Gå til innhold
Hundesonen.no

Tinka's sterilisering


Recommended Posts

Da er Tinka sterilisert. Jeg har vært så redd så lenge. Vi mistet jo en ulvehund som følge av att keisersnitt i -05, og jeg har jo hatt dette i bakhodet. I tillegg har jo Tinka epilepsi (som jo er grunnen til at jeg på tross av store betenkeligheter valgte å sterilisere) og dette gjør jo både narkosen, oppvåkningen og de første dagene noe mere kritiske enn vanlig.

Vi kom på veterinærkontoret i går klokken ni. Pga epilepsien skulle hun ha en langsom innsovning, og han ville ikke dope henne så hun sovnet helt før de har klare til å åpne henne. Derfor ble hun kun sløvet ned på valium. Hun var midt mellom i søvne og våken når vi måte forlate henne der. Hun liker ikke dyrleger og var så sårbar stakkar. ;) Så med en gang vi var utenfor gråt jeg som en liten unge, og endte opp med veldig røde og hovne øyne. For å se det komiske i det tragiske så følte jeg ett behov for å låne mammas store mørk Gucci briller, som jeg jo kan tenke meg passet ypperlig med den stygge slitte joggedressen min... :P

Dyrlegen ringte når han var ferdig, og sa at operasjonen hadde gått fint. Da gren jeg igjen, og mamma ble så forfjapset at hun kjørte på rødt.

Vi kom tilbake til kontoret for å være hos henne mens hun våknet. når hun begynte å våkne sutret hun så fælt og sårt, og det var forferdelig å høre på. Dyrlegen sa jeg så så blek ut og ba mamma ta meg med ut så jeg fikk litt frisk luft, mens han satt hos Tinka. Jeg ville at mamma skulle bli hos henne, så jeg gikk ut alene. Ett par minutter etter kommer dyrlegen etter meg for å sjekke at jeg ikke hadde besvimt eller noe. :)

Inne igjen ligger jeg på golvet og trøster Tinka, mens dyrlegenhenter sjokolade for å få opp blodsukkeret mit. Stakkar mann... Prøvde å være min doktor og psykolog, i tillegg til Tinkas veterinær...

Tinka sutret hele veien hjem, men roet seg da hun fikk høre de andre hundene. Vi hgadde laget seng til henne på golvet i stuen så der byttet jeg og mamma på å ligge slik at en av oss hele tiden strøk på henne, ellers sutret hun... Den siste valiumen fikk hun i går halv tre, og var naturlig nok sløv i hele går. Oppe og sjanglet litt innimellom, for så å ligge litt igjen.

Natten har vært rolig. jeg har hatt på klokke hver time for å være sikker på at jeg fikk sett til henne. Så når mamma våknet i ni tiden i dag morges, la jeg og Tinka oss etterhvert til å sove. Vi sov i hvertfall tre timer. Når vi da våknet, synes nok Tinka at hun var ferdig å være syk...

Selvfølgelig er hun enda trøtt og slapp. Men hun har vært ute og ruslet i hagen, logret og svinsa rundt, gnaget på bein, kommet med det gule pinnsvinet sitt for å leke, stjelt Pia's mat og ikke minst gjort det klart at selvom Pia er drektig og Tinka ikke har livmor er hun fortsatt sjefen...

Så nå håper jeg virkelig det bare gåtr fremover. Er forbredt på ett par anfall som følge av operasjonen. Men håper det går fint. Hjertet har ikke helt kommet ned fra halsen enda, men jeg har roet meg litt...

Her er forresten ett par bilder fra tidligere i dag:

1nyoperert002.jpg

1nyoperert005.jpg

*dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1nyoperert008.jpg

To dager etter operasjonen.

"Jeg får vel ligge her og kose litt med Carina, selvom jeg synes jeg er ferdig med å være syk. Hun er jo så trøtt etter operasjonen" (tror jeg Tinka tenker) :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...