Gå til innhold
Hundesonen.no

Nesten takk og farvel....


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Altså..Dette har ligget og gnagd på meg lenge, og jeg bare må få det ut...

For to sommere siden skulle jeg og veninna mi på rideleir. Mamma og pappa kjørte oss to dager i forveien, så de, jeg, veninna mi og Milo kunne bo på hytta.

Dette var tiden Milo var ulydig, og derfor måtte han stå i bånd.

På kvelden gikk vi ned for å bade, veninna mi og jeg. Jeg trampet på et skjell og fikk DET kuttet i foten.

Vi bandasjerte hele foten, renset såret, og var på vei til legevakten, men dropper det.,

Om natta hadde jeg veldig vont...

Jeg og veninna mi lå i en liten hytte bak hytta igjen.(Milo lå med oss)

Tidlig neste morgen vekte Milo meg, og ville ut på do. JEg og Marthe(kaller veninna mi det) bestemte oss for å gå ut med han, for å sette han i båndet.

Hu skulle kle på seg, mens jeg gikk mot båndet. Med Milo løs, fordi jeg ike kunne holde i han samtidlig som jeg prøvde og gå. *vips* der forsvant den hunden..

RRett mot sjøen, tok sats fra bærgene og stupte uti...

Jeg ropte og ropte meg hes.

Etter en laaang stund i vannet, skjønte jeg at jeg måtte vekke pappa.

Jeg løp det forteste jeg kunne inn i hytten(var sikkert bare 3km i timen)

Pappa kom også ut, og prøvde og rope. Det hjalp ikke..Til slutt var vi 4 stk som ropte og ropte..

Milo hadde kommet seg ut i strømmen :o

Plutselig dukket han under vann, og kom plutselig opp igjen, flere ganger forsvant han...

Pappa løp ned til motorbåtene til naboen, og skulle prøve og starte en..Hunden måtte jo så klart reddes..

Milo dukket under igjen, og det ble helt stille ;)

Det ble stille til jeg begynte og strigråte. :icon_redface: Min kjære venn var borte...Borte for godt...

Akuratt som om Milo skjønte savnet mitt så dukket han opp igjen. Kom seg ut av strømmen gjorde han også. Dukket under en gang til, og tok seg en pause på en sten lenger inne. Plutselig va hunden inne igjen.

Vi visste at Milo hadde skytengler med seg, fordi han ville egentlig ha vært på Regnbuebroen med faren sin nå, og ventet på meg ;)

Dette var min skyld, og det visste jeg..Hvorfor-kunne-jeg-ikke-ha-holdt-Milo-i-bånd-?

Er så sinnsykt glad for at han lever nå. Som sagt skjønte vi at vi bare måtte begynne på en leting etter en ny valp..En valp som ALDRI ha kunnet tatt Milo's plass hjertet mitt...En valp som jeg egentlig ikke ville ha hatt......

JEG ELSKER DEG MILO :iloveu: ;)

Det er derfor jeg blir så fra meg og hysterisk når Milo legger ut på svøm i vannet...Jeg vet godt at han har lært, men noe i meg viser tilbake til ulykken...

Som sagt har Milo lært, trur kanskje han vil vente med å besøke faren sin, og med å forlate meg...Vente i kanskje sånn 11-12 år til? :)

Om han hadde forsvunnet, hadde noe i meg forsvunnet med han..Gnisten og energien i meg hadde bare forsvunnet ute i vannet, og aller helst ville jeg ha dødd selv. Skal hunden min dø, så la han dø når han blir gammel nok, og ikke på en brutal måte som to åring.

Sa det i sta: Sier det igjen:

Milo, du er bare best :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint skrevet, selv om det hørtes helt grusomt ut. Man får så mange tanker etterpå at sånne ting har skjedd, "hvorfor gjorde jeg ikke sånn og sånn."

:icon_redface: Så tror ikke du skal klandre deg selv. Ting skjer, og det gikk heldigvis bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Grusomt? Jeg trudde jeg skulle dø jo... :icon_redface:

Jo, jeg klandrer meg selv fordi jeg ikke var mer ansvarsbevisst..Så det så..Basta bom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...