Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthunder...


Guest Christine

Recommended Posts

Ja, når jeg ser bikkja mi ta stand, får jeg en synkende følelse i meg. Ingenting er så herlig.

Siden diskusjonen er i gang, så kan jeg vel si:

" Milo begynner og bli rimelig vant til skudd nå. Før skud-redd episoden viste han gode instinkter i terrenget, og pappa sier vi skal prøve han i terrenget igjen til høsten nå. Skal snart kjøpe startpistol, så jeg kan trene med den. Vi har også trent med en annen type "pistol" kjøp på Ekstra leiker, som han så vidt reagerer på..

DETTE ER LOVENDE FOLKENS :P"

Det er jo kjempe flott. Stå på :)

En trenger ikke skyte for å trene fuglehund, en kan fint trene uten å måtte felle fugl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • Svar 419
  • Created
  • Siste svar

Jeg har en Breton, og hun er kjøpt pga jakt. Hun er derimot ikke så flink, hun tar opp fuglene leeenge før jeg kommer på skuddhold. Så hun brukes ikke aktivt i jakt, men får jakte i jaktsesongen, for hennes del, men uten å skyte fugl for henne. Ellers trener vi Agility, lydighet og hun er en alletiders familiehund/turhund. Lydig, meget rolig og barnevennlig. Flott bikkje. Men jeg ville ikke kjøpt en sånn hund om det ikke var for at den skulle brukes til jakt. De har faktisk et stort jaktinstinkt og bør få bruke det. De har ikke et fullværdig liv om de ikke får jakte av og til, få ut litt av sitt innebygde innstinkt. Det er min mening.

---

Det snakkes om tur på asfalt... asfalttur. Kontra løpe løs.

Når man har fuglehund(og andre hunder selvsagt) så er det ikke mosjon å gå med hunden i bånd. Det kalles luftetur. Mosjon får hunden best om den får løpe løs, eller kanskje trekke eller ved siden av sykkel om sommeren. Men pass på potene om det sykles mye, spesiellt på asfalt. Asfalt sliter poter veldig. Hunden må få bruke kroppen sin, iallefall ukentlig. I helgene gjerne dagsturer. Da først er hunden fornøyd og sliten. Da kan den holde seg forholdsvis rolig i uken med kortere turer. Det er min erfaring iallefall. Hjernetrim er også trim på dager hvor feks været er så dårlig at turer blir kortere enn ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Syns egentlig man kan se det ann litt.

Jeg har hatt en Irsk Setter i 8 år nå, den er en SUPER jakthund, alltid vært den beste blant hundene hun pleier å jakte med helt siden hun var valp ;) . Hun er på jakt hver høst, elsker det! Vet ikke om dette har noe med saken å gjøre, men hun har ikke sterkt jakt instinkt resten av året. Jeg ser på mange av naboenes settere, de har problemer hvis det kommer fugler. Disse jakter ikke. Men likevel, en venninne av meg har en Gordon, hun jakter heller ikke, blir ikke brukt til noe spesielt utenom turer i skogen osv, men hun er super snill, rolig og ellers en flott hund. Tror dette er individuelt.

Troya, som irsk setteren min heter elsker alt som har med lydighet og agility å gjøre (nå har jeg riktignok bare prøvd hopp hinder på henne da).

Kan være jeg har vært heldig... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...
  • 2 weeks later...

Det er ikke noe tvil om at en jakthund kan overleve som familie hund, men det er heller ikke noe tvil om at en jakthund storkoser seg når den får bruke seg !

De er avlet frem for å jakte og dermed bør de også få jakte. Og det er faktisk utrolig morsomt.

Jeg mener fortsatt at det finnes så mange hunderaser at man ikke trenger å velge jakthund om man ikke skal jakte med den. Med jakt mener jeg å trene den til jakt. En må ikke skyte for hunden, men en må jakt trene/bruke den.

Har selv en 5 år gammel fuglehund og var på jakt i helga. Det er overhode ikke noe tvil om at bikkja storkoser seg når hun får løpe/jakte på fjellet. Hun får utviklet egenskapene/instiktene sine. Og jeg storkoser meg med å se hvor flott hunden jobber.

Hvor fornøyd hunden er når dagen er over og den krøller seg sammen og drømmer om den flotte dagen. Det er det som er livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ja, har faktisk lagt merke til at hunden min som var på sin første jakt på et par år nå, sist helg har blitt ivrigere og det ser ut som om han erlykkerligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du en jakthund bare skal skaffes til jakt eller syns du det er greit om hunden brukes til noe annet istedenfor?(Her snakker jeg om gruppe 7 vel og merke!)

Come on...diskuter.. :P

På individnivå - nei. Man trenger ikke å jage med en jakthund for at den skal ha det bra. Det holder lenge med et aktivt liv på andre måter.

Men man bør selvsagt velge rase etter bruksområde og livsstil. Hadde selv neppe solgt fuglehund til folk som uinteressert i jakt.

På populasjonsnivå - ja. Jo flere individer som brukes aktivt på jakt og testes på prøver, desto mer informasjon får vi for å avle frem ennå bedre jakthunder i fremtiden.

En rase som man slutter å bruke til det den er laget til, vil på sikt miste sine gode egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Har nå lest hele denne tråden angående hunder i gruppe 7, og jeg sitter med en ekkel følelse av at det ikke er EIERNE det er noe feil med her - men OPPDRETTERNE :huh:

Enhver seriøs oppdretter vil forsikre seg om at hundene selges til jegere/prøveinteresserte og ikke ender opp som KUN sofahunder og statussymboler! Når det er sagt, er min mening ( som oppdretter ) at kombinasjonen god jakthund og god "hushund" bør gå hånd i hånd :D Dette er faktisk egenskaper mange prioriterer med sitt oppdrett! Dette akkurat grunnet den lange perioden i året hundene IKKE brukes til jakt! Men dette er kanskje ikke prioritet hos masseoppdrettere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå lest hele denne tråden angående hunder i gruppe 7, og jeg sitter med en ekkel følelse av at det ikke er EIERNE det er noe feil med her - men OPPDRETTERNE :huh:

Enhver seriøs oppdretter vil forsikre seg om at hundene selges til jegere/prøveinteresserte og ikke ender opp som KUN sofahunder og statussymboler!

Og da må jeg spørre - hvordan kan du, som jo er oppdretter, garantere at de som kjøper engelsk setter hos deg, faktisk bruker disse aktivt til jakt?

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en cocker på snart 9 måneder, har ikke planglagt å bruke han til jakt, men vi trener på mange andre måter. Vi bruker han til mye blodspor, begynt forsiktig med agility, ikke noe hinder enda pga han er såpass ung. Vi er på kurs 2 ganger i uka og på mye treninger. Han er en aktiv liten kar som elsker å bli brukt og som jobber hardt. men ha ner også en skikkelig sofagris noen ganger. Men han trives godt med å ikke bli brukt til jakt. Han har tatt en høne en gang, så klart har han instingter, men syns ikke det er feil av meg å kjøpe en cocker fordi jeg ikke skal bruke han til jakt.

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er sagt, er min mening ( som oppdretter ) at kombinasjonen god jakthund og god "hushund" bør gå hånd i hånd :P

Jeg er helt enig med deg. En jakthund bør/skal også være en god familiehund.

Oppdrettere bør være objektive ( så langt de kan ) i sitt oppdrett og ikke avle fordi de har en tispe. Og prøve å selge til folk som er intr. i jakt og fuglehunder.

Og valpekjøpere bør først se på hva de vil ha en hund til og deretter kjøpe hund utfra behovene og ikke bare utseende.

Jeg mener at jakthund er til for å jaktes med. Skal man ikke jakte bør man kjøpe en annen rase.

Selv om man bare jakter 1 uke i året så vil man jo at den uka så fungerer hunden som en jakthund og ikke en sofagris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grundig "forhør" FØR vi selger og oppfølging ETTER salg! Kort og godt :P

Joda - men er ikke det nøyaktig det samme som de fleste oppdrettere gjør - ihvertfall alle med en viss grad av seriøsitet over seg?

Likevel ender mange jakthunder som sofahunder og holmenkollpudler.

For om en person sier han jakter, og har jegerprøve - så er det ikke alltid lett å avsløre ham som "en jeger i dvale pga jobb, andre fritidssysler, familie etc" - for han kan gjerne teorien og har vært på jakt tidligere. Og oppfølgingen etter vil selvsagt kunne avsløre folk som i realiteten ikke jakter, men da er det to problem; Hva om ny eier etterhvert ikke ønsker masse kontakt med oppdretter? Tvinger man seg på?

Og hva om man oppdager at hunden ikke blir brukt til jakt i det hele tatt - krever man hunden tilbake og kjøpet hevet?

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk en forespørsel om valp som trigget samtlige antenner en gang.... Heseblesende henvendelse om tricolortispe, firehjulstrekker, diger hytte på xxx og hus på beste kant av byen. Alt i ETT åndedrag <_< Tydelig hva vedkommende trodde ville imponere! Vi vil MØTE våre kjøpere og se dem med egne øyne. Utrolig hva en oppnår med det :P Samtlige av våre blir brukt til jakt samtidig som de er kjælegriser ut av den annen verden!! Har vært utrolig heldige med våre kjøpere!! Håper vi klarer å holde det slik også i fremtiden selv om neste kull først ligger over ett år frem i tid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spurt, Helix, fordi livssituasjoner faktisk KAN endre seg... og folk med dem. Kjenner til et par stykker som kjøpte fuglehund, de var svært aktive, veldig ivrige, og så skjedde omtrent det samme - med litt variasjoner; forhold sprakk, ny kjæreste, og vips... så var interessen langt fra den samme, det ble ikke noe jakt i det hele tatt. Kanskje fristet det ikke så mye å "stikke av" lenger, kanskje ble barnepassfordelingen omkalfatret, whatever - ting endret seg, og det var forbløffende å se hvordan en ildsjel "skrudde seg av"...

Det samme med en som skaffet seg rå brukshund og trente iherdig i halvannet år; etter flytting er det nå blitt en passe frustrert parkhund av prakteksemplaret... eieren har liksom mistet piffen. Kanskje det var miljøet som trakk? Og når det ikke er like lett tilgjengelig treningsmiljø, så stoppet det seg?

Nei, man har ingen garantier. Og hvor mange aktive jegere finnes det EGENTLIG? Som er aktive mer enn én gang i året en uke, eller som prater mye om det... Har sett ikke-jegere som løper i skauen et par timer om dagen med hunden sin og mer i helgene, og jegere som parklufter en time om dagen og tusler rundt der... annet enn de par-tre ukene i året det er jakt... med sine hunder av racerblod. Så utslagene kan bli utrolig forskjellige.

Jeg tror det viktigste er, som med andre raser, å finne eiere som er aktive friluftsmennesker - helst med jaktinteresse, men som har empati nok til å se hva bikkja trives med (et aktivt liv, gjerne jakt), til at de gjør "det lille ekstra". Husker en tidligere formann i NJFF, hun kjøpte breton som kjæledegge og ble så revet med av hundens instinkter at hun ble jeger - som ikke hadde vært det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk en forespørsel om valp som trigget samtlige antenner en gang.... Heseblesende henvendelse om tricolortispe, firehjulstrekker, diger hytte på xxx og hus på beste kant av byen. Alt i ETT åndedrag <_< Tydelig hva vedkommende trodde ville imponere! Vi vil MØTE våre kjøpere og se dem med egne øyne. Utrolig hva en oppnår med det :P Samtlige av våre blir brukt til jakt samtidig som de er kjælegriser ut av den annen verden! Har vært utrolig heldige med våre kjøpere! Håper vi klarer å holde det slik også i fremtiden selv om neste kull først ligger over ett år frem i tid :P

Joda - og noen er veldig lett å avsløre. Det jeg reagerte på, var at du kjapt konkluderte med oppdrettere av jakthunder var problemet til hvorfor så mange jakthunder lever et jaktfritt liv. Jeg har mange venner som har vurdert jakthund, som selv har bare vært på jakt noen få ganger og som aldri kommer til å jakte hvert år selv om de hadde fått seg hund. Samtidig vet de nok om jakt til å kunne "lure" selv de mest garvede oppdretterne - selv om de møter dem. Heldigvis er de fornuftige nok til å ha lagt jakthund-ønsket på hylla inntil de er mer aktive jegere, men det jeg vil frem til er at om de hadde lagt vekk fornuften, så kunne enhver oppdretter gått fem på og solgt dem en jakthund i beste tro.

Jeg mener selv at de fleste oppdrettere av fuglhund nok ønsker at sine hunder skal brukes til jakt (det finnes alltid unntak selvsagt), og at de bestreber seg på å finne gode, jaktende eiere til sine valper. Jeg tror problemet ligger på at det i dag ofte fokuseres på familieegenskapene til fuglhundene, i så stor grad at mange førstegangskjøpere ikke skjønner at dette er spesialiserte hunder ment for å brukes.

En kjempetabbe ble i sin tid gjort av en av de mer aktive innen gordonsetter-klubben - hans mål var å styrke raseklubben og øke omfanget av gordonsettere, men middelet ble veldig feil. Det ble gitt gordonsettere til et par veldig premierte og da veldig eksponerte mannlige skiløpere her i norge, og i løpet av et år skulle plutselig "alle" ha seg en av disse flotte hundene de så på tv. Resultatet er at de idag kalles holmenkollhamster, bærumspuddel osv osv - og at man må virkelig lete godt og gjøre nøye arbeid før man skaffer seg en gordon - for det er overavlet og mye rart ute på markedet nå. Slike "stønt" i tillegg til annen dekning fra media tror jeg er hovedgrunnen til at alt for mange fuglhunder lever et jaktfritt liv. Mangel på god og rett informasjon om rasene, og her har alle fuglhundklubbene et ansvar. Noen jobber veldig aktivt med saken, andre er mindre opptatt av det - og kanskje mer opptatt av at akkurat deres klubb skal bli større.

mvh

HeliX

Nei, man har ingen garantier. Og hvor mange aktive jegere finnes det EGENTLIG? Som er aktive mer enn én gang i året en uke, eller som prater mye om det... Har sett ikke-jegere som løper i skauen et par timer om dagen med hunden sin og mer i helgene, og jegere som parklufter en time om dagen og tusler rundt der... annet enn de par-tre ukene i året det er jakt... med sine hunder av racerblod. Så utslagene kan bli utrolig forskjellige.

Jeg tror det viktigste er, som med andre raser, å finne eiere som er aktive friluftsmennesker - helst med jaktinteresse, men som har empati nok til å se hva bikkja trives med (et aktivt liv, gjerne jakt), til at de gjør "det lille ekstra". Husker en tidligere formann i NJFF, hun kjøpte breton som kjæledegge og ble så revet med av hundens instinkter at hun ble jeger - som ikke hadde vært det før.

Veldig enig med deg Akela - man må ha det rette utgangspunktet - og som du sier, aktive friluftsmennesker er et godt utgangspunkt. Og ikke alle disse "en-sesong-menneskene" - noen er aktive kun når det er skiføre, andre er aktive når soppen vokser godt i skogen, noen er aktive to uker i jakten. Jeg ville lett etter dem som faktisk bruker naturen sommer som vinter, høst og vår. Helst med forskjellige friluftsinteresser som spenner over flere sessonger.

Jeg mener også det er en selvfølge at om man ønsker seg en hund man skal bruke i 14 dager i jakten, så ønsker man samtidig at hunden skal fungere optimalt disse 14 dagene. For det koster jo endel å ha en jakthund, så hvorfor kaste bort alle disse pengene på å ha en dårlig hund i 14 dagers jakt? Man må legge grunnlaget resten av året, med jakttrening, turer for å holde "maskineriet topptrimmet" osv osv. Det er ikke gjort i en fei å få frem en topp jakthund, uansett hvor gode gener den har i utgangspunktet. Desverre er samfunnet idag sånn at mange vil ha en "quick-fix" - alt skal være så effektive og alt skal være så enkelt. Derfor tror jeg endel mennesker tror at de kan bare legge nok penger på bordet til å kjøpe den beste jakthunden, fra den beste avlskombinasjonen og dermed ha en fiks ferdig topp jakthund.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant tema - hvor mye skal pålegges oppdretter av ansvar og hvor mye kan egentlig oppdretter finne ut av. Det med Gordon setter og "masse avl" ser man jo - GS-ene er stortsett ikke hva de var nei.. mange overmåtelig fislete av byggning (ikke at det behøver ha noe med jaktegenskapene å gjøre men litt fysikk bør den da ha) og jeg ser individer med et noe skarpere/surere gemytt enn det man forventer hos en GS.

Men jeg leser dette og befinner meg selv i nesten motsatt situasjon. Vi bruker vår basenji med stort hell til skogsfugl-jakt, hun er glimrende til det. Og vi vurderer å bruke henne til rådyrjakt - men da i form av snikjakt med henne i langline, vi har hatt et par tørrtreninger og hun fører oss helt tett innpå rådyrene (det er helt avhengig hvor stille vi mennesker greier å være, basenjien er helt lydløs under jakt). Min bedre halvdel, som egentlig er jegeren - jeg er bare hunde-passer og "hunde-leser" - vil gjerne ha en jakthund til. Basenjien har helseproblemer, og hun lever ikke evig, så vi bør i løpet av ett års tid få tak i neste jakthund før hun blir for gammel. Gubben har nå vært på skogsfugl-jakt sammen med andre med de mer vanlige, spesialiserte hundene - kleiner, breton, springer spaniel og spinone. Han vil allikevel helst ha en basenji til (trodde øra mine skulle dette av da, han er normalt slets ikke noen stor basenji-tilhenger), for han synes ikke at de andre rasene kan måle seg med basenjien til det formålet.

Så kommer vanskelighetene. Basenjien er i praksis ingen standard jakthund. Vår basenji er veldig "ur", hvilket innebærer en del vanskelige egenskaper i hverdagen. Det finnes "snille" basenji-linjer, hunder som vil være greiere å ha med å gjøre sånn til hverdags (og livet har nå flest hverdager). Men da lurer jeg veldig på hvor mye "snillheten" går utover jaktegenskapene.. for basenjiens jaktform er nært knyttet til urhund-egenskapene, ingen tvil om det. Og hvordan i all verden skal jeg få vurdert potensiell jaktegenskaper i små valper når det ikke finnes noe å gå etter vedr jaktegenskaper hos foreldredyrene og linjene bakover? For den saks skyld, hvordan får man evaluert jaktegenskaper hos valper selv når man vet hva som ligger bak i linjene?

Sukk, kanskje jeg bare skal gå etter basenjier med pillråttent gemytt, det kommer jo ofte av at de er mer primitive..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes også det er litt induviduelt fra jakthund til jakhund også...

Kjenner mange jakthunder (irsk setter, springer spaniel, cocker spaniel) som ikke brukes til jakt, og som har det ypperlig som familie hund.

Er vennepar av meg og samboeren kjøpte seg setteren Mika for 3 år siden, og hun skulle hovedsakelig brukes til jakt. De fikk Mika når hun var 10 uker, og hun har aldri vært no stor fan av å være ute i snø, regn eller vind, hun liker ikke lange turer, hun har ikke noe interesse av fugler. Når de er på jakt, så bare lunter hun etter eierne sine. Hun blir derfor ikke brukt til jakt, men hun er henrykt over å bli kost med, og leke inne, korte turer, og ligge i sofaen oppå mor og sove.

Er det ikke litt feil å da bruke denne hunden til jakt?

Det er mange raser som er gjetehunder, fuglehunder osv osv... men bruk nå hunden din til det den liker og setter pris på... det er min mening hvertfall...

Og en kollega av meg har 11 settere som brukes til jakt, til dagli så står de i hundegård, små lufteturer i ny og ne.. 2 uker i året er de på jakt... jeg syns det er da bedre å ha en familiehund som får det den trenger enn at hundene blir satt i en gård 50 uker av årdet for å spare energi og alt mulig tull til 2 uker på fjellet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vennepar av meg og samboeren kjøpte seg setteren Mika for 3 år siden, og hun skulle hovedsakelig brukes til jakt. De fikk Mika når hun var 10 uker, og hun har aldri vært no stor fan av å være ute i snø, regn eller vind, hun liker ikke lange turer, hun har ikke noe interesse av fugler. Når de er på jakt, så bare lunter hun etter eierne sine. Hun blir derfor ikke brukt til jakt, men hun er henrykt over å bli kost med, og leke inne, korte turer, og ligge i sofaen oppå mor og sove.

Er det ikke litt feil å da bruke denne hunden til jakt?

Å avle på hunder som ikke jakter ( men er gode familiehunder ) gjør at slikt som dette skjer. Det skjer innemellom på "jakthund avl" også, men det er større sannsynlighet for at avkommene jakter når begge foreldrene gjør det.

Å kjøpe en jakthund som ikke jakter er utrolig kjedelig. Og det ødelegger for hunden, rasen og eierne. Trist

Derfor skal og bør jakthunder avles på etter raseklubbens krav.

Jeg synes at man ikke skal kjøpe jakthund om man ikke jakter. Da kan man kjøpe en annen rase.

Om man har jakthund eller annen hund så fortjener hunden uansett å være mer enn "hundegårdshund".

Selv er min hund en del av familien, men jeg bruker henne aktivt hele året. For oss er det en livsstil og det livet handler om. Jeg er aktiv i raseklubben og div andre klubber og de jeg kjenner/rundt meg er like aktive.

Så det finnes mange aktive jegere/hundetrenere der ute - ikke bare de som jakter 2 uker i året, selv om de også finnes.

Som Helix skriver så krever det mye å få en god jakthund. Det ligger utrolig mye arbeid bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kjøpte Mika av samme oppdretter de har kjøpt de andre 2 setterne av, og begge foreldrene er gode jakthunder... men sånt skjer innimellom, og de tilrettelagte alt for Mika og hun kunne ikke hatt det bedre.

jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke bruker Mike til jakt selv om han er en cocker, jeg bruker han til mye annet og han er en ypperlig hund for meg og samboeren. Han får psykisk og fysisk arbeid og stortrives med det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kjøpte Mika av samme oppdretter de har kjøpt de andre 2 setterne av, og begge foreldrene er gode jakthunder... men sånt skjer innimellom, og de tilrettelagte alt for Mika og hun kunne ikke hatt det bedre.

jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke bruker Mike til jakt selv om han er en cocker, jeg bruker han til mye annet og han er en ypperlig hund for meg og samboeren. Han får psykisk og fysisk arbeid og stortrives med det

Beklager, ikke for å være frekk men er ikke Mike en helt vanlig am.cocker av utstillingslinjer? HAR de i det hele tatt noe jaktinstinkt?For meg er ikke det lenger en jakthund men nok et eksempel på hva som skejr med en jakthundrase når utstillingsfolket oppdager den.. Har aldri noensinne hørt om en eneste en som jakter jeg? Shejpa til Fanny her inne kan jeg gå med på at bør brukes til jakt, men jeg har selv hatt en am.cocker boende hos meg i over et år og i mine øyne er ikke am.cocker og jakt cocker samme rase! Jeg har belgiske fårehunder men jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke gjeter med de liksom. Hadde jeg hatt border collies derimot...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, ikke for å være frekk men er ikke Mike en helt vanlig am.cocker av utstillingslinjer? HAR de i det hele tatt noe jaktinstinkt?For meg er ikke det lenger en jakthund men nok et eksempel på hva som skejr med en jakthundrase når utstillingsfolket oppdager den..

Det viser vel bare at du har potensiale for å lære mer om amerikansk cocker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...