Gå til innhold
Hundesonen.no

Tinka's sterilisering


Recommended Posts

Skrevet

Da er Tinka sterilisert. Jeg har vært så redd så lenge. Vi mistet jo en ulvehund som følge av att keisersnitt i -05, og jeg har jo hatt dette i bakhodet. I tillegg har jo Tinka epilepsi (som jo er grunnen til at jeg på tross av store betenkeligheter valgte å sterilisere) og dette gjør jo både narkosen, oppvåkningen og de første dagene noe mere kritiske enn vanlig.

Vi kom på veterinærkontoret i går klokken ni. Pga epilepsien skulle hun ha en langsom innsovning, og han ville ikke dope henne så hun sovnet helt før de har klare til å åpne henne. Derfor ble hun kun sløvet ned på valium. Hun var midt mellom i søvne og våken når vi måte forlate henne der. Hun liker ikke dyrleger og var så sårbar stakkar. ;) Så med en gang vi var utenfor gråt jeg som en liten unge, og endte opp med veldig røde og hovne øyne. For å se det komiske i det tragiske så følte jeg ett behov for å låne mammas store mørk Gucci briller, som jeg jo kan tenke meg passet ypperlig med den stygge slitte joggedressen min... :P

Dyrlegen ringte når han var ferdig, og sa at operasjonen hadde gått fint. Da gren jeg igjen, og mamma ble så forfjapset at hun kjørte på rødt.

Vi kom tilbake til kontoret for å være hos henne mens hun våknet. når hun begynte å våkne sutret hun så fælt og sårt, og det var forferdelig å høre på. Dyrlegen sa jeg så så blek ut og ba mamma ta meg med ut så jeg fikk litt frisk luft, mens han satt hos Tinka. Jeg ville at mamma skulle bli hos henne, så jeg gikk ut alene. Ett par minutter etter kommer dyrlegen etter meg for å sjekke at jeg ikke hadde besvimt eller noe. :)

Inne igjen ligger jeg på golvet og trøster Tinka, mens dyrlegenhenter sjokolade for å få opp blodsukkeret mit. Stakkar mann... Prøvde å være min doktor og psykolog, i tillegg til Tinkas veterinær...

Tinka sutret hele veien hjem, men roet seg da hun fikk høre de andre hundene. Vi hgadde laget seng til henne på golvet i stuen så der byttet jeg og mamma på å ligge slik at en av oss hele tiden strøk på henne, ellers sutret hun... Den siste valiumen fikk hun i går halv tre, og var naturlig nok sløv i hele går. Oppe og sjanglet litt innimellom, for så å ligge litt igjen.

Natten har vært rolig. jeg har hatt på klokke hver time for å være sikker på at jeg fikk sett til henne. Så når mamma våknet i ni tiden i dag morges, la jeg og Tinka oss etterhvert til å sove. Vi sov i hvertfall tre timer. Når vi da våknet, synes nok Tinka at hun var ferdig å være syk...

Selvfølgelig er hun enda trøtt og slapp. Men hun har vært ute og ruslet i hagen, logret og svinsa rundt, gnaget på bein, kommet med det gule pinnsvinet sitt for å leke, stjelt Pia's mat og ikke minst gjort det klart at selvom Pia er drektig og Tinka ikke har livmor er hun fortsatt sjefen...

Så nå håper jeg virkelig det bare gåtr fremover. Er forbredt på ett par anfall som følge av operasjonen. Men håper det går fint. Hjertet har ikke helt kommet ned fra halsen enda, men jeg har roet meg litt...

Her er forresten ett par bilder fra tidligere i dag:

1nyoperert002.jpg

1nyoperert005.jpg

*dobbelpost*

Skrevet

Det går nok bra skal du se!

Så nydelig hun er, forresten ;-) Kledde kragen sin til og med!

Skrevet

Jeg blir helt rørt av bare å lese det, jeg. Vet hvordan det er å levere en hund og måtte dra - og så risikere livet på hunden.

Du får holde oss videre oppdatert :)

Skrevet

1nyoperert008.jpg

To dager etter operasjonen.

"Jeg får vel ligge her og kose litt med Carina, selvom jeg synes jeg er ferdig med å være syk. Hun er jo så trøtt etter operasjonen" (tror jeg Tinka tenker) :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...