Gå til innhold
Hundesonen.no

Har "din" rase forandret seg mye fra det opprinnelige?


Wheaten terrier

Recommended Posts

Sheltien har ihvertfall forandret seg mye...

I starten var de mye mindre, og hadde mer soisshund- eller spanielpreg. De hadde ikke de helt de samme fargene heller. Vnligst i starten var sort/hvit eller sort/tan, nå finnes jo knapt sort/hvit og sort/tan finnes vel ikke i det hele tatt. Den vanligste fargen nå er jo absolutt sobel/hvit.

Legger ved en link til en side om linjene og utviklingen fra gammelt av... Mange bilder og informasjon.

Linjer og familier av Aud Jorun Lie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buhunden er prikk lik de første eksemplarene våre, men før i tiden var det mer sort enn blakke hunder, noe som er forandret i dag. det var også mere varglette hunder. I dag er det nesten bare hva buhunden brukes til som skiller den fra "gode gammle dager" :)

schipperkeen er også veldig lik, ,mem trur det var fler eksemplarer uten hale før enn nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om labradoren har forandret seg fra sånn som den var "i gamle dager" - ja. Helt klart. Mens vi i dag dessverre ser tilfeller som dette,

venusgoldie070805.jpg

image010.jpg

var original-labbisen langt lettere og mye bedre egnet for jakt og svømming:

babe_4.jpg

http://members.fortunecity.com/arthurreeve/dogs/labrador.gif

labrador%20standing.jpg

skytterhuset1.jpg

Dagens gjennomsnittslabrador er heldigvis mye bedre å se til enn de to øverste bildene jeg satte inn:

labrador.jpg

knirke_s.jpg

Cita02.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. ut fra eldre bilder ser rasen litt mer muskuløs og kompakt ut. Noe mindre enn dagens hunder. Rasen i eldre tider var litt av en krafplugg, som hadde et skarpt gemytt, og kunne nok være ganske skummel av seg. Idag har rasen blitt mildere, og ikke så aggressiv slik som den gang. Ser også desverre at flere og flere er plaget med noe nervøst gemytt, og rasen har blitt større og lengere i disse tider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, den portugisiske vannhunden har ikke forndret seg stort. Den største merkbare forskjellen er pelsmengden egentlig. Dagens portiser kan ha ekstremt mye pels. (Noe min desverre har, pelsstellet hoper seg opp..). De opprinnelige portisene hadde vesentlig mindre pels. De klippet dem nok også litt på framparten, men man kan tydelig se en utvikling i pelsmengde allikevel.

Forskjell i pelsmengde? Ja, helt klart:

Leao2.jpg

breesea10mnd2.jpg

Breesea, Chesseas helsøster. (Tok et bilde av henne fordi hun er klippet bak. Da ser man pelsmengden bedre)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nei,

Basenjien er som kjent en urhund, og flere tusen år gammel. Basenji lignende hunder har blitt funnet avbildet inne i Egypts pyramider, og disse ligner i stor grad på dagens hunder.

Siden har de levd i små landsbyer i Afrika/Congo.

De første Basenjiene til den vestlige verden kom til England i begeynnelsen av 1900 tallet.

Et par av disse importene, Bokoto og Bongo Of Blean har hatt meget stor betydning for rasen, og finnes i mange basenji stamtavler. Sort/Hvitt bilde viser valper fra en parring mellom disse. Disse valpene ble vist på Crufts i 1937, som de første Basenjier noensinne på en utstilling.

Disse små og festlige urhundene skapte stor interesse blant tilskuerne. Dagens basenjier er ikke så forskjellige fra disse hundene. (Under ser dere bilde av eget oppdrett som er eksportert til Amerika.)

Noe endringer har det dog blitt. Ser man serlig på de eldste tegningene av Basenji, men også (i mindre grad) de første importene, var halefestene noe lavere og "løsere". Halen var heller ikke fullt så krøllet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren har ikke forandret seg mye akkurat.... Det eneste er navnet - fra English Toy Spaniel til Cavalier King Charles Spaniel

Nja, den holdt jo på å bli ødelagt i snutepartiet.derfor sklillet mellom cavalier king charles spaniel og king charles cavalieren

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Goldenen har forandret seg veldig mye! Den var lett og slank med veldig mørk pels. Nå er mange av dem tunge, store og nesten hvite. Mye av jaktegenskapene har også forsvunet fra showlinjene ;)

De gamle hundene kunne ligne litt på disse:

rusty2.jpg

55ec90ac7c1c27a60e490628f27bf843.jpg

I dag ser de slik ut:

golden_retrieve.jpg

Pskeferien2006014.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse fine bilder her! Interessant å se utviklingen til de forskjellige rasene. Gleder meg til å se mer! :P Jeg skjønner ikke helt vitsen med at Schaferen skal gå i oppoverbakke, men.. Hva er vitsen med å ødelegge god, funskjonell anatomi??;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...