Gå til innhold
Hundesonen.no

Underskriftskampanje mot Hundkoll på SVT


bardmand

Recommended Posts

Enig. Det er vanskeligere å lære folk å bruke straff nøyaktig over skjerm, og hunder tar større skade av det, enn å vise med positiv forsterkning. Det tar ingen nakkeskade av hvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundkoll er visstnok et program om trening av hund på SVT. Jeg har ikke selv sett programmet, men ut fra beskrivelsene om rykking i bånd osv. som treningsmetode, hadde jeg ingen problem med å skrive under på et opprop mot dette:

http://www.namninsamling.com/hundkoll

Seriøst? Underskriftskampanje fordi noen rykker i båndet på bikkja? (Med forbehold om at jeg ikke har sett innslaget, selvsagt...).

Kan ikke huske at jeg så noe tilsvarende engasjement i denne saken, apropos:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=115117

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh... skriver man under på noe man ikke engang har sett selv? Bare fordi noen hevder det er "fælt"? Da tror jeg ikke at jeg kommer til å legge rare vekten på underskriftskampanjer heretter...

Dessuten... hvem har "rett" og hvem gjør "feil"? Treningsmetoder ER faktisk en smakssak. Tenk om man kunne hatt samme engasjement i andre saker.

Og enda mer dessuten: Hvem tror dere dette programmet er beregnet på? Jo, antagelig de hundeeierne som aldri vil åpne en hundebok, og antagelig heller ikke gå kurs i hytt og pine, slik mange av oss her inne bedriver. Jeg vil heller at en slik eier skal rykke og nappe litt i båndet i blant, enn at vedkommende ikke klarer å holde igjen hunden sin på vei bort til oss....

Ja, det er å ønske at flere benyttet bedre treningsmetoder. Men det er bedre med hunder som eierne prøver å gjøre noe med, enn ulydige hunder som blir til plage for seg selv og ikke minst omgivelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett programmet og skjønner ikke helt hva det er å protestere på? Ok, klart man kan være uenig i andres måte å gjøre ting på, det rykket litt i lilletåen min også når jeg så det der, men: Det er mye bedre at folk forsøker å trene og gjør noe aktivt med hunden sin enn tut og kjør og vi håper det beste for h*n er såååå snill og...der velger jeg å stoppe.

Hvorfor heller ikke protestere mot dem som ikke gjør noe aktivt for å bedre sitt hundehold og dermed ødelegger for alle oss som faktisk gjør noe og mener negativiteten til hundehold i Norge er mer en stor nok som den er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ser på som "problemet" er at det er vanskelig å formidle korrekt måte å trene med straff på via en tvskjerm. I slike serier er det alltid mye som klippes vekk, og alle må jo se an sin hund og korrigere etter hundens grenser.

Forøvrig; nei, jeg er ikke imot den måten å trene på, da jeg ser det funker. Men de det funker for er de som trener rett bruk av straff/ros, ikke de som har sett det på tv og ikke fått mer instruksjon enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett på videoene i linken Mona la ut. Og jeg kan ikke si jeg så noe galt i den treningen?

Hører det er mange som kjaser om nakkeskader osv men alle hundene vi har hatt er blitt trent med rykk i båndet hvis de ikke går som de skal og jeg kan ikke si vi har hatt noen skader.

I disse videoene var det jo heller ikke tvil om at hunden lærte og det funket!

Nei, jeg synes ikke dette var grusomt i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Underskriftskampanje fordi noen rykker i båndet på bikkja? (Med forbehold om at jeg ikke har sett innslaget, selvsagt...).

Kan ikke huske at jeg så noe tilsvarende engasjement i denne saken, apropos:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=115117

Ikke fordi noen rykker i båndet på bikkja, men fordi en statseid TV-kanal anbefaler det som treningsmetode på hund, og i tillegg uten å informere om at det faktisk verken er behagelig eller ufarlig for hunden. Om du synes det er greit, lar du bare være å skrive under, så enkelt er det.

Om du har startet en underskriftskampanje for den andre saken du linker til (som jeg ikke har sett før), skriver jeg mer enn gjerne under på den. Ellers ser jeg ikke helt hva det har med denne saken å gjøre.

Ehh... skriver man under på noe man ikke engang har sett selv? Bare fordi noen hevder det er "fælt"? Da tror jeg ikke at jeg kommer til å legge rare vekten på underskriftskampanjer heretter...

Ja, nå har jeg sett programmet, og står fremdeles for at man kan være prinsipielt imot rykking i bånd som treningsmetode - også uten å ha sett programmet. Det er ikke snakk om at jeg ønsker noe forbud, men at folk bør vite om at det finnes andre metoder som er mer skånsomme for hundens anatomi.

Dessuten... hvem har "rett" og hvem gjør "feil"? Treningsmetoder ER faktisk en smakssak. Tenk om man kunne hatt samme engasjement i andre saker.

Klart det er en smakssak, men man kan jo ikke vite hva man skal velge før man vet hva man kan velge blant.

Og om du og andre ønsker å trekke mitt engasjement om andre saker i tvil er det helt i orden. Mitt første innlegg var på tre linjer og en link - jeg har faktisk energi til å bry meg om flere ting i løpet av en dag.

*innlegg slått sammen av moderator grunnet dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke fordi noen rykker i båndet på bikkja, men fordi en statseid TV-kanal anbefaler det som treningsmetode på hund, og i tillegg uten å informere om at det faktisk verken er behagelig eller ufarlig for hunden. Om du synes det er greit, lar du bare være å skrive under, så enkelt er det.

Kverulanten har våknet, beklager - men jeg mååå bare spørre:

Hvis det er greit at man rykker i båndet så er det vel ett fett om det er en privateid eller statlig kanal som viser metoden?

Og hvis det ikke er greit å rykke i båndet, så er det vel også ett fett om det er en privateid eller statlig kanal som viser den? Eller?

Ja, ikke bare synes jeg det er greit, jeg synes også det er bortkastet tid, og feil fokus å bruke energi på sånt når det finnes alvorlige ting å bry seg om i verden (som f eks illustrert i linken jeg la ved forrige post.)

Klart jeg ikke har skrevet under - finnes det noen som er mer utsatt for whiplash enn norske hunder...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kverulanten har våknet, beklager

Visste ikke at den noensinne sov?

- men jeg mååå bare spørre:

Hvis det er greit at man rykker i båndet så er det vel ett fett om det er en privateid eller statlig kanal som viser metoden?

Jeg synes faktisk det er en vesensforskjell på statlige og privateide mediebedrifter, i og med at statlige bedrifter finansieres gjennom skattebetaleres penger. Nå er riktignok ikke jeg svensk, men har ikke noe mot å støtte de som føler at de vil si fra om at de vil at de ikke er helt fornøyd med måten pengene deres brukes på.

Hadde BigBrother blitt vist på NRK, tror jeg reaksjonene (med rette) hadde blitt enda større enn de har vært. Jeg har ingenting med hva deltakerne på det programmet velger å gjøre eller si, men jeg ville protestert om mine penger skulle brukes på å produsere og sende skjiten.

Ja, ikke bare synes jeg det er greit, jeg synes også det er bortkastet tid, og feil fokus å bruke energi på sånt når det finnes alvorlige ting å bry seg om i verden (som f eks illustrert i linken jeg la ved forrige post.)

Men å kverulere om det er vel anvendt energi? Noen vil sikkert mene at det er feil fokus å bruke energi på dyremishandling når det finnes mennesker som lider. I det hele tatt å ha hund er jo enorm sløsing med ressurser som kunne vært brukt på mennesker i nød, eller hur?

Du må gjerne fortsette å fyre løs med kanonene dine, Lotta, men denne spurven føler seg ikke truffet.

Klart jeg ikke har skrevet under - finnes det noen som er mer utsatt for whiplash enn norske hunder...?

Skjønner ikke hva du mener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fremdeles ikke sett det... men kanskje det handler om å blåse opp den ENE tingen man reagerer på kanskje? For når instruktøren oppfordrer til fem prosent dominans og 95 prosent kjærlighet og positivitet, sier at hunden gjerne kan sitte i sofaen så lenge det er eier som bestemmer det - og som faktisk REKLAMERER for å gå et hundekurs.

Denne Jeppe Stridh, som han heter, sier at han helst vil utdanne EIEREN - som er det "virkelige problemet", og som må lære å trene sin hund riktig, ut fra den kontakt og den mentale status som hunden har, hver enkelt hund... at noen er tøffere, mer mentalt sterke og krever tydeligere eier, en myk hund krever forsiktigere metoder.

Så en liten snutt, hvor de gir råd om hvordan en dachs skal lære å titte opp litt - og da sier den kvinnelige instruktøren at man skal ta i et bittelite øyeblikk, "ikke hårdt", understreker hun, og så være veldig positiv.

Hvis det er slike ting som er så grusomme, ja, da sier jeg enda mer som Lotta! Du milde... for noe å engasjere seg i. I Sverige har det, ifølge mine brukshundbekjente, tatt helt av - der skal alt være gullig og nusselig og man skal bare lokke med godis. Hva var det Siri skrev et annet sted - om hvem som fikk "drittbikkjer"? Jepp... litt ofte de som aldri tør å sette en grense. Greit når det er myke, uproblematiske hunder som kanskje ikke utfordrer noe eller tør gjøre noe galt i sitt liv. Men det er nok av dem som TØR og som GJØR det, og de eierne går ikke nødvendigvis noe kurs.

Og helt ærlig... whippeter er da ikke noe stort problem for noen. Et lite rykk i båndet for å få rottweileren eller den digre, ville blandingshunden med både litt elghund og schäfer i seg... det tror jeg neppe den verken vil dø av, eller få store fysiske eller mentale traumer av.

Snarere tvert om... den kan få et langt lykkeligere liv. For alternativet til å følge disse helt greie metodene som anbefales her, er INGEN metoder høyst sannsynlig - og hva skjer gjerne da? Jo, når hundene liksom ikke "av seg selv" skjønner hvordan de skal gå pent i bånd, så blir eierne gjerne så fortvilt og forbannet til slutt, at de eksploderer over "fillebikkja" som i hvert fall ikke skjønner noe.

Jeg tror at UANSETT er det bedre at folk gjør NOE med hundene sine, i form av å trene med en eller annen metode - UANSETT hvilken - enn det er at de ikke gjør noe i det hele tatt, men skal fikse alt selv. Og helt ærlig... så er det interessant at det på Canis foregår en skildring fra en eier som startet på helpositivt og så det begynte å gå galt, og som så et lys etter et Nordenstam-kurs......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tunga rett i munnen nå. Hundskolan og Hundkoll er to forskjellige program.

Her kan dere se hundkoll med Jeppe Stridh: http://svt.se/svt/jsp/Crosslink.jsp?d=44561

I hundskolan (linken som ble lagt ut lenger opp) har det tidligere vært Barbro Børjeson som har vært med, men nå har de fått med Eva Bodfält :)

Forøvrig har også SKK gått ut med en pressemelding ang hundkoll: http://www.skk.se/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visste ikke at den noensinne sov?

Touché ;)

Jeg synes faktisk det er en vesensforskjell på statlige og privateide mediebedrifter, i og med at statlige bedrifter finansieres gjennom skattebetaleres penger. Nå er riktignok ikke jeg svensk, men har ikke noe mot å støtte de som føler at de vil si fra om at de vil at de ikke er helt fornøyd med måten pengene deres brukes på.

Poenget mitt er at du sier at det ikke er båndrykkinga som er problemet... men at "det" (?) skjer i en statseid kanal...

Hadde BigBrother blitt vist på NRK, tror jeg reaksjonene (med rette) hadde blitt enda større enn de har vært. Jeg har ingenting med hva deltakerne på det programmet velger å gjøre eller si, men jeg ville protestert om mine penger skulle brukes på å produsere og sende skjiten.

For meg handler denne diskusjonen mest om båndrykking er "skjit", da - deretter om det eventuelt er "nok skjit" til å bruke krefter på det når det da sendes i et annet lands statskanal (og særlig når du ikke hadde sett det før du gikk igang med agiteringen...)

Men å kverulere om det er vel anvendt energi? Noen vil sikkert mene at det er feil fokus å bruke energi på dyremishandling når det finnes mennesker som lider. I det hele tatt å ha hund er jo enorm sløsing med ressurser som kunne vært brukt på mennesker i nød, eller hur?

Joho! Mener du at disse hundene som må gå pent i bånd blir dyremishandlet? Sånn apropos klippet fra Kina igjen?

- Det er selvsagt ikke uinteressant om et samfunn driver med dyremishandling - det sier noe om etikken, moralen, verdiene og prioriteringene i et samfunn som helhet. Og skulle man bry seg om hva som foregår i EU-landet Sverige, og dets kumpaner, så hadde jeg for egen del startet med dyretransporter, produksjon, utbytting og pining av løpsdyr (kommersiell virksomhet utelukkende i den hensikt å tjene penger på dyr), tyrefekting og industrielt hold av produksjonsdyr. Men vi er jo alle forskjellige.

Du må gjerne fortsette å fyre løs med kanonene dine, Lotta, men denne spurven føler seg ikke truffet.

He, he, jeg ser jo du ikke er truffet, du sitter jo enda der og piper, min venn :)

Skjønner ikke hva du mener?

- Ikke jeg heller, var i farta til å skrive noe skikkelig usaklig om whiplash, uføretrygda og sånt, men ombestemte meg i spranget (du vet, "whiplash" er en gaaaanske vanskelig diagnose å stille, selv på folk), det går nesten i kategorien "mystisk fibrose".... Jeg sier ikke mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fremdeles ikke sett det... men kanskje det handler om å blåse opp den ENE tingen man reagerer på kanskje? For når instruktøren oppfordrer til fem prosent dominans og 95 prosent kjærlighet og positivitet, sier at hunden gjerne kan sitte i sofaen så lenge det er eier som bestemmer det - og som faktisk REKLAMERER for å gå et hundekurs.

Denne Jeppe Stridh, som han heter, sier at han helst vil utdanne EIEREN - som er det "virkelige problemet", og som må lære å trene sin hund riktig, ut fra den kontakt og den mentale status som hunden har, hver enkelt hund... at noen er tøffere, mer mentalt sterke og krever tydeligere eier, en myk hund krever forsiktigere metoder.

Så en liten snutt, hvor de gir råd om hvordan en dachs skal lære å titte opp litt - og da sier den kvinnelige instruktøren at man skal ta i et bittelite øyeblikk, "ikke hårdt", understreker hun, og så være veldig positiv.

Hvis det er slike ting som er så grusomme, ja, da sier jeg enda mer som Lotta! Du milde... for noe å engasjere seg i. I Sverige har det, ifølge mine brukshundbekjente, tatt helt av - der skal alt være gullig og nusselig og man skal bare lokke med godis. Hva var det Siri skrev et annet sted - om hvem som fikk "drittbikkjer"? Jepp... litt ofte de som aldri tør å sette en grense. Greit når det er myke, uproblematiske hunder som kanskje ikke utfordrer noe eller tør gjøre noe galt i sitt liv. Men det er nok av dem som TØR og som GJØR det, og de eierne går ikke nødvendigvis noe kurs.

Og helt ærlig... whippeter er da ikke noe stort problem for noen. Et lite rykk i båndet for å få rottweileren eller den digre, ville blandingshunden med både litt elghund og schäfer i seg... det tror jeg neppe den verken vil dø av, eller få store fysiske eller mentale traumer av.

Snarere tvert om... den kan få et langt lykkeligere liv. For alternativet til å følge disse helt greie metodene som anbefales her, er INGEN metoder høyst sannsynlig - og hva skjer gjerne da? Jo, når hundene liksom ikke "av seg selv" skjønner hvordan de skal gå pent i bånd, så blir eierne gjerne så fortvilt og forbannet til slutt, at de eksploderer over "fillebikkja" som i hvert fall ikke skjønner noe.

Jeg tror at UANSETT er det bedre at folk gjør NOE med hundene sine, i form av å trene med en eller annen metode - UANSETT hvilken - enn det er at de ikke gjør noe i det hele tatt, men skal fikse alt selv. Og helt ærlig... så er det interessant at det på Canis foregår en skildring fra en eier som startet på helpositivt og så det begynte å gå galt, og som så et lys etter et Nordenstam-kurs......

Signerer denne!

Jeg skjønner virkelig ikke hva dere bråker for. Har selv sett programmet og syntes det aller meste der var veldig bra! De hadde mye bra for seg. Eneste var at jeg forstod ikke hva han sa da de trente på det omdiskuterte gå pent i bånd. Men seriøst, om eieren rykker litt eller om bikkja kaster seg ut av egen fri vilje fordi den ikke kan gå i bånd, så ville jeg jammen valgt rykk fra eieren.

Og man kan ikke kalle andre dyreplagere i histen og pisten. Det blir for dumt! Det er andre ting å sette fokus på! Folk må få velge selv hvordan de vil oppdra sine hunder, og velger de å høre på et hundeprogram som faktisk setter positivitet i balanse med dominans, så er det deres valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer denne!

Jeg skjønner virkelig ikke hva dere bråker for. Har selv sett programmet og syntes det aller meste der var veldig bra! De hadde mye bra for seg. Eneste var at jeg forstod ikke hva han sa da de trente på det omdiskuterte gå pent i bånd. Men seriøst, om eieren rykker litt eller om bikkja kaster seg ut av egen fri vilje fordi den ikke kan gå i bånd, så ville jeg jammen valgt rykk fra eieren.

Og man kan ikke kalle andre dyreplagere i histen og pisten. Det blir for dumt! Det er andre ting å sette fokus på! Folk må få velge selv hvordan de vil oppdra sine hunder, og velger de å høre på et hundeprogram som faktisk setter positivitet i balanse med dominans, så er det deres valg.

For det første vet jeg ikke hvor mye bråk vi som faktisk synes dette er greit å skrive under på har lagd.

For det andre så var det vel ikke snakk om å "kaste seg ut av fri vilje" fra hundens side - men å gå med snuten i marka (som er en rimelig naturlig atferd).

For det tredje er det vel ingen som har brukt ordet "dyreplager" i denne tråden før du gjorde det.

For det fjerde er det med å ha et valg i forhold til hvordan man vil oppdra sine hunder akkurat det som er poenget for de av oss som reagerer på "rykk-i-båndet"-trening - som statseid kanal bør SVT presentere alternativer til en mulig skadelig praksis.

Og om noen tror at jeg aldri setter grenser for min hund eller bruker positiv straff på henne fordi jeg er mot denne praksisen, tar de feil. Positiv straff og grensesetting er i mine øyne effektive og nødvendige verktøyer for å oppdra en veltilpasset hund - men rykking i bånd er ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det tredje er det vel ingen som har brukt ordet "dyreplager" i denne tråden før du gjorde det.

- Nå var det vel du som brukte ordet "dyremishandling" som argument for å signere dette oppropet, eller har jeg misforstått totalt?

For det fjerde er det med å ha et valg i forhold til hvordan man vil oppdra sine hunder akkurat det som er poenget for de av oss som reagerer på "rykk-i-båndet"-trening - som statseid kanal bør SVT presentere alternativer til en mulig skadelig praksis.

Tuller du? Mener du alvorlig talt at vi som statsborgere i Norge skal være berettigede til å ha en mening om hva svenskene sender på sin statskanal?

- Og i så fall, mener du på ramme alvor at en statskanal (NRK, i vårt tilfelle) i enhver sammenheng skal vise alternativer til enhver praksis som presenteres som en eller annen kanskje mener kan være skadelig? (Og da synes du vel at vi også skal begynne å trykke advarsler på alle hammere som selges her i landet også - "Brukes med varsomhet, kan gjøre stor skade om du treffer tommelen i stedet for spikeren"? Eller er det bare slikt som skal opplyses om i oppussingsprogrammer på NRK (ikke TVN, eller TV2)?

Og om noen tror at jeg aldri setter grenser for min hund eller bruker positiv straff på henne fordi jeg er mot denne praksisen, tar de feil. Positiv straff og grensesetting er i mine øyne effektive og nødvendige verktøyer for å oppdra en veltilpasset hund - men rykking i bånd er ikke det.

Det er selvsagt helt OK for meg og alle andre at du er prinsippielt imot "rykking i bånd" (selv om jeg vel ville ment at raser av din type er av dem som tåler det best, relativt lette, med stor styrke i nakke/hals som nødvendig attributt pga bruksområde...) - men hvordan det skal være mulig å ha prinsipielle diskusjoner på detaljnivå er hinsides min ringe forstand.

"Jeg er for avisdasking, men mot båndrykking", eller kanskje "jeg er for pølsebiter som positiv forsterker men mot tørka lever", eller hva med "jeg er for lekebelønning, men mot godbiter"... Eller kanskje "jeg er for nese-i-tisset-gnuring i renslighetstreningen, men mot kjefting når ulykker skjer"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Nå var det vel du som brukte ordet "dyremishandling" som argument for å signere dette oppropet, eller har jeg misforstått totalt?

Ja, du har misforstått. Jeg har aldri brukt det ordet i denne sammenhengen.

Tuller du? Mener du alvorlig talt at vi som statsborgere i Norge skal være berettigede til å ha en mening om hva svenskene sender på sin statskanal?

Nei. Egentlig blir det vel opp til de som mottar oppropet å vurdere om min underskrift har noen betydning i denne sammenhengen.

- Og i så fall, mener du på ramme alvor at en statskanal (NRK, i vårt tilfelle) i enhver sammenheng skal vise alternativer til enhver praksis som presenteres som en eller annen kanskje mener kan være skadelig? (Og da synes du vel at vi også skal begynne å trykke advarsler på alle hammere som selges her i landet også - "Brukes med varsomhet, kan gjøre stor skade om du treffer tommelen i stedet for spikeren"? Eller er det bare slikt som skal opplyses om i oppussingsprogrammer på NRK (ikke TVN, eller TV2)?

Det er selvsagt helt OK for meg og alle andre at du er prinsippielt imot "rykking i bånd" (selv om jeg vel ville ment at raser av din type er av dem som tåler det best, relativt lette, med stor styrke i nakke/hals som nødvendig attributt pga bruksområde...) - men hvordan det skal være mulig å ha prinsipielle diskusjoner på detaljnivå er hinsides min ringe forstand.

"Jeg er for avisdasking, men mot båndrykking", eller kanskje "jeg er for pølsebiter som positiv forsterker men mot tørka lever", eller hva med "jeg er for lekebelønning, men mot godbiter"... Eller kanskje "jeg er for nese-i-tisset-gnuring i renslighetstreningen, men mot kjefting når ulykker skjer"?

Uansett hvor underholdt jeg måtte bli av dine (i mine øyne) til dels søkte eksempler og analogier, mener jeg fremdeles at jeg er i min fulle rett til å mene at man bør unngå å promotere båndrykking som en god treningsmetode for noe som helst. Om min hund tåler det bedre enn noen annen pga hennes rase vil det vel være delte meninger om, og egentlig ikke relevant i denne sammenhengen. Min hund har nok blitt utsatt for (ufrivillige) båndrykk, og ser ikke ut til å lide noen nød av den grunn. Jeg har imidlertid aldri brukt det som del av noe treningsregime, og jeg synes ikke heller at det er noen god idé å gjøre det. Er det så ille at jeg og andre ønsker å ytre vår mening på dette feltet? Jeg skjønner at det ikke gjelder verken liv eller død, men må alle meningsytringer nødvendigvis gjøre det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du har misforstått. Jeg har aldri brukt det ordet i denne sammenhengen.

OK, kanskje du vil forklare meg hva dette utsagnet handler om da:

Noen vil sikkert mene at det er feil fokus å bruke energi på dyremishandling når det finnes mennesker som lider.

Uansett hvor underholdt jeg måtte bli av dine (i mine øyne) til dels søkte eksempler og analogier, mener jeg fremdeles at jeg er i min fulle rett til å mene at man bør unngå å promotere båndrykking som en god treningsmetode for noe som helst. Om min hund tåler det bedre enn noen annen pga hennes rase vil det vel være delte meninger om, og egentlig ikke relevant i denne sammenhengen. Min hund har nok blitt utsatt for (ufrivillige) båndrykk, og ser ikke ut til å lide noen nød av den grunn. Jeg har imidlertid aldri brukt det som del av noe treningsregime, og jeg synes ikke heller at det er noen god idé å gjøre det. Er det så ille at jeg og andre ønsker å ytre vår mening på dette feltet? Jeg skjønner at det ikke gjelder verken liv eller død, men må alle meningsytringer nødvendigvis gjøre det?

Jeg mener at det er viktig å ikke gjøre seg selv til latter dersom man vil bli tatt seriøst om viktige ting. Derfor synes jeg slike opprop er ordentlig leie, og skulle gjerne "forbudt" dem, roper man "ulv, ulv" lenge nok, så er det ingen som tar det alvorlig når noe av betydning skjer.

Men selvsagt har du lov å mene hva du vil om hva du vil når du vil (selv venter jeg fortsatt på en dokumentasjon av at hunder faktisk får whiplash av "båndrykking", jeg da... - jeg mener, det må jo være fantastisk bra underlag å bruke for dem som prøver å diagnostisere det på folk :( )

Her er hva "Lommelegen.no" sier om diagnostisering:

"Hvorfor føler så mange whiplash-pasienter seg avvist?

I de aller fleste tilfellene finner man ikke noe galt på vanlige røntgen-bilder, CT-undersøkelser eller MR-undersøkelser. Det finnes ingen blodprøve som kan bekrefte pasientens smerter."

Så da lurer jeg på hvordan hundene blir diagnostisert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal være kritiskt til det man ser på tv eller stort sett alt media framstiller. Når man ser på slike programmer bør man ha det i bakhodet at dette nødvendigvis ikke er "den rette vei" å gå, men at det er et alternativ. Alt bør leses og sees kritisk, til og med nyhetene og været.

Jeg er veldig enig med akela. Hvordan treningsmetode kan kalles rett og gal? Hadde det vært bedre hvis de hadde hatt et innslag om klikketrening? Folk som driver med Nordstram ol kan da si at det er "pølsedressur" og at hundene ikke får satt grener og dermed blir ulydige.

Ikke fordi noen rykker i båndet på bikkja, men fordi en statseid TV-kanal anbefaler det som treningsmetode på hund, og i tillegg uten å informere om at det faktisk verken er behagelig eller ufarlig for hunden. Om du synes det er greit, lar du bare være å skrive under, så enkelt er det.

Er det bedre at de hadde anbefalt å overse hunden? Det blir jo samme suppa som over, protester fra de som trener anderledes og mener at det ikke har noe for seg å overse hunden

Ja, nå har jeg sett programmet, og står fremdeles for at man kan være prinsipielt imot rykking i bånd som treningsmetode - også uten å ha sett programmet. Det er ikke snakk om at jeg ønsker noe forbud, men at folk bør vite om at det finnes andre metoder som er mer skånsomme for hundens anatomi.

Dette handler også om å være kritisk til det man ser på tv. Alt som vises på tv er den store veien å gå for et lykkelig hundehold eller til noe annet, men det er en vei og et alternativ. Lotta hadde også noen brae poeng. Skal NRK(som er statseid i norge) begynne å opplyse om at ting kan gjøre vondt værre. At en hammer kan være farlig hvis man treffer tommelen og ikke spikeren? Det blir bare for dumt, og det lukter amrikanske tilstander av det.

Jeg er enig med mange her, det er bedre at eieren prøver med "rykk i bånd" dressur enn at de går å irriterer seg over en ulydig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, kanskje du vil forklare meg hva dette utsagnet handler om da:

OK, dette burde jeg spesifisert, det kan jeg ta selvkritikk på: Dette handlet om nyhetsoppslaget du linket til (som vi vel alle kan være enige om handlet om dyremishandling?). Poenget var at alt er relativt, og at man kan stille seg kritisk til en ting uten å måtte rangere den i forhold til alle andre, mer eller mindre lignende saker.

Jeg mener at det er viktig å ikke gjøre seg selv til latter dersom man vil bli tatt seriøst om viktige ting. Derfor synes jeg slike opprop er ordentlig leie, og skulle gjerne "forbudt" dem, roper man "ulv, ulv" lenge nok, så er det ingen som tar det alvorlig når noe av betydning skjer.

Det tror jeg ikke du skal være så engstelig for. Den dagen det skjer noe Lotta mener er av betydning, regner jeg med vi får høre et ulvehyl som får dette oppropet til å framstå som den stille mishagsytringen det egentlig er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg vil underskrive en underskriftskampanje som er FOR at folk skaffer seg bedre lydighet og kontroll på hundene sine, jeg :icon_redface:

Jeg synes knapt jeg ser noen som bruker "utilbørlig" styrke i forhold til hundene sine idag, i forhold til riv og røsking, slik man så mer av før. Derimot synes jeg at det er blitt utrolig mange flere ulydige hunder med eiere som prøver å overse en hund som stikker av, stjeler grillpølser fra engangsgrillen til parkfolket etc - og som ikke har skjønt bæret. Men som tror de er "snille" og greie mot hunden sin. Som istedet ender med å måtte gå i bånd fordi den ikke kan oppføre seg.

De mindre bevisste, som ikke innbiller seg at de "trener positivt", de får jo ikke med seg så mye - jfr IWs tråd - og de mister kanskje raskere beherskelsen, slik flere her inne har beskrevet sine naboer etc... og det blir røsk og napp i feil settinger, uten læring.

Men altså: Hundkoll er en ting. Men selv Hundskolan, som SKK er med i bildet om, har jo vært omdiskutert - selv der måtte noen snillister og kosetanter rope opp om hvor "fælt" det var. Og der er både Barbro Börjesson og nå etterhver Eva Bodfäldt med inne i bildet... to av de dyktigste i Sverige på sine felt.

Selv DE gjorde ting galt, i følge noen. Det er vel utsagn som dette fra Barbro som gjør at snillistene irriterer seg over hvor "ond" hun er:

”- Att ställa krav på sin hund är att bry sig om!”

Til slutt to sitater fra SKK i pressemeldingen på hjemmesiden som det ble referert til:

"En hund måste lära sig att det finns gränser. Korrigering eller tillrättavisning av hund måste alltid anpassas till individen då hänsyn ska tas till både ras och ålder.

För Svenska Kennelklubben är det självklart att all hunddressyr ska utgå från positiv inlärning och förstärkning. I den mån en hund behöver korrigeras, får tillrättavisningen aldrig vara onödigt hård, den måste anpassas till individen."

Altså... har man whippet, så BEHØVER man ikke korrigere, slik du behøver en real brukshund. Og du HAR simpelthen ikke endel av de problemstillingene, som ekstrem snusing og jaktlyst, som endel andre raser har. Les bare tråden om beaglen et annet sted her inne - en hund som benytter seg av ALLE midler for å stikke av, for å tilfredsstille naturlige drifter, altså jaktlyst. Men hvordan stopper man forresten en whippet som ser et dyr den vil jage? Ved å vifte med en pølsebit eller overse den? Eller MÅ det ligge noe "under" en slik kommando... som er litt mindre enn positivt, nemlig at det har konsekvenser ikke å høre?

For nettopp dette med ulike HUNDERASER og ulike INDIVIDER er et stort poeng. Når hunder med sterk motivasjon VIL noe, er dette noe helt annet enn hunder som er mer dempet og ikke har samme trangen.

Ja, DYKTIGE folk kan oppnå mye med såkalt positiv trening, men det MÅ ligge en viss autoritet i bånn. Begynner man tidlig, med lille valpen, så behøver man kanskje aldri gjøre noe mer enn å bruke kroppsspråket sitt autoritært. Begynner man for seint, hvilket mange gjør, så taper man den muligheten og må jobbe litt annerledes. Og klarer målgruppen som disse to hundeprogrammene er rettet mot, dette?

Neppe, vil jeg si... jeg innbiller meg det er de som ikke skjønner at "valpen" på et år blir kranglete med andre hannhunder, eller at den ikke er like lydig som den var da den var fem måneder.... Selv her inne blir jo meget interesserte hundefolk oppgitt over at unghunden "ikke er som den var"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg vil underskrive en underskriftskampanje som er FOR at folk skaffer seg bedre lydighet og kontroll på hundene sine, jeg :icon_redface:

Jeg synes knapt jeg ser noen som bruker "utilbørlig" styrke i forhold til hundene sine idag, i forhold til riv og røsking, slik man så mer av før. Derimot synes jeg at det er blitt utrolig mange flere ulydige hunder med eiere som prøver å overse en hund som stikker av, stjeler grillpølser fra engangsgrillen til parkfolket etc - og som ikke har skjønt bæret. Men som tror de er "snille" og greie mot hunden sin. Som istedet ender med å måtte gå i bånd fordi den ikke kan oppføre seg.

De mindre bevisste, som ikke innbiller seg at de "trener positivt", de får jo ikke med seg så mye - jfr IWs tråd - og de mister kanskje raskere beherskelsen, slik flere her inne har beskrevet sine naboer etc... og det blir røsk og napp i feil settinger, uten læring.

Men altså: Hundkoll er en ting. Men selv Hundskolan, som SKK er med i bildet om, har jo vært omdiskutert - selv der måtte noen snillister og kosetanter rope opp om hvor "fælt" det var. Og der er både Barbro Börjesson og nå etterhver Eva Bodfäldt med inne i bildet... to av de dyktigste i Sverige på sine felt.

Selv DE gjorde ting galt, i følge noen. Det er vel utsagn som dette fra Barbro som gjør at snillistene irriterer seg over hvor "ond" hun er:

”- Att ställa krav på sin hund är att bry sig om!”

Til slutt to sitater fra SKK i pressemeldingen på hjemmesiden som det ble referert til:

"En hund måste lära sig att det finns gränser. Korrigering eller tillrättavisning av hund måste alltid anpassas till individen då hänsyn ska tas till både ras och ålder.

För Svenska Kennelklubben är det självklart att all hunddressyr ska utgå från positiv inlärning och förstärkning. I den mån en hund behöver korrigeras, får tillrättavisningen aldrig vara onödigt hård, den måste anpassas till individen."

Altså... har man whippet, så BEHØVER man ikke korrigere, slik du behøver en real brukshund. Og du HAR simpelthen ikke endel av de problemstillingene, som ekstrem snusing og jaktlyst, som endel andre raser har. Les bare tråden om beaglen et annet sted her inne - en hund som benytter seg av ALLE midler for å stikke av, for å tilfredsstille naturlige drifter, altså jaktlyst. Men hvordan stopper man forresten en whippet som ser et dyr den vil jage? Ved å vifte med en pølsebit eller overse den? Eller MÅ det ligge noe "under" en slik kommando... som er litt mindre enn positivt, nemlig at det har konsekvenser ikke å høre?

For nettopp dette med ulike HUNDERASER og ulike INDIVIDER er et stort poeng. Når hunder med sterk motivasjon VIL noe, er dette noe helt annet enn hunder som er mer dempet og ikke har samme trangen.

Ja, DYKTIGE folk kan oppnå mye med såkalt positiv trening, men det MÅ ligge en viss autoritet i bånn. Begynner man tidlig, med lille valpen, så behøver man kanskje aldri gjøre noe mer enn å bruke kroppsspråket sitt autoritært. Begynner man for seint, hvilket mange gjør, så taper man den muligheten og må jobbe litt annerledes. Og klarer målgruppen som disse to hundeprogrammene er rettet mot, dette?

Neppe, vil jeg si... jeg innbiller meg det er de som ikke skjønner at "valpen" på et år blir kranglete med andre hannhunder, eller at den ikke er like lydig som den var da den var fem måneder.... Selv her inne blir jo meget interesserte hundefolk oppgitt over at unghunden "ikke er som den var"....

Godt skrevet Akela! Som vanlig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...