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Syns egentlig man kan se det ann litt.

Jeg har hatt en Irsk Setter i 8 år nå, den er en SUPER jakthund, alltid vært den beste blant hundene hun pleier å jakte med helt siden hun var valp ;) . Hun er på jakt hver høst, elsker det! Vet ikke om dette har noe med saken å gjøre, men hun har ikke sterkt jakt instinkt resten av året. Jeg ser på mange av naboenes settere, de har problemer hvis det kommer fugler. Disse jakter ikke. Men likevel, en venninne av meg har en Gordon, hun jakter heller ikke, blir ikke brukt til noe spesielt utenom turer i skogen osv, men hun er super snill, rolig og ellers en flott hund. Tror dette er individuelt.

Troya, som irsk setteren min heter elsker alt som har med lydighet og agility å gjøre (nå har jeg riktignok bare prøvd hopp hinder på henne da).

Kan være jeg har vært heldig... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...
  • 2 weeks later...

Det er ikke noe tvil om at en jakthund kan overleve som familie hund, men det er heller ikke noe tvil om at en jakthund storkoser seg når den får bruke seg !

De er avlet frem for å jakte og dermed bør de også få jakte. Og det er faktisk utrolig morsomt.

Jeg mener fortsatt at det finnes så mange hunderaser at man ikke trenger å velge jakthund om man ikke skal jakte med den. Med jakt mener jeg å trene den til jakt. En må ikke skyte for hunden, men en må jakt trene/bruke den.

Har selv en 5 år gammel fuglehund og var på jakt i helga. Det er overhode ikke noe tvil om at bikkja storkoser seg når hun får løpe/jakte på fjellet. Hun får utviklet egenskapene/instiktene sine. Og jeg storkoser meg med å se hvor flott hunden jobber.

Hvor fornøyd hunden er når dagen er over og den krøller seg sammen og drømmer om den flotte dagen. Det er det som er livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ja, har faktisk lagt merke til at hunden min som var på sin første jakt på et par år nå, sist helg har blitt ivrigere og det ser ut som om han erlykkerligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du en jakthund bare skal skaffes til jakt eller syns du det er greit om hunden brukes til noe annet istedenfor?(Her snakker jeg om gruppe 7 vel og merke!)

Come on...diskuter.. :P

På individnivå - nei. Man trenger ikke å jage med en jakthund for at den skal ha det bra. Det holder lenge med et aktivt liv på andre måter.

Men man bør selvsagt velge rase etter bruksområde og livsstil. Hadde selv neppe solgt fuglehund til folk som uinteressert i jakt.

På populasjonsnivå - ja. Jo flere individer som brukes aktivt på jakt og testes på prøver, desto mer informasjon får vi for å avle frem ennå bedre jakthunder i fremtiden.

En rase som man slutter å bruke til det den er laget til, vil på sikt miste sine gode egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Har nå lest hele denne tråden angående hunder i gruppe 7, og jeg sitter med en ekkel følelse av at det ikke er EIERNE det er noe feil med her - men OPPDRETTERNE :huh:

Enhver seriøs oppdretter vil forsikre seg om at hundene selges til jegere/prøveinteresserte og ikke ender opp som KUN sofahunder og statussymboler! Når det er sagt, er min mening ( som oppdretter ) at kombinasjonen god jakthund og god "hushund" bør gå hånd i hånd :D Dette er faktisk egenskaper mange prioriterer med sitt oppdrett! Dette akkurat grunnet den lange perioden i året hundene IKKE brukes til jakt! Men dette er kanskje ikke prioritet hos masseoppdrettere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå lest hele denne tråden angående hunder i gruppe 7, og jeg sitter med en ekkel følelse av at det ikke er EIERNE det er noe feil med her - men OPPDRETTERNE :huh:

Enhver seriøs oppdretter vil forsikre seg om at hundene selges til jegere/prøveinteresserte og ikke ender opp som KUN sofahunder og statussymboler!

Og da må jeg spørre - hvordan kan du, som jo er oppdretter, garantere at de som kjøper engelsk setter hos deg, faktisk bruker disse aktivt til jakt?

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en cocker på snart 9 måneder, har ikke planglagt å bruke han til jakt, men vi trener på mange andre måter. Vi bruker han til mye blodspor, begynt forsiktig med agility, ikke noe hinder enda pga han er såpass ung. Vi er på kurs 2 ganger i uka og på mye treninger. Han er en aktiv liten kar som elsker å bli brukt og som jobber hardt. men ha ner også en skikkelig sofagris noen ganger. Men han trives godt med å ikke bli brukt til jakt. Han har tatt en høne en gang, så klart har han instingter, men syns ikke det er feil av meg å kjøpe en cocker fordi jeg ikke skal bruke han til jakt.

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er sagt, er min mening ( som oppdretter ) at kombinasjonen god jakthund og god "hushund" bør gå hånd i hånd :P

Jeg er helt enig med deg. En jakthund bør/skal også være en god familiehund.

Oppdrettere bør være objektive ( så langt de kan ) i sitt oppdrett og ikke avle fordi de har en tispe. Og prøve å selge til folk som er intr. i jakt og fuglehunder.

Og valpekjøpere bør først se på hva de vil ha en hund til og deretter kjøpe hund utfra behovene og ikke bare utseende.

Jeg mener at jakthund er til for å jaktes med. Skal man ikke jakte bør man kjøpe en annen rase.

Selv om man bare jakter 1 uke i året så vil man jo at den uka så fungerer hunden som en jakthund og ikke en sofagris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grundig "forhør" FØR vi selger og oppfølging ETTER salg! Kort og godt :P

Joda - men er ikke det nøyaktig det samme som de fleste oppdrettere gjør - ihvertfall alle med en viss grad av seriøsitet over seg?

Likevel ender mange jakthunder som sofahunder og holmenkollpudler.

For om en person sier han jakter, og har jegerprøve - så er det ikke alltid lett å avsløre ham som "en jeger i dvale pga jobb, andre fritidssysler, familie etc" - for han kan gjerne teorien og har vært på jakt tidligere. Og oppfølgingen etter vil selvsagt kunne avsløre folk som i realiteten ikke jakter, men da er det to problem; Hva om ny eier etterhvert ikke ønsker masse kontakt med oppdretter? Tvinger man seg på?

Og hva om man oppdager at hunden ikke blir brukt til jakt i det hele tatt - krever man hunden tilbake og kjøpet hevet?

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk en forespørsel om valp som trigget samtlige antenner en gang.... Heseblesende henvendelse om tricolortispe, firehjulstrekker, diger hytte på xxx og hus på beste kant av byen. Alt i ETT åndedrag <_< Tydelig hva vedkommende trodde ville imponere! Vi vil MØTE våre kjøpere og se dem med egne øyne. Utrolig hva en oppnår med det :P Samtlige av våre blir brukt til jakt samtidig som de er kjælegriser ut av den annen verden!! Har vært utrolig heldige med våre kjøpere!! Håper vi klarer å holde det slik også i fremtiden selv om neste kull først ligger over ett år frem i tid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spurt, Helix, fordi livssituasjoner faktisk KAN endre seg... og folk med dem. Kjenner til et par stykker som kjøpte fuglehund, de var svært aktive, veldig ivrige, og så skjedde omtrent det samme - med litt variasjoner; forhold sprakk, ny kjæreste, og vips... så var interessen langt fra den samme, det ble ikke noe jakt i det hele tatt. Kanskje fristet det ikke så mye å "stikke av" lenger, kanskje ble barnepassfordelingen omkalfatret, whatever - ting endret seg, og det var forbløffende å se hvordan en ildsjel "skrudde seg av"...

Det samme med en som skaffet seg rå brukshund og trente iherdig i halvannet år; etter flytting er det nå blitt en passe frustrert parkhund av prakteksemplaret... eieren har liksom mistet piffen. Kanskje det var miljøet som trakk? Og når det ikke er like lett tilgjengelig treningsmiljø, så stoppet det seg?

Nei, man har ingen garantier. Og hvor mange aktive jegere finnes det EGENTLIG? Som er aktive mer enn én gang i året en uke, eller som prater mye om det... Har sett ikke-jegere som løper i skauen et par timer om dagen med hunden sin og mer i helgene, og jegere som parklufter en time om dagen og tusler rundt der... annet enn de par-tre ukene i året det er jakt... med sine hunder av racerblod. Så utslagene kan bli utrolig forskjellige.

Jeg tror det viktigste er, som med andre raser, å finne eiere som er aktive friluftsmennesker - helst med jaktinteresse, men som har empati nok til å se hva bikkja trives med (et aktivt liv, gjerne jakt), til at de gjør "det lille ekstra". Husker en tidligere formann i NJFF, hun kjøpte breton som kjæledegge og ble så revet med av hundens instinkter at hun ble jeger - som ikke hadde vært det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk en forespørsel om valp som trigget samtlige antenner en gang.... Heseblesende henvendelse om tricolortispe, firehjulstrekker, diger hytte på xxx og hus på beste kant av byen. Alt i ETT åndedrag <_< Tydelig hva vedkommende trodde ville imponere! Vi vil MØTE våre kjøpere og se dem med egne øyne. Utrolig hva en oppnår med det :P Samtlige av våre blir brukt til jakt samtidig som de er kjælegriser ut av den annen verden! Har vært utrolig heldige med våre kjøpere! Håper vi klarer å holde det slik også i fremtiden selv om neste kull først ligger over ett år frem i tid :P

Joda - og noen er veldig lett å avsløre. Det jeg reagerte på, var at du kjapt konkluderte med oppdrettere av jakthunder var problemet til hvorfor så mange jakthunder lever et jaktfritt liv. Jeg har mange venner som har vurdert jakthund, som selv har bare vært på jakt noen få ganger og som aldri kommer til å jakte hvert år selv om de hadde fått seg hund. Samtidig vet de nok om jakt til å kunne "lure" selv de mest garvede oppdretterne - selv om de møter dem. Heldigvis er de fornuftige nok til å ha lagt jakthund-ønsket på hylla inntil de er mer aktive jegere, men det jeg vil frem til er at om de hadde lagt vekk fornuften, så kunne enhver oppdretter gått fem på og solgt dem en jakthund i beste tro.

Jeg mener selv at de fleste oppdrettere av fuglhund nok ønsker at sine hunder skal brukes til jakt (det finnes alltid unntak selvsagt), og at de bestreber seg på å finne gode, jaktende eiere til sine valper. Jeg tror problemet ligger på at det i dag ofte fokuseres på familieegenskapene til fuglhundene, i så stor grad at mange førstegangskjøpere ikke skjønner at dette er spesialiserte hunder ment for å brukes.

En kjempetabbe ble i sin tid gjort av en av de mer aktive innen gordonsetter-klubben - hans mål var å styrke raseklubben og øke omfanget av gordonsettere, men middelet ble veldig feil. Det ble gitt gordonsettere til et par veldig premierte og da veldig eksponerte mannlige skiløpere her i norge, og i løpet av et år skulle plutselig "alle" ha seg en av disse flotte hundene de så på tv. Resultatet er at de idag kalles holmenkollhamster, bærumspuddel osv osv - og at man må virkelig lete godt og gjøre nøye arbeid før man skaffer seg en gordon - for det er overavlet og mye rart ute på markedet nå. Slike "stønt" i tillegg til annen dekning fra media tror jeg er hovedgrunnen til at alt for mange fuglhunder lever et jaktfritt liv. Mangel på god og rett informasjon om rasene, og her har alle fuglhundklubbene et ansvar. Noen jobber veldig aktivt med saken, andre er mindre opptatt av det - og kanskje mer opptatt av at akkurat deres klubb skal bli større.

mvh

HeliX

Nei, man har ingen garantier. Og hvor mange aktive jegere finnes det EGENTLIG? Som er aktive mer enn én gang i året en uke, eller som prater mye om det... Har sett ikke-jegere som løper i skauen et par timer om dagen med hunden sin og mer i helgene, og jegere som parklufter en time om dagen og tusler rundt der... annet enn de par-tre ukene i året det er jakt... med sine hunder av racerblod. Så utslagene kan bli utrolig forskjellige.

Jeg tror det viktigste er, som med andre raser, å finne eiere som er aktive friluftsmennesker - helst med jaktinteresse, men som har empati nok til å se hva bikkja trives med (et aktivt liv, gjerne jakt), til at de gjør "det lille ekstra". Husker en tidligere formann i NJFF, hun kjøpte breton som kjæledegge og ble så revet med av hundens instinkter at hun ble jeger - som ikke hadde vært det før.

Veldig enig med deg Akela - man må ha det rette utgangspunktet - og som du sier, aktive friluftsmennesker er et godt utgangspunkt. Og ikke alle disse "en-sesong-menneskene" - noen er aktive kun når det er skiføre, andre er aktive når soppen vokser godt i skogen, noen er aktive to uker i jakten. Jeg ville lett etter dem som faktisk bruker naturen sommer som vinter, høst og vår. Helst med forskjellige friluftsinteresser som spenner over flere sessonger.

Jeg mener også det er en selvfølge at om man ønsker seg en hund man skal bruke i 14 dager i jakten, så ønsker man samtidig at hunden skal fungere optimalt disse 14 dagene. For det koster jo endel å ha en jakthund, så hvorfor kaste bort alle disse pengene på å ha en dårlig hund i 14 dagers jakt? Man må legge grunnlaget resten av året, med jakttrening, turer for å holde "maskineriet topptrimmet" osv osv. Det er ikke gjort i en fei å få frem en topp jakthund, uansett hvor gode gener den har i utgangspunktet. Desverre er samfunnet idag sånn at mange vil ha en "quick-fix" - alt skal være så effektive og alt skal være så enkelt. Derfor tror jeg endel mennesker tror at de kan bare legge nok penger på bordet til å kjøpe den beste jakthunden, fra den beste avlskombinasjonen og dermed ha en fiks ferdig topp jakthund.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant tema - hvor mye skal pålegges oppdretter av ansvar og hvor mye kan egentlig oppdretter finne ut av. Det med Gordon setter og "masse avl" ser man jo - GS-ene er stortsett ikke hva de var nei.. mange overmåtelig fislete av byggning (ikke at det behøver ha noe med jaktegenskapene å gjøre men litt fysikk bør den da ha) og jeg ser individer med et noe skarpere/surere gemytt enn det man forventer hos en GS.

Men jeg leser dette og befinner meg selv i nesten motsatt situasjon. Vi bruker vår basenji med stort hell til skogsfugl-jakt, hun er glimrende til det. Og vi vurderer å bruke henne til rådyrjakt - men da i form av snikjakt med henne i langline, vi har hatt et par tørrtreninger og hun fører oss helt tett innpå rådyrene (det er helt avhengig hvor stille vi mennesker greier å være, basenjien er helt lydløs under jakt). Min bedre halvdel, som egentlig er jegeren - jeg er bare hunde-passer og "hunde-leser" - vil gjerne ha en jakthund til. Basenjien har helseproblemer, og hun lever ikke evig, så vi bør i løpet av ett års tid få tak i neste jakthund før hun blir for gammel. Gubben har nå vært på skogsfugl-jakt sammen med andre med de mer vanlige, spesialiserte hundene - kleiner, breton, springer spaniel og spinone. Han vil allikevel helst ha en basenji til (trodde øra mine skulle dette av da, han er normalt slets ikke noen stor basenji-tilhenger), for han synes ikke at de andre rasene kan måle seg med basenjien til det formålet.

Så kommer vanskelighetene. Basenjien er i praksis ingen standard jakthund. Vår basenji er veldig "ur", hvilket innebærer en del vanskelige egenskaper i hverdagen. Det finnes "snille" basenji-linjer, hunder som vil være greiere å ha med å gjøre sånn til hverdags (og livet har nå flest hverdager). Men da lurer jeg veldig på hvor mye "snillheten" går utover jaktegenskapene.. for basenjiens jaktform er nært knyttet til urhund-egenskapene, ingen tvil om det. Og hvordan i all verden skal jeg få vurdert potensiell jaktegenskaper i små valper når det ikke finnes noe å gå etter vedr jaktegenskaper hos foreldredyrene og linjene bakover? For den saks skyld, hvordan får man evaluert jaktegenskaper hos valper selv når man vet hva som ligger bak i linjene?

Sukk, kanskje jeg bare skal gå etter basenjier med pillråttent gemytt, det kommer jo ofte av at de er mer primitive..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes også det er litt induviduelt fra jakthund til jakhund også...

Kjenner mange jakthunder (irsk setter, springer spaniel, cocker spaniel) som ikke brukes til jakt, og som har det ypperlig som familie hund.

Er vennepar av meg og samboeren kjøpte seg setteren Mika for 3 år siden, og hun skulle hovedsakelig brukes til jakt. De fikk Mika når hun var 10 uker, og hun har aldri vært no stor fan av å være ute i snø, regn eller vind, hun liker ikke lange turer, hun har ikke noe interesse av fugler. Når de er på jakt, så bare lunter hun etter eierne sine. Hun blir derfor ikke brukt til jakt, men hun er henrykt over å bli kost med, og leke inne, korte turer, og ligge i sofaen oppå mor og sove.

Er det ikke litt feil å da bruke denne hunden til jakt?

Det er mange raser som er gjetehunder, fuglehunder osv osv... men bruk nå hunden din til det den liker og setter pris på... det er min mening hvertfall...

Og en kollega av meg har 11 settere som brukes til jakt, til dagli så står de i hundegård, små lufteturer i ny og ne.. 2 uker i året er de på jakt... jeg syns det er da bedre å ha en familiehund som får det den trenger enn at hundene blir satt i en gård 50 uker av årdet for å spare energi og alt mulig tull til 2 uker på fjellet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vennepar av meg og samboeren kjøpte seg setteren Mika for 3 år siden, og hun skulle hovedsakelig brukes til jakt. De fikk Mika når hun var 10 uker, og hun har aldri vært no stor fan av å være ute i snø, regn eller vind, hun liker ikke lange turer, hun har ikke noe interesse av fugler. Når de er på jakt, så bare lunter hun etter eierne sine. Hun blir derfor ikke brukt til jakt, men hun er henrykt over å bli kost med, og leke inne, korte turer, og ligge i sofaen oppå mor og sove.

Er det ikke litt feil å da bruke denne hunden til jakt?

Å avle på hunder som ikke jakter ( men er gode familiehunder ) gjør at slikt som dette skjer. Det skjer innemellom på "jakthund avl" også, men det er større sannsynlighet for at avkommene jakter når begge foreldrene gjør det.

Å kjøpe en jakthund som ikke jakter er utrolig kjedelig. Og det ødelegger for hunden, rasen og eierne. Trist

Derfor skal og bør jakthunder avles på etter raseklubbens krav.

Jeg synes at man ikke skal kjøpe jakthund om man ikke jakter. Da kan man kjøpe en annen rase.

Om man har jakthund eller annen hund så fortjener hunden uansett å være mer enn "hundegårdshund".

Selv er min hund en del av familien, men jeg bruker henne aktivt hele året. For oss er det en livsstil og det livet handler om. Jeg er aktiv i raseklubben og div andre klubber og de jeg kjenner/rundt meg er like aktive.

Så det finnes mange aktive jegere/hundetrenere der ute - ikke bare de som jakter 2 uker i året, selv om de også finnes.

Som Helix skriver så krever det mye å få en god jakthund. Det ligger utrolig mye arbeid bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kjøpte Mika av samme oppdretter de har kjøpt de andre 2 setterne av, og begge foreldrene er gode jakthunder... men sånt skjer innimellom, og de tilrettelagte alt for Mika og hun kunne ikke hatt det bedre.

jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke bruker Mike til jakt selv om han er en cocker, jeg bruker han til mye annet og han er en ypperlig hund for meg og samboeren. Han får psykisk og fysisk arbeid og stortrives med det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kjøpte Mika av samme oppdretter de har kjøpt de andre 2 setterne av, og begge foreldrene er gode jakthunder... men sånt skjer innimellom, og de tilrettelagte alt for Mika og hun kunne ikke hatt det bedre.

jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke bruker Mike til jakt selv om han er en cocker, jeg bruker han til mye annet og han er en ypperlig hund for meg og samboeren. Han får psykisk og fysisk arbeid og stortrives med det

Beklager, ikke for å være frekk men er ikke Mike en helt vanlig am.cocker av utstillingslinjer? HAR de i det hele tatt noe jaktinstinkt?For meg er ikke det lenger en jakthund men nok et eksempel på hva som skejr med en jakthundrase når utstillingsfolket oppdager den.. Har aldri noensinne hørt om en eneste en som jakter jeg? Shejpa til Fanny her inne kan jeg gå med på at bør brukes til jakt, men jeg har selv hatt en am.cocker boende hos meg i over et år og i mine øyne er ikke am.cocker og jakt cocker samme rase! Jeg har belgiske fårehunder men jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke gjeter med de liksom. Hadde jeg hatt border collies derimot...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, ikke for å være frekk men er ikke Mike en helt vanlig am.cocker av utstillingslinjer? HAR de i det hele tatt noe jaktinstinkt?For meg er ikke det lenger en jakthund men nok et eksempel på hva som skejr med en jakthundrase når utstillingsfolket oppdager den..

Det viser vel bare at du har potensiale for å lære mer om amerikansk cocker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...