Jakthunder...

[charlotte]

Felles for de to labradorene som Charlotte viser til, er at BEGGE faktisk ligner labradorer! Den øverste er en flott hund, men når man sjekker ut bildet av for eksempel Charlottes egen hund - så ligner sistnevnte mer på en slags pointer-labradormiks i kroppen, og er DÉT noe vits i da, når hunden fra femtitallet er både rasetypisk og tilsynelatende - ut fra bildet å dømme, hvilket man teknisk sett ikke bør bedømme etter! hehe - veltrent og atletisk? Men likevel åååå, så typisk labrador i mine øyne.

Det er en grunn til at jeg ikke brukte min egen hund som sammenligning i utgangspunktet, hun er ekstremt lang og tynn i forhold til rasestandarden - til og med den standarden de dømte etter på 50 tallet. Oppdretteren til tispa mi, som de fleste andre oppdrettere i England, har avlet på field trial champions i mange generasjoner og satt helse, gemytt og jaktegenskaper i fokus. De har med andre ord brukt hunder som har gjort det bra på jaktprøver og i praktisk jakt, de har ikke gått rundt og leitet etter de tynneste hundene. Dette beviser for min del hvor mye utvanning av bruksegenskaper (jakt/gjeting/vokting) kan gjøre med en rase. Og i dette tilfellet mener jeg at rasen har utviklet seg nedenom og hjem hvor hundene er for tunge og viktigst av alt: har mistet mye av det mentale når det gjelder jakt.

Men kanskje rasen var begynt å gå i dass allerede på 50-tallet?

ELLER kan det være seg slik, at jaktlabradoren blir avlet like langt til den andre ekstreme veien som utstillingslabradorene holdes for feite og avles i tyngste laget? Jeg husker jeg så en frittløpende jaktlabrador i Irland en gang, han tilhørte den lokale pubeieren, og tok steingjerder i susende høye sprang - men jeg var ALDRI i tvil om det var noen labrador, verken i hode eller kropp, slik jeg ville vært med den hunden som Charlotte har bilde av hos seg.

Rasen gikk i dass da det ble mer viktig å ha en hund som barnevakt og sofagris enn å ha en jakt og familiehund. Den dagen noen begynte å si "labradoren er en hund som kan brukes til jakt" gikk rasen i dass.

Det er mange ekstremister på begge sider av rasestandarden, det er helt sikkert. Jeg for min del er ikke noe superfan av tynne, beinete labradorer, jeg liker godt at man kan ta i dem og at de har et visst spekklag som er viktig for en hund som skal kunne sitte ved din side i timesvis på post, i striregn. Men min egen hund ligner altså litt på stilken og det bryr meg til midt på øra så lenge hun fungerer som jakthund til mitt bruk. Hun kan godt være prikkete på magen og rosa i hodet for min del Og selvom hun er litt ekstrem så ser de fleste at hun er en labrador. Ingen dommere jeg har møtt har hatt problemer med å se det hvertfall.

Ja, det synes jeg absolutt at du trenger. Bortsett fra at den nederste tilsynelatende er i tyngre hold, hva spesifikt tenker du på som "debatt-tema" her? Vinkler, overlinje, hode, hals, hale, overlinje, front, forbryst, proposjoner?

S.U.

Hva med det faktum at man ikke kan se at det er tispe på det nederste bildet?

*dobbeltpost. nirm*

[Lotta]

Hva med det faktum at man ikke kan se at det er tispe på det nederste bildet?

Merkelig at du skulle komme trekkende med kjønnspreg - som har 0 å si for funksjonaliteten...

Hva som er enda mer besynderlig er at jeg vil påstå at den eldste av eksemplene er veldig maskulin til tispe å være, mens den litt mer korpulente, yngre utgaven er utsøkt feminin.... (men, da det ikke vedkommer "saken" så vidt jeg kan forstå, så har jeg avstått fra å kommentere det). Forøvrig er de to eksemplene dine riktig så typelike, som Akela påpeker...

[Yngvil]

Merkelig at du skulle komme trekkende med kjønnspreg - som har 0 å si for funksjonaliteten...

Hva som er enda mer besynderlig er at jeg vil påstå at den eldste av eksemplene er veldig maskulin til tispe å være, mens den litt mer korpulente, yngre utgaven er utsøkt feminin.... (men, da det ikke vedkommer "saken" så vidt jeg kan forstå, så har jeg avstått fra å kommentere det). Forøvrig er de to eksemplene dine riktig så typelike, som Akela påpeker...

Så det du sier er altså at så lenge en dommer premierer feite hunder (eller hunder med "masse") så er det en rasetypisk hund? Og det er ikke det minste raseutypisk at den ikke samtidig er i stand til å delta på jakt?

[Lille My]

"Masse" går på utvikling ( muskelmasse / lungekapasitet - brystkasse ) ikke fedme <_<

[Lotta]

Så det du sier er altså at så lenge en dommer premierer feite hunder (eller hunder med "masse") så er det en rasetypisk hund? Og det er ikke det minste raseutypisk at den ikke samtidig er i stand til å delta på jakt?

At man i 1995 blir champion med en fet tispe og i 1958 med en slankere (men mer maskulin tispe) sier ingenting om hvordan RASEN har forandret seg - det sier noe om hvordan FOLK foretrekker å se på dem...(dumt, eller ei...)

(Forøvrig er vel Charlottes innvending mot den "yngre" hunden er at hun mener den har dårlig kjønnspreg - ikke at den er overvektig...).

Ellers er det, som Lille My (antagelig fåfengt) påpeker, stor forskjell på "masse" og fett. At "dere" ikke vet det er en av grunnene til at slike diskusjoner som dette er tilnærmet håpløse. Beklageligvis.

[Yngvil]

At man i 1995 blir champion med en fet tispe og i 1958 med en slankere (men mer maskulin tispe) sier ingenting om hvordan RASEN har forandret seg - det sier noe om hvordan FOLK foretrekker å se på dem...(dumt, eller ei...)

(Forøvrig er vel Charlottes innvending mot den "yngre" hunden er at hun mener den har dårlig kjønnspreg - ikke at den er overvektig...).

Ellers er det, som Lille My (antagelig fåfengt) påpeker, stor forskjell på "masse" og fett. At "dere" ikke vet det er en av grunnene til at slike diskusjoner som dette er tilnærmet håpløse. Beklageligvis.

Jeg ser ikke at du har svart på spørsmålet mitt om det er greit at en hund (ta gjerne en jakthund) samtidig som den blir utstillingschampion, ikke er i stand til å jakte fordi den har så mye "masse".

[Lotta]

Jeg ser ikke at du har svart på spørsmålet mitt om det er greit at en hund (ta gjerne en jakthund) samtidig som den blir utstillingschampion, ikke er i stand til å jakte fordi den har så mye "masse".

Og du har ikke svart på mitt om når jakthund- og brukshundraser ble det samme i din terminologi...

Hvis du spør om jeg synes det er greit at en feit=overvektig hund blir champion så er svaret på det NEI, det synes jeg ikke er greit, uansett rase eller bruksområde. Hvorvidt det du definerer som "feit" er det samme som meg er nok et annet spørsmål. Jada, 10% over "normalvekt" - men hva er eksakt korrekt gramvekt for en labrador, da? Kan det tenkes at det avhenger av kjønn, størrelse, benstamme og masse, muligens?

Forøvrig er det ingen kunst å finne bilder av champions som er i tilsynelatende dårlig kondisjon (det finnes en haug med grunner for det, fra alder, drektighet, skader, etc etc) - og har selvsagt ingen relevans så lenge man ikke vet hvordan hunden SÅ UT I DET ØYEBLIKKET DEN VAR I RINGEN - for det er DET, og BARE DET en dommer skal ta hensyn til).

[akela]

Så pussig da, at noen av jakthundrasene som aldri nådde frem som "gode familiehunder" etc, fremdeles er både rasetypiske etter standarden OG i stand til å jakte? Man ser det på NKKs utstillinger i enkelte av gruppene, der dugelige jakthunder OGSÅ ser ut som de skal.

Så det er ikke "umulig", som Charlotte hevder, å avle hunder som ser typiske ut såvel som at de kan jakte. Hennes oppdretter har antagelig valgt å droppe eksteriørbiten fullstendig, og da går det som med Charlottes jaktlabrador med pointerpreg. Det FINNES faktisk en mellomting mellom det og mellom en hund som eventuelt er ufunksjonell fordi den er for tung og kraftig - og det er MULIG å gjøre to ting på en gang.

Men jeg husker en som importerte en mynde hit, som var fra "de beste" lurecoursinglinjene i USA. Lurecoursing er, for dem som ikke vet det, "liksomjakten" som man lar myndene drive med - fordi den opprinnelige jaktformen stort sett er forbudt rund baut.

Den hunden fikk 3. premie, fordi den var en bitteliten hannhund - på størrelse med små tisper av rasen, og overmåte lett. Gjett hvorfor: Jo, man hadde BARE gått for hunder som vendte raskt i svingene, og var kjappe - og det blir nødvendigvis de mindre hundene. Men samtidig har man altså skriftlig dokumentasjon på rasens gamle størrelse/høyde fra tiden de ble brukt til ekte jakt - og også skulle være i stand til å nedlegge større vilt.

Lurecoursingversjonen blir da langt fra "den ekte" utgaven - det blir en helt NY utgave, som ikke har med rasens opprinnelse å gjøre. For det var jo NETTOPP disse opprinnelige hundene man utarbeidet standarden ut fra!

Se på bruksschäfere: Er det "riktigere" rasemessig å avle dem så korte at de får et dårligere, for kort trav - enn det er å avle dem overdrevne i den andre retningen, overvinklet og for lange? Niks. Svaret er: Midtimellom, rasen SKAL være rektangulær, og en travende rase som er i stand til å holde travet sitt i time på time.

Ja, useriøse oppdrettere som vektlegger feil ting - eller bare EN ting istedet for flere - finnes, og de kan "ødelegge" en rase, javisst. Men det finnes ekstremoppdrettere på begge sider, utstillingsoppdrettere som bare vektlegger det, og bruksoppdrettere som blir like nærsynt på sin side - og nærmest synes det er festlig med stygge hunder ut fra standarden.

Men det blir litt stange hodet mot veggen, det her - når folk ikke skjønner forskjellen på masse og overvekt. Prøv å besøk en utstilling og lær litt, før man debatterer imot dem.

[Fanny]

Så pussig da, at noen av jakthundrasene som aldri nådde frem som "gode familiehunder" etc, fremdeles er både rasetypiske etter standarden OG i stand til å jakte? Man ser det på NKKs utstillinger i enkelte av gruppene, der dugelige jakthunder OGSÅ ser ut som de skal.

Vad tror du att det beror på då? Hade samma typ av labradorer vunnit på utställning om rasen inte hade uppskattats av utställningsfolk som vill ha sälskapshundar? Hade cockern sett ut som BIR-vinnarna om bara jägare hade varit intresserade av rasen? Eller är det så att det faktiskt är (i princip) omöjligt att kombinera rastypiska jaktegenskaper med den tolkning av rasstandarden som gäller i utställningsringen, därför att utställningsidealet har fjärnat sig så långt från det jaktliga ursprunget?

[Lille My]

Huff, her er det mye rart... det meste er blitt sagt - og kan sies med få ord... Derfor blir det bare små ( og fåfenge ) innspill fra min side! Vi stillte en tispe på utstilling i litt for godt hold ( kan man trygt si ) og hun fikk for første gang i sitt liv en 2. premie... En hund med mer enn god nok funksjonell kropp og masse - men for FET!! Så i de rasene som brukes til det de bør brukes til teller dette

Hun ble også stillt på jaktprøve en gang i samme situasjon - og det ble også HER bemerket da hun selvsagt ikke klarte å yte den maksimale kondisjonen!

[Lotta]

Vad tror du att det beror på då? Hade samma typ av labradorer vunnit på utställning om rasen inte hade uppskattats av utställningsfolk som vill ha sälskapshundar? Hade cockern sett ut som BIR-vinnarna om bara jägare hade varit intresserade av rasen? Eller är det så att det faktiskt är (i princip) omöjligt att kombinera rastypiska jaktegenskaper med den tolkning av rasstandarden som gäller i utställningsringen, därför att utställningsidealet har fjärnat sig så långt från det jaktliga ursprunget?

Å himmel og hav... Om vi nå skal holde oss til eksemplene som allerede finnes i denne tråden (det ser ut til å være mer enn nok å holde rede på, for enkelte) - HAR egentlig labrador B forflyttet seg så langt fra labrador A i type, eksteriør og proposjoner? (Riktig svar er "NEI".)

ER det sikkert at det er JAKTHUNDENE som stemmer med standarden (jeg spør igjen) (Riktig svar er "NEI"): eller kan det tenkes at også bruksvariantene har forandret seg i forhold til det opprinnelige fordi bruken har endret seg og kravene til ytelse er blitt mer ekstreme (jamført Charlottes "labrador" eller myndevariantene som er avlet fram for å vinne i lure coursing)? (Riktig svar er "JA".)

VET dere EGENTLIG noe om eksteriøre forskjeller på jakt- og "utstillings"hundene i det hele tatt? I så fall, fortell meg Fanny, hvordan skiller en jaktcocker seg fra en "utstillingscocker" (vinkler, lengde, overlinje, størrelse, pelstype, ører og øreansats, øyeform og -farge, benstamme, poter, halsansetning og lengde, for eksempel)?

[akela]

En ting er å snakke om raser der det allerede har skjedd et skille. Der må man gjøre noe aktivt for å endre det - hvis det ønskes. Men hvis majoriteten er tilfreds, og det er en håndfull jakt/prøvefolk som er misfornøyd, hvem har da EGENTLIG rett?

Når det gjelder raser som faktisk både ser ut som standarden beskriver OG kan jakte, altså der det ikke har skjedd noen ekstremifisering i BEGGE retninger, så er vel det bevis nok på at jaktegenskaper ER forenelige med et standardriktig utseende.

DET var spørsmålet mitt, som Fanny later ikke til å forstå.

At raser endrer seg, fordi folk har forskjellige mål, ja - det har jo skjedd hele veien med mange raser. Men det viktige der blir, at med mindre man ikke ønsker seg to forskjellige typer hunder... så er det jo "bare" å engasjere seg i raseklubben nasjonalt, stå på og ikke la de grusomme utstillingsfolkene overtak bukten og begge endene, og holde skansen - heller enn å lage seg sine små grupperinger, og så sitte på hver sin tue og snakke om hvor dumme de ANDRE er?

Ellers Lotta - bra !

[Yngvil]

Og du har ikke svart på mitt om når jakthund- og brukshundraser ble det samme i din terminologi...

"Brukshund" er et begrep for meg som ikke definerer klart en gruppe hunder/raser. Bruker jeg ordet brukshund, så mener jeg en hund som blir brukt i brukshundarbeid. En slite golden blir derfor ingen brukshund hos meg. Ikke jakthund heller. Om noen snakker om jakthunder tenker jeg vel mest på settere, men ellers alle hunder som brukes på jakt. En flytende grense for meg altså, ikke like strengt definert som det er i utstillingsringen. En labrador kan for meg være innenfor alle tre "grupper" jakt-, bruks- og utstillingshund.

[Lotta]

"Brukshund" er et begrep for meg som ikke definerer klart en gruppe hunder/raser. Bruker jeg ordet brukshund, så mener jeg en hund som blir brukt i brukshundarbeid. En slite golden blir derfor ingen brukshund hos meg. Ikke jakthund heller. Om noen snakker om jakthunder tenker jeg vel mest på settere, men ellers alle hunder som brukes på jakt. En flytende grense for meg altså, ikke like strengt definert som det er i utstillingsringen. En labrador kan for meg være innenfor alle tre "grupper" jakt-, bruks- og utstillingshund.

Hmm... Nå er jeg så fersk i utstillingsringen at det fortsatt er ganske diffust for meg hvilke "strenge definisjoner" på "utstillings"- kontra "bruks"type man er opptatt av der.... Fortell, fortell, for dette vil jeg VELDIG gjerne lære mer om!

Jeg synes nå alikevel det er påfallende at en brukshundrase som jeg konkurrerte mot i rundering i høst ble påstått å være "i toppform" fordi den hadde vunnet CERT på utstilling to uker tidligere ikke klarer seg gjennom løypa pga tyngden.

Litt smått med settere i runderingsløypa, kanskje - uansett hvilken definisjon du bruker?

[Yngvil]

Hmm... Nå er jeg så fersk i utstillingsringen at det fortsatt er ganske diffust for meg hvilke "strenge definisjoner" på "utstillings"- kontra "bruks"type man er opptatt av der.... Fortell, fortell, for dette vil jeg VELDIG gjerne lære mer om!

Litt smått med settere i runderingsløypa, kanskje - uansett hvilken definisjon du bruker?

Du skjønner nok hva jeg mener, men siden du bare er ute etter å kverulere og ikke diskutere så orker jeg ikke bruke mer energi på deg.

Ha et godt nytt år!

[Lotta]

Du skjønner nok hva jeg mener, men siden du bare er ute etter å kverulere og ikke diskutere så orker jeg ikke bruke mer energi på deg.

Ha et godt nytt år!

Det som ihvertfall er helt på det rene er at du uttaler deg om hundeutstillinger og hva som foregår der uten å ha filla peiling. At du avfeier kritiske spørsmål som "kverulering" er ikke akkurat originalt - det heller...

Så - fortell hvilke strenge definisjoner som finnes på utstillingshunder? Vi er flere her som er svært interesserte i å lære mer om hvilke besynderlige oppfatninger "ikke"utstillere har, faktisk...

[Lille My]

Da diskusjonen var en liten svipp innom endringer fra de originale "gamle" rasene, så tenkte jeg at dette bildet kanskje burde vise at ES fortsatt befinner seg der den var for over 100 år tilbake

[charlotte]

Så det er ikke "umulig", som Charlotte hevder, å avle hunder som ser typiske ut såvel som at de kan jakte. Hennes oppdretter har antagelig valgt å droppe eksteriørbiten fullstendig, og da går det som med Charlottes jaktlabrador med pointerpreg. Det FINNES faktisk en mellomting mellom det og mellom en hund som eventuelt er ufunksjonell fordi den er for tung og kraftig - og det er MULIG å gjøre to ting på en gang.

Jeg står fortsatt på mitt, at "dual purpose" er det samme som "no purpose at all". Mange har prøvd, og 80% av de som har prøvd har feilet. Noen bittefå har hatt griseflaks med kombinasjonen sin, hvor de har riktige proposjoner og samtidig det mentale i orden for jakt, men de aller fleste har gitt opp den romantiske tanken for lenge siden fordi man gang på gang sitter igjen med valpekull som ikke strekker til verken eksteriørt eller jaktlig. Man mister så mye jaktlig ved å blande inn showlabber, og man mister så mye eksteriørt ved å blande inn jaktlabber. Så sitter man der med skjegget i postkassa.. "Jaja, den kan jo dra pulk da!".

Jeg er egentlig ikke så fryktelig opptatt av at utstillingsavlede labradorer er for feite, for mange er faktisk i fin form - bare litt daffe, det kommer av dårlig trening og fôring. Det jeg er mest opptatt av er at det mentale har blitt nedprioritert! Når man ikke bruker hunder som jakter til vanlig, eller gjør det bra på jaktprøver, så mister man litt og litt av: viltfinnerevne, markeringsevne, den røffe viljen som driver de ut i kaldt vann, over en skummel myr, over 2 m høyt steingjerde, over en grøft, gjennom en skog og ut i 1,5 meter høyt maisplantefelt. For ikke å snakke om rasens "will to please" som i og for seg er en egen diskusjon.

[Lotta]

Jeg står fortsatt på mitt, at "dual purpose" er det samme som "no purpose at all". Mange har prøvd, og 80% av de som har prøvd har feilet. Noen bittefå har hatt griseflaks med kombinasjonen sin, hvor de har riktige proposjoner og samtidig det mentale i orden for jakt, men de aller fleste har gitt opp den romantiske tanken for lenge siden fordi man gang på gang sitter igjen med valpekull som ikke strekker til verken eksteriørt eller jaktlig. Man mister så mye jaktlig ved å blande inn showlabber, og man mister så mye eksteriørt ved å blande inn jaktlabber. Så sitter man der med skjegget i postkassa.. "Jaja, den kan jo dra pulk da!".

Jeg er egentlig ikke så fryktelig opptatt av at utstillingsavlede labradorer er for feite, for mange er faktisk i fin form - bare litt daffe, det kommer av dårlig trening og fôring. Det jeg er mest opptatt av er at det mentale har blitt nedprioritert! Når man ikke bruker hunder som jakter til vanlig, eller gjør det bra på jaktprøver, så mister man litt og litt av: viltfinnerevne, markeringsevne, den røffe viljen som driver de ut i kaldt vann, over en skummel myr, over 2 m høyt steingjerde, over en grøft, gjennom en skog og ut i 1,5 meter høyt maisplantefelt. For ikke å snakke om rasens "will to please" som i og for seg er en egen diskusjon.

OK - så sier vi at fotoeksemplene dine bare var ment for å villede oss - det er temperamentet som er interessant (det viser ikke så godt på bilder, så du får tilgi meg at jeg trodde det var EKSTERIØRET du prøvde å si noe om...):

Så, da lurer jeg bare på 2 ting:

Den ene er NÅR utstillingshunder ble en egen "ubrukelig sort" (årstall, forhistorie)

og den andre er så banal som at hvis ingen bruker disse "show-labradorene" og jaktentusiastene har "sin egen sort" - hvordan VET du at showhundene ikke kan brukes? Referansene kan ikke være særlig mange?

[Benedicte]

Jeg tror en fuglehund vil trives best som fuglehund, ja! Skal man ha en aktiv fuglehund bør man bruke den enten til jakt eller til en eller annen brukssport.

[Petra]

Jeg står fortsatt på mitt, at "dual purpose" er det samme som "no purpose at all". Mange har prøvd, og 80% av de som har prøvd har feilet. Noen bittefå har hatt griseflaks med kombinasjonen sin, hvor de har riktige proposjoner og samtidig det mentale i orden for jakt, men de aller fleste har gitt opp den romantiske tanken for lenge siden fordi man gang på gang sitter igjen med valpekull som ikke strekker til verken eksteriørt eller jaktlig. Man mister så mye jaktlig ved å blande inn showlabber, og man mister så mye eksteriørt ved å blande inn jaktlabber. Så sitter man der med skjegget i postkassa.. "Jaja, den kan jo dra pulk da!".

Det har vel dessverre blitt sånn nå, ja. Men som det er blitt påpekt her gang på gang, er det så usannsynlig at både jakt- og utstillingsfolket kan ha bidratt til dette skillet?

Jeg mener, rasestandarden for labrador beskriver en hund som har et eksteriør som egner seg for retrieverjakt, samt har de mentale egenskapene som trengs for dette formålet. Hvis ikke standarden har vært helt urealistisk så må det jo en gang i tida ha eksistert labradorer som så ut omtrent som beskrevet (og dermed har gjort det bra på utstilling) og også har vært dyktige nok på jakt, ikke sant? Så sånn sett kan man vel si at den opprinnelige labradoren tilfredsstilte kravene til "dual purpose"?

Slik jeg tolker ett av dine tidligere innlegg så har hun blitt for lang og spinkel i forhold til standarden fordi oppdretteren har lagt veldig stor vekt på de jaktlige egenskapene gjennom flere generasjoner. Nå vet jeg jo ikke om alle hundene fra denne oppdretteren ser ut som din (som du selv beskriver som ekstremt lang og tynn), men hvis de gjør det har jo disse linjene beveget seg bort fra standarden også. Kunne vært interessant å vite hvorfor det evt. har blitt slik - har man oppdaget at de litt spinklere hundene er bedre på jakt enn de mer "korrekte" (i så fall må jo standarden være lite optimal), har jaktformene endret seg opp gjennom årene, eller er det rene tilfeldigheter (man har hatt en del hunder som har vært knallbra på jakt som tilfeldigvis har vært veldig små, og så har man avlet på dem på tross av størrelsen)? Uansett grunn så må man jo ha valgt å se bort fra det standarden sier om ønskelig eksteriør, og dermed bidratt til at rasen er blitt todelt i dag?

[akela]

Veldig godt formulert, Petra - det er det jeg prøver å komme frem til...

For, som sagt, POENGET er jo at det ikke er eksteriøret i seg selv som er til hinder for bruk! Er dette veldig vanskelig å forstå?

Men at oppdrettere av brukshunder velger BORT det å ha rasetypiske hunder eksteriørt, til fordel for å hevde seg stadig bedre på prøver. Man velger bort en egenskap, kanskje flere - som helse, for å satse ensporet på noe annet (med helse refererer jeg for eksempel til tysk jaktterrier, der det visstnok er så mye arvelig øyelidelse i en relativt liten rase, så man velger å ta sjanse på å avle på hunder som antagelig er bærere, altså velger man bort dette helseaspektet - og dette er også en rendyrket jakthund).

Og hvor rasetypisk er det i forhold til opprinnelsen forøvrig? Det var jo ikke prøver under ekstremforhold som hundene ble avlet for - det ble moderne menneskers forlystelse etterhvert, ikke sant?

Dermed har ikke bruksoppdretterne av din rase noe mer "enerett" på den "riktige" typen enn utstillingsoppdretterne - BEGGE har hunder som antagelig har fjernet seg langt fra den opprinnelige hunden. Det er en naturlig utvikling.

Men her hevder den ene bruksraseentusiasten etter den andre at "eksteriør" er tull, og at deres variant er så mye bedre - fordi den BRUKES. Men hvis bruken er annerledes enn den opprinnelige, er det da noe bedre - eller er det bare ETT av flere alternativer?

[Yngvil]

Veldig godt formulert, Petra - det er det jeg prøver å komme frem til...

For, som sagt, POENGET er jo at det ikke er eksteriøret i seg selv som er til hinder for bruk! Er dette veldig vanskelig å forstå?

På samme måte er det jo vanskelig å forstå at bruk skal være til hinder for eksteriør. Her er det bare å snu på flisa.

Men at oppdrettere av brukshunder velger BORT det å ha rasetypiske hunder eksteriørt, til fordel for å hevde seg stadig bedre på prøver. Man velger bort en egenskap, kanskje flere - som helse, for å satse ensporet på noe annet (med helse refererer jeg for eksempel til tysk jaktterrier, der det visstnok er så mye arvelig øyelidelse i en relativt liten rase, så man velger å ta sjanse på å avle på hunder som antagelig er bærere, altså velger man bort dette helseaspektet - og dette er også en rendyrket jakthund).

Og hvor rasetypisk er det i forhold til opprinnelsen forøvrig? Det var jo ikke prøver under ekstremforhold som hundene ble avlet for - det ble moderne menneskers forlystelse etterhvert, ikke sant?

Her igjen: Hvorfor velger de som avler på eksteriør bort bruksegenskapene til fordel for å hevde seg stadig bedre på utstilling, Man velger bort en egenskal, kanskje flere - som helse, for å satse ensporet på noe annet (med helse refererer jeg for eksempel til schäfer, der det er så mye HD at de velger å avle på hunder med svak grad for å bevare utseende)

Og hvor rasetypisk er det i forhold til opprinnelsen forøvrig? Det var jo ikke utstillinger av showtypen som hundene ble avlet for - det ble morderne menneskers forlystelse etterhvert, ikke sant?

Dermed har ikke bruksoppdretterne av din rase noe mer "enerett" på den "riktige" typen enn utstillingsoppdretterne - BEGGE har hunder som antagelig har fjernet seg langt fra den opprinnelige hunden. Det er en naturlig utvikling.

Men her hevder den ene bruksraseentusiasten etter den andre at "eksteriør" er tull, og at deres variant er så mye bedre - fordi den BRUKES. Men hvis bruken er annerledes enn den opprinnelige, er det da noe bedre - eller er det bare ETT av flere alternativer?

Dermed har ikke utstillingsoppdretterene av din rase noe mer "enerett" på den "riktige" typen enn bruksoppdretterne - BEGGE har hunder som antakelig har fjernet seg lang fra den opprinnelige hunden. Det er en naturlig utvikling.

Men her hevder den ene utstillingsentusiasten etter den andre at "bruks" er tull, at deres variant er så mye bedre - bordi den er VAKKER. Men hvis "vakker" er annerledes enn den opprinnelige, er det da noe bedre - eller er det bare ETT av flere alternativer.

[Lotta]

På samme måte er det jo vanskelig å forstå at bruk skal være til hinder for eksteriør. Her er det bare å snu på flisa.

For ikke å snakke om å spikke på'n...

Her igjen: Hvorfor velger de som avler på eksteriør bort bruksegenskapene til fordel for å hevde seg stadig bedre på utstilling, Man velger bort en egenskal, kanskje flere - som helse, for å satse ensporet på noe annet (med helse refererer jeg for eksempel til schäfer, der det er så mye HD at de velger å avle på hunder med svak grad for å bevare utseende)

Og her er det bare å snu på flisa... Og skyte inn et par refleksjoner: Rent bortsett fra at schäfer må (forhåpentligvis) være i en særklasse dårlig stilt i verdenssammenheng når det gjelder eksteriøre OG mentale utfordringer og er en så stor rase (tallmessig) med enorme variasjoner (OG at ingen er uenige om at de har problemer både her og der...) - så lurer jeg på et par ting:

Hvor mange av de schäfrene som VINNER på utstillinger i Europa er dysfunksjonelle, feilkonstruerte og syke?

VET du at de stygge, fæle, sjuke og "gale" schäfrene er oppdrettet av "utstillingsoppdrettere", eller er det noe du tror? KAN det tenkes at mange av disse hundene blir produsert av useriøse oppdrettere som produserer valper ukritisk til et ukyndig og ureflektert marked som kjøper dritten samme hva de får? Det er tilsynelatende et ubegrenset marked for schäfer i verden (selv om jeg ikke forstår det...). Hvor mange av disse hundene er oppdrettet av hundeoppdrettere som VIL ha dem slik - til sitt eget avlsprogram (dvs syke, dysfunksjonelle, og sprø), og hvor mange er blitt slik pga manglende kunnskap, dårlig utviklet kritisk sans og stort profittbegjær?

Og hvor rasetypisk er det i forhold til opprinnelsen forøvrig? Det var jo ikke utstillinger av showtypen som hundene ble avlet for - det ble morderne menneskers forlystelse etterhvert, ikke sant?

Så er det bare å snu på flisa og si det samme om 99% av alle aktiviteter "det moderne menneske" forlyster seg med - agility og lure coursing, f eks... Hvor mange raser ble opprinnelig skapt til DE formålene, tror du?

Men her hevder den ene utstillingsentusiasten etter den andre at "bruks" er tull, at deres variant er så mye bedre - bordi den er VAKKER. Men hvis "vakker" er annerledes enn den opprinnelige, er det da noe bedre - eller er det bare ETT av flere alternativer.

Øhh? På tide å skifte briller og komme opp av skyttergrava? INGEN her påstår at "bruks" er tull (at bruksfolk er tullinger er kanskje nærmere sannheten om hva som blir sagt... Sorry, kunne ikke dy meg... )

Jeg kan heller ikke se at noen påstår at "utstillingsvarianten" er "bedre" fordi den er subjektivt vakrere, (det vil jo alltid være en smaksak!)...

[Siri]

INGEN her påstår at "bruks" er tull (at bruksfolk er tullinger er kanskje nærmere sannheten om hva som blir sagt... Sorry, kunne ikke dy meg... )

Høhhhhh... makan . Hvilken uhyrlig påstand... Alle vet jo at folk som frivillig står opp klokka 6 en søndag morgen og drar ut i silregn og dritt-vær for å trene hund hele dagen er fullstendig normale i knotten *ler*.