Gå til innhold
Hundesonen.no

Nesten takk og farvel....


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Altså..Dette har ligget og gnagd på meg lenge, og jeg bare må få det ut...

For to sommere siden skulle jeg og veninna mi på rideleir. Mamma og pappa kjørte oss to dager i forveien, så de, jeg, veninna mi og Milo kunne bo på hytta.

Dette var tiden Milo var ulydig, og derfor måtte han stå i bånd.

På kvelden gikk vi ned for å bade, veninna mi og jeg. Jeg trampet på et skjell og fikk DET kuttet i foten.

Vi bandasjerte hele foten, renset såret, og var på vei til legevakten, men dropper det.,

Om natta hadde jeg veldig vont...

Jeg og veninna mi lå i en liten hytte bak hytta igjen.(Milo lå med oss)

Tidlig neste morgen vekte Milo meg, og ville ut på do. JEg og Marthe(kaller veninna mi det) bestemte oss for å gå ut med han, for å sette han i båndet.

Hu skulle kle på seg, mens jeg gikk mot båndet. Med Milo løs, fordi jeg ike kunne holde i han samtidlig som jeg prøvde og gå. *vips* der forsvant den hunden..

RRett mot sjøen, tok sats fra bærgene og stupte uti...

Jeg ropte og ropte meg hes.

Etter en laaang stund i vannet, skjønte jeg at jeg måtte vekke pappa.

Jeg løp det forteste jeg kunne inn i hytten(var sikkert bare 3km i timen)

Pappa kom også ut, og prøvde og rope. Det hjalp ikke..Til slutt var vi 4 stk som ropte og ropte..

Milo hadde kommet seg ut i strømmen :o

Plutselig dukket han under vann, og kom plutselig opp igjen, flere ganger forsvant han...

Pappa løp ned til motorbåtene til naboen, og skulle prøve og starte en..Hunden måtte jo så klart reddes..

Milo dukket under igjen, og det ble helt stille ;)

Det ble stille til jeg begynte og strigråte. :icon_redface: Min kjære venn var borte...Borte for godt...

Akuratt som om Milo skjønte savnet mitt så dukket han opp igjen. Kom seg ut av strømmen gjorde han også. Dukket under en gang til, og tok seg en pause på en sten lenger inne. Plutselig va hunden inne igjen.

Vi visste at Milo hadde skytengler med seg, fordi han ville egentlig ha vært på Regnbuebroen med faren sin nå, og ventet på meg ;)

Dette var min skyld, og det visste jeg..Hvorfor-kunne-jeg-ikke-ha-holdt-Milo-i-bånd-?

Er så sinnsykt glad for at han lever nå. Som sagt skjønte vi at vi bare måtte begynne på en leting etter en ny valp..En valp som ALDRI ha kunnet tatt Milo's plass hjertet mitt...En valp som jeg egentlig ikke ville ha hatt......

JEG ELSKER DEG MILO :iloveu: ;)

Det er derfor jeg blir så fra meg og hysterisk når Milo legger ut på svøm i vannet...Jeg vet godt at han har lært, men noe i meg viser tilbake til ulykken...

Som sagt har Milo lært, trur kanskje han vil vente med å besøke faren sin, og med å forlate meg...Vente i kanskje sånn 11-12 år til? :)

Om han hadde forsvunnet, hadde noe i meg forsvunnet med han..Gnisten og energien i meg hadde bare forsvunnet ute i vannet, og aller helst ville jeg ha dødd selv. Skal hunden min dø, så la han dø når han blir gammel nok, og ikke på en brutal måte som to åring.

Sa det i sta: Sier det igjen:

Milo, du er bare best :wub:

Skrevet

Oj jeg hadde også blitt livredd. Har selv vært i den situasjon at Hera kunne ha blitt skadd, og jeg skalv lenge etterpå. Det setter ett støkk i oss.. Men veldig bra at det gikk bra! Husk ikke å klandre deg selv. Sånnt skjer så fort at man ikke kan forutse det.

Skrevet

Så fint skrevet, selv om det hørtes helt grusomt ut. Man får så mange tanker etterpå at sånne ting har skjedd, "hvorfor gjorde jeg ikke sånn og sånn."

:icon_redface: Så tror ikke du skal klandre deg selv. Ting skjer, og det gikk heldigvis bra!

Guest Christine
Skrevet

Grusomt? Jeg trudde jeg skulle dø jo... :icon_redface:

Jo, jeg klandrer meg selv fordi jeg ikke var mer ansvarsbevisst..Så det så..Basta bom...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig, "gamle erfaringer" er vanskelig å bli kvitt. Skal ikke mye til hos oss heller før gammelt grums flyter opp. Bra hun får oppfølging av fagfolk, som sikkert hjelper med å holde fokus på hunden som ER og ikke hunder som VAR🌸
    • Håper på det. Behandler er iallefall positiv, jeg blir litt negativ merker jeg basert på tidligere erfaring. Men det er positivt at hun ikke halter eller noe sånt og tilsynelatende bygger fin og jevn muskulatur og ifølge behandler er myk og fin med god bevegelsesfrihet i ledd. 
    • Artig med rykk-og-napp-voksing😬 Håper vondt'er er forbigående🤞
    • Zelda vokser som ugress, dessverre i så stor grad at hun har litt problemer med muskulære spenninger (håper iallefall det er alt det er), men vi koser oss masse og hun utvikler seg fint tross alt og litt enkel behandling holder ting i sjakk. Gleder meg dog til hun ser litt penere og mer balansert ut, så fort fronten tar igjen bakparten så skyter bakparten fart igjen og vokser 5 cm "over natten".  Og håper hun ikke blir alt for stor. 🙈 Håper på mange fine valpevennlige turer ila høsten,  har så smått begynt å trene litt, lærer utrolig fort, men merker godt at det ikke er en rase som er avlet for bruk lenger. Iallefall ikke særlig målrettet. Men det bor en del i henne så tipper det blir en gøyal hund å trene på sikt når man bare får kanalisert det litt bedre.   
    • Det er hundrevis av hunderaser, så det er litt av en jobb å liste alle. I prinsippet er kanskje myndene de mest krevende fordi de er selvstendige, egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Men det er også individuelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...