Tinka's sterilisering

[Frisbee]

Da er Tinka sterilisert. Jeg har vært så redd så lenge. Vi mistet jo en ulvehund som følge av att keisersnitt i -05, og jeg har jo hatt dette i bakhodet. I tillegg har jo Tinka epilepsi (som jo er grunnen til at jeg på tross av store betenkeligheter valgte å sterilisere) og dette gjør jo både narkosen, oppvåkningen og de første dagene noe mere kritiske enn vanlig.

Vi kom på veterinærkontoret i går klokken ni. Pga epilepsien skulle hun ha en langsom innsovning, og han ville ikke dope henne så hun sovnet helt før de har klare til å åpne henne. Derfor ble hun kun sløvet ned på valium. Hun var midt mellom i søvne og våken når vi måte forlate henne der. Hun liker ikke dyrleger og var så sårbar stakkar. Så med en gang vi var utenfor gråt jeg som en liten unge, og endte opp med veldig røde og hovne øyne. For å se det komiske i det tragiske så følte jeg ett behov for å låne mammas store mørk Gucci briller, som jeg jo kan tenke meg passet ypperlig med den stygge slitte joggedressen min...

Dyrlegen ringte når han var ferdig, og sa at operasjonen hadde gått fint. Da gren jeg igjen, og mamma ble så forfjapset at hun kjørte på rødt.

Vi kom tilbake til kontoret for å være hos henne mens hun våknet. når hun begynte å våkne sutret hun så fælt og sårt, og det var forferdelig å høre på. Dyrlegen sa jeg så så blek ut og ba mamma ta meg med ut så jeg fikk litt frisk luft, mens han satt hos Tinka. Jeg ville at mamma skulle bli hos henne, så jeg gikk ut alene. Ett par minutter etter kommer dyrlegen etter meg for å sjekke at jeg ikke hadde besvimt eller noe.

Inne igjen ligger jeg på golvet og trøster Tinka, mens dyrlegenhenter sjokolade for å få opp blodsukkeret mit. Stakkar mann... Prøvde å være min doktor og psykolog, i tillegg til Tinkas veterinær...

Tinka sutret hele veien hjem, men roet seg da hun fikk høre de andre hundene. Vi hgadde laget seng til henne på golvet i stuen så der byttet jeg og mamma på å ligge slik at en av oss hele tiden strøk på henne, ellers sutret hun... Den siste valiumen fikk hun i går halv tre, og var naturlig nok sløv i hele går. Oppe og sjanglet litt innimellom, for så å ligge litt igjen.

Natten har vært rolig. jeg har hatt på klokke hver time for å være sikker på at jeg fikk sett til henne. Så når mamma våknet i ni tiden i dag morges, la jeg og Tinka oss etterhvert til å sove. Vi sov i hvertfall tre timer. Når vi da våknet, synes nok Tinka at hun var ferdig å være syk...

Selvfølgelig er hun enda trøtt og slapp. Men hun har vært ute og ruslet i hagen, logret og svinsa rundt, gnaget på bein, kommet med det gule pinnsvinet sitt for å leke, stjelt Pia's mat og ikke minst gjort det klart at selvom Pia er drektig og Tinka ikke har livmor er hun fortsatt sjefen...

Så nå håper jeg virkelig det bare gåtr fremover. Er forbredt på ett par anfall som følge av operasjonen. Men håper det går fint. Hjertet har ikke helt kommet ned fra halsen enda, men jeg har roet meg litt...

Her er forresten ett par bilder fra tidligere i dag:

*dobbelpost*

[Nina]

Så flott at operasjonene gikk så bra. Lykke til videre

[Vala]

Det går nok bra skal du se!

Så nydelig hun er, forresten ;-) Kledde kragen sin til og med!

[Betty]

Så bra at operasjonen var vellykket. Håper det går bra videre med henne

[Mirai]

Jeg blir helt rørt av bare å lese det, jeg. Vet hvordan det er å levere en hund og måtte dra - og så risikere livet på hunden.

Du får holde oss videre oppdatert

[Frisbee]

To dager etter operasjonen.

"Jeg får vel ligge her og kose litt med Carina, selvom jeg synes jeg er ferdig med å være syk. Hun er jo så trøtt etter operasjonen" (tror jeg Tinka tenker)