Gå til innhold
Hundesonen.no

Nesten takk og farvel....


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Altså..Dette har ligget og gnagd på meg lenge, og jeg bare må få det ut...

For to sommere siden skulle jeg og veninna mi på rideleir. Mamma og pappa kjørte oss to dager i forveien, så de, jeg, veninna mi og Milo kunne bo på hytta.

Dette var tiden Milo var ulydig, og derfor måtte han stå i bånd.

På kvelden gikk vi ned for å bade, veninna mi og jeg. Jeg trampet på et skjell og fikk DET kuttet i foten.

Vi bandasjerte hele foten, renset såret, og var på vei til legevakten, men dropper det.,

Om natta hadde jeg veldig vont...

Jeg og veninna mi lå i en liten hytte bak hytta igjen.(Milo lå med oss)

Tidlig neste morgen vekte Milo meg, og ville ut på do. JEg og Marthe(kaller veninna mi det) bestemte oss for å gå ut med han, for å sette han i båndet.

Hu skulle kle på seg, mens jeg gikk mot båndet. Med Milo løs, fordi jeg ike kunne holde i han samtidlig som jeg prøvde og gå. *vips* der forsvant den hunden..

RRett mot sjøen, tok sats fra bærgene og stupte uti...

Jeg ropte og ropte meg hes.

Etter en laaang stund i vannet, skjønte jeg at jeg måtte vekke pappa.

Jeg løp det forteste jeg kunne inn i hytten(var sikkert bare 3km i timen)

Pappa kom også ut, og prøvde og rope. Det hjalp ikke..Til slutt var vi 4 stk som ropte og ropte..

Milo hadde kommet seg ut i strømmen :o

Plutselig dukket han under vann, og kom plutselig opp igjen, flere ganger forsvant han...

Pappa løp ned til motorbåtene til naboen, og skulle prøve og starte en..Hunden måtte jo så klart reddes..

Milo dukket under igjen, og det ble helt stille ;)

Det ble stille til jeg begynte og strigråte. :icon_redface: Min kjære venn var borte...Borte for godt...

Akuratt som om Milo skjønte savnet mitt så dukket han opp igjen. Kom seg ut av strømmen gjorde han også. Dukket under en gang til, og tok seg en pause på en sten lenger inne. Plutselig va hunden inne igjen.

Vi visste at Milo hadde skytengler med seg, fordi han ville egentlig ha vært på Regnbuebroen med faren sin nå, og ventet på meg ;)

Dette var min skyld, og det visste jeg..Hvorfor-kunne-jeg-ikke-ha-holdt-Milo-i-bånd-?

Er så sinnsykt glad for at han lever nå. Som sagt skjønte vi at vi bare måtte begynne på en leting etter en ny valp..En valp som ALDRI ha kunnet tatt Milo's plass hjertet mitt...En valp som jeg egentlig ikke ville ha hatt......

JEG ELSKER DEG MILO :iloveu: ;)

Det er derfor jeg blir så fra meg og hysterisk når Milo legger ut på svøm i vannet...Jeg vet godt at han har lært, men noe i meg viser tilbake til ulykken...

Som sagt har Milo lært, trur kanskje han vil vente med å besøke faren sin, og med å forlate meg...Vente i kanskje sånn 11-12 år til? :)

Om han hadde forsvunnet, hadde noe i meg forsvunnet med han..Gnisten og energien i meg hadde bare forsvunnet ute i vannet, og aller helst ville jeg ha dødd selv. Skal hunden min dø, så la han dø når han blir gammel nok, og ikke på en brutal måte som to åring.

Sa det i sta: Sier det igjen:

Milo, du er bare best :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint skrevet, selv om det hørtes helt grusomt ut. Man får så mange tanker etterpå at sånne ting har skjedd, "hvorfor gjorde jeg ikke sånn og sånn."

:icon_redface: Så tror ikke du skal klandre deg selv. Ting skjer, og det gikk heldigvis bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Grusomt? Jeg trudde jeg skulle dø jo... :icon_redface:

Jo, jeg klandrer meg selv fordi jeg ikke var mer ansvarsbevisst..Så det så..Basta bom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
    • Berges Hundeassistanse (Kristiansands-området). https://www.hundeassistanse.no/
    • Det er det som er litt trist med valpetiden, de blir så raskt store😄 Her blir det kanskje litt størrelse også, ganske store poter😍 Treningstips for sommeren: start på skiltene i RL, ta ett og ett om gangen. Sånn, trenings-sommeren er i boks😄
    • Hei, har noen tips til brae kenneler til stor hund? Fra Trondheim ned til Oslo området/Kristiansand? 
    • Det er fullt mulig å lære hunden å leke og ta leke som belønning. Jeg hadde en hund lik din, og fikk ham like fokusert på lek. I hovedsak gjøres det ved å belønne fokus på lek med mat. Legg en leke på gulvet, vent til hunden ser på den, belønn. Vent videre til han tar borti den med snute eller pote, så til han plukker den opp, osv. Bruk mat med "lav" verdi. Bruk tørrfôr som belønning, og jobb mye med ro når mat er involvert. Jeg tenker at her spiller mange faktorer inn. Hvordan er det på stuegulvet, hjemme? I hagen, på kjente områder? Begynn i lette omgivelser uten distraksjoner for hunden. Start med lave kriterier, enkle øvelser han kan. Hvis du bor i nærheten av en god hundeskole, sjekk om de har kurs i belønningsutvikling eller kan hjelpe deg med dette kanskje med en privattime eller to?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...