Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthunder...


Guest Christine

Recommended Posts

Da er vi vel egentlig tilbake til Lille My's påstand i sitt første innlegg i denne tråden, at dette er oppdretter ansvar.

Det er oppdretter som bør følge raseklubbens standar/raseklubbens råd og avle deretter.

Om oppdrettere selv velger å avle en litt annen vei, så får de ta skylden for at rasen utvikler seg feil ( i grove trekk ).

Det jeg synes er fint med jakthunder er at for å bli utstillings champion må en ha 1 AK jaktprøve og for å bli jakt champion må en ha 1 AK utstilling. Så både jakt egenskaper og ekstriør henger sammen. Så det burde egentlig ikke være vanskelig å slå begge deler sammen, men det er vel sånn at teori og praksis ikke alltid henger sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • Svar 419
  • Created
  • Siste svar
Så det er greit at jakthunden puddel utvikler seg til å bli en selskapshund, men ikke at andre raser gjør det samme?

Nei - jeg synes det er synd når jakthundraser utvikler seg til å bli selskapshund-raser. Uansett hvilken rase - også pudler. Og for å ha det sagt med en gang (for ikke å få puddel-folket på nakken); Jeg vet mange pudler brukes aktivt i dag til andre ting en bare "kosehund", men det er ikke lengre en jaktrase. At folk i dag skaffer seg en puddel som selskapshund og ikke bruker den til jakt, er helt greit for meg - for de fleste pudler i dag må man noen generasjoner bak for i finne en som ble brukt aktivt til jakt (og da mener jeg ikke at de har "vært med på jakt-tur" eller at de har blitt prøvd på jakt en gang)

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, tenk så mye fæle sporter og jaktformer vi måtte da venne oss til å se, da.. Hvis alle jakthundene skulle få brukes til det de var avlet frem til å gjøre...

Rådyr- eller kaninjakt med mynder - hadde ikke DET vært et syn for oss... (grøss)

Eller bare noe så ekkelt som en jaktprøve for de terrierrasene som ble avlet frem for å bekjempe skadedyr som rotter og mus.. Samle sammen (eller kjøpe) en gjeng rotter og mus i den lokale zoo-shop'en - slippe dem i en "pit" og nedi med terrieren din.. Championatkrav: Drepe 10 på 20 sekunder, eller no'? (huff)

Og disse "slakterhundene" som skal terrorisere kyrne før slakt for at kjøttet skulle bli mørere.. Tenk deg DET som organisert hundesport.. (Ikke en jakthund - men likefult et bruksområde vi kanskje ikke nødvendigvis trenger lenger - men endel mennesker er likevel glad i rasene som gjorde dette før i tiden).

Og selvsagt nekte eiere som IKKE vil være med på disse bestialske prøvene å stille ut hundene sine fordi DET er så "farlig" for alle rasene (bortsett fra alle de som ikke opprinnelig er jakthunder, selvsagt).

Og det er "farlig" fordi hundene kanskje mister egenskaper de ikke i det hele tatt trenger, eller ikke engang får LOV til å gjøre under noen omstendighet...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes nå at (feks) stående fuglehunder kan få være fuglehunder til det er forbudt å jakte fugl. At bruksområder forsvinner kan en ikke gjøre noe med, og da synes jeg det er greit at en vil ivareta de forskjellige rasene minus det som gjorde dem så bra til sitt bruk. Og det er jo ganske dumt å kjøpe en hund med så mye og sterke instinkter som en fuglis har hvis du skal ha den til turkamerat og sånne ting. Da er det jo mange andre raser som er like pene og som passer mye bedre til formålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge jakthunden får nok mosjon og nok aktiviteter og dressur så ser ikke jeg helt problemet med å ikke drive med jakt. Hunden blir da vel så fornøyd bare den får løpe mye i skog og fjell? Hvis noen følger med så har f.eks. rypebestanden gått kraftig tilbake de senere år, er det likevel rikig å på død og liv skulle dra på jakt med hunden? (Snakker om vanlige hunder, ikke hunder som brukes i avl)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva er vitsen med at avlshunder på død og liv skal brukes til jakt, når mestepearten av avkommet selges som selskapshunder? Hvor mange retrievere er det som brukes til det de er laget for, nemlig jakt? Hvor mange schæfere gjeter sau? Selvom mange av de opprinnelige bruksområdene er blitt borte i vårt moderne samfunn, mener jeg at oppdrettere skal ta vare på rasene -også den mentale biten. En fuglis uten jaktlyst er ingen fuglis, og om rypene skulle dø ut, er det fullt mulig å teste hundenes anlegg på kunstige jaktprøver. Slik som retrieverne og spaniels, f.eks. Der fins masser av aktiviteter hvor de forskjellige rasene kan leve ut sine anlegg og lyster, det er ingen grunn for oppdrettere å "avle vekk" rasetypiske adferdtrekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som man ofte tenker litt for snevert på er jo oss kontra resten av verden..

Bare fordi at VI stort sett kun bruker stående fuglehunder, drivende, etc, så er jo resten av verden ganske annerledes. Man bruker faktisk endel hunder til grusomme ting andre steder - selv hundekamper er tillatt, det samme med andre typer dyrekamper, og hetsjakt med mynder, etc, etc...

Hvorfor skal da kun de rasene VI bruker aktivt ha slike brukskrav - mens alle andre raser kan få "seile i egen sjø" bare fordi at sånn type jakt/bruk ikke er forenlig med norsk dyrevernslov.

Så ja jøss, vi kan gjerne ha brukskrav på nærmest ALLE hunderaser - men da skal det være den bruksform som rasen faktisk er avlet frem til å "kunne" - ikke sant?

Man har vel ikke samme fuglehundprøve, samme krav, etc for setter, spaniels og retriever? Ergo må det jo også da komme minst 3-4 forskjellige gjeterhundprøver (inkl. noen som også inneholder forsvar av saueflokken), så hvordan dette skal gjøres rent praktisk og økonomisk hadde jo vært interessant å høre en løsning på.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, tenk så mye fæle sporter og jaktformer vi måtte da venne oss til å se, da.. Hvis alle jakthundene skulle få brukes til det de var avlet frem til å gjøre...

Hvis dette var et svar på mitt innlegg, så missforstår du meg alvorlig. Jeg mener ikke at alle hunder idag skal brukes til det de ble brukt til. Det jeg mener, er at når det gjelder bruksområder det i dag er etterspørsel etter gode hunder til, så synes jeg det er for galt å "vanne ut" disse egenskapene. Mange mennesker bruker mye tid og penger på seriøst avlsarbeid. Desverre er det fler og fler som kjøper hund på utseende istedet for på egenskap - eller som trenger en turkompis og dermed finner ut at en fuglhund "må jo være perfekt". Etterhvert finner de ut at denne hunden jo faktisk er så snill med barna og så flink å ligge i ro i buret sitt, og i tillegg har den jo alle jaktegenskapene inntakt for den jager jo spurv, så denne må vi avle på...så er vi igang.

Jeg er ikke veldig gammel, men gammel nok til å se forskjell på hvor mye man må lete etter en skikkelig jakthund i forhold til hva man måtte lete tidligere blandt endel av fuglis-rasene. Idag er det fler og fler som prioriterer egenskaper som å kunne "ligge i ro i stua sammen med mor uten å stresse" eller være fotskammel og støttebord i sandkassa til barna - fremfor egenskaper som en skikkelig jaktmaskin. På denne måten tar det ikke lang tid før flere fugliser er fremtidens puddel.

Så lenge jakthunden får nok mosjon og nok aktiviteter og dressur så ser ikke jeg helt problemet med å ikke drive med jakt. Hunden blir da vel så fornøyd bare den får løpe mye i skog og fjell? Hvis noen følger med så har f.eks. rypebestanden gått kraftig tilbake de senere år, er det likevel rikig å på død og liv skulle dra på jakt med hunden? (Snakker om vanlige hunder, ikke hunder som brukes i avl)

Ja, rypebestanden har gått kraftig ned - men hvis man følger med, så kan man jo lete litt etter grunnen til det. At det i perioder med lav rypebestand oppfordres til måtehold - det er jeg enig i. At man samtidig sier at det skyldes jakt - det er for lettvindt. Er det utbredt jakt som fører til at isbjørnen er i ferd med å forsvinne feks?

Og - til slutt, du sier "vanlige hunder, ikke hunder som brukes i avl" - men det er jo gjerne det som skjer når folk skaffer seg fuglhunder som turkammerat - etter et par-tre år finner veldig mange av eierne ut at denne turkammeraten er så perfekt og innehar så mange gode egenskaper - selv om den aldri har vært i stand og selv om et par dumme dommere på utstilling sier den ikke er rasetypisk (hva vet vel de - det er jo bare et fesjå ala frøken norge), så har den så sterk psyke og så godt gemytt og gode husegenskaper at vi bare må prøve å ha et kull på den....... og så er vi igang!

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og - til slutt, du sier "vanlige hunder, ikke hunder som brukes i avl" - men det er jo gjerne det som skjer når folk skaffer seg fuglhunder som turkammerat - etter et par-tre år finner veldig mange av eierne ut at denne turkammeraten er så perfekt og innehar så mange gode egenskaper - selv om den aldri har vært i stand og selv om et par dumme dommere på utstilling sier den ikke er rasetypisk (hva vet vel de - det er jo bare et fesjå ala frøken norge), så har den så sterk psyke og så godt gemytt og gode husegenskaper at vi bare må prøve å ha et kull på den....... og så er vi igang!

mvh

HeliX

Jeg er helt enig. For å spørre andre veien, hvorfor må man kjøpe seg fuglehund når man ikke jakter ???????

Det finnes et hav av andre raser man kan velge.

Nei, jeg mener fortsatt at en fuglehund skal få jakte !

Veldig enig med Helix, Susanne og Pointerguri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge jakthunden får nok mosjon og nok aktiviteter og dressur så ser ikke jeg helt problemet med å ikke drive med jakt. Hunden blir da vel så fornøyd bare den får løpe mye i skog og fjell? Hvis noen følger med så har f.eks. rypebestanden gått kraftig tilbake de senere år, er det likevel rikig å på død og liv skulle dra på jakt med hunden? (Snakker om vanlige hunder, ikke hunder som brukes i avl)

En kan fint trene hunden i fuglesituasjoner uten å nødvendigvis skyte noe, det burde du jo vite som har IS. Og apporten kan en trene så ofte en vil, det er bare å ha ei rype e.l. i frysern til formålet.

Dessuten er det ingenting jeg vet om som gjør en fuglehund så fornøyd som å få fuglearbeid. Den ville ikke løpt rundt i skog og mark på den måten de gjør hvis det ikke var fordi de håpet å finne noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kan fint trene hunden i fuglesituasjoner uten å nødvendigvis skyte noe, det burde du jo vite som har IS. Og apporten kan en trene så ofte en vil, det er bare å ha ei rype e.l. i frysern til formålet.

Dessuten er det ingenting jeg vet om som gjør en fuglehund så fornøyd som å få fuglearbeid. Den ville ikke løpt rundt i skog og mark på den måten de gjør hvis det ikke var fordi de håpet å finne noe.

Har ikke noe imot å bruke og trene hunden, men må man drepe for at hunden skal trives? Og det er dessuten interessant å se hvordan bestanden av vilt har gått kraftig ned de senere årene, mens antall jegere har økt...

(Og man trenger da strengt talt ikke fuglehunder? Folk går da på jakt uten...)

(PS: Ville forøvrig aldri finne på å avle på en hund som ikke er godkjent av NISK)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe imot å bruke og trene hunden, men må man drepe for at hunden skal trives? Og det er dessuten interessant å se hvordan bestanden av vilt har gått kraftig ned de senere årene, mens antall jegere har økt...

(Og man trenger da strengt talt ikke fuglehunder? Folk går da på jakt uten...)

(PS: Ville forøvrig aldri finne på å avle på en hund som ikke er godkjent av NISK)

Det er ingen som har sagt at en MÅ skyte for å trene fuglehund.

En kan like gjerne være på trening 1 uke som å skyte masse ryper.

Nå tror jeg ikke det er fuglehundens skyld at bestanden minker .......

Å kjøpe en fuglehund uten å bruke den ( jakte/trene/konkurrere ) synes jeg er tull.

Da kan man liker gjene kjøpe seg en annen rase som ikke har jakt instinktet.

Se bare på det klassiske eks med GS som er tilnærmet ødelagt pga dårlig avl.

Sånt kan fort skje med de andre rasene om folk som ikke bruker hunden til det den er skapt til kjøper seg fuglehunder.

Det å trene en fuglehund og konkurrere med den er utrolig gøy ( og mye jobb ).

Jeg driver ikke med fuglehund for å skyte ryper, jeg gjør det fordi jeg elsker samspillet mellom hund og eier. Det å jobbe med hunden, se sin egen hund ta stand. Se rypene som flyr ( de er pene ), vakker natur - både høst og vinter.

Nå er vinterfjellet og hvite ryper et flott skue. Å legge innover fjellet utenfor ski sporene og se hunden jobbe. Hvordan den bruker vinden, biotopene og hvor sterk jaktlysten er som driver den fremover. Sola skinner, grille pølser og bare nyte livet. Det er deilig for 2 og 4 bente. Det er det hunden vil, ikke gå en rolig tur hjemme .......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å jobbe med hunden, se sin egen hund ta stand. Se rypene som flyr ( de er pene ), vakker natur - både høst og vinter.

Nå er vinterfjellet og hvite ryper et flott skue. Å legge innover fjellet utenfor ski sporene og se hunden jobbe. Hvordan den bruker vinden, biotopene og hvor sterk jaktlysten er som driver den fremover. Sola skinner, grille pølser og bare nyte livet. Det er deilig for 2 og 4 bente. Det er det hunden vil, ikke gå en rolig tur hjemme .......

Nettopp! Med en hytte på fjellet med over 100 bruksdager i året(hvor hund selvsagt er med hver eneste gang), så vil jeg si at jeg skjønner hva du mener. Hundene våre er MYE på fjellet(der hvor vi har hytte og andre steder), og går mange lange turer. Tror ikke de lider noen nød selv om geværet ikke er med.

Ellers er det jo mulig å trene hund på andre måter enn å apportere døde ryper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe imot å bruke og trene hunden, men må man drepe for at hunden skal trives? Og det er dessuten interessant å se hvordan bestanden av vilt har gått kraftig ned de senere årene, mens antall jegere har økt...

(Og man trenger da strengt talt ikke fuglehunder? Folk går da på jakt uten...)

(PS: Ville forøvrig aldri finne på å avle på en hund som ikke er godkjent av NISK)

Hallo-o? Det er jo nettopp det jeg skriver. At en IKKE trenger skyte noe. Og at hunden er overlykkelig for et fuglearbeid selv om apporten uteblir.

Og jeg tror forøvrig ikke rypebestanden sliter fordi jeg har èi rype i frysern som vi trener apport med. Og det er faktisk to vidt forskjellige ting å apportere feks en tre-apport enn dødt vilt, og en bør trene på at hunden apporterer fugl også - det er iallefall det vi har fått erfare med våre.

*Mod sletter vettu;) Aya *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som MonicaT, HVORFOR skal man på død og liv ha fuglehund om man er totalt uinteressert i jakt? Hvorfor skal man ha BC om sau og gjeting er så langt fra det du vil drive med som du kan komme? Hvorfor vil du ha en hund med så mye instinkter om du ikke vil bruke instinktene?En hund av en type som faktisk er en av de få som fremdeles i dag HAR et bruksområde! Jeg skjønner ikke hvorfor man kjøper en hund av denne rasen/typen om man ikke har noe ønske om å bruke den til det den, gjennom generasjoner, er renavlet til? Jeg FATTER det ikke? Mulig det bare er jeg som er dum...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo-o? Det er jo nettopp det jeg skriver. At en IKKE trenger skyte noe.

Men da er vi jo enige da? :closedeyes:

Jeg sier som MonicaT, HVORFOR skal man på død og liv ha fuglehund om man er totalt uinteressert i jakt? Hvorfor skal man ha BC om sau og gjeting er så langt fra det du vil drive med som du kan komme? Hvorfor vil du ha en hund med så mye instinkter om du ikke vil bruke instinktene?En hund av en type som faktisk er en av de få som fremdeles i dag HAR et bruksområde! Jeg skjønner ikke hvorfor man kjøper en hund av denne rasen/typen om man ikke har noe ønske om å bruke den til det den, gjennom generasjoner, er renavlet til? Jeg FATTER det ikke? Mulig det bare er jeg som er dum...?

Fordi hunden egner seg på ALLE andre områder, og fordi de faktisk har vist seg å være egnet for min mor som er svært allergisk mot dyr. Det har gjort at en hel del raser fort blir utelukket fra listen...

Men vil si at rasen har blitt avlet for å være en svært aktiv rase og løpe løs ute, og tror ikke den lider fordi jeg ikke spiser noen ryper til middag så lenge den får brukt seg ellers(og apportering, trening osv. er topp det, men synes ikke at jeg taper noe på å ikke gå rundt med geværet på skulderen en uke om høsten). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som MonicaT, HVORFOR skal man på død og liv ha fuglehund om man er totalt uinteressert i jakt? Hvorfor skal man ha BC om sau og gjeting er så langt fra det du vil drive med som du kan komme? Hvorfor vil du ha en hund med så mye instinkter om du ikke vil bruke instinktene?En hund av en type som faktisk er en av de få som fremdeles i dag HAR et bruksområde! Jeg skjønner ikke hvorfor man kjøper en hund av denne rasen/typen om man ikke har noe ønske om å bruke den til det den, gjennom generasjoner, er renavlet til? Jeg FATTER det ikke? Mulig det bare er jeg som er dum...?

Helt enig :)

Det er ingen som har sagt at en må skyte/drepe for at hunden skal få brukt seg. Poenget er at hunden skal få brukt seg til det den er skapt for ( nemlig å jakte - og det har ingen ting med å skyte/nedlegge vilt ).

Har ingen ting til overs for de som kun jakter/bruker hunden 1 uke i året og resten står den i hundegården. De kunne like gjerne leid seg en jakthund den ene uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...